tilt | Signert | Tillitsbasert ledelse | Må vi ha tillit til Nicolai Tangen?

Må vi ha tillit til Nicolai Tangen?

mandag 25. mai 2020 @ 09:43

Tillit til en person som er ulik deg, sitter langt inne. Men trenger «alle» å ha tillit til Nicolai Tangen? Holder det med de nærmeste?
Av Tom Georg OlsenFotomontasje

Personlighet og kompetanse. «Character and Competence.» Dette er de to attributtene som ifølge Stephen Covey, avgjør om man har tillit til et annet menneske, noe han beskriver mer detaljert i boken «The Speed of Trust» (2006).

For min egen del har jeg lagt til kontekst som attributt. En bekjent av meg brakte dette til min bevissthet for noen år tilbake. Han er en person som jeg har så stor tillit til, at jeg kunne lånt ham et større beløp og visst med 100 % sikkerhet at han ville betale tilbake. Med like stor grad av sikkerhet, har jeg null tillit til at den samme personen vil komme presis til vårt neste møte.

Dette er altså samme person, samme kompetanse, men forskjellig kontekst. Fra full tillit til null tillit.

Tillitsspaghetti

Dekningen av Tangen-saken har ført til en tillitsspaghetti av dimensjoner. Det virker som om «alle» har hatt behov for å uttrykke om de har tillit eller ikke til den nye oljefondsjefen. Nøkternt sett er det vel kun personer og organisasjoner som Nicolai Tangen skal forholde seg til i stillingen som leder for Oljefondet, som han trenger å ha tillit hos. En rekke andre organisasjoner og personer har likevel funnet det betimelig å uttale seg offentlig om sin manglende tillit til Nicolai Tangen.

«Hva har fått denne lederen til å tro at han kan uttale seg på vegne av folket, meg og deg?»

Sigrid Klæboe Jacobsen og Ingrid Hjertaker i Tax Justice Network gikk den 4. april ut og proklamerte «Null tillit til ny Oljefondsleder. Nicolai Tangen er tungt inne i skatteparadis. Vi mener han er uegnet til den nye jobben som leder av et skatteetisk offentlig fond

«Den som skal styre landets pengebinge må ha tillit hos det norske folk. Det har ikke Nicolai Tangen.» Dette uttalte Jørn Eggum, leder for Fellesforbundet i LO, til VG 22. april.

Hva har fått denne lederen til å tro at han kan uttale seg på vegne av folket, meg og deg, som ikke en gang er medlem av forbundet hans?

https://tilt.work/project/hva-kan-vi-laere-av-tangen-saken/
Se oversikten

vi ha tillit?

Det er imidlertid en annen side ved dette som jeg synes er vel så interessant. MÅ det norske folket ha tillit til lederen for Oljefondet? Vi kan fort enes om at det ikke er noen ulempe. Men er det nødvendig? Hvem trenger Tangen egentlig å ha tillit hos for å kunne utøve sitt virke som Oljefondets leder?

Jeg vil tro at han trenger tillit fra sine underordnede og dem han skal jobbe sammen med i organisasjonen. Denne tilliten kan nok også bygges opp over tid gjennom tillitsbaserte handlinger.

Han trenger videre tillit fra sin nærmeste leder og fra styret i Norges Bank. Det vil nok også være en fordel om lederen for Oljefondet har tillit hos finansministeren, Finansdepartementet, regjeringen og på Stortinget.

Til slutt vil jeg anta at det er noen aktører internasjonalt som Nicolai Tangen vil være avhengig av tillit hos, for å kunne representere og utvikle Oljefondet på en fordelaktig måte. Dette vet jeg imidlertid mindre om. Jeg er likevel sikker på at han vil klare seg utmerket uten min tillit.

Ufordragelig unorsk

Er det Tangens personlighet, kompetanse eller er det konteksten, som frembringer alle disse tillitsutbruddene? De fleste mener at hans kompetanse er udiskutabel, selv om enkelte hevder at det er stor forskjell på å forvalte hedgefond og det mer indeksbaserte Oljefondet.

Hva med hans personlighet? De færreste kjenner ham personlig, men likevel mener mange at det er noe unorsk, og dermed noe nesten ufordragelig, med hans store rikdom. Det er som om den selvskapte rikdommen automatisk legger et negativt og mistenkelig slør over hans personlighet. Hadde han nå bare arvet pengene…

Foretrekker ulikhet

«Personlig ville jeg foretrekke en person som er ulik meg når det skal forvaltes en formue på 10 000+ milliarder kroner»

Hva så med kontekst? Kanskje det er nettopp her kilden til enkeltes mistillit ligger? Hvordan kan en person som er så rik, og som assosieres med skatteparadiser og overdådige, private seminarer, forvalte vår felles «nasjonalarv» og våre fremtidige generasjoners sparekonto, Oljefondet?

Aller helst ville vi vel hatt en nøktern byråkrat med normal formue. Forskning viser nemlig at vi har mest tillit til personer som ligner oss selv. Personlig ville jeg foretrekke en person som er ulik meg når det skal forvaltes en formue på 10 000+ milliarder kroner.

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

tilt.møteplasser

Siste artikler

Del dine tanker om denne artikkelen

2 Comments

  1. Kristine Muri

    God refleksjon og interessant lesing Tom Georg. Alle har en mening om denne saken, tilliten bør som du også skriver, være hos de han skal jobbe med i hovedsak – han vil helt sikkert gjøre en god jobb.

    Reply
  2. Trude Selfors

    Dette var veldig forenklet, egentlig ganske hårreisende forenklet. Tillit er komplekst, og er man ansatt for å forvalte Norges største formue så trenger man tillit fra langt flere enn gutteklubben og nærmeste kolleger! Sitter han på stor formue i skatteparadis så må vi også ha tillit til at han ikke kan bruke stillingen til å berike seg selv, på bekostning av eller ved bruk vår felles formue/oljefondet. Kilden til mistillit handler ikke om misunnelse eller fordi vi ikke liker hans unorske personlighet! (Det syns jeg var en grov underkjennelse av folks vurderingsevne) Tillit til han, handler om at vi vil at pengene våre skal forvaltes på etisk vis til beste for oss alle, det er våre penger. Så det vi spør oss om er: vil han bruke oljefondet til egen vinning, og vil han forvalte det på en god måte? Og dette kommer du ikke inn på i det hele tatt? Og var målet ditt å skrive om tillit generelt så ville det kanskje falt heldigere ut om du valgte et annet eksempel.

    Reply

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

|
Hvordan kan HR bidra til bærekraftsstrategien og selv bli bærekraftig? Modeller er ikke nok. Men de kan være et startpunkt.
Ingen grunn til panikk?

Ingen grunn til panikk?

|
En konferanse i regi av Samfunnsbedriftene og et møte med en professor har gjort meg litt mer optimistisk for et samfunn hvor alle, også næringslivet, tar ansvar for en bærekraftig fremtid.
helsestrategi for dine ansatte

Har du husket helsestrategi for dine ansatte?

|
Målet med en helsestrategi er at alle ansatte har fysisk og - ikke minst - psykisk overskudd.
myteknusing

Når en «bløff» blir «sannhet» fordi den gjentas ofte nok

|
Det er meningsløst å bringe videre en generell påstand om at 70 prosent av alle endringsinitiativ mislykkes.
Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

|
Selskaper som i dag ikke har en bærekraftstrategi som de etterlever, har ikke livets rett.
Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

|
Det er kvinnedag i morgen. Og som alltid hører vi røster som hevder at i Norge er vi nå så likestilte at kvinnedagen ikke trengs mer. Men dagen går ikke ut på dato før den gamle normalen er byttet med en ny hvor «likestilling» er en selvfølgelighet.
Varför inte tvärtom

Kunsten å tenke motsatt: Hva om vi ansatte gründerne på fastlønn?

|
Gründervirksomhet er bygget på risiko, stor fallhøyde og mulighet for store gevinster.
Return on Involvement

Motiverende samspill øker din ROI – Return on Involvement

|
Det skal så lite til for at en medarbeider opplever å bli sett, mens effekten ofte er stor.
ytringseffektivitet

Ytringsklima + lytteklima = ytringseffektivitet

|
Det å kunne uttrykke seg musikalsk, enten via et piano eller med en stemme, handler om å uttrykke noe på en slik måte at de som lytter kan få noe ut av det.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.