tilt | Signert | Tillitsbasert ledelse | Hjernen lurer deg når du skal ta beslutninger. Slik lurer du den tilbake

Hjernen lurer deg når du skal ta beslutninger. Slik lurer du den tilbake

mandag 10. februar 2020 @ 08:00

Hjernen er en snedig innretning. Den tar mange ubevisste, kognitive snarveier som kan «lure» deg i beslutningsprosesser. Noen ganger kan det også føre til helt feil beslutninger.
Av Tom Georg Olsen

Du har nettopp tatt en balansert og gjennomtenkt beslutning. Eller har du egentlig det? Hjernen er en snedig innretning. Den tar mange ubevisste, kognitive snarveier som kan «lure» deg i beslutningsprosesser. Noen ganger kan det også føre til helt feil beslutninger. 

Dette temaet betegnes gjerne som bias. Den gode nyheten er at det er mulig å redusere eller unngå effekten av bias gjennom en større bevissthet rundt hva som forårsaker de ulike variantene av fenomenet. 

Hva er bias?

Bias, eller «skjevhet» på norsk, er godt dokumentert innen forskning og kan defineres som situasjoner der «resultater eller slutninger systematisk avviker fra det egentlig rette» (Braut, 2014; Staff, 2015). Bias, spesielt i betydningen «utilsiktet skjevhet», er også blitt mer og mer diskutert innen ledelse og beslutningsprosesser de siste tiårene. Daniel Kahneman omtalte dette i bestselgeren «Thinking, fast and slow» fra 2011, og Harvard Business Review publiserte artikkelen «The Hidden Traps in Decision Making» i 2006.

Hvorfor er det viktig?

Å ta beslutninger er noe av det viktigste vi gjør, både i privatlivet og i jobbsammenheng. Noen beslutninger er også så vesentlige at de setter retning for og kan påvirke resten av din karriere eller sågar kanskje bedriftens fremtid.

Dårlige beslutninger kan ofte spores tilbake til en dårlig beslutningsprosess. Du har derfor mye å tjene på å forbedre slike prosesser, deriblant å forstå når hjernen din ubevisst spiller deg et puss.  

Varianter av bias

Ankring eller forankring (anchoring bias)

Ankring eller forankring er i psykologien en tankefeil som går ut på å legge for stor vekt på et enkelt holdepunkt når det skal gjøres en vurdering (Wikipedia). Ankringseffekten fører til at senere informasjon blir veid opp mot den første informasjonen («ankeret»), selv om den kan være helt irrelevant for beslutningen.

Eksempler på ankring kan være når du diskuterer neste års inntektsbudsjett med utgangspunkt i fjoråret (ja, det er faktisk noen som fremdeles budsjetterer!), i stedet for å frigjøre deg fra historiske tall og heller fritt vurdere mulighetene i markedet. Eller når en møtedeltager legger frem et konkret forslag til beslutning før resten av dere har fått utforsket eller diskutert alternativene (Ref. innlegget «Synspunkter eller standpunkter?»).

I de styrene der jeg er styreleder, har jeg innført et fast agendapunkt på slutten av møtet, kalt «kontinuerlig forbedring». Hensikten er at hver og én skal gi en samlet skår (1-6) på kvaliteten på saksunderlaget, møteledelsen og prosessen i møtet, samt eventuelt foreslå konkrete forbedringer. De første gangene jeg gjennomførte dette, tok vi runden rundt bordet.

Da viste det seg ofte at terningkastene ikke varierte med mer enn +/- 1 fra første uttalte skår. Senere har vi justert dette slik at alle nå melder samtidig ved hjelp av fingrer i luften. Deretter tar vi runden rundt for å få frem eventuelle tiltak. Vi får dermed ingen eller i hvert fall redusert ankringseffekt. Noe bias vil det alltid være basert på hva som er å regne som vanlig skår fra tidligere møter.

Eksempler på ankring kan være når du diskuterer neste års inntektsbudsjett med utgangspunkt i fjoråret i stedet for å frigjøre deg fra historiske tall og heller fritt vurdere mulighetene i markedet.

Bekreftelses­tendens (confirmation bias)

Bekreftelsestendens er når du ubevisst søker etter eller vurderer informasjon på en slik måte at den er i samsvar med og bekrefter antakelser du allerede har dannet deg. Når du ber om en analyse eller om mer informasjon, er det gjerne for å styrke din sak eller din argumentasjon.

Når du har behov for å kontakte en «ekspert» for å høre hva denne mener om en sak, velger du gjerne en person som du ellers kommer godt overens med. Denne eksperten kan også tillegges mer verdi enn den fortjener.

Husk at på de fleste fagområder vil det finnes eksperter som innbyrdes er radikalt uenige (ref. klimaendringene). Å kun innhente én ekspertuttalelse i en viktig sak, kan derfor bli skjebnesvangert.

Et annet eksempel på bekreftelsestendens, og som jeg synes illustrerer dette på en god måte, er referansesjekk. I en rekrutteringsprosess utsetter de fleste referansesjekk til helt på slutten. Det kan være gode grunner til dette.

Den ene er at du da ikke eksponerer kandidaten før sannsynligheten er stor for at det ender med ansettelse, samt at referansesjekk ofte er tidkrevende om du skal sjekke mange referanser.

Faren ved å utsette referansesjekk til sluttfasen, er at du allerede ubevisst kan ha bestemt deg for å ansette kandidaten, og at du derfor egentlig kun søker bekreftelse på din beslutning – ofte kalt «sandpåstrøing».

Gjennom dette vil du primært lytte etter det som støtter din vurdering, og samtidig ubevisst kunne fortrenge andre signaler. Eller du vil rett og slett ikke stille den type spørsmål som vil kunne gi uønskede svar eller karakteristikker.  

Husk at på de fleste fagområder vil det finnes eksperter som innbyrdes er radikalt uenige.

Endrings­­vegring (Status quo bias)

De fleste mennesker er ukomfortabel med endring. Dette gjelder også ledere. Det å opprettholde dagens situasjon, oppleves i de fleste tilfeller som mindre risikofylt.

Å beslutte en endring, krever en handling som kan medføre feil eller fiasko. En endring introduserer altså en risiko.

En dagligvareaktør presenterte et større antall varianter av samme produkt nær kassen. Salget gikk dårlig, og de valgte å redusere utvalget til noen veldig få varianter. Resultatet var økt salg.

Denne situasjonen omtales gjerne som «the paradox of choice». Sannsynligheten for å velge «feil» variant, skremte kundene fra å kjøpe når alternativene ble mange. Da ble heller status quo (intet kjøp) deres valg.

For å få til for eksempel innovasjon er endringsvegring et fenomen som må overvinnes. Valget om ikke å gjøre en endring, kan oppleves mindre risikofylt for den enkelte enn å stå i spissen for noe som potensielt kan mislykkes.

De siste årene har det blitt stor oppmerksomhet i næringslivet rundt endring i forretningsmodeller, der til og med radikale endringer (disruption) diskuteres i ulike sammenhenger. Dette vil nok medvirke til at status quo blir et mindre aktuelt alternativ enn tidligere for mange bedrifter.

When you find yourself in a hole, the best thing you can do is stop digging. Warren Buffet

Sunk-cost bias

De fleste mennesker vegrer seg, bevisst eller ubevisst, for å innrømme feil, for eksempel tidligere, mislykkede investeringer i tid og penger.

Disse «tapene» får også innvirkning på fremtidige beslutninger, selv om de burde vært foretatt helt uavhengig av fortiden. Et resultat av dette kan være at et ulønnsomt prosjekt nedlegges for sent, eller at varer holdes for lenge på lager fordi kjøpesummen var høyere enn dagens salgsverdi.

Eller det kan hende man sitter på en aksje altfor lenge fordi man kjøpte den på en høyere pris, mens man egentlig burde vurdert aksjen ut ifra antatt, fremtidig verdiutvikling, og ikke basert på historisk verdi.

Warren Buffet uttalte en gang: «When you find yourself in a hole, the best thing you can do is stop digging». Med andre ord, ikke la tidligere tap eller dårlige beslutninger, lede deg til å gjøre nye feil. «Ikke kast gode penger etter dårlige».

Valget om ikke å gjøre en endring, kan oppleves mindre risikofylt for den enkelte enn å stå i spissen for noe som potensielt kan mislykkes.

Hvordan unngå bias-effekten?

Det kan være greit å erkjenne at hjernen din deltar i alle dine beslutningsprosesser på en måte som du både er bevisst og ubevisst.

Gjennom å ha innsikt i ulike varianter av bias, kan du redusere effekten av dem ved å gjenkjenne situasjoner som utløser fenomenet. Noen enkle tips for å unngå eller redusere bias-effekter:

  • Ankring: Forsøk å se et problem eller en sak fra ulike sider. Et problem løses ikke alltid optimalt gjennom det første forslaget som kommer på bordet. La ulike personer eller grupperinger først jobbe med for eksempel estimater og beregninger uavhengig av hverandre, før man deler sine synspunkter og forslag med hverandre.
  • Bekreftelsestendens: Når du ber andre om råd eller innspill, ikke still ledende spørsmål som inviterer til automatisk bekreftelse. Søk informasjon fra ulike kilder, ikke bare dem som vil støtte ditt synspunkt eller din argumentasjon.
  • Endringsvegring: Se på status quo som kun ett av flere alternativer. Ville du valgt status quo-alternativet dersom det ikke nettopp var fordi det er den nåværende situasjonen? Bygg en kultur der det å prøve og feile blir en del av hverdagen, og der mislykkede forsøk blir akseptert så lenge innsatsen og gode intensjoner har vært tilstede.
  • Sunk-cost bias: Aksepter tap som historie, og ikke la det påvirke fremtidige beslutninger. Hent inn meninger fra personer som ikke var involvert i tidligere beslutninger, og som dermed ikke har noe å forsvare.

Din utfordring

Dette er hva du selv kan gjøre for å redusere effekten dine og dine medarbeideres ubevisste bias har på beslutninger:

  • Øk bevisstheten på og kunnskapen om ulike bias-varianter som vil kunne påvirke dine beslutninger. Minn deg selv på det i hverdagen.
  • Se om du kan oppdage varianter av bias i måten du eller dere behandler saker på.
  • Tenk over om du baserer beslutningene dine på balansert og tilstrekkelig informasjon.
  • Sjekk etter om saksunderlag belyser alternative løsninger, slik at diskusjonen kan favne bredere før en eventuell beslutning.

Personlig utvikling

Velg dine tanker

Velg dine tanker

«Tenk positivt», sier de. Det er ikke alltid like lett. Men det er verdt innsatsen. Dine tanker skaper din verden. Les mer
Gruppetrening: 9 powersteps for å gjøre maurene på hjernen til dine beste venner

Gruppetrening: 9 powersteps for å gjøre maurene på hjernen til dine beste venner

Vi blir mindre selvopptatte med årene. Heldigvis. Men uansett alder har vi alle maur på hjernen. Hvordan gjøre det til noe positivt? Les mer
Å være eller gjøre? Dét er spørsmålet

Å være eller gjøre? Dét er spørsmålet

Du står overfor en stor utfordring. I hodet ditt raser mange spørsmål. Men bare et av dem får din stressede oppmerksomhet. Les mer

IdéCafé

IdéCafé med Nils Petter Nordskar

Lurer du også på hva tilt.work egentlig er? Du er ikke alene. 9. april får vi hjelp av selveste Nils Petter Nordskar – og kanskje deg? – til å finne oss sjæl.

Idéen bak IdéCafé er gratis innspill og idéer til småselskaper som ikke kan bruke store ressurser på profesjonelle i reklame og markedsføring.

Foruten praten mellom Nordskar og tilts Paal Leveraas, er deltakernes innspill hjertelig velkomne, og svært viktige. Mange har fulgt tilt.work og dets utspring – Tirsdag morgen – lenge. Nå har du sjansen til å bli med å forme vår fremtid.


Coaching-teknikker for prosjektledere

Coachende prosjektledelse

En coach-veteran avslører nyttige teknikker spesielt tilrettelagt for deg som leder prosjekter.

Dette kurset gir deg grunnleggende coaching-verktøy som er anvendelige i mange situasjoner. I kurset lærer du gjennom teori og øvelser som gir deg håndfast kroppslig læring. Kurset er et samarbeid mellom tilt.work og Computerworld Academy.


Abonnement på coaching

Abonnement på coaching

Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med et fleksibelt abonnement på en eller flere av våre profesjonelle coacher.

Les mer

Våre nyhetsbrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev.

"*" obligatorisk felt

Navn*

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Bare 200 meter til: Små steg gjør store fremskritt

Bare 200 meter til: Små steg gjør store fremskritt

|
Hva er likheten mellom en polfarer, deg og dine ansatte?
Olivias verden

Olivias verden

|
KI er et fantastisk verktøy, og det blir mer fantastisk for hvert minutt. Fint for oss, stort sett. Men hvordan vil Olivia (8 måneder) sitt voksne liv se ut?
Darwin, dating og dommedag

Darwin, dating og dommedag

|
Det går en rød tråd fra Simen Velle til armageddon. Men det er ikke kvinnekampen som har skylda. Ei heller datingappene. Det er Darwin.
Snyltekapitalismen

Snyltekapitalismen

|
De har sugd seg inn i verdiskapningen i det meste som foregår på planeten. Nå begynner de å spise av velferdssamfunnets grunnmur også.
vektorgrafikk eldre i aktivitet

Farvel til alderismen. Eldre som livsbejaende, verdiskapende borgere

|
Den offentlige samtalen har et sterkt fokus på eldre som et problem og en kostnad. Skal vi snu samtalen til å handle om eldre som en livsbejaende ressurs, må det en holdningsendring til – også hos eldre.
Du skal få din lønn i vaffeljernet

Du skal få din lønn i vaffeljernet

|
Den ultimate lederutfordringen: Det eneste du kan tilby av motivasjon er vafler. Tusenvis står i det hver dag.
Kvinne holde en presentasjon foran et publikum.

Kunsten å skape engasjement i møter og på kurs

|
VIVA er en huskeregel for den som vil skape engasjerende kurs som huskes.
Utsikten fra elfenbenstårnet

Utsikten fra elfenbenstårnet

|
Å se det store bildet er bra, men hvis det er det eneste vi ser, mister vi kontakten med virkeligheten.
Nøkkelen til vekst: Lærdommer fra åkeren til kontoret

Nøkkelen til vekst: Lærdommer fra åkeren til kontoret

|
Visdommen jeg arvet fra min kjære bestefar, en visdom som strekker seg langt utover åkrene og inn i livets mange aspekter, er en uvurderlig guide i forståelsen av likhetene mellom lederskap og bondekunnskap.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.