Bli medlem

Bli medlem

Som medlem i tilt.work kan du delta på alle våre “Litt klokere” nettmøter. Du får også tilgang til en ressursbank under oppbygging, våre berømte 🤣morgentilt☕, og rabatter på tjenester, events og produkter.  Takk for at du støtter oss og bidrar til å tilte hoder mot et mer bærekraftig arbeidsliv.

Norges mest under­kommuniserte konkurranse­fordel

27. mars 2020 @ 07:32

🔖 HR
Som nasjon er vi avhengige av utenlandsk arbeidskraft. Men en av de viktigste konkurransefordelene vi har skyver vi diskret under teppet.
Paal Leveraas
Følg Paal

Det norske velferdssystemet, ikke minst pensjonsordningen, er et av Norges mest underkommuniserte konkurransefortrinn, mener pensjonsekspert, advokat og partner i EY, Helen Christensen.

—  Det virker som om myndighetene helst ikke vil snakke om det, sier hun, og advarer: — Det kan bli kostbart for arbeidsgiverne dersom nordmenn i utlandet i sine kontrakter loves pensjonsdekning som ikke er mulig.

Helen Christensen, som skal holde et foredrag om pensjon på tvers av landegrenser på Pensjonskonferansen, er ikke særlig imponert over hvordan vi som nasjon håndterer utenlandske arbeidstakere og deres rettigheter.

— Vi er ekstremt avhengige av utenlandsk arbeidskraft. Men et viktig konkurransefortrinn vi har i dette landet skyver myndighetene diskret under en stol, mener hun.

—  Jeg mener at norske myndigheter forsømmer sin opplysningsplikt overfor arbeidstakere som jobber her i noen år — kanskje i håp om at de aldri skal kreve sin opparbeidede pensjon utbetalt.

«… norske myndigheter forsømmer sin opplysningsplikt overfor arbeidstakere som jobber her i noen år — kanskje i håp om at de aldri skal kreve sin opparbeidede pensjon utbetalt.»

«Glemmer» å informere

Mange utenlandske arbeidstakere jobber noen år i Norge, så drar de videre til et annet land eller tilbake til hjemlandet.

Ikke alle — faktisk svært få av dem — vet at de har krav på pensjon fra Norge.

Ingen forteller dem om rettighetene, verken myndighetene eller arbeidsgiveren.

Helen jobber ved EYs Stavanger-kontor.

—  I denne regionen er det ekstremt stort behov for utenlandsk arbeidskraft, og bedriftene tar inn folk fra hele verden. Men de glemmer — eller «glemmer» —å informere om rettighetene. Ofte mangler arbeidsgiveren selv kunnskap om regelverket for utenlandske arbeidstakere.

Det indiske ekteparet

De som kommer til Norge for å jobbe her i noen år er gjerne unge mennesker som ikke har et veldig bevisst forhold til pensjon. Når de drar videre til neste arbeidsplass i et annet land, tenker de ikke på at de har opparbeidet seg rettigheter her.

Helen trekker frem et eksempel på et indisk ektepar som kom til Norge da de var unge. Mannen har jobbet i Norge i en årrekke, men hans ektefelle har aldri jobbet. De blir pensjonister og flytter tilbake til India. Mannen får sin pensjon utbetalt. Men de er ikke klar over at også hun har rett til pensjon.

Og ingen forteller dem det heller.

Kostbar bevisstløshet

At arbeidstakerne ikke kjenner sine rettigheter, er en ting. Men arbeidsgiverne har gjerne store hull i sin kunnskap om pensjonssystemer også.

Helen Christensen

«… arbeidsg­iverne har gjerne store hull i sin kunnskap om pensjons­systemer»

— Det er en uvitenhet som kan komme til å koste dem dyrt. Vi har eksempler på rettssaker hvor norske virksomheter har måttet betale ut store erstatninger fordi de ikke har innbetalt pensjon for sine utenlandske ansatte.

