tilt | Aktuelt | Samfunn | Den vesle kommunen som stoler på sine medarbeidere

Den vesle kommunen som stoler på sine medarbeidere

tirsdag 26. november 2019 @ 00:02

Kommunen som stoler på sine medarbeidere er et unntak. Arne Jensen reflekterer over den manglende tilliten arbeidsgivere i offentlig sektor har til sine medarbeidere.
Av Arne JensenLillesand - Øvre gate (Wikimedia Commons)

En liten kommune på Sørlandet er blant de få offentlige arbeidsgivere som stoler på sine medarbeidere. Andre arbeidsgivere, inkludert Stortinget, avkrever dem erklæringer om at de skal etterleve plikter som allerede er fastsatt i norsk lov.  

Portrett Arne Jensen
Arne Jensen reflekterer over den manglende tilliten arbeidsgivere i offentlig sektor har til sine medarbeidere.

Tenk deg at du skal begynne i en ny stilling, en jobb som virkelig har vide fullmakter og som innebærer stor makt, stort ansvar og høy tillit. Så, første dag i ny jobb, får du beskjed om at du må undertegne en erklæring om at du skal følge norsk lov.

Dette er ikke et tenkt tilfelle. De som blant annet må underskrive slike erklæringer er stortingsrepresentantene våre. Det heter i § 75 i Stortingets forretningsorden at «Første gang en representant møter, skal vedkommende gi taushetserklæring etter et formular som presidentskapet har fastsatt.» 

Siden representantenes taushetsplikt allerede er regulert i lov, betyr det i praksis at de skriver under på at de skal følge loven. 

Mandat fra folket

Det er litt av en tillitserklæring, tenker jeg. Folkevalgte representanter har sitt mandat fra nettopp folket, og svarer kun overfor to instanser: Folket og loven. Folket avgjør om de har tillit, det vil si om de skal gjenvelges. Rettsapparatet avgjør om de har brutt loven.

Men selv om de bryter loven, kan de ikke tvinges ut av Stortinget. Det er det bare folket som kan gjøre. Slik balanseres makt i et samfunn.

Men så har altså det samme Stortinget funnet på at folkets fremste tillitsvalgte, det vil si dem selv, umulig kan være helt til å stole på. Derfor må de skrive under på at de skal følge norsk lov (og Stortingets forretningsorden).

… så har altså det samme Stortinget funnet på at folkets fremste tillitsvalgte, det vil si dem selv, umulig kan være helt til å stole på

Ingen sanksjoner

Bjørnar Moxnes, Rødts eneste representant på Stortinget, ringte meg og spurte om den nevnte taushetserklæringen, like etter at han hadde begynt sitt virke i folkets tjeneste. Hva skjer dersom jeg ikke skriver under?, spurte han. Trolig ingenting, sa jeg. Å skulle tvinge en folkevalgt representant, et medlem av landets lovgivende forsamling, til å undertegne på at man skal følge de samme lovene som man er med på å vedta, virker ganske tøvete, og jeg skjønner ikke hvordan det skal sanksjoneres.

Og ganske riktig. Moxnes unnlot, så vidt jeg vet som den eneste, å skrive under erklæringen. Han har ikke hørt noe fra Stortingets presidentskap.

Men stortingsrepresentantene er selvsagt ikke de eneste som må forholde seg til denne typen erklæringer. Svært mange ansatte i privat og offentlig sektor har i sine ansettelsesavtaler klausuler om taushetsplikt for eksempelvis forretningsmessige og personalmessige forhold. 

Ikke unaturlig

Det er i mange tilfeller ikke unaturlig. I de fleste ansettelsesforhold, i det minste i privat sektor, er ikke dette lovregulert, ikke utover den ulovfestede lojalitetsplikten som gjelder i ansettelsesforhold. Og den er ikke særlig presis. 

Mer underlig er det når offentlig ansatte må skriver under på at de skal følge den taushetsplikten de vitterlig er pålagt gjennom for eksempel forvaltningsloven.

Slike erklæringer florerer i norske kommuner og andre offentlige etater. Svært mange av dem går lenger enn loven tilsier. 

Moralsk taushetsplikt

«Herøy kommune … vil minne om den MORALSKE TEIEPLIKTA vi har overfor kvarandre i høve til forhold som ikkje kjem inn under den lovpålagde teieplikta»

I Herøy kommune heter det for eksempel, i et dokument som bare har tittelen «Teieplikt» at «Herøy kommune som arbeidsgivar vil minne om den MORALSKE TEIEPLIKTA (ja, de har brukt caps lock akkurat her, min anm.) vi har overfor kvarandre i høve til forhold som ikkje kjem inn under den lovpålagde teieplikta».

På den måten forsøker altså Herøy kommune å legge bånd på de ansattes ytringsfrihet langt ut over det som lovverket pålegger. De forsøker nærmest å regulere folkeskikken. Slik mange norske kommuner gjør. De ansattes adgang til å uttale seg offentlig, ikke bare i form av opplysninger om saksbehandling men også i form av egne meninger, er i mange tilfeller forsøkt regulert på måter som strider mot blant annet Grunnlovens § 100 om ytringsfrihet.

«Ansatte (i Lillesand) har full rett til å kunne kontakte og uttale seg til media også i omstridte spørsmål innad i kommunen, hele tiden innenfor grenser satt av lovbestemt taushetsplikt.»

Annerledes er tilnærmingen i for eksempel Lillesand kommune. Der heter det i kommunens informasjonsreglement at «Ansatte har full rett til å kunne kontakte og uttale seg til media også i omstridte spørsmål innad i kommunen, hele tiden innenfor grenser satt av lovbestemt taushetsplikt.»

Kloke mennesker

Jeg spurte den tidligere ordføreren, Arne Thomassen (H), som var med å vedta dette reglementet, om hva han tenkte rundt det å vedta så rause retningslinjer, og hvordan det fungerte i praksis. På rund og trivelig sørlandsdialekt sa den kloke ordfører at «Vi har som utgangspunkt at ansatte i Lillesand kommune er fornuftige mennesker, som bruker hodet. Så langt har det gått veldig bra.»  

Det er en tillitserklæring til egne ansatte, og kanskje til ettertanke?

God tirsdag.

For videre lesning anbefaler Arne Jensen Hva er tillit?  Harald Grimen, Universitetsforlagets «Hva er»-serie. Oppslagsfoto: Jan-Tore Egge, Wikimedia Commons CC 4.0)

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

|
Vårt Litt klokere nettmøte den 18. april skal handle om hvordan kunstig intelligens påvirker arbeidslivet. AI-feberen har eksplodert, og teknologien har allerede stor innflytelse på hvordan vi jobber, noe denne artikkelen er et eksempel på.
Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

|
Hvordan kan HR bidra til bærekraftsstrategien og selv bli bærekraftig? Modeller er ikke nok. Men de kan være et startpunkt.
Ingen grunn til panikk?

Ingen grunn til panikk?

|
En konferanse i regi av Samfunnsbedriftene og et møte med en professor har gjort meg litt mer optimistisk for et samfunn hvor alle, også næringslivet, tar ansvar for en bærekraftig fremtid.
helsestrategi for dine ansatte

Har du husket helsestrategi for dine ansatte?

|
Målet med en helsestrategi er at alle ansatte har fysisk og - ikke minst - psykisk overskudd.
myteknusing

Når en «bløff» blir «sannhet» fordi den gjentas ofte nok

|
Det er meningsløst å bringe videre en generell påstand om at 70 prosent av alle endringsinitiativ mislykkes.
Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

|
Selskaper som i dag ikke har en bærekraftstrategi som de etterlever, har ikke livets rett.
Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

|
Det er kvinnedag i morgen. Og som alltid hører vi røster som hevder at i Norge er vi nå så likestilte at kvinnedagen ikke trengs mer. Men dagen går ikke ut på dato før den gamle normalen er byttet med en ny hvor «likestilling» er en selvfølgelighet.
Varför inte tvärtom

Kunsten å tenke motsatt: Hva om vi ansatte gründerne på fastlønn?

|
Gründervirksomhet er bygget på risiko, stor fallhøyde og mulighet for store gevinster.
Return on Involvement

Motiverende samspill øker din ROI – Return on Involvement

|
Det skal så lite til for at en medarbeider opplever å bli sett, mens effekten ofte er stor.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.