tilt | Signert | Bergtalen | Her kommer søpla!

Her kommer søpla!

fredag 31. juli 2020 @ 14:25

Har du noen gang levert produkter som kundene absolutt ikke vil ha? For mange år siden fikk jeg noen vekkere på hvor provoserende det kan være å motta noe man overhodet ikke har bestilt. Det er heller ikke spesielt heldig for omdømmet.
Av Herman Berg

Massekorsbånd ble det kalt den gang og var egentlig uadressert reklame som ble lagt i postkassene til Ola og Kari Nordmann. Jeg jobbet for Posten og tenkte utlevering av post kunne være gode ekstrainntekter ved siden av skolegang. Dette var 80-tallet, hvor reklame på papir fortsatt dominerte markedet fullstendig.

Jeg dro ukentlig ned til Majorstua postkontor i Oslo, plukket opp en trillebag som var full av dagens leveranser og tok t-banen til området Ullern-Røa. Nedslagsfeltet for reklamen var villa og rekkehus, så det var et ganske stort strekk jeg måtte dekke for å komme i mål. Men utfordringen var ikke det fysiske; det lå i det meningsløse å fylle opp postkassene med budskap som ingen egentlig hadde bedt om.

For mye papirsøl!

En statistikk utarbeidet av Statistisk sentralbyrå i 1985 viste at hele 70 prosent av de spurte mente det kom for mye reklame i postkassen. Fra 1977 hadde andelen økt fra 65 til 70 prosent. Og kanskje enda mer interessant: 40 prosent av dem som følte de fikk for mye reklame kastet den fordi det følte det ble for mye papirsøl.

Det var nettopp den beskjeden jeg selv mottok underveis: Hvis huseierne tilfeldigvis var utendørs da jeg leverte reklamen, klarte de ikke å holde tett: «Her kommer søpla!» var teksten til gjennomgangsmelodien. For en ung arbeidstaker med begrenset jobberfaring var dette alt annet enn motiverende. Lysten til å gå med reklame sank som en stein, en del papir ble liggende igjen i garasjen, jeg fikk etter hvert en advarsel etter en stikkprøve, og det endte med at jeg sluttet.

Jeg hadde selvsagt snev av dårlig samvittighet, men var først og fremst lettet over at jeg slapp ydmykelsen med å distribuere meningsløs reklame. Spesielt fra den eldre garde med god tid, som i dag har tatt over kommentarfeltene. I 1985 viste undersøkelsen til SSB at andelen som mente reklame var lite nyttig eller ikke nyttig, var spesielt høy hos pensjonistene (57 prosent sammenliknet med 43 prosent i hele befolkningen).

Skytset var fortjent

Så hva kunne vært gjort annerledes? Jo, først og fremst burde Posten ha forklart vi som jobbet med dette hvorfor distribusjonen av denne reklamen var viktig. Kanskje hadde det kokt ned til at Posten trengte å tjene penger på denne delen av driften så de kunne finansiere den langt viktigere, ordinære postgangen. Det var nok langt verre å forsvare spredningen med at uadressert reklame inneholdt informasjon som befolkningen hadde bruk for.

Vi som jobbet med dette i førstelinje stod blottet for motargumenter. Vi følte vel innerst inne at skytset fra målgruppen nesten var fortjent, fordi det var en inngripen i privatlivets fred. På 80-tallet var det i det hele tatt mange slike initiativ, som ethvert personvernombud burde ha vært skeptiske til.

Hva med å ringe på i leilighetskomplekser for å selge sikkerhetslåser til gamle damer som hadde fem liknende låser fra før? Eller langt verre; ringe blomsterbutikker for å bekrefte oppføringen i en katalog som ingen hadde hørt om. Ren kataloghaivirksomhet med andre ord. Alt dette har jeg vært involvert i, dog i svært korte perioder.

Om kameler og elefanter

Heldigvis er dette markedet langt mer regulert i dag. Det er mulig å reservere seg mot reklame, og markedsføringen er blitt langt mer målrettet (på godt og vondt). For meg bevisstgjorde det hvor viktig det er for omdømmet ditt at du ikke misbruker markedsmakten din.

Posten hadde i flere århundre en særstilling i folks private og profesjonelle liv. Og selv om man ikke kan si at uadressert reklame har vært hoveddriver i å pulverisere Postens betydning, bør det være grenser for hvor mange kameler man må svelge for å tjene penger. Det finnes jo kunder som er som elefanter; jo eldre de blir jo bedre husker de uretten som er blitt begått mot dem.

Fant ikke noen innlegg.

Coaching-teknikker for prosjektledere

Coachende prosjektledelse

En coach-veteran avslører nyttige teknikker spesielt tilrettelagt for deg som leder prosjekter.

Dette kurset gir deg grunnleggende coaching-verktøy som er anvendelige i mange situasjoner. I kurset lærer du gjennom teori og øvelser som gir deg håndfast kroppslig læring. Kurset er et samarbeid mellom tilt.work og Computerworld Academy.


Abonnement på coaching

Abonnement på coaching

Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med et fleksibelt abonnement på en eller flere av våre profesjonelle coacher.

Les mer

IdéCafé

IdéCafé med Nils Petter Nordskar

Lurer du også på hva tilt.work egentlig er? Du er ikke alene. 9. april får vi hjelp av selveste Nils Petter Nordskar – og kanskje deg? – til å finne oss sjæl.

Idéen bak IdéCafé er gratis innspill og idéer til småselskaper som ikke kan bruke store ressurser på profesjonelle i reklame og markedsføring.

Foruten praten mellom Nordskar og tilts Paal Leveraas, er deltakernes innspill hjertelig velkomne, og svært viktige. Mange har fulgt tilt.work og dets utspring – Tirsdag morgen – lenge. Nå har du sjansen til å bli med å forme vår fremtid.


Våre nyhetsbrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev.

"*" obligatorisk felt

Navn*

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Norge under lupen, Datatilsynets tilsyn med kommuner ang personvern

Læringspunkter fra Datatilsynets tilsyn med kommuner

|
Datatilsynets rapport etter tilsyn med flere kommuner i Norge, gir oss nyttig læring.
Vektorgrafikk med to personer foran en tavle som viser elementer for god GDPR. Illustrerer viktigheten av å bygge en god personvernkultur.

12 bud for å bygge en robust personvernkultur

|
GDPR og IT-sikkerhet er ikke et engangsoppsett. Det krever konstant fokus og kontinuerlig oppdatering. Her er 12 gode råd for å bygge en varig personvernkultur.
Toppliste med pallplassene 1, 2 og 3.

Disse artiklene ble mest lest i 2023

|
Er artikkel om bærekraftig IT og grønn koding ble den mest leste artikkelen i 2023.
Lederskap bor i oss alle

Lederskap bor i oss alle

|
Jeg ønsker at vi reflekterer mer over hva lederskap egentlig er og hvilket mangfold av lederskap vi ønsker.
Kvinne med avsjekkshefte. Gode rutiner er personvern i praksis.

Personvern og IT-sikkerhet: Slik oppfyller du GDPR-kravene

|
Personvern er småskrittsforbedringer og sunn fornuft satt i system, forankret i lovverket. Det er ledelsens ansvar, men alles oppgave!
Derfor skal oppstartsselskaper inkludere personvern helt fra start

Derfor skal oppstartsselskaper inkludere personvern helt fra start

|
I denne artikkelen guider jeg deg gjennom hva du bør sikre som minimum rundt personvern og IT-sikkerhet allerede fra start.
Et komplett år

Et komplett år

|
Det nærmer seg jul og deretter vipper vi snart inn i et nytt år. Lær deg kunsten å avslutte året som snart er over på en god måte.
Mann som går opp trapp, illustrerer strategisk ledelse

Derfor er strategisk ledelse viktig for bærekraftsmål

|
Mangelen på strategisk kompetanse i næringslivet er en utfordring, men også en mulighet for bedrifter å utvikle og styrke sin posisjon i markedet.
Jobb, karriére eller kall?

Jobb, karriére eller kall?

|
Er din jobb en jobb eller en karriére? Eller er den et kall? Om du lever ut ditt kall avhenger av dine holdninger, men også av ledelsen og miljøet du er i.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.