—  Hva er dine beste råd?

—  For arbeidstakerne, å sette seg inn i regelverket slik at man vet hvilke rettigheter man har. For arbeidsgiverne — ikke tro at du kan «slippe taket» når arbeidstakerne slutter og forlater landet. Et ansettelsesforhold kan gi økonomiske konsekvenser i mange år etter at arbeidsforholdet er opphørt.

— Og til myndighetene, som jeg aner at du er ganske kritisk til?

— Jeg mener at myndighetene har en informasjonsplikt. Noen ganger er det vanskelig å beregne fremtidig pensjon, men vi har sett at flere arbeidstakere som forlater Norge ikke engang er klar over fremtidige rettigheter, og det synes jeg er uheldig.

Uklokt

Noen vil si det er uredelig. Helen mener det først og fremst er uklokt.

— Vi er veldig avhengig av utenlandsk arbeidskraft, og vi trenger virkelig folkene som velger å komme hit. I den konkurransen er vårt velferdssystem også et konkurransefortrinn. Da er det veldig uklokt at myndigheter og arbeidsgivere ikke bruker dette i markedsføringen av Norge.

Tapt opptjeningstid

På Pensjonskonferansen skal Helen Christensen snakke både om rettigheter til utenlandske arbeidstakere i Norge og omvendt: norske arbeidstakere som jobber noen år i utlandet.

—  Her er det også store snublehull for norske arbeidsgivere og -takere, sier hun.

— Jobber du noen år i utlandet risikerer du — avhengig av land og region — å miste opptjeningstid. Vi har eksempler på norske selskap som har signert kontrakter som spesifiserer at de ikke mister opptjeningstid, uten at dette har vært reelt. Da blir fort arbeidsgiveren selv ansvarlig for å dekke disse kostnadene.

Artikkelen er skrevet for HR Norge og opprinnelig publisert på deres nettsider. Republisert etter avtale. 

Paal Leveraas
Følg Paal

0 kommentarer

Legg inn en kommentar

Relaterte saker

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

 

Navn*

Hva vil du lese?

På forsiden nå

SAS-streiken

Det SAS-styret trenger er MOT

|
SAS har i mange år hatt et betydelig tillitsproblem i egne rekker og dermed også i markedet.
lykke er

Lykken kan være fire mobiltelefoner

|
Det spiller ingen rolle hva du har. Det som betyr noe, er hvordan du opplever det du har.
meningsfull jobb

Bare 1 av 5 av oss opplever jobben som meningsfull

|
Har virksomheten en dårlig sjef, er du garantert å få ansatte som hater jobben.
Ett åt uten løgn

Utfordring: Ett år uten løgn

|
I ett år skal jeg ikke lyve. Aldri. Ikke en eneste hvit løgn.
Strekk deg litt lengre i sommer

Strekk deg litt lengre i sommer

|
Rick Salmon utfordrer deg til å gå ut av komfortsonen denne sommeren. «Ekte endring starter der komfortsonen slutter», fremholder han.
værekraft

Værekraft, eller prøve å finne meg sjæl

|
Vi har alle vært der, og ikke minst har vi tatt tak i venner, kunder, kjærester og kolleger når de slutter å puste med magen og fester øynene på et mål langt der borte i horisonten.  Når de slutter å være nærværende.
negativt fokus

Negativt fokus kan være positivt

|
Det kan være vel så motiverende å finne ut hva du ikke vil være, som å styre etter positive verdier.
Her er standarden som sier hva du kan forvente av en coach

Her er standarden som sier hva du kan forvente av en coach

|
Sjamanisme, healing, lederutvikling, beste versjon av deg selv? Coaching er så mye. Kanskje for mye. Vi trenger en standard, og nå er den her.
selvhøytidelighet

Den patetiske selvhøytideligheten

|
Min aversjon mot selvhøytidelighet er patetisk når jeg til stadighet tar meg selv i å være det.
%d bloggere liker dette: