Genial tortur:

Hvordan holde avstand når vi alle er i samme båt?

Skal jeg gi mor (91) en klem, og angre? Eller la det være, og angre?

av | 1. mai 2020 @ 08:00

Foto: Redningsselskapet (gjengitt med tillatelse)
Vår overfylte båt ligger altfor dypt i vannet, den beveger seg knapt fremover og er på vei til et sted som kan være farlig for alle som er med på ferden.

Dilemma á là korona: Skal jeg gi min mor på 91 en klem og risikere å angre på det resten av livet? Eller skal jeg la være å gi henne en klem og angre på det resten av livet?

Hvis du virkelig skal plage mennesker, er det svært effektivt å fjerne våre muligheter til å velge hvor vi får anledning til å bevege oss. Hvis du i tillegg snikinnfører en fryktkultur hvor vi selv konkluderer med at det er smartest å holde andre mennesker på avstand, har du skapt den perfekte, menneskelige paralyse.

De norske smittetallene viser at nordmenn følger myndighetenes pålegg om å unngå fysisk nærhet. Vi har fått ned smittestatistikken til langt under 1, som illustrerer at vi ikke har en økende smitte i befolkningen. Selv om det i disse dager ikke er positivt å være positiv, er vel akkurat denne utviklingen positiv.

For oss nordmenn.

Likevel kommer smittefaren nå et stykke ned på listen over mine bekymringer etter at korona-spøkelset har lagt sine klamme hender over en hel klode de siste to månedene. Hovedproblemet er at frykten for å gjøre noe galt ødelegger for det vi egentlig vet er riktig.

I løpet av de siste seks ukene har jeg sett moren min på 91 år kun to ganger og holdt den anbefalte avstanden i begge tilfeller.

Klem eller slem?

Vi har hatt sykdom i heimen. Og selv om det gjennom testing er påvist at vi ikke er korona-smittet, har vi unnlatt å ta noen sjanser. Moder’n er nemlig i risikogruppen. Det sentrale temaet blir imidlertid hva som egentlig skaper livskvalitet for henne når hun nå er på vei inn i solnedgangen: Er det å være lovlydig, som hun selv har vært siden hun så dagens lys ti år etter at første verdenskrig tok slutt? Eller er det hyppige omfavnelser av sine nærmeste, som nå er blitt skambelagt?

Svaret burde være opplagt, men er det ikke.

Én side av saken er at slik nærgåenhet utgjør brudd på offentlige retningslinjer. Akkurat det kan jeg jo gi blanke i, hvis det ikke hadde vært for at frykten for konsekvensene av mine handlinger allerede har slått rot: Klemmer jeg min mor, og hun får påvist smitte, vil jeg måtte leve med det resten av livet (selv om det ikke nødvendigvis har sammenheng med min omfavnelse). Lar jeg være å gi henne klemmer, og hun forsvinner underveis i denne pandemien, vil jeg måtte leve med at jeg ikke ga henne det hun trenger mest av alt akkurat nå, fordi hun bor alene i et stort hus.

Bare se. Og ikke røre.

Det er en genial torturmetode, fordi vi personlig blir stilt til ansvar for våre medmenneskelige handlinger. Konsekvensen av et vennlig håndtrykk eller en skikkelig omfavnelse kan ha den motsatte effekt av intensjonen. Å være sammen med andre, til og med noe så banalt som å berøre de samme flatene, er i disse dager forbundet med risiko. Begge veier. Du kan selv bli smittet av noe du ikke ser. Og enda verre; du kan smitte andre som er atskillig mer utsatt enn deg selv.

Så, vil koronaen føre til varig tap av tillit oss mennesker imellom? Vil vi ta med denne frykten for medmenneskelig kontakt inn i mer normale tider? Vil vi unngå steder og mennesker, fordi vi er blitt såpass paranoide at vi tror det/dem kan drepe oss?

Les mer: Vår egen verste fiende – om hvordan vi lett kan falle i våre egne moralske fallgruber

Når den medisinske krisen en gang avblåses, er det slett ikke sikkert at den mentale belastningen slipper taket med det første. Folk som ikke burde vært det, har vært sammen. De har tilbragt uker på nært hold bak lukkede dører, med det offentlige hjelpeapparatet på behørig avstand.

