31. juli 2020 @ 14:25

Har du noen gang levert produkter som kundene absolutt ikke vil ha? For mange år siden fikk jeg noen vekkere på hvor provoserende det kan være å motta noe man overhodet ikke har bestilt. Det er heller ikke spesielt heldig for omdømmet.
Herman Berg
Artikler av Herman Berg (alle)

Massekorsbånd ble det kalt den gang og var egentlig uadressert reklame som ble lagt i postkassene til Ola og Kari Nordmann. Jeg jobbet for Posten og tenkte utlevering av post kunne være gode ekstrainntekter ved siden av skolegang. Dette var 80-tallet, hvor reklame på papir fortsatt dominerte markedet fullstendig.

Jeg dro ukentlig ned til Majorstua postkontor i Oslo, plukket opp en trillebag som var full av dagens leveranser og tok t-banen til området Ullern-Røa. Nedslagsfeltet for reklamen var villa og rekkehus, så det var et ganske stort strekk jeg måtte dekke for å komme i mål. Men utfordringen var ikke det fysiske; det lå i det meningsløse å fylle opp postkassene med budskap som ingen egentlig hadde bedt om.

For mye papirsøl!

En statistikk utarbeidet av Statistisk sentralbyrå i 1985 viste at hele 70 prosent av de spurte mente det kom for mye reklame i postkassen. Fra 1977 hadde andelen økt fra 65 til 70 prosent. Og kanskje enda mer interessant: 40 prosent av dem som følte de fikk for mye reklame kastet den fordi det følte det ble for mye papirsøl.

Det var nettopp den beskjeden jeg selv mottok underveis: Hvis huseierne tilfeldigvis var utendørs da jeg leverte reklamen, klarte de ikke å holde tett: «Her kommer søpla!» var teksten til gjennomgangsmelodien. For en ung arbeidstaker med begrenset jobberfaring var dette alt annet enn motiverende. Lysten til å gå med reklame sank som en stein, en del papir ble liggende igjen i garasjen, jeg fikk etter hvert en advarsel etter en stikkprøve, og det endte med at jeg sluttet.

Jeg hadde selvsagt snev av dårlig samvittighet, men var først og fremst lettet over at jeg slapp ydmykelsen med å distribuere meningsløs reklame. Spesielt fra den eldre garde med god tid, som i dag har tatt over kommentarfeltene. I 1985 viste undersøkelsen til SSB at andelen som mente reklame var lite nyttig eller ikke nyttig, var spesielt høy hos pensjonistene (57 prosent sammenliknet med 43 prosent i hele befolkningen).

Skytset var fortjent

Så hva kunne vært gjort annerledes? Jo, først og fremst burde Posten ha forklart vi som jobbet med dette hvorfor distribusjonen av denne reklamen var viktig. Kanskje hadde det kokt ned til at Posten trengte å tjene penger på denne delen av driften så de kunne finansiere den langt viktigere, ordinære postgangen. Det var nok langt verre å forsvare spredningen med at uadressert reklame inneholdt informasjon som befolkningen hadde bruk for.

Vi som jobbet med dette i førstelinje stod blottet for motargumenter. Vi følte vel innerst inne at skytset fra målgruppen nesten var fortjent, fordi det var en inngripen i privatlivets fred. På 80-tallet var det i det hele tatt mange slike initiativ, som ethvert personvernombud burde ha vært skeptiske til.

Hva med å ringe på i leilighetskomplekser for å selge sikkerhetslåser til gamle damer som hadde fem liknende låser fra før? Eller langt verre; ringe blomsterbutikker for å bekrefte oppføringen i en katalog som ingen hadde hørt om. Ren kataloghaivirksomhet med andre ord. Alt dette har jeg vært involvert i, dog i svært korte perioder.

Om kameler og elefanter

Heldigvis er dette markedet langt mer regulert i dag. Det er mulig å reservere seg mot reklame, og markedsføringen er blitt langt mer målrettet (på godt og vondt). For meg bevisstgjorde det hvor viktig det er for omdømmet ditt at du ikke misbruker markedsmakten din.

Posten hadde i flere århundre en særstilling i folks private og profesjonelle liv. Og selv om man ikke kan si at uadressert reklame har vært hoveddriver i å pulverisere Postens betydning, bør det være grenser for hvor mange kameler man må svelge for å tjene penger. Det finnes jo kunder som er som elefanter; jo eldre de blir jo bedre husker de uretten som er blitt begått mot dem.

Herman Berg
Artikler av Herman Berg (alle)

0 kommentarer

Legg inn en kommentar

Relaterte saker

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

 

Navn*

Hva vil du lese?

På forsiden nå

SAS-streiken

Det SAS-styret trenger er MOT

|
SAS har i mange år hatt et betydelig tillitsproblem i egne rekker og dermed også i markedet.
lykke er

Lykken kan være fire mobiltelefoner

|
Det spiller ingen rolle hva du har. Det som betyr noe, er hvordan du opplever det du har.
meningsfull jobb

Bare 1 av 5 av oss opplever jobben som meningsfull

|
Har virksomheten en dårlig sjef, er du garantert å få ansatte som hater jobben.
Ett åt uten løgn

Utfordring: Ett år uten løgn

|
I ett år skal jeg ikke lyve. Aldri. Ikke en eneste hvit løgn.
Strekk deg litt lengre i sommer

Strekk deg litt lengre i sommer

|
Rick Salmon utfordrer deg til å gå ut av komfortsonen denne sommeren. «Ekte endring starter der komfortsonen slutter», fremholder han.
værekraft

Værekraft, eller prøve å finne meg sjæl

|
Vi har alle vært der, og ikke minst har vi tatt tak i venner, kunder, kjærester og kolleger når de slutter å puste med magen og fester øynene på et mål langt der borte i horisonten.  Når de slutter å være nærværende.
negativt fokus

Negativt fokus kan være positivt

|
Det kan være vel så motiverende å finne ut hva du ikke vil være, som å styre etter positive verdier.
Her er standarden som sier hva du kan forvente av en coach

Her er standarden som sier hva du kan forvente av en coach

|
Sjamanisme, healing, lederutvikling, beste versjon av deg selv? Coaching er så mye. Kanskje for mye. Vi trenger en standard, og nå er den her.
selvhøytidelighet

Den patetiske selvhøytideligheten

|
Min aversjon mot selvhøytidelighet er patetisk når jeg til stadighet tar meg selv i å være det.
%d bloggere liker dette: