tilt | Signert | Digital endringsledelse i praksis | Hvordan lede i disrupsjon?

Hvordan lede i disrupsjon?

mandag 3. februar 2020 @ 06:21

Digitalisering utfordrer oss alle, ikke minst ledere. Mange av oss har hatt noen søvnløse netter hvor vi har grublet på hvordan vi skal møte utfordringene disruptiv innovasjon skaper. Thomas Nygaard likeså. Men nå sover han bedre.
Av Thomas Nygaard

Hvordan kan du som leder i en etablert virksomhet møte utfordringene disruptiv innovasjon skaper? En som har gjennomlevd det selv midt i kjernen av norsk bokbransje deler sine erfaringer. Hint: Det er en ganske lykkelig slutt.

Digitalisering utfordrer oss alle, ikke minst ledere. Mange av oss har hatt noen søvnløse netter hvor vi har grublet på hvordan vi skal møte utfordringene disruptiv innovasjon skaper.

Som mangeårlig leder i forlagsbransjen var jeg en av dem. Kunnskapsforlaget og Store norske leksikon forretningsmodell hadde fungert i mange tiår, men ble gjort ubrukelig så og si over natten da Wikipedia gjorde sin entré.

Vi fant noen svar på det innledende spørsmålet. Det viktigste er å huske at kompetansen og kunnskapen ikke blir verdiløs selv om forretningsmodellen slutter å fungere. Derfor er svaret å ta vare på kompetansen og lete etter nye modeller.

Disruptiv innovasjon

En disruptiv innovasjon er nyskapning som forstyrrer et eksisterende marked ved å gjøre en eksisterende forretningsmodell irrelevant. Begrepet brukes ofte for å beskrive innovasjoner som forbedrer et produkt eller en tjeneste på en måte som man ikke forventer. Den disruptive innovasjonen vil som regel innebære enklere, billigere og mer praktisk måte å bringe produkter eller tjenester til markedet på.

Det er altså ikke nødvendigvis produktet eller tjenesten som er utdatert, men forretningsmodellen – altså måten virksomheten leverer verdi til kunder og organiserer seg for best mulig å imøtekomme disse behovene. 

Produktet eller tjenesten etterspørres i markedet, men på andre måter enn tidligere. Skal virksomheten bestå, må den reorganiseres for å møte markedets nye behov i markedet.

Treleddet prosess

Hvordan går man fram for å lykkes med dette? Det finnes sikkert en rekke ulike fremgangsmåter. Følgende treleddete prosess har fungert godt for meg:

Jeg kartlegger markedet på nytt, finner den forretningsmodell som best imøtekommer de nye forventningene i markedet, og så lar jeg disse funnene avgjøre hva som vil være den beste mulig organiseringen av virksomheten.

Etablerte virksomheter har som regel allerede god kjennskap til sine markeder. Det er de i virksomheten som jobber nærmest produktet, nærmest selve tjenesten, som vet hvilke behov hos kundene produktet eller tjenesten oppfyller, og som i sin dialog med kundene først opplever endringene i deres behov. Slike medarbeidere lar jeg danne kjernen i det teamet som skal kartlegge de nye behovene i markedet. Hvorvidt jeg også trekker inn ekstern ekspertise/kompetanse er først og fremst et økonomisk spørsmål – svært ofte vil det være fornuftig, men det må veies opp mot kostnaden.

Hovedpoeng

Jeg vil i senere bidrag gå dypere inn i hva hver av disse leddene består av og hvordan de bør gjennomføres, men nevner her noen hovedpoeng:

Formålet med kartleggingen av markedet er å få et best mulig kunnskapsgrunnlag for etablering av en ny forretningsmodell for virksomheten. Spørsmål bør formuleres med tanke på å få et begrep om hva endringen egentlig er for noe, hvordan den utfordrer nettopp min virksomhet, hva den skyldes og hva som er dens nye “logikk”.

Det er denne “logikken” som jeg omdanner til en forretningsmodell. Modellen skal beskrive hvordan nettopp min virksomhet skal kunne fortsette å levere verdifulle produkter eller tjenester som markedet er villig til å betale for. 

Først når kartleggingsarbeidet er gjort, og skissen til en ny forretningsmodell er etablert, først da er tiden kommet til å vurdere hvordan dette skal manifestere seg i virksomhetens organisering.

Wikipedias disrupsjon

Store norske leksikon opplevde nettopp at en disruptive innovasjon – Wikipedia – på veldig kort tid endret markedet for leksikon dramatisk. Ikke bare skulle leksikon være digital, men den skulle også være gratis for sluttbruker.

Som leksikonets eier skjønte Kunnskapsforlagets eiere og ledelse fort at den eksisterende forretningsmodellen ikke fungerte – salget av papirleksikon stupte. Forlaget utførte en markedsundersøkelse og identifiserte raskt både utfordringen, men også de nye mulighetene. Papirleksikonets tid var over, kundene ønsket gratis tilgang til digitale leksikon, men de ønsket også et digitalt alternativ til Wikipedia, et alternativ som var kvalitetssikret og signert av fagpersoner.

Forretningsmodellen som ble utviklet var en som ivaretok essensen ved Store norske leksikon – dens innhold, kvalitet og integritet, men som hadde en finansieringsmodell hvor den enkelte bruker ikke selv betalte for bruken. Annonsefinansiering ble i en kort periode forsøkt, men viste seg raskt å ikke være en tilfredsstillende løsning. Den forstyrret leseropplevelsen, samtidig som inntektene på ingen måte dekket kostnadene knyttet til det redaksjonelle arbeidet og teknologiske utvikling.

Forretningsmodellen ble igjen endret – leksikonet trengte en ekstern, varig finansiering.

Nye eiere

En slik modell ville ikke kunne fungere tilfredsstillende innenfor rammen av en kommersiell virksomhet, slik som Kunnskapsforlaget var og er. Eiere og styret i Kunnskapsforlaget besluttet derfor å tilby leksikonet – med så vel innhold som databaseteknologi – til en nyopprettet privat stiftelse med Fritt Ord og Sparebankstiftelsen i spissen.

Dette ble gjort, og snl.no så dagens lys høsten 2010, men først under navnet Norsk nettleksikon, da de nye eierne mente at det var viktig å distansere seg fra sitt kommersielle opphav. Den tanken ble raskt forlatt og fra 2012 var Store norske leksikon igjen tjenestens merkevare.

Historien om snl.no er historien om verdibevarende, disruptiv endringsledelse i praksis.

Fant ikke noen innlegg.

IdéCafé

IdéCafé med Nils Petter Nordskar

Lurer du også på hva tilt.work egentlig er? Du er ikke alene. 9. april får vi hjelp av selveste Nils Petter Nordskar – og kanskje deg? – til å finne oss sjæl.

Idéen bak IdéCafé er gratis innspill og idéer til småselskaper som ikke kan bruke store ressurser på profesjonelle i reklame og markedsføring.

Foruten praten mellom Nordskar og tilts Paal Leveraas, er deltakernes innspill hjertelig velkomne, og svært viktige. Mange har fulgt tilt.work og dets utspring – Tirsdag morgen – lenge. Nå har du sjansen til å bli med å forme vår fremtid.


Coaching-teknikker for prosjektledere

Coachende prosjektledelse

En coach-veteran avslører nyttige teknikker spesielt tilrettelagt for deg som leder prosjekter.

Dette kurset gir deg grunnleggende coaching-verktøy som er anvendelige i mange situasjoner. I kurset lærer du gjennom teori og øvelser som gir deg håndfast kroppslig læring. Kurset er et samarbeid mellom tilt.work og Computerworld Academy.


Abonnement på coaching

Abonnement på coaching

Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med et fleksibelt abonnement på en eller flere av våre profesjonelle coacher.

Les mer

Våre nyhetsbrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev.

"*" obligatorisk felt

Navn*

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Bare 200 meter til: Små steg gjør store fremskritt

Bare 200 meter til: Små steg gjør store fremskritt

|
Hva er likheten mellom en polfarer, deg og dine ansatte?
Olivias verden

Olivias verden

|
KI er et fantastisk verktøy, og det blir mer fantastisk for hvert minutt. Fint for oss, stort sett. Men hvordan vil Olivia (8 måneder) sitt voksne liv se ut?
Darwin, dating og dommedag

Darwin, dating og dommedag

|
Det går en rød tråd fra Simen Velle til armageddon. Men det er ikke kvinnekampen som har skylda. Ei heller datingappene. Det er Darwin.
Snyltekapitalismen

Snyltekapitalismen

|
De har sugd seg inn i verdiskapningen i det meste som foregår på planeten. Nå begynner de å spise av velferdssamfunnets grunnmur også.
vektorgrafikk eldre i aktivitet

Farvel til alderismen. Eldre som livsbejaende, verdiskapende borgere

|
Den offentlige samtalen har et sterkt fokus på eldre som et problem og en kostnad. Skal vi snu samtalen til å handle om eldre som en livsbejaende ressurs, må det en holdningsendring til – også hos eldre.
Du skal få din lønn i vaffeljernet

Du skal få din lønn i vaffeljernet

|
Den ultimate lederutfordringen: Det eneste du kan tilby av motivasjon er vafler. Tusenvis står i det hver dag.
Kvinne holde en presentasjon foran et publikum.

Kunsten å skape engasjement i møter og på kurs

|
VIVA er en huskeregel for den som vil skape engasjerende kurs som huskes.
Utsikten fra elfenbenstårnet

Utsikten fra elfenbenstårnet

|
Å se det store bildet er bra, men hvis det er det eneste vi ser, mister vi kontakten med virkeligheten.
Nøkkelen til vekst: Lærdommer fra åkeren til kontoret

Nøkkelen til vekst: Lærdommer fra åkeren til kontoret

|
Visdommen jeg arvet fra min kjære bestefar, en visdom som strekker seg langt utover åkrene og inn i livets mange aspekter, er en uvurderlig guide i forståelsen av likhetene mellom lederskap og bondekunnskap.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.