… vil koronaen føre til varig tap av tillit oss mennesker imellom? Vil vi ta med denne frykten for medmenneskelig kontakt inn i mer normale tider? Herman Berg

Ille er det også at ganske mange nordmenn ikke får vende tilbake til jobben de hadde før krisen, fordi det ikke finnes noe arbeid for dem lenger. Alle permitteringene har skapt den største arbeidsledigheten siden Den andre verdenskrig. Statistisk sentralbyrå (SSB) har spådd over fem prosent arbeidsledighet til 2023.

Hvilke ismer ønsker vi?

Når så mange folk befinner seg i turbulente farvann på hjemmebane, er det en reell risiko for at en mental krise vil vedvare hos et anseelig antall. Ja, vi i Norge er i en ekstremt heldig situasjon med et finmasket sikkerhetsnett som fanger opp de aller fleste av oss. Det betyr likevel ikke at nordmenn automatisk får ny jobb over natta, eller at en betydelig andel unngår inntektstørke med påfølgende konkurser.

Og skal vi tro Thomas Hylland Eriksen, som jeg oppfatter som en klok mann, er det en viss sannsynlighet for at vi aldri vender tilbake til «business as usual», uansett hvor mye vi håper på det.

I kjølvannet av den usynlige fienden kan den nye normaltilstanden inneholde økt sjåvinisme, nasjonalisme, rasisme og proteksjonisme – alle de isme-uttrykkene som ikke er spesielt ettertraktede i et åpent, sivilisert og humant samfunn.

Hvis vedvarende frykt fører til større varsomhet i våre relasjoner, med isolasjon og engstelse som resultat, har dette viruset virkelig gjort en betydelig varig skade på oss som medmennesker.

Samtidig.

«Vår overfylte båt ligger altfor dypt i vannet, den beveger seg knapt fremover og er på vei til et sted som kan være farlig for alle som er med på ferden.»

Jeg nekter å se så pessimistisk på vår nye tilstand!

Den påtvungne avstanden har nemlig presset meg ut av komfortsonen og fått meg til å tenke annerledes på en del saker – saker som jeg tidligere ikke har reflektert særlig over. Jeg har vært åpen for å skaffe meg nye venner som jeg nesten utelukkende har truffet via dataskjermen. Jeg har begynt å ta trening alvorlig, etter å ha kjent på konsekvensene av for mye stillesitting i moden alder. Jeg har funnet ut at man kan ha det gøy gjennom gode, gammeldagse spørrekonkurranser, selv om det er milevis med avstand mellom deltakerne.

En langt viktigere erkjennelse er det imidlertid at vi alle definitivt er i samme båt. Det er som bildet av den røde gummibåten med politifolk den 22. juli 2011 som var på vei til Utøya.

Vår overfylte båt ligger altfor dypt i vannet, den beveger seg knapt fremover og er på vei til et sted som kan være farlig for alle som er med på ferden.

Alle er i samme båt … bildet av den røde gummibåten med politifolk den 22. juli 2011 på vei til Utøya … nå ligger vår overfylte dypt i vannet på vei mot et sted som kan være farlig for alle som er med på ferden. #arbeidslivet_i_koronaens_tid

Det internasjonale, like relevante bildet er båtene med flyktninger på desperat flukt til fremmede farvann. Hvordan kan disse dramatiske hendelsene gjøre at vi konkluderer med mindre globalt samarbeid?! Vi har endelig fått dokumentasjon på hvor avhengig vi er av hverandre, uavhengig av velstand, hudfarge, språk, religion, etc. Vi har virkelig fått demonstrert hvor grenseløst alt rundt oss er. Ingen murer eller grensekontroll kan stoppe en usynlig fiende som intetanende spres av uskyldige folk og gjør stor skade.

Hvilken båt sitter vi egentlig i?

Flyktninger i overfylt båt.
Vi må innse at vi alle sitter i samme båt på en usikker ferd. At vi må samarbeide på tvers av landegrenser i møte med store felles utfordringer er helt åpenbart, ifølge kronikkforfatteren (Foto: Redningsselskapet. Gjengitt med tillatelse.)

Det må også de etter hvert mange inkompetente topplederne i ulike nasjoner innse. Konstruktivt samarbeid på tvers av landegrenser gjør at vi faktisk kan få effektive resultater i løpet av kort tid.

Men da må vi bli enige om hvilken båt vi sitter sammen i.

Vi må få på plass både nasjonale og globale beredskapsplaner som fungerer, som er samordnet og vil gjøre oss bedre forberedt på den neste krisen. Statsledere bør være forpliktet av overnasjonale retningslinjer til å holde en dialog om global krisehåndtering på permanent basis, uten å sette nasjonale hensyn øverst på agendaen hver gang. Kanskje kan man da også begynne seriøse diskusjoner om klimatiltak som ikke ekskluderer enkelte sektorer, og som faktisk vil være realistiske å gjennomføre…?

Den viktigste valutaen

Vi har uansett fått illustrert hvilken valuta som er viktigst: Tilliten til hverandre.  Dét å ville hverandre vel er en sterk egenskap som må jobbes med, og som ondsinnede aktører kommer til å forsøke å trenere med ufine metoder.

Klarer vi å legge det midlertidige frihetstapet bak oss og minner hverandre på hvor heldige vi er som kan leve i et åpent og tillitsbasert samfunn, har vi blitt litt klokere etter krisen. Og selv om dette langt fra er noe krigsscenario, er det greit at våre foreldre og besteforeldre får en større anerkjennelse for hvorfor de stadig snakket om krigen. På godt og vondt.

Ut av nedkjølingen av økonomien kan det komme en ny varme, hvor vi prioriterer tiden vår på mer enn å berike oss selv. Det er ikke store omprioriteringer som skal til for at vi sammen tilter samfunnet i en litt mer fornuftig retning.

Les også: Hva er bra med korona?

Jeg har faktisk tro på at det kommer til skje positive endringer i den viktige perioden etter Korona. Forutsetningen er at vi tar med oss hvilke verdier som ligger i nærhet, dialog og tillitsbasert oppførsel.

Fortsetter vi å holde avstand, har vi tapt.

Ut av nedkjølingen kan det komme ny varme … (det) som skal til for at vi sammen tilter samfunnet i en litt mer fornuftig retning.Herman Berg
Herman Berg
Artikler av Herman Berg (alle)

0 kommentarer

Legg inn en kommentar

Nysgjerrig til du stuper

Nysgjerrig til du stuper

Moren til min tidligere klasseforstander leverte en 200 siders hovedfagsavhandling i 1979. Da var hun 78 år. Ingen kan beskylde henne for å ha vært drevet av storslagne ambisjoner om en lukrativ yrkeskarriere. Hun er et klassisk eksempel på at det er mulig å lære så lenge man er i stand til det.

Å droppe håndhilsing er et feilgrep

Å droppe håndhilsing er et feilgrep

I dagens klimadebatt og debattklima er vi mer opptatt av hvilke fotavtrykk vi etterlater oss enn håndtrykkene vi deler ut. Det er en tabbe. Kontroll på det økologiske fotavtrykket forutsetter faste håndtrykk som forplikter.

