Vi vil ha mangfold, men dyrker likhet. Det er ikke bare feilslått politisk korrekthet, det er også forferdelig dårlig butikk, ifølge Loveleen Brenna.

Vi inviterer til mangfold og assimilerer til enfold. Vi omfavner ulikhet og insisterer på at alle er like. Vi er politisk korrekte og forretningsmessig helt på jordet. —  Det er jo nettopp i ulikhet potensialet i mangfold ligger, sier Loveleen Brenna. 

Det er mandag morgen. Den nye prosjektgruppa har sitt første møte. Du sitter ved enden av bordet og nyter stunden. Foran deg har du en gruppe mennesker mer mangfoldige enn regnbuen.

Noen er hvite, noen er brune, noen er svarte. Det er ungdom og gråstenk. Her er menn, her er kvinner, her er en som verken er mann eller kvinne, og en som er både-og.

 «Herlig!», tenker du for deg selv, og gnir deg i hendene, glad og stolt over alt dette mangfoldet.

Du kremter, gjør deg klar til ønske teamet velkommen og sette i gang med arbeidet.

Men først minner du deg selv på én ting:

«Husk nå aldri å si eller hinte noe om verken kjønn, alder eller bakgrunn. Aldri! For her er vi alle like. (Og jeg vil jo ikke bli beskyldt for rasisme eller få hashtaggen #metoo i panna.)»

Første skritt mot enfold

Og med det tok du prosjektgruppen din det første skrittet fra mangfold mot enfold.

Hva kan du gjøre annerledes?

Det kan Loveleen Brenna fortelle deg i klartekst.

— Det er i hvert fall ikke å skyve de vanskelige tingene, alle tabuene, under stolen og late som ingenting, sier hun. 

Hun mener at vi i Norge jevner ut ulikheter i stedet for å profitere på dem. Vi har en assimilerende, ikke en inkluderende kultur.

— Hvorfor er det sånn, tror du?

— Frykt. Du risikerer for eksempel å miste jobben hvis du fokuserer på kjønn.

—  Så vår likhetskultur og politiske korrekthet står i veien for resultatene?

— Ja. Hvorfor flagge hvor mange nasjonaliteter vi har i teamet hvis vi ikke tar tak i det? Hvorfor nevne at «ledelsen består av 40 prosent kvinner» for deretter å legge til at «ikke at det spiller noen rolle, for hos oss behandler vi alle likt»? Hvorfor skal vi tilstrebe kjønns- og fargeblindhet når vi faktisk har både kjønn og farger?

Befriende herlig

For en priviligert hvit middelaldrende norsk mann er det forunderlig og befriende herlig å høre dette fra en andregenerasjon innvandret kvinne fra India som endatil er blitt kåret til Norges tøffeste kvinne.

—  Vi er veldig opptatt av å rekruttere mangfold og sette sammen team med ulik kompetanse og fagbakgrunn. Men uten verktøy og kompetanse til å identifisere de ulike perspektivene og hente ut potensialet i mangfold kommer du ingen vei. Du mister konkurransefordelen i mangfold.

— Det er mange sosiale og kulturelle humper i veien. Hvordan gjør man det?

— Start med å skape en trygg kultur for ulikhet, svarer hun. — Fokuser på likhetene og omfavn ulikhetene. Om du er indisk eller norsk, mann eller kvinne, ung eller gammel, er det flere likheter enn forskjeller mellom oss. Derfor skal du fokusere på likhetene, skape samhold og identitet, og bruke det som utgangspunkt for å omfavne og hente ut potensialet i ulikhetene.

Svaret er ikke å være politisk korrekt og nøytral når man snakker —  eller unnlater å snakke —  om ulikheter.

— Du skal slutte å tenke rettferdighet og likhet, og begynne å tenke likeverd og like muligheter, sier hun. — Du skal ha en kultur hvor ledere kan føle seg trygge på at de ikke stigmatiserer. Det gjør du ikke ved å late som om det ikke er forskjeller.

Gikk på nåler

— Hvorfor og hvordan påvirker våre tabuer arbeidsmiljøet på dette området?

— Hvis du som leder har et team hvor det oppstår spenninger, men du unnlater å snakke om kjønn, etnisitet og hudfarge, sitter det folk i teamet som bruker store deler av sin hjernekapasitet til å beskytte seg selv.

—  Tenk på 22. juli. Alle trodde at dette var et muslimsk terrorangrep i de første timene. Hvis du tror alle innvandrere på norske arbeidsplasser leverte 100 prosent de dagene tar du veldig feil. Vi gikk på nåler.

Les også:

ISO-standard for mangfoldsledelse

Loveleen har tatt dette med ledelse av mangfold helt ut. Ikke bare har hun skrevet en bok som har fått meget gode omtaler. Hun har også bidratt til å skape en ny norsk standard for mangfoldsledelse, ISO 11201:2018. Det var den første i sitt slag i verden da den ble lansert på Arendalsuka 2018.

Intervjuet er gjort for Dataforeningen og originalt publisert på deres nettsider. Republisert etter avtale.