Det handler om kjemi:

Lederutvikling virker. Ikke.

Arne Selvik

9. april 2019 @ 15:35

🔖 Ledelse
Vi bruker milliarder på lederutvikling. Virker det? Ja, svarer en BI-professor. Nei, sier forfatteren Arne Selvik. Det handler om kjemi.
Paal Leveraas
Følg Paal

Glem Big Five, 360-målinger og IQ-tester. Mål heller den potensielle nye lederens hjerterytmevariasjon og skann hjernen. Det forteller deg mye mer om hvilke lederegenskaper hun har. Kniper det, gi henne litt serotonin.

—  Virker lederutvikling?, spurte BI-professor Jan Ketil Arnulf i sitt foredrag på HR-konferansen for offentlig sektor.

Virker – kan læres

— Ja, svarte Arnulf på sitt eget spørsmål, og pekte deretter på at det er et nyansert bilde. Blant annet pekte han på at det er likheter mellom bransjer som narkotika, våpen, prostitusjon og lederutviklingsbransjen, både hva gjelder markedenes størrelse, manglende transparens og usikker kvalitetskontroll.

Men, og det er han helt klar på: lederutvikling virker —  hvis det gjøres rett.

Ifølge Arnulf er det også helt klart at ledelse kan læres. Det er altså ikke genetisk betinget.

Andre er ikke like sikre i sin sak.

Virker ikke – medfødt

— Virker lederutvikling?, spør vi Arne Selvik, forfatter og lederguru med bakgrunn blant annet fra AFF. Selvik er «medskyldig» i utvikling av hundrevis av ledere i det legendariske Solstrand-programmet.

— Nei, svarer Selvik. —  De fleste lederutviklingsprogram er lite dokumenterte, utdaterte og andre virker ikke.

«De fleste lederutviklingsprogram er lite dokumenterte, utdaterte og andre virker ikke.»Arne Selvik

Han hevder også, med støtte i forskning, at egenskaper som er viktige for ledelse til en viss grad er medfødt.  

Hjerte og hjerne

Det er nevroforskningen som kler dagens lederutviklingstradisjoner naken. Det har gitt oss ny kunnskap om både hjerte og hjerne, to organer de fleste av oss intuitivt alltid har forstått er viktige for godt lederskap.

Selvik snakker om hjerterytmevariasjon, affektbevissthet, serotonin og testosteron. Han snakker om de viktigste hormonene for ledere. Han snakker om at kontaktevner og affektbevissthet er de viktigste stikkordene for godt lederskap.

—  Rolige, affektbeviste mennesker bruker hjernen som sitt viktigste lederverktøy for å håndtere en krevende, uforutsigbar verden, sier han.

Ifølge Selvik utkjempes slaget  om lederens oppmerksomhet i en liten del av hjernen, nærmere bestemt frontallappene.

Og der er åpningstiden svært begrenset.

—  Det åpner klokken 10:30 og stenger kl 12:00, sier Selvik.

Det da det er tilstrekkelig oksygen og sukker i den nyeste delen av hjernen.

«Slaget om lederens oppmerksomhet utkjempes i en liten del av hjernen … og åpningstiden er kort»

Hormoner er viktig

—  Lederutvikling undervurderer betydningen av hormonene, sier Selvik. —  Vi tenker for eksempel på testosteron som et skikkelig alfahann-hormon, og det stemmer nok også. Men tar du testosteron-folk fra savannen inn i kontorene er det ikke bare #metoo og kåtskap som rykker inn. Testosteron gjør noe med opplevelsen av makt og villigheten til å ta risiko. Det kan være en ønsket eller uønsket egenskap, men poenget er at det kan måles.

Han hevder at vi ser effektene av dette på makronivå i samfunnet i dag.

—  Etter at det ble lovbestemt minst 40 prosent kvinner i norske styrer har faktisk risikotaking og regnskapspraksis endret seg i norske ASA-er, sier han og viser til forskning gjort av Finn Kinserdal.

— Det tas mindre risiko, gjøres mer forsiktig regnskapsføring og det tas mer gjennomtenkte beslutninger.

Viktigere enn testosteron er serotonin. Serotonin er avslapningshormonet. Har du mye av det er du rolig, i godt humør og sover godt.

Og den gud gir et embete gir han også påfyll av serotonin.

—  Det er gjort forskning på sjimpanser hvor det viser seg at lederen har høyere nivåer av serotonin enn de andre. Men når lederen avsettes og en ny leder stepper inn, synker serotonin-nivået hos den avgåtte mens det stiger hos den nytilsatte.

—  Så heller enn å måle  «The Big Five» bør man måle hjernekjemien hos potensielle ledere?

—  Ja, akkurat! De seks viktigste lederhormonene er testosteron, dopamin, kortisol, adrenalin, serotonin og oxytocin. Kombinasjonen av disse i en hjerne sier mye om hva en person best passer til, bedre enn en IQ-test eller en Big Five.

«Den gud gir et embete gir han også påfyll av serotonin»

Askeladd- og byråkrathjerner

Hjerneforskerne har også gjort andre fremskritt som kan gavne lederutviklingsfaget. Med såkalt fMRI-skanning gikk man fra  «stillbilder» av hjernen til «farge-TV». Hjernens aktiviteter kan observeres i sanntid.

Og det viser seg at det er stor forskjell på hjernene våre. Selvik snakker om askeladder og byråkrater.

—  Gir du en oppgave til en typisk gründertype og en typisk administrator vil du se at gründerhjernen flakker omkring på alle slags sidespor mens administratorens hjerne fokuserer på problemet som skal løses. Begge deler er nyttig i ulike roller i arbeidslivet, men poenget er at vi til nå ikke har vært i stand til å måle det.

