«Det første du må ta tak i er betting-markedet», fortalte administrerende direktør meg på andregangsintervjuet. «Der er det mye penger og vi har et skreddersydd TV-konsept for disse selskapene.»
Jeg svelget tungt og nikket uten å kommentere. Samme kveld ringte jeg og fortalte at jeg dessverre måtte trekke meg fra videre prosess.
«Jeg vil gjerne ha jobben, men jeg kan dessverre ikke jobbe med betting-selskapene», sa jeg. «De driver en business som strider mot alle mine verdier. Jeg kjenner metodene deres, jeg vet hvor mye ulykke som følger i deres kjølevann, og jeg ønsker ikke å bidra til deres vekst.»
Integritet vs penger
Under min coachingutdannelse skrev jeg fordypningsoppgave om spillavhengighet, og jeg visste at jeg ikke kunne se meg selv i speilet om jeg gikk på akkord med min egen overbevisning på dette området.
— Atle, dette løser vi sa administrerende direktør. — Det står respekt av din avgjørelse, selv om jeg personlig ikke deler din motforestilling. Betting-selskapene løser vi på annen måte.
Betting-konseptet kokte etterhvert helt bort og jeg opplevde et av mine stolteste øyeblikk. Integriteten vant over penger.
Hva er problemet
Men når vi nå er inne på dette med gambling. Hva er problemet? Om folk setter en hundrelapp på at Liverpool slår Manchester City samtidig som United slår Chelsea? Litt spenning i hverdagen er harmløst for 99% av befolkningen. Skal vi ta hensyn til den bitte lille minoriteten som ikke mestrer måtehold? Skal vi ta avstand fra, eller forby alt som kan misbrukes?
Og hvorfor skal ikke folk som elsker poker få lov til å leke seg med penger de har råd til å tape?
Dette er relevante spørsmål. Ingenting er svart/hvitt, men i min verden var det nettopp det. Bettingbransjen bruker beviselig uetiske metoder for å tjene penger. Enkelt identifiserer de kunder som bruker mye penger på spill og retter målrettede tiltak mot disse «gullkalvene» De lokker ut av dem hver krone, og tilbake på slagmarken ligger ofrene med skyhøy gjeld, inkassokrav, påleggstrekk, økonomisk utroskap, ødelagte familierelasjoner, brutte parforhold, barn som lider, venner som har gått lei og i verste fall selvmord.
Bettingselskapet trekker på skuldrene og innser at en kunde er ferdig melket må erstattes med en ny. Gjerne en ung håpefull som napper på billig agn.
Den første sprøyta
I narkotikabransjen sier de at den første sprøyta er gratis, i bettingverden får du en gratis spillepott for å komme i gang. Såpass rause er de.
Men tilbake til dilemmaet. Skal alle nektes når bare en svært liten andel ikke mestrer måtehold. Underholdningsverdien for de 99 prosentene må da også respekteres, eller?
Det heter dilemmaer fordi det ikke er lett å gjøre seg opp en mening. Det er ikke snakk om empati eller om vi er kyniske eller gode mennesker.
I praksis er så godt som alle mennesker kyniske. I en eller annen grad setter vi egne behov foran andres. Svært mye av det vi eier kunne vi klart oss uten, og pengene kunne ganske sikkert vært brukt på noen som trengte dem mer enn oss.
Personlig mener jeg at 99% av oss bør være villige til å slutte med pengespill for å redde den ene prosenten som sliter.
På den annen side støtter jeg for eksempel ikke et forslag om å nekte alkoholsalg som sikkert er et større samfunnsproblem. Det dreier seg med andre ord helt tydelig om hvor man har sitt engasjement.
Jeg ser at uansett hva jeg måtte mene om ulike dilemmaer så møter jeg meg selv i døra. Jeg anser meg selv for å være en hyggelig person så det er ikke den verste jeg kan møte, men jeg liker det likevel ikke.
Skål, men ikke for bettingbransjen.