Du står overfor en stor utfordring. I hodet ditt raser mange spørsmål. Men bare et av dem får din stressede oppmerksomhet:

«Hva gjør jeg nå?»

Len deg tilbake, pust dypt inn og ut noen ganger, og parker det spørsmålet inntil videre.

I stedet skal du stille deg to andre spørsmål:

1. Hva er min intensjon?
2. Hvem trenger jeg å være?

Når du har tenkt gjennom det kommer svaret på det opprinnelige spørsmålet gjerne helt av seg selv.

Overraskende

En eller annen minnet meg en gang om at vi på engelsk er «human beings», ikke «human doings». Hvem vi er trumfer hva vi gjør.

Særlig hvis du er en andre ser opp til som en lederskikkelse. Da vil ditt valg av hvem du er ha stor betydning for hva de rundt deg faktisk gjør.

Spørsmålet «hvem vil du være?» setter gjerne mottakeren litt ut. Hvem jeg vil være? Man er da en handlingens kvinne? Jeg skal ikke være jeg skal gjøre, jeg skal skjære gjennom, sette ting på plass, gjøre det som kreves.

Alle dine personligheter

Men du er ikke en statue, stivnet til evig tid i én karakter. Du er et dynamisk, skiftende vesen, full av personligheter.

Du er den faderlige, eller moderlige. Du er den kompromissøkende. Du er det nysgjerrige barnet. Du er den usikre tenåringen. Du er toppledelsens ryddegutt eller medarbeidernes ambassadør.

Du er en forelder, et barn, en ungdom, du er klok, du er ufornuftig, du er risikovillig, du er risikoavers, du er støttende, du er utfordrende.

Du er alt dette.

Spørsmålet er hvem av disse autentiske delene av deg selv du trenger i akkurat det du står ovenfor nå.

Det er ditt valg.

God tirsdag.