Foto: Paal Leveraas

15. juni 2020 @ 14:00

Ingen organisasjoner har gått under fordi du ikke sa ja til et styreverv hos dem. Det er faktisk lov å si nei. Hvordan vet du at «THIS IS IT»?
Tom Georg Olsen

For noen år siden debuterte jeg som privat investor i et etablert investormiljø i Bergen. Sammen med rundt 15 andre investorer skulle jeg få presentert et par tidlig-fase selskaper. De fikk 30 minutter hver til å overbevise oss.

Selv om disse selskapene møter en samlet gruppe, er selve investeringen noe som den enkelte investor tar stilling til. Ofte går ingen inn, eller det ender med at en mindre gruppe av investorene går sammen om å investere.

No team, no dream

Det ene selskapet hadde utviklet en analysemodell til bruk innenfor lakseoppdrett. Den første delen av møtet brukte vi til å forstå produktet og tjenesten gjennom aktiv lytting.

Etter ganske kort tid, og før jeg var forberedt på det, begynte de mer erfarne investorene å stille spørsmål direkte relatert til personene som presenterte. Den som stod bak selve modellen, var en professor innenfor det aktuelle fagområdet, mens den andre var salgs- og markedsansvarlig. En av investorene spurte professoren om denne nå ville gå all-in på denne satsingen, hvorav svaret ble «jeg tenker å bruke ca. 20 % av min tid på dette.».

På tilsvarende spørsmål svarte den salgs- og markedsansvarlige: «Jeg er kun innleid og har ikke bestemt meg ennå med hensyn til veien videre.»

Konklusjonen vår ble dermed enkel. Caset falt som et korthus der og da. Ingen investorer vil satse pengene sine på noe som ikke en gang gründerne går all-in på.

No team, no dream.

Rett mann på feil sted

For enda flere år siden ble jeg spurt om å gå inn i styret i et lite selskap innenfor mekanisk industri. Selskapets virksomhetsområde var langt utenfor min kompetanse og egentlig også mitt interessefelt. Jeg var dog smigret over å bli spurt og takket ja etter kort beslutningstid.

Etter det første styremøtet var jeg meget forvirret. Jeg forstod verken fagområdet eller forretningsmodellen, men jeg tenkte at det sikkert ville komme seg etter hvert.

Etter neste møte forstod jeg litt mer, men til gjengjeld kjente jeg på null interesse for det de drev med.

Resultatet ble at jeg tok mot til meg og delte tankene mine med styreleder. Jeg var rett og slett rett mann på feil sted.

Han viste stor forståelse og lot meg få lov til å trekke meg før samordnet registermelding (eller hva det nå het den gangen) med nytt styre hadde nådd Brønnøysund.

Nødvendige vurderinger

Etter hvert som man har hatt noen år i arbeidslivet og gjennom dette har opparbeidet seg et større nettverk, vil det jevnlig komme tilbud og forespørsler om ulike verv. Noen av dem betalte, men de fleste gjerne ubetalte. Selv om vi er aldri så effektive, har vi alle en begrensning på 24 timer i døgnet og 7 dager i uken.

Etter å ha feilet noen ganger, har jeg blitt flinkere til å vurdere både hva det enkelte verv innebærer, samt å kjenne på min egen motivasjon. Gir det meg energi, og minst like viktig, kan jeg skape verdier for organisasjonen gjennom vervet?

De fleste av oss har en fast arbeidsgiver som betaler lønnen vår, og som vi derfor skylder å være lojal mot. Hvert verv må da enten utøves på min fritid eller at jeg må vurdere det som relevant eller nyttig for min stilling.

Det er ikke slik at det kun er én jobb og kun ett verv som jeg kan håndtere samtidig. Å gå «all-in» for noe, betyr ikke at det skal ta 100 % av min tid og mitt fokus. For min del handler det mer om tilstedeværelse i hvert verv. Disse kan samtidig ikke være for mange og for krevende til at jeg ikke kan levere som forventet.

Er jeg all-in på styremøtet og på de oppgavene jeg påtar meg, eller er jeg halvveis til stede og mer «small-in» enn all-in?

Det er helt ufarlig å takke nei

Folk er selvsagt forskjellige, men jeg vet av erfaring at jeg absolutt er på mitt beste når jeg er motivert og til stede. Derfor er jeg ærlig med meg selv når jeg ikke gjenkjenner denne opplevelsen.

Heldigvis er det ingen organisasjoner som har måtte legge ned sin virksomhet, som en konsekvens av at jeg takket nei til et verv hos dem. Det kan være greit å ha i minne når neste forespørsel kommer.

Det er ingen organisasjoner som har måtte legge ned sin virksomhet, som en konsekvens av at jeg takket nei til et verv hos dem.Tom Georg Olsen

Tom Georg Olsen


1 kommentar

  1. Hedvig Rognerud

    Hva du gjør, gjør fullt og helt, og ikke stykkevis og delt, lærte jeg i oppveksten. Prioriteringer handler ikke bare om vår egen tid, men også respekt for andres.

    Svar

Legg inn en kommentar

Relaterte saker

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

 

Navn*

Hva vil du lese?

På forsiden nå

SAS-streiken

Det SAS-styret trenger er MOT

|
SAS har i mange år hatt et betydelig tillitsproblem i egne rekker og dermed også i markedet.
lykke er

Lykken kan være fire mobiltelefoner

|
Det spiller ingen rolle hva du har. Det som betyr noe, er hvordan du opplever det du har.
meningsfull jobb

Bare 1 av 5 av oss opplever jobben som meningsfull

|
Har virksomheten en dårlig sjef, er du garantert å få ansatte som hater jobben.
Ett åt uten løgn

Utfordring: Ett år uten løgn

|
I ett år skal jeg ikke lyve. Aldri. Ikke en eneste hvit løgn.
Strekk deg litt lengre i sommer

Strekk deg litt lengre i sommer

|
Rick Salmon utfordrer deg til å gå ut av komfortsonen denne sommeren. «Ekte endring starter der komfortsonen slutter», fremholder han.
værekraft

Værekraft, eller prøve å finne meg sjæl

|
Vi har alle vært der, og ikke minst har vi tatt tak i venner, kunder, kjærester og kolleger når de slutter å puste med magen og fester øynene på et mål langt der borte i horisonten.  Når de slutter å være nærværende.
negativt fokus

Negativt fokus kan være positivt

|
Det kan være vel så motiverende å finne ut hva du ikke vil være, som å styre etter positive verdier.
Her er standarden som sier hva du kan forvente av en coach

Her er standarden som sier hva du kan forvente av en coach

|
Sjamanisme, healing, lederutvikling, beste versjon av deg selv? Coaching er så mye. Kanskje for mye. Vi trenger en standard, og nå er den her.
selvhøytidelighet

Den patetiske selvhøytideligheten

|
Min aversjon mot selvhøytidelighet er patetisk når jeg til stadighet tar meg selv i å være det.

Bli medlem

Bli medlem

Som medlem i tilt.work kan du delta på alle våre “Litt klokere” nettmøter. Du får også tilgang til en ressursbank under oppbygging, våre berømte 🤣morgentilt☕, og rabatter på tjenester, events og produkter.  Takk for at du støtter oss og bidrar til å tilte hoder mot et mer bærekraftig arbeidsliv.

%d bloggere liker dette: