«Ja men jeg tenkte at… » «Jeg trodde at du…» De fleste av oss har opplevd å bli møtt med slike svar når vi påpeker noe som ikke helt gikk etter planen, samtidig som personen vi retter oppmerksomheten mot, løfter hendene som i forsvar.
«Trodde ikke det hastet»
I en tidligere lederjobb ba jeg om hjelp til en konkret oppgave, og fikk en vennlig bekreftelse tilbake.
Da tidsfristen for mitt eget oppdrag nærmet seg, og jeg etterspurte bidraget jeg ble lovet, så den samme kollegaen overrasket på meg og svarte: «Jeg trodde ikke at det hastet?»
Hva var det som gikk feil i denne kommunikasjonen?
For det første var ikke jeg tydelig i min bestilling, siden jeg ikke hadde gitt kollegaen min en tidsramme.
Men ansvaret ligger også hos mottaker når det gjelder å ta avsjekk: «Har jeg forstått oppgaven riktig? Og når trenger du det du ber om her?»
Utydelighet og antakelser
Kombinasjonen utydelig språk og personlige antakelser utvikler seg fort til en risikosport når temaet er av relasjonell art.
For ikke lenge siden snakket jeg med en god bekjent med et litt over gjennomsnittet høyt energinivå. Hun kommer raskt til poenget og verdsetter gode diskusjoner, men allerede i den pågående samtalen er hun i ferd med å planlegge den neste.
Denne gangen fortalte hun meg med en blanding av undring og selvironi at hun nylig ble tatt til side av en kollega etter et møte der hun hadde deltatt med hele seg. Han ville vite hvorfor hun hadde vært så sint?
Hun lo da hun beskrev hvordan de raskt og i fellesskap hadde avklart grenseoppgangen mellom engasjement og sinne. Selv hadde hun gått videre med en økt innsikt i hvordan hennes atferd påvirker andre.
Kollegaens gave
Gaven i hennes historie er en kollega som tør å konfrontere. Som utfordrer språk og atferd, og er ærlig på det han ikke forstår.
Dette handler om å skille mellom observasjon og tolkning. Han har fanget opp at hun i diskusjonens løp hevet stemmen og snakket enda fortere enn vanlig.
I hans modell av verden er dette tydelige tegn på en stigende aggresjon. At han velger å teste ut denne tolkningen av hennes tilstand med den eneste som sitter på fasiten, er prisverdig, og på sikt kan dette valget forebygge en unødig konflikt basert på misforståelser.
Gaven til deg
Hvis vi starter med oss selv og utfordrer hangen til å anta i stedet for å spørre, er det ikke usannsynlig at vår egen atferdsendring utløser konsekvenser i form av:
- Bedre arbeidsflyt
- Tryggere relasjoner
- Færre konflikter
- Økt lønnsomhet
Verdt å prøve?