Hedvigs bønn:

Vær så snill, prøv å slutte å prøve

Ordet som stjeler kraft fra intensjoner
Foto: Heather Hazzan, Flickr CC BY 2.0
«Kan jeg få prøve å stikke en nål i deg?», spurte hun. «Nei, du kan få stikke en nål i meg. Ikke prøve å stikke en nål i meg», svarte Hedvig. Ordet «prøve» bør stilles på prøve.
Følg Hedvig

Det er få ting som gir meg en så uggen følelse i dialog med andre, som når noen besvarer et spørsmål med at det kan de prøve å få til.

Responsen får nye spørsmål til å tårne seg opp i hodet mitt. Har de sagt ja? Eller har de tatt forbehold? Og hvor mye vil de egentlig forsøke? Sist, men ikke minst: Hvordan finner jeg svar på det jeg lurer på her, slik at jeg blir trygg på hva jeg har å forholde meg til?

«Do. Or do not. There is no try.»
~ Yodi, The Empire Strikes Back

Kompassnål

Etterhvert har jeg lært meg at den beste kompassnålen jeg kan navigere etter, er de erfaringene jeg selv har med samme person fra tidligere. Pleier han eller hun å levere? Er dette med å prøve bare et munnhell, en dårlig språkvane og omskrivning av «Ja det kan jeg godt!»?  Eller bør jeg allerede nå sørge for en plan B?

Jeg er ingen hyppig bruker av sykehustjenester, men situasjonen ville at jeg ble innlagt for et inngrep for noen år siden. Før operasjonen fikk jeg besøk på rommet av en sykepleier og en student. De presenterte seg, og sykepleieren spurte høflig på studentens vegne om hun fikk lov til å prøve å sette kanyle på meg.

Bilder i hodet

Jeg fikk straks bilder i hodet av ei nål på retningsløs og smertefull leting etter blodåre, og takket naturlig nok nei. 

– Men, sa jeg og snudde meg direkte til studenten, – det er helt greit hvis du kutter ut prøve-ordet og bare setter kanylen.

Studenten selv ble tydelig stresset av denne vanskelige pasienten, og var i ferd med å trekke seg ut av hele situasjonen, så jeg gjentok helt rolig: – Jeg vil gjerne at det er du som setter kanylen, men fokuset ditt må være på å gjøre det, ikke bare på å prøve.

Budskapet gikk inn. Hun smilte lettet, før hun satte kanylen akkurat slik hun skulle, uten et eneste lite feilskjær.  Da vi utvekslet blikk etterpå, visste jeg at vi forsto hverandre, og at opplevelsen vi nettopp hadde delt, ga et godt sluttresultat for oss begge to.

Stjeler kraft

Språk er makt. Ordet «prøve» stjeler kraft fra intensjonsord som «kan» og «vil». En av coach-lærerne mine illustrerte dette med å slippe en penn foran føttene til en medstudent, for så å spørre: – Kan du prøve å plukke den opp?

Han som ble spurt, satte etterpå ord på at det kjentes atskillig lengre ned til gulvet nå, enn om han bare var bedt om å plukke opp pennen. 

Hyppig bruk av forbehold er ikke sunt. De skaper utrygghet i relasjoner, legger lokk på framdrift og flytter fokus vekk fra oppgaver vi fint er i stand til å løse.

Vær bevisst ditt eget ordvalg

Jeg vil ikke gå så langt som å si at vi bør radere «prøve»-ordet vekk fra det norske språk. Vi kommer langt hvis vi reduserer bruken til situasjoner der det er en reell fare for at vi ikke får til, eller ikke rekker, fordi vi er avhengig av andre mennesker eller ytre faktorer som vær og føre. «Jeg skal prøve å komme, men tar forbehold om at jeg har fått bilen tilbake fra verksted til da.» 


Hjemmelekse

  • Lytt til ditt eget språk. Hvor mange ganger i løpet av en dag bruker du ord som prøve, der du like gjerne kunne sagt «ja det kan jeg», eller «nei, det får jeg dessverre ikke til»?
  • Deretter: Test ut alternativer i form av et mer tydelig språk i praksis, der kanskje og prøve erstattes med ja eller nei.
  • Legg merke til det som skjer med deg selv og med de du kommuniserer med. Hva er annerledes nå?

Følg Hedvig

0 kommentarer

Legg inn en kommentar

Relaterte saker

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

 

Navn*

Hva vil du lese?

På forsiden nå

borgerlønn

Borgerlønn som svar på økonomiske skjevheter

|
Når så mange pilotprosjekter viser at borgerlønn er bra for samfunnet, hvorfor setter vi ikke bare i gang?
etnisk mangfold

Etnisk mangfold og lønnsomhet: Hvor finner vi de gode rådene?

|
Hvor skal vi henvende oss for å finne ut hvilke mangfoldsstrategier som egentlig fungerer?
tillit Stortinget

Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

|
Norge er et tillitsbasert land. Vi stoler på hverandre. Tilliten skaper grobunn for velstand, noe som er verdt å minne om på en dag som i dag.
meninger med innhold

Ti stille om du ikke har noe å tilføre

|
På russekortet mitt i 1983 sto det «Det er bedre å holde kjeft og bli mistenkt for å være idiot, enn å åpne kjeften og fjerne all tvil»
huske bedre

Gode råd for å huske bedre

|
Det viktigste tipset for å huske det du nettopp har lært, er å lære det videre til andre.
test ut jobben

Vær en karriereturist!

|
Har du tanker om å endre retning eller rolle? Er du i tvil? Test det ut!
Ridderens leveregler og min reise inn i det ukjente

Ridderens leveregler og min reise inn i det ukjente

|
Skal du på en reise inn i det ukjente, kan 600 år gamle leveregler for riddere kanskje være til nytte.
den kritiske stemmen

Derfor skal du lytte til den kritiske stemmen

|
Fordelene med å gå i takt er mange, men i gitte situasjoner er denne aktiviteten direkte farlig, gitt at marsjretningen er mot et ukjent stup.
kollegasamtale

Kollegasamtaler er balsam for arbeidsmiljøet

|
Samtaler mellom kolleger er et viktig tiltak for å bygge den organisasjonskulturen som ivaretar medarbeidernes behov for påvirkning.
%d bloggere liker dette: