tilt | Signert | Bergtalen | Vippepunkt korona: Når avstand blir den nye normalen (selv om vi er i samme båt)

Vippepunkt korona: Når avstand blir den nye normalen (selv om vi er i samme båt)

tirsdag 8. september 2020 @ 00:00

Vi står ved et vippepunkt. Denne gangen handler det ikke om klima, men korona. Våre (arbeids)liv er grunnleggende endret. Hvordan?
Av Herman BergFoto: Charles Nadeau from San Mateo, CA / CC BY

Vi i tilt-redaksjonen føler vi snart er ved et vippepunkt: Ikke det dramatiske vippepunktet der klimaet endres fra én stabil tilstand til en annen, og langt verre, permanent tilstand. Vi er derimot ved punktet hvor vi må innstille oss på at avstand kanskje blir en permanent tilstand i uoverskuelig fremtid. At det vi trodde var en midlertidig tilstand i brottsjø, hvor alle må holde avstand til tross for at vi sitter i samme båt, er noe som vi må venne oss til blir normalen de nærmeste årene.

Det midlertidige frihetstapet er sannsynligvis ikke midlertidig. Tendensen er i hvert fall tydelig: En ny bølge med Covid-19 er på vei, og vi har fortsatt ingen vaksine. Skulle det likevel komme en vaksine, vil det ta lang tid før mange nok av oss er vaksinert. Tilt-redaksjonen drømte om at vi i høst skulle fortelle hvordan arbeidslivet kan komme seg videre etter at den globale stormen, kalt Covid-19, hadde lagt seg allerede i år.

Så heldige er vi nok ikke.

Derfor: Hjemmekontor må vi bli vant til, enten vi synes det er noe skit eller vi synes det er helt strålende. Personlighetsekspert Bjørn Z. Ekelund har skrevet om hva din personlighetstype betyr for hvordan du mestrer hjemmekontoret: «Det siste halvåret har vi hatt en helt annerledes kontekst med pandemi, lock-down, økonomisk usikkerhet på mange nivå, daglige rapporteringer om døde samt en usikkerhet med hensyn til hvordan dette kom til å gå til slutt. Hele situasjonen er ny og annerledes, men vi har en felles kontekst, og vi har felles erfaringer.»

Det er uansett ingen tvil om at pandemien har krøpet inn under huden på oss og tiltet våre hoder. Thomas Nygaard mener vi faktisk er i stand til å tilpasse oss, selv om vi tror egentlig vi er ganske rigide i vår atferd. Det skjer i løpet av de første 66 dagene av en krise: «Nesten et halvt år senere tror jeg de fleste er i ferd med å slå seg til ro med at det aldri blir helt som før», skriver han i artikkelen Covid-19 har tiltet våre hoder.

Fikk du ikke med deg den, kan du lese om den nye solidariteten og at bærekraft ikke dreier seg om fremtid, men nåtid.

Det skaper jo et visst håp om at vi vil være i stand til å endre oss, bare vi blir presset hardt nok og tar innover oss at vi må foreta en adferdsjustering, noe vi i redaksjonen ville kalt «en kjempetilt». Det gjelder både på det personlige planet, men ikke minst på planétplanet. Det er ikke helt sikkert at alt er bare dystert, mørkt og negativt, når vi må stille spørsmål om hva som egentlig er våre grunnleggende verdier. Atle Øi skriver rett ut at han på mange måter setter pris på denne usikkerheten, som har ført til en slik selvransakelse i artikkelen «Hvordan korona lærte meg å sette pris på usikkerhet».

Og kanskje vi, i vår luksuriøse boble her oppe i nord, kan begynne å lytte litt mer til folk som kommer fra andre steder i verden, hvor denne krisen er bare én av livets utfordringer i en kontinuerlig livskrise – en litt stor fartsdump i veien som må håndteres.

Hedvig Rognerud har skrevet klokt om hvordan vi reagerer høyst forskjellig i slike pressede situasjoner: «Hvilken rolle tar vi, som privatpersoner, som kolleger og som samfunnsaktører når det blåser opp til storm?»

Og når du først leser den ene kronikken fra Hedvig, kan du like godt lese en annen, hvor hun forklarer hvordan det var å hive seg ut på enda dypere vann, midt i en krisetid: «Min viktigste læring denne våren handler om å være helt fersk i en redaksjonell sammenheng, om å hente mot til å se og bli sett og til å ta utfordringene som følger med.»

I mellomtiden; bruk tiden godt. Kriserådgiver Marianne Melfald skrev denne kronikken i vår om hva du som leder bør fokusere på i en krise. Rådene er ikke mindre relevante fremover,  eller når koronaepidemien går inn i smulere farvann. Det har ingen hensikt å senke tempoet, alle bør ha en beredskapsplan på plass I FORKANT AV neste smell!

God lesning.

Ukens tema: Hvordan vil korona endre måten vi organiserer oss på i arbeidslivet?

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

Kritisk tenkning

Kritisk tenkning

|
Falsk eller feilaktig informasjon er en stor utfordring, men det egentlige problemet er hvordan vi tenker.
Podcasten uttafor men innafor

Tilt-spekket podcast om HR-avdelingens rolle

|
Er HR for opptatt av prosedyrer? Er det egentlig et mål å holde ansatte i jobb lengst mulig? Kan EUs ESG krav redde lederskapet i ledelse?
digital kompetanse

KI og digital kompetanse: Houston, we have a problem …

|
Over halvparten av alle norske ansatte trenger en betydelig oppgradering av digital kompetanse og ferdigheter.
Griske tidstyver i kloke hoder

Griske tidstyver i kloke hoder

|
Selv selverklærte «kloke hoder» plages med maur som kravler rundt i hodene og skaper engstelse og stress.
Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

|
Det er tre faktorer i samfunnet som skaper lykke. Vår grunnlov tar vare på alle tre. Det er viktigere enn noensinne å verne om dem, minner Arne Jensen om.
dårlig leder

At noen forteller deg at du er en dårlig leder, behøver ikke bety at du er det.

|
«Den situasjonen håndterte du ubegripelig dårlig! Er dette det du kaller ledelse?»
givergledens dag

Givergledens dag: En sann gratis lunsj

|
Givergledens dag er et eksempel på at det faktisk finnes en gratis lunsj. Dagens skal inspirere til handling og til å skape positive endringer i samfunnet. 
Hvordan løse frivillighetskrisen?

Hvordan løse frivillighetskrisen?

|
Det norske folks gratisarbeid er verdt mellom 80 og 130 milliarder. Pandemien skapte et krakk, også i denne «bransjen». Er dugnads-Norge teknisk konkurs?
Sponsoravtaler kan gjøre ansatte til superhelter i eget liv

Sponsoravtalens skjulte gull: Bruk sponsoratet til glede for alle ansatte

|
Sponsorat får sjelden den annerkjennelsen den fortjener. Riktig brukt kan den slå rett inn på bunnlinja.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.