tilt | Signert | Kan du plukke underprisede aksjer nå som det er krise?

Kan du plukke underprisede aksjer nå som det er krise?

lørdag 4. april 2020 @ 14:31

Om det er gode eller dårlige tider, om du selger eller kjøper - det spiller ingen rolle. Det handler bare om flaks, mener Atle Øi.
Av Atle ØiFoto: "Uncertainty" av Nicu Buculei Flickr CC BY 2.0

Her er en antagelse du kanskje gjør deg: «Nå som krisen får aksjemarkedet til å stupe krisen er det gode muligheter for å plukke opp underprisede aksjer.»

Det er feil.

Effisient marked

Markedet er effisient, lærte jeg da jeg studerte økonomi på slutten av 80-tallet. Wikipedia definerer effisient slik:

I et sterkt effisient marked vil prisen på en aksje til enhver tid reflektere reell verdi. Det vil altså ikke være mulig å finne en kunstig lavt priset aksje.

Wikipedia forklarer også det såkalte «effisiensparadokset». Det går ut på at markedet blir effisient av at tilstrekkelig mange investorer mener det ikke er det. Det gir nemlig nok omsetning.

Myten om at du kan tjene penger på å sette deg inn i aksjemarkedet, boligmarkedet, valutamarkedet eller andre markeder av samme karakter lever i beste velgående. Myten holdes i live av alle de rike menneskene som lever i sus og dus etter at de kjøpte eller solgte på riktig tid. De bruker sin ekspertise på å finne underprisede aksjer, leiligheter, valutaer eller hva det skulle være, og selger med god fortjeneste når prisen beveger seg til «riktig» nivå.

Eller er det egentlig slik?

Eksperimentet

La meg ta deg med på et eksperiment som min økonomilærer en gang tok meg og resten av klassen med på. I klassen satt det 240 elever.

«Reis dere», sa læreren.

Vi gjorde som vi ble bedt om.

«Finn frem et kronestykke og knips den til kron eller mynt.»

Som sagt så gjort.

«Alle som har fått kron setter seg!»

Omtrent halvparten satte seg.

«Knips igjen og sett dere om dere får kron!»

Alle knipset, mange satte seg.

Etter noen runder var det bare fire igjen.

«Dere er flinke», sa læreren. «Dere har klart å knipse mynt seks ganger på rad.»

Ny runde. To til satte seg. Bare to igjen.

«Dere har knipset mynt sju ganger på rad – helt fantastisk!»

Hele klassen følger forbløffet med. De to gjenværende elevene knipser mynten opp i luften. Kronestykkene roterer i luften og lander. Begge knipser mynt for åttende gang på rad og konkurransen må fortsette. Den niende og siste knipsingen av kronestykke ender med at den ene får kron.

Vi har en vinner.

«Helt utrolig – hvordan klarte du det?», spør læreren.

«Jeg legger mynten litt på skrå på tommelfingerneglen», svarer eleven. «Med myntsiden opp. Med nøyaktig samme kraft hver gang gir jeg den et puff opp i luften og derfor lander den alltid på mynt.»

«Vis at du klarer det tre ganger til da», sier læreren.

Eleven knipser igjen og mynten lander på bordet med kron-siden opp.

Det gikk altså ni ganger på rad, men så var det slutt på «dyktigheten».

Flaks og dyktighet

Læreren fikk frem poenget sitt. Av 240 elever vil, det alltid være en som klarer å få «mynt» tilstrekkelig antall ganger på rad til å vinne. Trøbbelet er at det heter flaks og ikke dyktighet.

Noen sier at flaks er en egenskap de dyktige har mest av, men slik er det nok ikke i «kron og mynt»-konkurranser. Ikke i aksjemarkedet eller boligmarkedet heller, for den saks skyld.

Så hva har dette med aksjer å gjøre?

Poenget med effisiens er at alt som omsettes, både har en kjøpe og en selger. Begge parter mener de gjør noe klokt, selv om de gjør det stikk motsatte av hverandre. Begge er såkalte «eksperter», men de handler altså ulikt.

«Når alle transaksjoner har en motpart, må jo halvparten til enhver tid ta feil.»

Helt sikker?

Dersom du ut av offentlig tilgjengelig informasjon klarer å lese deg til noe smart som andre ikke klarer å lese, bør du kanskje stoppe opp litt. Er du egentlig helt sikker på din vurdering? Når alle transaksjoner har en motpart, må jo halvparten til enhver tid ta feil.

Kanskje forveksler du hell og dyktighet når du lykkes, og kanskje straffer du deg selv unødig av samme grunn når du ikke lykkes?

Dersom minst to personer finner gull i tilgjengelig informasjon, vil informasjonen prises inn i objektet som omsettes. Hadde det bare vært én aktør, ville vedkommende tjent gode penger. Når det er to eller flere, vil de imidlertid by opp prisen til det ikke lenger er en opplagt gevinst å hente ut, og effekten forsvinner.

Først når det er tilstrekkelig antall aktører i et marked er markedet effisient, og heldigvis er det nesten alltid noen gullgravere som leter. Slik var det for 30 år siden og slik er det fortsatt.

Hva kan du bruke dette til?

En sjefsøkonom i en bank ble for noen dager siden intervjuet på TV. Journalisten stilte spørsmål om vanlige småsparere burde selge seg ut av aksjer og fond nå som verdiene deres ble stadig mindre verdt.

Sjefsøkonomen var tydelig på at salg i dårlige tider ikke var å anbefale. All erfaring viste at markedet ville komme tilbake til «normalen» og at det nettopp var i dårlige tider man tjente på å beholde roen.

Sjefsøkonomen tror altså ikke på effisiens da et slikt råd strider mot teorien. Dersom det finnes en «normal», er det noe som er «unormalt» og i det ligger det at noe er riktig og galt. Hele teorien bygger nettopp på at en aksje alltid er riktig priset. Verdien styres av at all tilgjengelig informasjon til enhver tid er bakt inn i prisen.

I det ligger naturlig nok også kvalifiserte forventninger om fremtiden. Dersom du ikke vet mer enn andre, kan du både kjøpe og selge uten å være «dummere» enn motparten.

Er det slik i boligmarkedet også?

Effisiens fordrer som sagt et perfekt marked der det er tilstrekkelig med selgere og kjøpere som vil by hverandre opp til riktig nivå. Røverkjøp blir derfor umulig – ingen aktør vil tillate at en annen får objektet for billig. Derfor er nok boligmarkedet i byer stort sett så godt som perfekt. I grisgrendte strøk kan det være annerledes – der er det ikke alltid tilstrekkelig antall «gullgravere» som leter etter muligheter.

Konklusjon

Slutt å tro på «ekspertisen»! Det finnes mange som har knipset «mynt» ni ganger på rad og blitt rike av det. La meg avslutte med et retorisk spørsmål – ville du solgt rådene dine dersom du var genial? Ville du ikke heller levd av å investere?

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

kostbar ledelse

Kostbar ledelse

|
Den menneskelige kostnaden er alltid for høy, men vet du hva det i kroner koster å miste en person?
Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

|
Vårt Litt klokere nettmøte den 18. april skal handle om hvordan kunstig intelligens påvirker arbeidslivet. AI-feberen har eksplodert, og teknologien har allerede stor innflytelse på hvordan vi jobber, noe denne artikkelen er et eksempel på.
Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

|
Hvordan kan HR bidra til bærekraftsstrategien og selv bli bærekraftig? Modeller er ikke nok. Men de kan være et startpunkt.
Ingen grunn til panikk?

Ingen grunn til panikk?

|
En konferanse i regi av Samfunnsbedriftene og et møte med en professor har gjort meg litt mer optimistisk for et samfunn hvor alle, også næringslivet, tar ansvar for en bærekraftig fremtid.
helsestrategi for dine ansatte

Har du husket helsestrategi for dine ansatte?

|
Målet med en helsestrategi er at alle ansatte har fysisk og - ikke minst - psykisk overskudd.
myteknusing

Når en «bløff» blir «sannhet» fordi den gjentas ofte nok

|
Det er meningsløst å bringe videre en generell påstand om at 70 prosent av alle endringsinitiativ mislykkes.
Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

|
Selskaper som i dag ikke har en bærekraftstrategi som de etterlever, har ikke livets rett.
Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

|
Det er kvinnedag i morgen. Og som alltid hører vi røster som hevder at i Norge er vi nå så likestilte at kvinnedagen ikke trengs mer. Men dagen går ikke ut på dato før den gamle normalen er byttet med en ny hvor «likestilling» er en selvfølgelighet.
Varför inte tvärtom

Kunsten å tenke motsatt: Hva om vi ansatte gründerne på fastlønn?

|
Gründervirksomhet er bygget på risiko, stor fallhøyde og mulighet for store gevinster.

tilt.møteplasser

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.