tilt | Signert | Bergtalen | Her kommer søpla!

Her kommer søpla!

fredag 31. juli 2020 @ 14:25

Har du noen gang levert produkter som kundene absolutt ikke vil ha? For mange år siden fikk jeg noen vekkere på hvor provoserende det kan være å motta noe man overhodet ikke har bestilt. Det er heller ikke spesielt heldig for omdømmet.
Av Herman Berg

Massekorsbånd ble det kalt den gang og var egentlig uadressert reklame som ble lagt i postkassene til Ola og Kari Nordmann. Jeg jobbet for Posten og tenkte utlevering av post kunne være gode ekstrainntekter ved siden av skolegang. Dette var 80-tallet, hvor reklame på papir fortsatt dominerte markedet fullstendig.

Jeg dro ukentlig ned til Majorstua postkontor i Oslo, plukket opp en trillebag som var full av dagens leveranser og tok t-banen til området Ullern-Røa. Nedslagsfeltet for reklamen var villa og rekkehus, så det var et ganske stort strekk jeg måtte dekke for å komme i mål. Men utfordringen var ikke det fysiske; det lå i det meningsløse å fylle opp postkassene med budskap som ingen egentlig hadde bedt om.

For mye papirsøl!

En statistikk utarbeidet av Statistisk sentralbyrå i 1985 viste at hele 70 prosent av de spurte mente det kom for mye reklame i postkassen. Fra 1977 hadde andelen økt fra 65 til 70 prosent. Og kanskje enda mer interessant: 40 prosent av dem som følte de fikk for mye reklame kastet den fordi det følte det ble for mye papirsøl.

Det var nettopp den beskjeden jeg selv mottok underveis: Hvis huseierne tilfeldigvis var utendørs da jeg leverte reklamen, klarte de ikke å holde tett: «Her kommer søpla!» var teksten til gjennomgangsmelodien. For en ung arbeidstaker med begrenset jobberfaring var dette alt annet enn motiverende. Lysten til å gå med reklame sank som en stein, en del papir ble liggende igjen i garasjen, jeg fikk etter hvert en advarsel etter en stikkprøve, og det endte med at jeg sluttet.

Jeg hadde selvsagt snev av dårlig samvittighet, men var først og fremst lettet over at jeg slapp ydmykelsen med å distribuere meningsløs reklame. Spesielt fra den eldre garde med god tid, som i dag har tatt over kommentarfeltene. I 1985 viste undersøkelsen til SSB at andelen som mente reklame var lite nyttig eller ikke nyttig, var spesielt høy hos pensjonistene (57 prosent sammenliknet med 43 prosent i hele befolkningen).

Skytset var fortjent

Så hva kunne vært gjort annerledes? Jo, først og fremst burde Posten ha forklart vi som jobbet med dette hvorfor distribusjonen av denne reklamen var viktig. Kanskje hadde det kokt ned til at Posten trengte å tjene penger på denne delen av driften så de kunne finansiere den langt viktigere, ordinære postgangen. Det var nok langt verre å forsvare spredningen med at uadressert reklame inneholdt informasjon som befolkningen hadde bruk for.

Vi som jobbet med dette i førstelinje stod blottet for motargumenter. Vi følte vel innerst inne at skytset fra målgruppen nesten var fortjent, fordi det var en inngripen i privatlivets fred. På 80-tallet var det i det hele tatt mange slike initiativ, som ethvert personvernombud burde ha vært skeptiske til.

Hva med å ringe på i leilighetskomplekser for å selge sikkerhetslåser til gamle damer som hadde fem liknende låser fra før? Eller langt verre; ringe blomsterbutikker for å bekrefte oppføringen i en katalog som ingen hadde hørt om. Ren kataloghaivirksomhet med andre ord. Alt dette har jeg vært involvert i, dog i svært korte perioder.

Om kameler og elefanter

Heldigvis er dette markedet langt mer regulert i dag. Det er mulig å reservere seg mot reklame, og markedsføringen er blitt langt mer målrettet (på godt og vondt). For meg bevisstgjorde det hvor viktig det er for omdømmet ditt at du ikke misbruker markedsmakten din.

Posten hadde i flere århundre en særstilling i folks private og profesjonelle liv. Og selv om man ikke kan si at uadressert reklame har vært hoveddriver i å pulverisere Postens betydning, bør det være grenser for hvor mange kameler man må svelge for å tjene penger. Det finnes jo kunder som er som elefanter; jo eldre de blir jo bedre husker de uretten som er blitt begått mot dem.

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

kostbar ledelse

Kostbar ledelse

|
Den menneskelige kostnaden er alltid for høy, men vet du hva det i kroner koster å miste en person?
Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

|
Vårt Litt klokere nettmøte den 18. april skal handle om hvordan kunstig intelligens påvirker arbeidslivet. AI-feberen har eksplodert, og teknologien har allerede stor innflytelse på hvordan vi jobber, noe denne artikkelen er et eksempel på.
Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

|
Hvordan kan HR bidra til bærekraftsstrategien og selv bli bærekraftig? Modeller er ikke nok. Men de kan være et startpunkt.
Ingen grunn til panikk?

Ingen grunn til panikk?

|
En konferanse i regi av Samfunnsbedriftene og et møte med en professor har gjort meg litt mer optimistisk for et samfunn hvor alle, også næringslivet, tar ansvar for en bærekraftig fremtid.
helsestrategi for dine ansatte

Har du husket helsestrategi for dine ansatte?

|
Målet med en helsestrategi er at alle ansatte har fysisk og - ikke minst - psykisk overskudd.
myteknusing

Når en «bløff» blir «sannhet» fordi den gjentas ofte nok

|
Det er meningsløst å bringe videre en generell påstand om at 70 prosent av alle endringsinitiativ mislykkes.
Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

|
Selskaper som i dag ikke har en bærekraftstrategi som de etterlever, har ikke livets rett.
Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

|
Det er kvinnedag i morgen. Og som alltid hører vi røster som hevder at i Norge er vi nå så likestilte at kvinnedagen ikke trengs mer. Men dagen går ikke ut på dato før den gamle normalen er byttet med en ny hvor «likestilling» er en selvfølgelighet.
Varför inte tvärtom

Kunsten å tenke motsatt: Hva om vi ansatte gründerne på fastlønn?

|
Gründervirksomhet er bygget på risiko, stor fallhøyde og mulighet for store gevinster.

tilt.møteplasser

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.