tilt | For deg som jobber i ... | Marked | Han ønsker å redde planeten

Han ønsker å redde planeten

lørdag 15. august 2020 @ 09:02

Greenstat vil bli det "nye" Statoil bygd på bare grønne verdier. Møt selskapets toppleder Vegard Frihammer.
Av Herman BergAlle foto: Cecilie Bannow
#

— Det er en ære å bli latterliggjort. Hvis alle umiddelbart forstod hva vi gjør, hadde vi skjønt at det ikke var stort nok, sier administrerende direktør i Greenstat Vegard Frihammer.

Energiselskapet har milliardomsetning som mål og skal innta posisjonen som det grønne Statoil.

Dette skal skje på en gjennomført bærekraftig verdiplattform.

Arrogant? Nei. Administrerende direktør Vegard Frihammer i Greenstat fremstår egentlig ikke som det. Riktignok snakker han om børsnotering i 2025 og milliardomsetning i 2030. Virksomheten ønsker å bygge et grønt imperium av hydrogenproduksjon, lokal energiproduksjon og grønne drivstoffstasjoner.

Visjoner i perspektiv

Men Frihammer setter sine visjoner hele tiden inn i et perspektiv, som tyder på at de forsøker å lære av det som har skjedd, og tolke dette i lys av det som skal skje innen energisektoren fremover.

Med en gang Christian Michelsen Research opprettet Greenstat i 2015, med Trond Mohn og Universitetet i Bergen som medeiere, tok de kontakt med Arve Johnsen. Frihammer er fra Stord og har sin bakgrunn innen olje og gass. Han skjønte at det viktigste Greenstat umiddelbart måtte gjøre, var å lytte og lære til personer som hadde vært i deres posisjon. 

Da Statoil ble grunnlagt i 1972, etablerte Arve Johnsen kontor i Stavanger. Han bodde på hybel for å spare penger. Fra å være den eneste ansatte, bygget han i løpet av 15 år Statoil til et selskap av internasjonale dimensjoner, i konkurranse med utenlandske oljegiganter.

Johnsens egenrådighet og arrogante lederstil ble etter hvert en torn i øyet på en del politikere, og han måtte til slutt gå av i 1988 på grunn av milliardoverskridelser i forbindelse med utbyggingen av raffineriet på Mongstad. I ettertid fremstår han som den ledende pioneren i den kritiske første fasen, oppbyggingen av norsk oljeindustri på 70— og 80-tallet.

Slett ingen grønnskollinger

Vegard Frihammer (foto: Cecilie Bannow)

Greenstats visjon, «Making Green Happen», har den samme innstillingen til handlekraft som Johnsen viste med Statoil (i dag Equinor). «Mens andre snakker om grønn omstilling skal Greenstat bidra til at reelle prosjekter blir realisert», skriver selskapet i et emisjonsprospekt som ble offentliggjort nylig. 

I perioden fra 2015 — 2019 har virksomheten jobbet med oppstart, posisjonering, merkevarebygging og selskapsstruktur. I perioden fra 2020 — 2024 skal de fokusere på det nasjonale markedet for å bidra til at Norge når sine klimamål. Fra 2025 — 2029 vil man øke fokuset internasjonalt, hvor erfaringene fra det norske markedet skal tas ut i verden. Etter 2030 forventer Greenstat at energimarkedene er omstilt og at markedene for hydrogen, lokal energi og andre, nye energiløsninger er blitt modne markeder, hvor Greenstat tilpasser sin
strategi til gjeldende markedsituasjon.

Tålmodighet, tålmodighet, tålmodighet

Ett av kriteriene for å få dette til er tålmodige investorer med langsiktige perspektiv. I den første emisjonen, (2017), hentet selskapet åtte millioner kroner, basert på en visjon om en grønn og strålende fremtid. I perioden fra 2017 til 2020 har Greenstat totalt hentet 45 millioner fra investorer og omtrent det samme i støttemidler/inntekter. I perioden framover må det skaffes langt større beløp, og da må selskapet vise til konkrete resultater.

Vegard Frihammer sier selv han er stolt av alle aksjonærene som er kommet inn, som han gir merkelappen «verdibaserte».

— Vi skal absolutt tjene penger, bare ikke mest mulig på kortest mulig tid. Vår tilnærming er å tjene penger når penger faktisk kan bli tjent, uten å ty til kjappe inntjeningsløsninger og får dermed en helt annen type investorsammensetning enn mange andre virksomheter. Vi er veldig skeptiske til å få inn aggressive investorer som skal eie store deler av selskapet. Vi legger heller ikke skjul på at det vi planlegger krever stor tålmodighet fra aksjonærer, men har ikke tenkt å fravike det vi har lovt. Foreløpig synes jeg det har vært lite støy fra aksjonærene, sier han.

Ser store muligheter knyttet til hydrogen i maritim sektor

Om aksjonærene ikke får avkastning på kort sikt, lover Frihammer dem det mangedobbelte i løpet av en tiårsperiode. Omtrent det første selskapet gjorde var å inngå en intensjonsavtale om levering av hydrogen til smelteverket Tizir i Tyssedal, sammen med Sunnhordland Kraftlag. Det skal erstatte kullet.

Og det er hydrogen som peker seg ut som x-faktoren som skal gi avkastning.

— Ett stort forbilde er Alf Bjørseth i gamle REC, som med egne midler har bygget opp Scatec som konsern med dedikerte satsinger, eksempelvis børsnoterte Scatec Solar. Han har skjønt hvordan man bygger opp en fleksibel struktur, uten at man trenger en topptung organisasjon. En annen er Elon Musk, som har revolusjonert både bilbransjen med Tesla, og romfart med Space X. Han ignorerer motstanden og all den negative publisiteten. Musk holder fast ved kjernebudskapet om en utslippsfri verden. Det samme gjelder Nikola Motor. De har verdibaserte produkter og går rett på målet. Tesla har vært pionér innen elektriske biler. Nikola Motor innen hydrogenlastebiler. Hvorfor kan ikke vi etablere oss som en betydelig internasjonal aktør på hydrogenbaserte fremkomstmidler i maritim sektor, spør den administrerende direktøren.

De involverte må ha klokkertro

I tillegg til å ta ett steg av gangen og gå rett på målet, mener Frihammer at dyktige mennesker med ekte engasjement er svært viktige for å få dette til. Kunnskapstilnærmingen må være riktig, de må velge mennesker som faktisk kan det de sier de kan, men hver ansatt må også være superdedikerte.

— Vårt mål er blant annet å hente gamle kolleger fra olje og gass over i nye strukturer. De har allerede bevist hvor dyktige de er — nå kan de bruke resten av karrieren på de rette energiløsningene, som kan hjelpe oss å nå klimamålene. Vi skal ha en god følelse på alle menneskene vi involverer oss med. De må ofte være villige til å gå ned i lønn for å få jobber som er meningsfylte for dem. Så kan vi heller lage incentivordninger som gjør at de belønnes på sikt, etter hvert som aksjeprisen stiger.

Dyktige folk på bakken er viktig

Selv om koronasituasjonen ikke har påvirket Greenstat på kort sikt, medgir Frihammer at det vil være negativt om situasjonen vedvarer. En fordel av pandemien er den større aksepten at man ikke behøver å være fysisk til stede selv. Men uansett trenger man lokale eksperter i områdene hvor etableringen skjer.

– Jeg synes virkemiddelapparatet i Norge generelt tenker altfor smått. Det må ekstraordinære tider til for at de skal åpne lommeboka. Hadde det ikke vært for pandemien, hadde vi mest sannsynlig ikke fått støtte på 700.000 kroner til kommersialiseringsløp innen hydrogen i India. Vi er selvsagt veldig takknemlige for det, men skulle ønske at det ble malen, sier han og forteller at de har en viktig menneskelig ressurs som kjenner det asiatiske markedet og har åpnet dører for dem.

— Vi må ha lokalt kompetente partnere og har ikke tid til lange rekrutteringsrunder. I Sør-Afrika er det det samme. Vi har folk med relasjoner til Greenstat. Vi er i dialog med aktører i Danmark og ønsker å se på Australia, sier han og røper at de har ekstremt mange baller i luften samtidig. 

Men han er samtidig tydelig på at mye velges vekk og kun områder med kommersielt potensial prioriteres. De har med andre ord allerede begynt å så globale frø, selv om man i investorprospektet viser til nasjonalt hovedfokus i perioden 2020-2024 («fokusere på det nasjonale markedet for å bidra til at Norge når sine klimamål»).

— Det er viktig for oss å plukke både markedsområder og geografiske områder som vi treffer skikkelig på. Hydrogen tror vi for eksempel har enormt vekstpotensial. Digitaliseringen med 100 prosent nettbaserte, skybaserte og skalerbare systemer er en forutsetning for at vi skal komme dit vi ønsker. Vi må alltid velge det som er mest kostnadseffektivt for å skalere opp og ned etter behov, sier den grønne gründeren som snakker om «lean» og «mean», fleksibilitet i en periode, evnene til å skalere hurtig innenfor flere områder når de trenger, etc, etc.

Og hvis noen skulle være i tvil:

— Norge er det perfekte øvingsmarkedet for slike storskalasatsinger, mener han og tror vi er perfekt posisjonert i vårt gjennomdigitaliserte og velfungerende næringsliv for å teste ut konsepter i liten skala, for så å klinke til internasjonalt. Alle selskaper i Norge bør være «Born Global», uten at det blir et tomt begrep. 

Men da må vi faktisk tørre å si at vi skal lykkes med bærekraftige prosjekter i all offentlighet. Og stå for det over lengre tid enn noen år.


Om selskapet

Greenstat AS har flere aktive datterselskap: Greenstat Hydrogen, Greenstat Energy og Greensight (analyse). I tillegg er det etablert et selskap som heter Greenstation, som skal ivareta en satsing på grønne energistasjoner. Selskapet Greenstat Asia skal se på mulighetene innen hydrogen i India.

  • Greenstat Hydrogen: Etablert i februar 2017 for å ivareta den kommersielle satsingen knyttet til hydrogen. Selskapets formål er å finne, utvikle og drive hydrogenrelaterte prosjekter for å skape grønn vekst og lønnsomhet.
  • Greenstat Energy: Ble etablert i januar 2018. Skal utvikle lønnsomme prosjekter med lokale energiløsninger innen vindkraft, industrielle solcelleanlegg, bygg, borettslag og nabolag.
  • Greensight: Ble stiftet som et heleid datterselskap i desember 2016. Det overordnede formålet er å gjøre grønn omstilling enklere for bedrifter, offentlig sektor og private aktører.
Bærekraft

Greenstat ønsker å bidra til fire av FNs bærekraftsmål:

7. Rimelig og fornybar energi gjennom lokal energiproduksjon.

9. Industri, innovasjon og infrastruktur gjennom utvikling av produksjonsanlegg for grønn hydrogen.

13. Klimahandling gjennom analyser og rådgiving om løsninger som fører til reduserte utslipp.

17. Samarbeid for å nå målene gjennom prosjektledelse og deltakelse i samarbeidsprosjekter, samt deltakelse i næringsklynger.

Mål

Målsetninger Greenstat 2030
• Ha bidratt til betydelig reduksjon i fossile utslipp.
• Dominerende aktør innen hydrogen i Norge, og være godt representert internasjonalt.
• Sterk posisjon som leverandør av lokale energisystemer.
• Utviklet brandselskap(er) innen utvalgte områder (eks. maritime) som ivaretar hele verdikjeden fra produksjon til forbruk.
• Ett av Norges mest attraktive selskaper å jobbe for, med betydelig verdiskapning for aksjonærene
• Børsnotert selskap med en verdi på 100 mrd. som tjener penger på driften
• Betydelig antall eiere av småaksjonærer som også er et attraktivt investeringsobjekt for profesjonelle investorer

Prosjekter

Eksempel på prosjekter

Intensjonsavtale med Hyundai Hydrogen Mobility om å levere hydrogen til Hyundais hydrogenlastebiler i Norge. Involvert i etableringen av et hydrogenproduksjonsanlegg i Glomfjord industripark. Deltaker i et konsept for hydrogendrevne arbeidsbåter. Etablering avhydrogeninfrastruktur for tungtransport i Hordaland.

Fant ikke noen innlegg.

IdéCafé

IdéCafé med Nils Petter Nordskar

Lurer du også på hva tilt.work egentlig er? Du er ikke alene. 9. april får vi hjelp av selveste Nils Petter Nordskar – og kanskje deg? – til å finne oss sjæl.

Idéen bak IdéCafé er gratis innspill og idéer til småselskaper som ikke kan bruke store ressurser på profesjonelle i reklame og markedsføring.

Foruten praten mellom Nordskar og tilts Paal Leveraas, er deltakernes innspill hjertelig velkomne, og svært viktige. Mange har fulgt tilt.work og dets utspring – Tirsdag morgen – lenge. Nå har du sjansen til å bli med å forme vår fremtid.


Abonnement på coaching

Abonnement på coaching

Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med et fleksibelt abonnement på en eller flere av våre profesjonelle coacher.

Les mer

Våre nyhetsbrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev.

"*" obligatorisk felt

Navn*

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Olivias verden

Olivias verden

|
KI er et fantastisk verktøy, og det blir mer fantastisk for hvert minutt. Fint for oss, stort sett. Men hvordan vil Olivia (8 måneder) sitt voksne liv se ut?
Darwin, dating og dommedag

Darwin, dating og dommedag

|
Det går en rød tråd fra Simen Velle til armageddon. Men det er ikke kvinnekampen som har skylda. Ei heller datingappene. Det er Darwin.
Snyltekapitalismen

Snyltekapitalismen

|
De har sugd seg inn i verdiskapningen i det meste som foregår på planeten. Nå begynner de å spise av velferdssamfunnets grunnmur også.
vektorgrafikk eldre i aktivitet

Farvel til alderismen. Eldre som livsbejaende, verdiskapende borgere

|
Den offentlige samtalen har et sterkt fokus på eldre som et problem og en kostnad. Skal vi snu samtalen til å handle om eldre som en livsbejaende ressurs, må det en holdningsendring til – også hos eldre.
Du skal få din lønn i vaffeljernet

Du skal få din lønn i vaffeljernet

|
Den ultimate lederutfordringen: Det eneste du kan tilby av motivasjon er vafler. Tusenvis står i det hver dag.
Kvinne holde en presentasjon foran et publikum.

Kunsten å skape engasjement i møter og på kurs

|
VIVA er en huskeregel for den som vil skape engasjerende kurs som huskes.
Utsikten fra elfenbenstårnet

Utsikten fra elfenbenstårnet

|
Å se det store bildet er bra, men hvis det er det eneste vi ser, mister vi kontakten med virkeligheten.
Nøkkelen til vekst: Lærdommer fra åkeren til kontoret

Nøkkelen til vekst: Lærdommer fra åkeren til kontoret

|
Visdommen jeg arvet fra min kjære bestefar, en visdom som strekker seg langt utover åkrene og inn i livets mange aspekter, er en uvurderlig guide i forståelsen av likhetene mellom lederskap og bondekunnskap.
Norge under lupen, Datatilsynets tilsyn med kommuner ang personvern

Læringspunkter fra Datatilsynets tilsyn med kommuner

|
Datatilsynets rapport etter tilsyn med flere kommuner i Norge, gir oss nyttig læring.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.