Noen doser dumhet skaper harmoni og avverger konflikt. Store doser dumhet kan ha katastrofale konsekvenser. Det er dumhetens paradoks, i følge Mats Alvesson og André Spicer.
Bedrifter ansetter smarte mennesker og dummer de ned. Det er kortversjonen av talentreisen i mange virksomheter. De smarte folkene vil naturlig nok gjerne tenke selv og komme med løsninger, men oppdager snart at det ikke lønner seg. «Ikke tenk, bare gjør det», blir de fortalt, og «ikke kom med problemer, kom med løsninger».
De smarteste er smarte nok til ikke ikke å bruke sin intelligens, og heller ikke stille for mange spørsmål.
Dumhetens paradoks er at dette ikke alltid er et problem, snarere tvert i mot: det løser problemer. I hvert fall på kort sikt. Å dumme seg ned sparer tid og gjør veien oppover karrierestigen enklere og raskere.
På lang sikt kan det imidlertid gi katastrofale resultater. Finanskrisen i 2008 startet med funksjonell dumhet. Apples detronisering av Nokia som verdens suverene mobilkonge handlet også om funksjonell dumhet.
Det gjør denne boka også.
The Stupidity Paradox: The Power and Pitfalls of Functional Stupidity at Work (Mats Alvesson og André Spicer)
Oppslagsfoto: Gerd Altmann fra Pixabay