tilt | Signert | Tirsdag morgen | Hvordan usynlige privilegier viderefører systematisk urettferdighet (og frarøver oss talent)

Hvordan usynlige privilegier viderefører systematisk urettferdighet (og frarøver oss talent)

tirsdag 9. juni 2020 @ 05:10

Politimannen som satte kneet sitt på George Floyds nakke synliggjorde noe vi sjelden ser, men som mange likevel merker på kroppen hver dag: hvordan privilegier vi på subtilt vis gir eller får i kraft av etnisitet, kjønn, alder, funksjonsevne, påvirker hvem som ender som vinnere og hvem som ender som tapere – på jobben, og i samfunnet.
Av Paal LeveraasFoto: pxhere CC BY 3.0

Rekruttereren som ubevisst diskriminerer og kollegaen som overser rullestolbrukeren er i urgamle instinkters vold. Det er ikke vondt ment. Det er bare tankeløst. Men tankeløshet er ingen unnskyldning for bevisste, tenkende og priviligerte mennesker, spesielt ikke når det går på bekostning av lønnsomhet.

Du går gjennom kontorlandskapet på vei til et møte. Du nikker, smiler og hilser til de som sitter rundt deg. De er av alle kjønn, aldre og kommer i flere fargesjatteringer.

Det er ikke noe du tenker over.

For deg er det kolleger, medarbeidere, folk som jobber for sin egen og deres felles virksomhets suksess.

På nest nederste rad til høyre, vendt mot kaffemaskinen, sitter Astou. Astou er utvikler. Hun har en PhD i maskinlæring og er glitrende dyktig. I dag har hun tatt på seg en fargesprakende hijab over det krusete, svarte håret.

«Hun er bare en av mange talentfulle, smarte mennesker som aldri slår ut i full blomst fordi hun stanger mot glasstaket av usynlige privilegier»

Glasstaket

Du smiler bredt og vinker til Astou. Hun smiler litt anstrengt tilbake. Du stusser litt, men lar det fare. Du skal jo i ledermøte.

Dine kolleger er allerede på plass. Kåre, din finansdirektør, Kari som driver HR, Lene som er kommunikasjonssjef, Freddy fra salg, og Willy fra IT.

Du lukker glassdøra bak deg. Møtet er hvitt og vakkert. IT er i rute med de nye løsningene. Salget øker. Kari deler stolt den siste mangfoldsindeksen.

Alt er bra. Alle er like.

Fra ditt perspektiv, i det minste.

I Astous hode er avstanden mellom deg og henne enorm. Hun ser noe du ikke ser. Hun ser dine usynlige privilegier.

Du er hvit, norsk, kanskje mann, du har en lederrolle. Hun er farget, innvandrer, kvinne og har en underordnet rolle.

Og hun er bare en av mange talentfulle, smarte mennesker som aldri slår ut i full blomst fordi hun stanger mot glasstaket av usynlige privilegier.

Det er urettferdig. Men det er helt normalt.

Men hun er ikke alene, verken som underpriviligert individ eller som gruppering.

Manns-privilegiet

Da jeg kom hjem fra jobb var det en håndverker der. Det var min kjære som hadde bestilt ham, planlagt hva han skulle gjøre og lagt alt til rette. De diskuterte ivrig ulike løsninger.

I det jeg kom inn i leiligheten, ble hun brått usynlig.

Nå var det meg han henvendte seg til som antatt autoritet og beslutningstaker.

Håndverkeren ga meg et privilegium i kraft av mitt kjønn.

Det er urettferdig. Men det er helt normalt.

Ikke-sitte-i-rullestol-privilegiet

En god og godt voksen venninne opplevde gang på gang at mennesker hun møtte på sin vei snakket om henne til hennes følge, over hodet hennes, som om hun var en hund eller et lite barn.

Hun satt i rullestol.

Min venninne ble fratatt privilegier i kraft av sin fysikk.

Det er urettferdig. Men det er helt normalt.

Ikke-bruke-hijab-privilegiet

I en artikkel gjengitt annet sted på dette nettstedet skriver Walaa Abuelmagd om hvordan rasismen lever godt, også i Norge. Walaa, som lærte seg norsk på tre måneder, er gründer av en startup, og nylig tok en doktorgrad i farmasi, forteller om en episode hvor hun regelrett ble jaget ut av en dyr butikk.

Hijaben og den unorske etnisiteten fratok henne privilegier enhver norsk mann eller kvinne ville tatt for gitt.

Hun forteller også om da hun i et jobbintervju ble spurt om ting som det er høyst tvilsomt at rekruttereren har på standardmalen av intervjuspørsmål.

Les: Nei, rasisme er ikke et amerikansk fenomen

Det er urettferdig. Men det er helt normalt.

Det er ikke vondt ment

Stort sett er det ikke vondt ment, verken fra håndverkeren, den forbipasserende, den butikkansatte eller rekruttereren.

Det er bare tankeløst.

I vår kultur har vi i stor grad brutt ned formelle hierarkiske strukturer til en stor, konsensusdrevet, kollektiv dugnad. Administrerende direktør og truckfører spiller på samme lag, og er like viktige begge to.

Alle er like.

Medaljens bakside

Det høres nobelt og fint ut. Men alle medaljer har en bakside. For våre flate strukturer, som vi er så inderlig stolte av, sementerer samtidig eksisterende maktstrukturer. Hvem som ender opp øverst i hierarkiet kan du se ved å åpne årsrapporten og se på gruppebildet av ledergruppa.

Les: Likhetens pris

Det er ikke vondt ment.

Det er bare tankeløst.

Så det er på tide å starte tenkingen.

Om ikke for annet så fordi det lønner seg.

Mangfold lønner seg.

Bevisstgjøring

«Våre ryggmargsreflekser identifiserer de som er annerledes som fare og de som er like som trygghet.»

Våre ryggmargsreflekser som sikrer rask kategorisering av mennesker er ubevisste og forankret i tusenvis av års evolusjon hvor de som er annerledes sannsynligvis også er farlige og de som er like representerer trygghet.

Men ubevissthet er ingen unnskyldning. Vi mennesker er jo også gitt gaven å ha en bevissthet, en evne til å tenke og overstyre urgamle instinkter.

Skal vi få bukt med systematisert urettferdighet kreves det en ny normal.

Vi trenger noen verktøy å jobbe med.

Det starter med bevisstgjøring.

Hjemmelekse

Enten du er leg eller lærd, sjåfør eller direktør, vestkantgutt eller innvandrerjente: her har du en hjemmelekse, inspirert av Arnold Mindells Sitting in the Fire:

1 Kartlegg dine privilegier

  • Identitetsrelaterte privilegier
    • Hvilke privilegier har du eller mangler du på grunn av nasjonalitet?
    • Har du intellektuell, sosial eller finansiell makt?
    • Hvilke privilegier er knyttet til å ha en god fysikk og helse?
    • Hvilke privilegier følger ditt kjønn?
    • Hva gjør du som du er stolt av? Er det din inntjeningskapasitet, din utdannelse, måten din familie behandles, din alder?
    • Frykter andre din erfaring?
    • Hva eier du som andre gjerne vil ha?
    • Hvilke privilegier er knyttet til ditt morsmål? Din utdannelse? Er du en god taler? En trygg leder?
  • Psykologiske privilegier
    • Hadde du en problemfri barndom? Hvis du ikke har problemer knyttet til barndommen din, er du allerede i en psykologisk rang de fleste andre ikke har.
    • Våkner du opp om morgenen og gleder deg til dagen? Når du gjør det, nyter du privilegier andre ikke har.
    • Føler du deg sentrert og ubekymret om fremtiden? Du har psykologisk rang.
    • Hva er dine personlige teknikker for å håndtere spenning og problemer? Hvis de er gode har du mental rang.
  • Posisjonsrelaterte privilegier
    • Hvor er du i hierarkiet i organisasjonen du tilhører?
    • Hvilke offisielle anerkjennelser har du?
    • Rapporterer du til andre?
    • Rapporterer andre til deg?

2 Feire dine privilegier

  • Rop hurra for hva du har, og se etter måter å bruk dem til egen og andres fordel. Vær takknemlig for ditt hell og hva du slipper unna på grunn av dine privilegier.
  • Hvis du føler at du ikke har noen privilegier å feire, vurder muligheten av at du har internalisert omverdenens syn på din rase, kjønn, seksuell legning, fysikk eller annet, og dermed gjort deg fordomsfull overfor deg selv.
  • Eller – kan det hende du føler at det ikke er noe å feire fordi du føler deg skyldig ved å ha noe andre ikke har?

3 Bruk din nye innsikt konstruktivt

  • Velg et av dine sterkeste privilegier og spør deg selv hvordan du i dag bruker det. Tenk på individer eller grupper som ikke har disse privilegiene. Kan du dele eller bruke dine privilegier til å gjøre andre stolte av sine, eller få problemer frem, og redusere fordommer?
  • Er det friksjon i luften rundt deg? Hvordan kan dette henge sammen med dine privilegier?
  • Hvilke ubevisste beskjeder sender du når du ikke anerkjenner egen rang?
  • Hvordan kan du bruke dine privilegier til å endre din organisasjon, ditt samfunn eller hele verden?

God tirsdag.


PS 1: Du må ikke være så mangfoldig selv for å være en god mangfoldsleder. At du er smart holder lenge. Les: Mangfoldsledelse krever ikke en mangfoldig leder


PS 2. Paul Simon satte ord på dette med glasstak. om enn med en litt annen vri:


Første gang publisert 24.05.11 med tittelen «Rang, rus og rullestol». Redigert og republisert 13.02.18 og enda en gang den 9.6.2020.  


Guider og verktøy

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

8 Comments

  1. Gro Flatner Jordheim

    Hei Paal. Nok en gang fin artikkel med mange fine tankekors. Dette er noe de fleste av oss har godt av å bli minnet på og å tenke gjennom.

    Hilsen Gro.

  2. Solveig Langmoen Kalbakk

    En utrolig god artikkel akkurat i dag. Jeg deler i øst og vest!

    mvh
    Solveig Langmoen Kalbakk

  3. Paal Leveraas

    Takk for tilbakemelding, Gro og Solveig. Godt å kjenne at noe jeg sender ut treffer. Fortell gjerne mer om hva slags tanker dere gjør dere, eller for deg Solveig – hvorfor det var så bra akkurat i dag. 🙂

  4. Solveig Langmoen Kalbakk

    Upps.. jeg så ikke at jeg ble utfordret før akkurat nå.

    Mai måned var en slags oppgjørsmåned for meg. Oppgjør med ting / forhold jeg ikke lenger ville stå i. Tematikken – det med identitet, ispedd tanker om at kvinner i dag (igjen) fremdeles blir herset med, har jeg gått og tygd på i ukesvis, og hatt planer om å blogge litt om selv. Da du skrev denne posten, fikk jeg liksom litt utløp for det selv, og har fremdeles ikke blogget om temaet. Det kommer nok! Kanskje…

    Du husker det kanskje ikke, men vi møttes en gang sensommers/tidlig høst 2005. Jeg oppsøkte deg etter anbefaling fra, og sammen med Jan B, i forbindelse med en prosjektsøknad jeg jobbet med.

    Har lest bloggpostene dine med ujevne mellomrom, og blir beriket hver gang. Akkurat denne posten delte jeg på min facebook-side. Den ble «likt» av opptil flere av mine venner, så nå har du nok enda flere fans.

    Du er bokmerket, og jeg gleder meg til flere høydepunkter!

  5. Kamelryttersken

    Ikke enkelt det med hjemmelekser. Lysten til å gjøre de, ble banka ut av meg i første klasse, og har siden glimret med sitt fravær. På tross av det har jeg da klart meg rimelig bra med både bachelor og mastergrad på CV’n.

  6. Fred Dahl

    Veldig bra artikkel og tidsriktig. Jeg har jobbet og bodd i utlandet i over 20 år. Fikk da føle på kroppen det å ikke være velkommen. De lokale følte at jeg og mange av mine utenlandske kollegaer kom og tok jobbene deres. Dette i et europeisk land hvor 15% av innbyggerne i denne byen i 1990 var utlendinger. Jeg hadde sjefer fra India, Pakistan, USA og Sveits. Det som ofte var tilfellet var at der hvor både sjef og jeg var utenlandske så var respekt og arbeidsmiljø best. Jeg ledet selv en avdeling hvor markedet var Asia og vi hadde kvinner og menn fra alle religioner og 3 verdensdeler. Fantastisk team hvor de ansatte hadde i snitt jobbet i selskapet i 17 år. Arbeidsgiver, Citibank, kanskje ikke alltid kjent for dette, men alt annet enn USA var bygget som en global familie. Spennende å se hvordan forskjellige nasjonaliteter tok vare på sine egne :-). Å så flytte tilbake til Norge var krevende. Vi faktisk diskriminerer også «våre egne» dersom de ikke har fulgt jantelovens paragraf 1.

    Ha en fortsatt fin tirsdag.

    MVH,

    Fred

    • Paal Leveraas

      Takk for dette perspektivet, Fred. Vi er flokkdyr av instinkt, og min flokk er ikke din flokk. Interessant å se hvordan kriser a la korona faktisk et nanonsekund eller to gjorde hele menneskeheten til en del av samme «flokk», ikke oss mot dem, men vi mot viruset.

  7. Jørgen Lund

    Hei – dette er veldig gode analyser og ikke minst velskrevet. Samtidig savnet jeg tydeligere og sterkere eksempler på tankeløs forskjellsbehandling som særlig rammer mennesker med unorske navn og utseende. Tenker i den anledning på en kvinne som fortalte at hun aldri kom til jobbintervju med sitt opprinnelige navn. Da hun endret det til et norskliknende navn endret situasjonen seg. Eller de som stoppes langt oftere av politiet for å legitimere seg. Nå er det mange som vil hevde at tankeløshet som medfører forskjellsbehandling ikke er rasisme men tegn på usikkerhet og utrygghet. Ikke minst har vi fremstående politikere på høyresiden som hardnakket nekter for at dette er systemisk rasisme, men heller gjenspeiler kunnskapsløshet. Her er vi ved et punkt som jeg tror mange synes er vanskelig fordi de føler at de har en åpen holdning til andre kulturer. Kanskje er vi for kjappe til å kalle tankeløshet og følgende forskjellsbehandling som rasisme. Kanskje må vi bore mer i dette og nyansere analyser og språk. Personlig mener jeg at jeg er veldig tolerant og bevisst på hva som kan oppleves som rasisme. Samtidig gjør jeg også feil – dvs. at jeg gjennom ordvalg og analyser kan konkludere for kjapt i retning av noe som kan oppfattes som rasisme. Men jeg ville på det sterkeste benekte at jeg var rasist. Jeg husker i den anledning diskusjoner jeg har deltatt i om kriminalstatistikk og hvilke befolkningsgrupper som er overrpresentert innenfor ulike straffesaker. Da er det ofte kort vei til å stemple visse kulturer med iboende negative trekk.
    Vel dette var noen refleksjoner. La det bare være sagt: Det du drøfter er begynnelsen på noe veldig bra – fortsett gjerne denne boringen. Dette bør det bli bok av – gjerne med mange gode og illustrerende case-historier.

På forsiden nå

vektorgrafikk eldre i aktivitet

Farvel til alderismen. Eldre som livsbejaende, verdiskapende borgere

|
Den offentlige samtalen har et sterkt fokus på eldre som et problem og en kostnad. Skal vi snu samtalen til å handle om eldre som en livsbejaende ressurs, må det en holdningsendring til – også hos eldre.
Du skal få din lønn i vaffeljernet

Du skal få din lønn i vaffeljernet

|
Den ultimate lederutfordringen: Det eneste du kan tilby av motivasjon er vafler. Tusenvis står i det hver dag.
Kvinne holde en presentasjon foran et publikum.

Kunsten å skape engasjement i møter og på kurs

|
VIVA er en huskeregel for den som vil skape engasjerende kurs som huskes.
Utsikten fra elfenbenstårnet

Utsikten fra elfenbenstårnet

|
Å se det store bildet er bra, men hvis det er det eneste vi ser, mister vi kontakten med virkeligheten.
Nøkkelen til vekst: Lærdommer fra åkeren til kontoret

Nøkkelen til vekst: Lærdommer fra åkeren til kontoret

|
Visdommen jeg arvet fra min kjære bestefar, en visdom som strekker seg langt utover åkrene og inn i livets mange aspekter, er en uvurderlig guide i forståelsen av likhetene mellom lederskap og bondekunnskap.
Norge under lupen, Datatilsynets tilsyn med kommuner ang personvern

Læringspunkter fra Datatilsynets tilsyn med kommuner

|
Datatilsynets rapport etter tilsyn med flere kommuner i Norge, gir oss nyttig læring.
Vektorgrafikk med to personer foran en tavle som viser elementer for god GDPR. Illustrerer viktigheten av å bygge en god personvernkultur.

12 bud for å bygge en robust personvernkultur

|
GDPR og IT-sikkerhet er ikke et engangsoppsett. Det krever konstant fokus og kontinuerlig oppdatering. Her er 12 gode råd for å bygge en varig personvernkultur.
Toppliste med pallplassene 1, 2 og 3.

Disse artiklene ble mest lest i 2023

|
Er artikkel om bærekraftig IT og grønn koding ble den mest leste artikkelen i 2023.
Lederskap bor i oss alle

Lederskap bor i oss alle

|
Jeg ønsker at vi reflekterer mer over hva lederskap egentlig er og hvilket mangfold av lederskap vi ønsker.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.