Sammenhengen mellom tillit og spredning av korona

16. mars 2020
Tom Georg Olsen
Artikler av Tom Georg Olsen (alle)
Jo høyere et land skårer på tillit, jo bedre håndterer de koronakrisen. Tom Georg Olsen har sammenlignet verdenskartet for tillit med nyhetsrapporter om korona.

Den krevende situasjonen som vi nå opplever, er en stor test for oss alle både som privatpersoner, arbeidstakere og arbeidsgivere. Ikke minst er det en test for politikere og myndigheter. Denne testen mener jeg i stor grad handler om tillit. Min hypotese er at tillitsnivået i det enkelte land, vil ha innvirkning på landets evne til å håndtere korona-pandemien.

Viruset har nå herjet lenge nok globalt til at man bør være i stand til å forstå og forutse spredningsforløpet. Av dette følger det at det også bør være enklere å iverksette riktige tiltak til riktig tid. Koronaviruset er i samme familie som SARS-viruset, som spredte seg i 2003. Erfaringene fra dette viruset er en viktig kunnskapskilde i dette arbeidet. 

Topp i juli

Den siste prognosen jeg har sett med hensyn til spredningen av koronaviruset i Norge, indikerer at smittespredningen først vil kunne nå sin topp i juli. Dette betyr at vi trolig må forberede oss på noen måneder med unntakstilstand. 

I denne perioden må vi ha tillit til, samt være 100 % lojale til, de tiltakene som myndighetene lanserer. Vi bygger vår tillit på at myndighetene på sin side, baserer sine tiltak og beslutninger på faglig ekspertise. 

Kan det være sammenheng mellom tillitsnivået i et land og landets evne til å håndtere koronaviruset? Selv om utvalget mitt er veldig begrenset, og dermed verken kvalifiserer til forskning eller analyse, våger jeg meg likevel på denne hypotesen. 

Norge og Skandinavia

Norge har et tillitsnivå på 73 %, ifølge ourworldindata.org fra 2014. Dette er vår skår på spørsmålet «i hvilken grad har du tillit til andre mennesker?» på en skala fra 0-100 % og er sammen med resten av Skandinavia sine skår, de aller høyeste på verdensbasis. 

Noen av de andre analysene fra samme organisasjon viser at tilliten mellom mennesker i et land, henger nøye sammen med innbyggernes tillit til myndighetene, politiet, domstolene og pressen i landet. Vår forutsetning for å følge lojalt opp om disse institusjonenes beslutninger og råd, henger naturlig sammen med i hvilken grad vi har tillit til de samme institusjonene.

Kina

Selv om Kina (Wuhan) regnes som opphavet (det første episenteret) til koronaviruset, har landet fått mye positiv omtale for håndteringen etter at viruset ble oppdaget. Det å bygge to av verdens største sykehus på 10 dager, inngir stor respekt. 

«Vi kan kanskje mene at kineserne tolker tillit annerledes enn vi gjør i Skandinavia, men handlekraften de har vist i Wuhan og resten av Kina er direkte imponerende.»

Hva så med tillitsnivået i Kina? På den samme undersøkelsen fra 2014 lå Kina på 63 %, hvilket også et meget høyt nivå sammenlignet med resten verden. Vi kan kanskje mene at kineserne tolker tillit annerledes enn vi gjør i Skandinavia, men handlekraften de har vist i Wuhan og resten av Kina er direkte imponerende.

Igjen er det grunn til å tro at innbyggerne har forholdt seg ekstremt lojale til de tydelige beslutningene og retningslinjene, som har kommet fra myndighetene. Så kan man selvsagt reflektere over om de egentlig hadde noe valg. Undersøkelsen sier ikke noe om sammenhengen mellom graden av statlig kontroll og tillitsnivået. Her kan man derfor spekulere i om et diktatorisk/autoritært regime, er bedre egnet for å håndtere slike situasjoner. Det betinger i så fall at beslutningene er de gode/riktige.

Italia og Spania

La oss kikke videre på det landet som har fått mest kritikk for håndteringen av koronaviruset. Italia, som er det nye episenteret for viruset, har tydeligvis vært for sent ute med tiltak, samt har opplevd manglende lojalitet til tiltakene da de først kom. 

I den nevnte tillitsundersøkelsen skårer Italia meget lavt (ca. 28 %). Konsekvensen av dette kommer kanskje til syne i at det tar for lang tid å mobilisere befolkningen til å følge myndighetenes retningslinjer. 

Sannsynligvis er dette både kulturelt betinget, samt at det generelt er lav tillit til politikerne i Italia. Resultatet ser vi kanskje nå med over 21 000 smittede og over 1400 døde (per 15.03.20).

Spania har den samme utfordringen som Italia. Landet skårer 19 % på tillitsundersøkelsen. Tilliten til blant annet politikerne er på et lavmål, ikke så rart når de i perioder ikke engang klarer å stable på beina en regjering. 

De spanske regionene er veldig autonome, noe som også preger befolkningen. Først da statsministerens kone var blitt smittet, klarte han å sette landet i karantene. 

«Spania ligger i tid bak Italia i utbredelse av viruset, men det er all grunn til å frykte at vi vil se tilsvarende høye tall fra dem om kort tid»

Spania ligger i tid bak Italia i utbredelse av viruset, men det er all grunn til å frykte at vi vil se tilsvarende høye tall fra dem om kort tid. Bare siste døgn var det registrert 1 400 nye smittede og over 100 nye dødsfall pr 15.03.20. 

Hypotesen indikerer at vi trolig vil se en vesentlig økning i tallene i ukene fremover, grunnet at spanjolene ikke er lett å styre. Med familie i Spania har jeg et sterkt ønske om at jeg tar feil. Noen ganger kan det å ta feil være en velsignelse.

USA

Til slutt er det vanskelig å komme utenom USA. Mest fordi de representerer verdens største økonomi og at konsekvensene av en shutdown der, vil få vital betydning for hele verden.

Det er nesten umulig å kommentere dette landet uten å nevne presidenten ved navn. Jeg skal likevel prøve meg på det umuliges kunst. 

USA har foreløpig relativt få bekreftede smittede. Den mest sannsynlige årsaken er at myndighetenes tiltak har kommet for sent i gang, og at vi er i en tidlig fase av Gauss-kurven. 

I tillitsundersøkelsen fra 2014 skårer USA 38 %. Dette er såpass lavt at det er stor sannsynlighet for at myndighetene vil slite med lojaliteten til beslutningene når de først kommer. Jeg forventer derfor også en sterk økning i tallene derfra fremover.

Gaver og bekymringer

Min hypotese er altså at det er en sammenheng mellom tillitsnivået internt i et land og landets evne til raskt å respondere på og håndtere koronaviruset. Etter litt lurvete start, mener jeg at Norge nå er godt rustet for å kunne håndtere pandemien. 

Kina sin håndtering er en gave og inspirasjon for resten av verden, om vi bare evner å lytte og lære. 

Jeg er bekymret for land som i utgangspunktet har lave tillitsnivå. Det er selvsagt en rekke andre forhold som blant annet kulturen, helseforholdene og myndighetenes beslutningsevne, som også har stor betydning, men jeg finner akkurat den nevnte sammenhengen spesielt interessant og troverdig. 

Pandemien har ennå ikke kommet for fullt til Afrika, selv om 26 stater så langt har meldt smittetilfeller. Her vil nok helseforholdene sannsynligvis trumfe tillitsnivå som risikofaktor, er jeg redd. 

Vi går noen spennende uker og måneder i møte.

Ukens tilt?

Hva skjer?

  1. TED Circles: Everyone’s environment

    16. oktober @ 14:00 - 15:00 CEST
  2. Litt klokere

    20. oktober @ 15:00 - 16:00 CEST

Mest populære innlegg og sider

Hvordan utvikle morgendagens ledere digitalt?
Det er ikke lederens oppgave å motivere medarbeiderne
Å forebygge egne fordommer er nøkkelen til mer inkludering og mangfold
Hvorfor trekker så mange mot de glorifiserte, men kjedelige mellom­leder­jobbene?
Kanskje vi befinner oss i et gigantisk hva-hvis-laboratorium?
Sårbarhet handler ikke om tårer
Bølgen som forklarer absolutt alt
Hvordan endre inngrodde uvaner i virksomheten?
En tsunami av positivitet
Hvem sin apekatt er dette?

Instagram

Mer som dette

Er mangfold et mål eller et middel?

Er mangfold et mål eller et middel?

Medici-familien skapte et mangfold ved å samle unge og eldre fra ulike yrkesgrupper. Dagens styrer må derimot definere sin egen strategi for å skape et perspektiv- og meningsmangfold. Dette med basis i hvilke mål de har for virksomheten og hvilke utfordringer de står foran.

Mangfold kan nemlig være så mangt.

Hva er poenget med en ung mentor?

Hva er poenget med en ung mentor?

Toppleder Tom Georg Olsen har en mentor på 21 år. Samtalene mellom de to etterlater ham ofte undrende og takknemlig. «Undrende fordi han ser på ting fra andre synsvinkler enn meg», skriver han. «Takknemlig fordi jeg blir utfordret og inspirert av hans engasjement.»

De siste artiklene

Hvordan utvikle morgendagens ledere digitalt?

Hvordan utvikle morgendagens ledere digitalt?

De første spillefilmene ble laget ved at man satte et kamera i teatersalen og filmet skuespillet. Det var først når kameraet ble løsnet fra stativet og tatt med opp på scenen og ut av salen at spillefilmens muligheter åpenbarte seg. Vi står i samme situasjon nå med digitale møter, kursrom og konferansearenaer.

Noen av våre forfattere

Alltid på en tirsdag

«Jeg har fått en slags tirsdagsforventning», sa en abonnent. tilt.works ukebrev Tirsdag morgen er antagelig en smule vanedannende, men gode vaner kan man gjerne legge tll seg. Skaff deg selv en god ukentlig vane i dag — rett i din innboks! Alltid på en tirsdag, men aldri ellers i uka.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

Share This
%d bloggere liker dette: