Denne uken tenkte jeg at jeg bare skal jobbe én dag. Utfordringen blir å finne den rette dagen.
For hvis jeg bare prioriterer riktig, indikerer paretoprinsippet at jeg ikke trenger mer enn en dag på å gjøre hva jeg under mindre optimale forhold ville bruke fem dager på. Da kan jeg kose meg på stranden resten av uken.
Vilfredos observasjon
Paretoprinsippet, også kjent som 80:20-prinsippet, er oppkalt etter den italienske økonom Vilfredo Pareto, som observerte at 80 prosent av landet var eiet av 20 prosent av befolkningen. Generalisert til at 80 prosent av effekten oppnås gjennom 20 prosent av årsakene, er prinsippet løselig anvendelig på en rekke områder.
For eksempel på jobben:
- 20 prosent av kundene står for 80 prosent av omsetningen
- 20 prosent av de ansatte tar opp 80 prosent av tiden din
- 20 prosent av jobben gir 80 prosent av jobbgleden
Eller i storsamfunnet:
- 20 prosent av menneskene eier 80 prosent av verdiene
- 20 prosent av de rikeste 80 prosent eier like mye som resten av de rikeste
- 20 prosent av menneskene får 80 prosent av oppmerksomheten
Eller i sosiale sammenhenger:
- 20 prosent av gjestene spiser 80 prosent av maten
- 20 prosent av deltakerne står for 80 prosent av praten
- 20 prosent negativ stemning kan nullstille 80 prosent positiv stemning
Viktig og uviktig
Så hvis en femtedel av innsatsen gir brorparten av resultatene, er det gode og rasjonelle grunner til å fokusere på det viktigste og la det uviktige gå.
Spørsmålet blir da selvsagt: Hva er viktig?
For det å prioritere er ikke alltid like lett. I et kortsiktig perspektiv fremstår ofte det mest banale som livsviktig. Som lederguruen John C. Maxwell så snedig formulerte det: «Man kan ikke overvurdere uviktigheten av praktisk talt alt». I mylderet av uviktigheter skal du ha tunga rett i munnen for å gjøre de valgene som fører deg mot målet og gir resultater.
Det finnes en rekke teknikker vi kan bruke, både gode og dårlige. Eksempelvis forteller kultboken «Dice Man» om en mann som kastet terning hver gang en beslutning skulle tas.
Dette anbefales i sin alminnelighet ikke.
Prøv heller Susy Welch sin 10-10-10-metode: Kanskje du sitter i et viktig styremøte i det de ringer fra ditt barns skole. Skal du avbryte styremøtet for å dra hjem til ditt plutselig syke barn? Spør deg selv: hva vil konsekvensene være om ti minutter? Hva med ti måneder? Og ti år?
Ble svaret litt klarere da?
Eller som jeg spør meg selv denne tirsdag morgen: I et tiårsperspektiv, er det lurt at jeg gjør som jeg tenkte, og bare jobber én dag denne uka?
Kanskje ikke.
Ha en riktig god uke.
Hva er dine beste tips for å prioritere mellom viktig og uviktig?
Artikkelen ble originalt publisert 17. august 2010. Tilpasset og republisert 19. mai 2020.
Enig med deg Paal. Det er viktig å tenke nøye om før man starter med et hvilken som helst oppgave. Som en energisk gründer har jeg nok mange, mange flere idéer enn det som kan praktisk realiseres. – Rick Salmon
Takk for fint innlegg Paal.
Det som er viktig henger ofte sammen med våre verdier og mål, men vi blir lett distrahert av ting vi oppfatter at vi straks må ta oss av. Vi har et nedarvet instinkt til å reagere på endringer rundt oss, og det er det som har gjort at vi har overlevd. Problemet er at hjernen klarer ikke å skille mellom en reell hastesak (en sabeltann tiger) og en innbilt hastesak (en cybertann tiger – les mail – eller en annen type forstyrrelse). Hver gang vi blir avbrutt, tar det et sted mellom åtte og tyve minutter å komme tilbake til det konsentrasjonsnivået vi var på før forstyrrelsen inntraff. Det sier seg selv at mye tid blir tapt. Tips til de som ikke allerede har gjort det: Skru av pop-up mailen (hver gang du får en ny mail og bildet dukker opp nederst til høyre, blir vi fristet til å sjekke). Bare det ene lille tiltaket kan frigjøre én time om dagen. Gjør deg selv utilgjengelig i perioder av gangen, da får du gjort mer.