Litt klokere hver tirsdag ettermiddag

Noen av våre forfattere

666 posts
Paal Leveraas er sjefreflektør og -redaktør i tilt.work og gründer av blant annet tilt work AS, digi.no og Leveraas AS. Ta kontakt med Paal enten du trenger et foredrag, en sparringpartner i ditt lederskap eller en som kan hjelpe deg å få budskapet ut i verden. Eller alt over.
View Posts →
47 posts
Hedvig Rognerud er forretningsutvikler, ledercoach, prosessleder og foredragsholder i Fossekall AS på Lillehammer. Hedvig skriver om språk som lederverktøy for tilt.work.
View Posts →
31 posts
Atle skriver om coaching og kommunikasjon.
View Posts →
20 posts
Bjørn Z. Ekelund er psykolog. Han står bak "Diversity Icebreaker". Han skriver jevnlig for tilt.work, og er en del av ekspertpanelet.
View Posts →
17 posts
Herman Berg er redaksjonssjef i tilt work AS.
View Posts →
12 posts
Thomas Nygaard er daglig leder i tilt work AS. Han er mangeårig leder i forlagsbransjen, hvor han to ganger har eliminert sin egen jobb. Han er blitt ekspert på å omstrukturere virksomheter på en måte som ivaretar verdiene.
View Posts →
12 posts
Hans Jacob Christensen har lang fartstid i norsk og internasjonal HR. Her i tilt.work vil han utforske kjernen i HR, utfordre noen etablerte sannheter i faget og gjerne skape debatt.
View Posts →
11 posts
Tom Georg Olsen skriver jevnlig om ledelse med fokus på tillitsbasert ledelse. Han er konserntjener i Miles, og sitter også i styret i tilt work AS.
View Posts →
11 posts
Walaa Abuelmagd skriver om mangfold i tilt.work.
View Posts →
7 posts
Gerd Jorunns misjon som skribent i tilt.work og Tirsdag morgen har vært å avlive myter om ledelse.
View Posts →
7 posts
Mai-Britt jobber med rekruttering i en internasjonal organisasjon. Hun skriver om rekruttering og ledelse i tilt.work.
View Posts →
6 posts
Spaltist - team og mangfold
View Posts →
5 posts
Rune skriver om medarbeiderskap.
View Posts →
5 posts
Elin Ulset er en engasjert og nær leder som er levende opptatt av kommunikasjon, ledelse og adferd. Elin har vokst opp i HR-kommunikasjon, både fra Aftenposten, digitale medier og mediebyrå. Hun balanserer det faglige med lederskap, og lederskap med familie, og hun trives godt i alle sfærene.
View Posts →
5 posts
Ph.d. og professor II Glenn Hole er direktør i IT-selskapet Skill. Han skriver om mangfold i arbeidslivet.
View Posts →
4 posts
Catherine Lemaréchal eier og driver Ticato AS. Hun er rådgiver og NLP-coach og skriver om kommunikasjon, merkevarebygging og tidsmestring. Catherine kan hjelpe deg å oppnå mer enn du tror du kan. Hun holder kurs og foredrag, og mest populært nå for tiden er kurset: Gi f*** for flinke piker.
View Posts →
3 posts
Esben Keim driver rådgivingsselskapene Vital Few og OSS. Han skriver om presterende team, resultatledelse/OKR, mangfold og kundefokus her på tilt.work.
View Posts →
3 posts
Annar er en nestor i norsk lederutvikling med mer enn 30 års fartstid.
View Posts →
2 posts
Sissel Naustdal leder MadeToGrow og er brennende engasjert i utvikling av menneskers potensial
View Posts →
2 posts
Anne 🌱 Reknes hjelper mennesker med å finne, få eller skape sin drømmejobb, og deler tips, tricks, teknikker, verktøy og metoder her i tilt.work.
View Posts →
2 posts
Christine er kursutvikler og foredragsholder med et stort lærerhjerte og masse kjærlighet til god tekst. Hun driver firmaet Tekstdoktor og underviser i digital markedsføring og journalistikk på Høyskolen Kristiania.
View Posts →
2 posts
Stikkordet for Cathrines arbeid med lederutvikling er "praktisk hverdagsledelse".
View Posts →
2 posts
Arne Jensen er generalsekretær i Norsk redaktørforening.
View Posts →
2 posts
Eva Jarbekk er en av våre fremste juridiske eksperter på personvern og GDPR.
View Posts →
2 posts
Jostein Borgmo er til daglig eier og kreativ direktør i Suburbia og har dessuten nesten 80.000 følgere på Instagram.
View Posts →
1 posts
Herminia Ibarra er professor ved London Business School og forfatter av fagbøker om ledelse og organisasjonsutvikling.