—  Så heller enn IQ-tester bør man skanne hjernen til kandidaten?

—  Ja, akkurat! Det blir som å erstatte astrologi med astronomi, kaffegrut med prediktiv analyse, fluff med fakta.

Hjerterytme

En tredje biologisk komponent har også vist seg å være viktig for hva slags leder du har foran deg.

— Polyvagal teori, sier hjerne-coachen begeistret.

— Poly-hvaforno? Polyvaginal?

—  Nei, nei! Polyvagal. Hjerterytmevariasjon. Stephen W. Proges viser at hvis du har lav variasjon i hjerterytmen din, i praksis mindre enn pluss-minus 10 prosent, så blir du sint, engstelig og fiendtlig og lite tunet inn på dine omgivelser. Har du null variasjon er du en autist.

—  Så jo mer hjerteflimmer, jo bedre leder?

—  Nei, ikke flimmer, men variasjon. Men det er en grense for hvor mye variasjon som er bra for deg. Rundt 10 prosent synes å være optimalt. Da tåler du støy og kritikk, som det er mye av i dagens organisasjoner.

—  Hjerterytmen bestemmes av to nerver, vagus-nervene, og er medfødt, sier han.

—  Så heller enn å sjekke referanser eller gjøre en 360 bør du måle pulsen på lederen?

—  Ja, akkurat!

Pengene tilbake?

Arne Selvik har som nevnt vært involvert i selve bastionen i norsk lederutvikling, Solstrand-programmet. Også dette programmet mener han må endres i tråd med hva forskningen har avdekket.

— Bør tidligere deltakere på Solstrandprogrammet kreve pengene tilbake?

—  Nei, nei. Solstrandprogrammet tar utgangspunkt i den kunnskapen som til enhver tid er tilgjengelig om hva som skaper god ledelse. Man hadde ikke den typen kunnskap den gang som vi har nå. Og programmet endres kontinuerlig med at ny kunnskap blir gjort tilgjengelig.

Tre tips

—  Hvorfor er alt dette viktig for HR?

—  Det er viktig for HR fordi mye av det som tilbys innen lederutvikling for lengst er gått ut på dato. Det virker ikke. Det er grenser for hva gruppesesjoner, foredrag, teambygging og rafting kan gi.

—  Så, oppsummert, hva bør lederutviklere gjøre annerledes?

—  For det første må de få større affektbevissthet. Det betyr at de må vite hvordan hormoner som testosteron, serotonin og oxytocin virker inn på makt, risiko, handlinger og følelser i møte med andre mennesker. Klarer du ikke å styre dine egne impulser, klarer du heller ikke å lede.

—  For det andre må de finne ut av hvordan egen og andres hjerner er skrudd sammen, for eksempel ved å gjøre en fMRI-scanning som viser hvordan den enkelte utforsker omgivelsene og tar beslutninger.

— For det tredje må de måle hjerterytmevariasjon. Lav hjerterytmevariasjon gir lav toleranse for stress, høy tilbøyelighet til å oppleve angst, fiendtlighet og sinne. Har du lav hjerterytmevariasjon, bør du ikke bli leder.

—  De konkrete tipsene er å tone ned bruken av spørreundersøkelser, 360-profiler og personlighetstester som Big Five. Dra på tur inn i hjernen og hjernelitteraturen og finn ut av hva som egentlig driver oss mennesker.


Du kan lære mer om polyvagal teori, hormoner og askeladd-hjerner på Lederutviklingskonferansen.


Artikkelen er skrevet for HR Norge og opprinnelig publisert på deres nettsider. Republisert etter avtale.


Paal Leveraas
Følg Paal

0 kommentarer

Legg inn en kommentar

Relaterte saker

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

 

Navn*

Hva vil du lese?

På forsiden nå

borgerlønn

Borgerlønn som svar på økonomiske skjevheter

|
Når så mange pilotprosjekter viser at borgerlønn er bra for samfunnet, hvorfor setter vi ikke bare i gang?
etnisk mangfold

Etnisk mangfold og lønnsomhet: Hvor finner vi de gode rådene?

|
Hvor skal vi henvende oss for å finne ut hvilke mangfoldsstrategier som egentlig fungerer?
tillit Stortinget

Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

|
Norge er et tillitsbasert land. Vi stoler på hverandre. Tilliten skaper grobunn for velstand, noe som er verdt å minne om på en dag som i dag.
meninger med innhold

Ti stille om du ikke har noe å tilføre

|
På russekortet mitt i 1983 sto det «Det er bedre å holde kjeft og bli mistenkt for å være idiot, enn å åpne kjeften og fjerne all tvil»
huske bedre

Gode råd for å huske bedre

|
Det viktigste tipset for å huske det du nettopp har lært, er å lære det videre til andre.
test ut jobben

Vær en karriereturist!

|
Har du tanker om å endre retning eller rolle? Er du i tvil? Test det ut!
Ridderens leveregler og min reise inn i det ukjente

Ridderens leveregler og min reise inn i det ukjente

|
Skal du på en reise inn i det ukjente, kan 600 år gamle leveregler for riddere kanskje være til nytte.
den kritiske stemmen

Derfor skal du lytte til den kritiske stemmen

|
Fordelene med å gå i takt er mange, men i gitte situasjoner er denne aktiviteten direkte farlig, gitt at marsjretningen er mot et ukjent stup.
kollegasamtale

Kollegasamtaler er balsam for arbeidsmiljøet

|
Samtaler mellom kolleger er et viktig tiltak for å bygge den organisasjonskulturen som ivaretar medarbeidernes behov for påvirkning.
%d bloggere liker dette: