De færreste doktorander har mulighet til å følge en karriere i akademia etter endt doktorgrad, grunnet få faste stillinger, og velger å søke jobber utenfor institusjonene i stedet. Men en doktorgrad er ikke særlig etterspurt i arbeidsmarkedet. Dette begrenser mulighetene PhD-innehavere har til å finne en betalt stilling som tilsvarer mengde arbeid og forskning de har lagt ned i doktorgraden.
I løpet av doktorgraden utvikler du en rekke ferdigheter arbeidsgivere vil ha nytte av, enten du sikter mot privat eller offentlig sektor. Men ikke alle arbeidsgivere forstår å verdsette disse ferdighetene. Mange sliter derfor med å finne drømmejobben, og vurderer raskt en akademisk karriere som det eneste levedyktige alternativet. Men universitetene er ikke i stand til å absorbere alle doktorgradsstudentene.
Jeg er selv doktorand og er fullstendig klar over misoppfatninger rundt doktorgradshavere i arbeidsmarkedet. Jeg vil gå så langt som til å si at norske arbeidsgivere har en anti-PhD-holdning.
Hvor havner doktorandene?
Det europeiske vitenskapelige forbundet fant i sin forskning i 2017 at de fleste nyutdannede doktorander lander en jobb i universitetssektoren. Under 10% klarer å bli ansatt i virksomheter. Nest etter universitetene tiltrekker Research Performing Organisations (RPOs) og Research and Technology Organisations (RTOs) flest nyutdannede doktorander.
I figuren nedenfor fra den overnevnte studien er ansettelsesfeltene for doktorander illustrert etter kjønn.
Du vil sannsynligvis tro at en person ville forfølge en doktorgrad for å lande en akademisk karriere og mer lønnsomme stillinger på et universitet. Virkeligheten viser noe annet.
Det ser ut som om at mange arbeidsgivere tenker seg om to ganger før de ansetter en doktorand, selv om de vet at de er eksperter på sine felt. Dette skyldes to hovedgrunner som begge faller inn under den anti-PhD-holdningen som finnes på arbeidsmarkedet. Doktorandene anses enten overkvalifiserte eller underkvalifiserte.
1. Overkvalifiserte doktorander
Etter å ha oppnådd en doktorgrad på en bestemt studieretning eller et spesifikt felt, framstår du som ekspert på det feltet. Faktisk avgrenser du kompetansen din under doktorgraden såpass mye at det er svært usannsynlig at du mangler vitenskapelig kunnskap om det temaet du forsker på.
På den annen side søker arbeidsgivere, HR og rekrutterere først og fremst etter folk med en bachelor- eller en mastergrad, siden det ikke er mange stillinger som trenger en doktorgrad. De få akademiske jobbmulighetene kan presse doktorander til å rykke ned på karrierestigen og søke stillinger som krever et lavere utdanningsnivå og følgelig lavere lønn.
Dette er en dårlig utnyttelse av potensialet og kunnskapen doktorander besitter. Slike situasjoner fører enkelt til at doktorander konkurrerer mot folk som har et lavere utdanningsnivå, men nok til stillingen, og risikerer avslag fra arbeidsgivere med en begrunnelse som er kort og fattet: «Sorry, du er overkvalifisert.»
2. Underkvalifiserte doktorander
Selv om arbeidsgivere er fullt klar over kompetansenivået doktorander har, mener de fortsatt at de mangler visse myke ferdigheter (soft skills) som er nødvendige i stillingen. Det er ingen hemmelighet at stipendiatperioden er så altoppslukende i forhold til arbeidsmengde, at stipendiatene selv kan komme i tvil om egne overførbare myke ferdigheter.
Derfor kan arbeidsgivere få denne misforståelsen at doktorgradsstipendiater kun er flinke til å «tenke» og ikke til å «gjennomføre».
Hvordan snu det til din fordel?
Men samtidig er er det mye du kan gjøre for å snu din PhD til din fordel, snarere enn en ulempe. Det handler først og fremst om at ferdighetene stresses på riktig måte på CV-en og på jobbintervjuer.
Fakta: I løpet av doktorgraden lærer du en rekke overførbare ferdigheter som vil være svært fordelaktige som fremtidig ansatt.
Men før du kommer dit må du tydeliggjøre disse ferdighetene overfor deg selv. For det er gjennom å tro på, og fremheve styrkene og allsidigheten din for stillingen du søker på, at du får intervjueren til å tro på det samme.
Disse ferdighetene må stresses på riktig måte på CV-en og på jobbintervjuer. Men du må selv være klar over disse ferdighetene. For det er gjennom å tro på, og fremheve styrkene og allsidigheten din for stillingen du søker på, at du får intervjueren til å tro på det samme!
Det finnes håp
Isaiah Hankel, en doktorand, delte sine egne opplevelser og karriereveien med håp om å få ned denne anti-PhD-holdningen i næringslivet, og for å oppfordre stipendiatene til ikke å bli fortvilte. Etter først å ha opplevd hvor vanskelig det er å skape seg en yrkeskarriere, klarte Isaiah å finne en arbeidsgiver som tror på innovasjonen doktorander faktisk kan bringe til selskaper.
Men verken Isaiah Hankel, du eller jeg har ansvaret for et arbeidsmarked som ikke verdsetter kompetanse. Det er synd for kandidatene, men også for arbeidsgiverne. Et arbeidsmarked som hverken tilrettelegger eller ser verdien av å prioritere doktorander inn i stillinger og posisjoner som samsvarer deres kompetanse og ferdigheter, går glipp av vesentlige ressurser knyttet til forskning og videreutvikling av virksomheten.
Både derfor, og fordi universitetenes muligheter blir redusert framover, er det viktig å få ned eventuelle feiloppfatninger som forhindrer arbeidsgivere fra å ansette doktorander.