View Posts →
1 posts
Isabelle er senterleder for kraftsentret Forandringhuset. Hun er mentor og utviklingsansvarlig for ungdommer i Oslo.
View Posts →
1 posts
Umid skriver om tjenende lederskap og selvledelse.
View Posts →
1 posts
Nils Petter Nordskar er tidligere reklamemann. I dag holder han kurs, foredrag og utgir dessuten nyhetsbrevet "Lykkes med ideer".
View Posts →
1 posts
Ingar Roggen er sosiolog og beskrives som en av de europeiske pionerene for sosial informatikk. Arbeidsfeltet omfatter blant annet det sosiale aspektet av det virtuelle rommet, sosial analyse av internett og samspillet mellom menneske og datamaskin. I 1996 introduserte han sosiologien på nettet, websosiologi, som en nettvitenskap.
View Posts →
1 posts
Håkon er opptatt av personlig utvikling, drivkraft og glede. Han er sertifisert NLP Master Practitioner, og skriver og tilbyr tjenester for personlig vekst.
View Posts →
1 posts
Jørgen Lund jobber med endringsledelse gjennom eget selskap.
View Posts →
1 posts
Jan Sollid Storehaug er digital strategirådgiver. Han er også en mye brukt foredragsholder.
View Posts →
1 posts
Bjørn O- Hopland er eier og daglig leder av Smart Endring AS.
View Posts →
1 posts
Kevin er Corporate Storyteller, Content Strategist og Awareness@Work Consultant. Han skriver om nærværingslivet her i tilt.work.
View Posts →
1 posts
Ole Kristian Sivertsen er CEO i selskapet Desert Control. Han har lang fartstid fra selskap som Citrix, RES Software, Sun Microsystems, Telenor, EVRY og Global Eagle. I dag har han dedikert seg til teknologi som løser klimautfordringer.
View Posts →
1 posts
Cathrine Foss Stene er en erfaren team- og lederutvikler og har jobbet med og i mange av de største norske virksomhetene.
View Posts →
1 posts
Kari har en bachelor i statsvitenskap med fordypning i menneskerettigheter og flerkulturell forståelse. Hun går nå en modulbasert master i voksnes læring på NTNU. Hun er utdannet NLP Business Practitioner (Kreativ Ledelse og Coaching nivå A) hos UiA/Coachteam.
View Posts →
1 posts
Kathra er COO i oppstartselskapet Generation Mobility samt teamleder i bydel Gamle Oslo.
View Posts →
1 posts
Kristin er partner og markedssjef i MetaResource. Hun beskriver seg som en stolt "potet" som kan mye om mye og ofte finner løsninger eller nettverk som kan bidra. Hun skriver om mentale muskler i hverdagen.
View Posts →
1 posts
Thor Ivar Forsland er coach og karriereveileder hos Frisk Utvikling.
View Posts →
1 posts
Data Scientist med bred, internasjonal bakgrunn.
View Posts →
1 posts
Thomas skriver om tankesett, metoder og verktøy for morgendagens ledere.
View Posts →
1 posts
Jørn Bue Olsen er rådgiver og forfatter i ledelse og etikk Ekon, Dr., siv.ing. og førsteamanuensis ved Oslomet (Etikk og bedriftenes samfunnsansvar). Olsen skrev doktorgrad om etiske dilemmaer for ledere i konkurranseutsatt virksomhet der Hauge-caset er eksempel på kombinasjon av lønnsom verdiskapning og anvendt etikk. Olsen holder foredrag om «Hauge som fyrtårn for norske bedrifter i dag». Utga i 2020 ny bok, «Næringslivsetikk og samfunnsansvar», i samarbeid med Henrik Syse. Leif-Runar Forseth er rådgiver og forfatter innen ledelse, gründervirksomhet og etikk. Han har doktorgrad i teoretisk fysikk og mastergrad i filosofi, tema etikk og lederskap. Ny bok, "Naturlig lederskap", kom i 2020.
View Posts →
1 posts
Jeanette Luytkis er sertifisert profesjonell coach og ledelsesrådgiver. Hun leverer individuelle coaching og treningsopplegg, med spesialisering på lederskap, personlig vekst og innovativ forretningsutvikling.
View Posts →

Alltid på en tirsdag

«Jeg har fått en slags tirsdagsforventning», sa en abonnent. tilt.works ukebrev Tirsdag morgen er antagelig en smule vanedannende, men gode vaner kan man gjerne legge tll seg. Skaff deg selv en god ukentlig vane i dag — rett i din innboks! Alltid på en tirsdag, men aldri ellers i uka.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

Pin It on Pinterest

Share This
%d bloggere liker dette: