Ny lov ansvarliggjør styret for «oppetid»

25. mai 2018
Avatar
Følg Paal
Artikler av Paal Leveraas (alle)
Mens alle snakker om GDPR er oppmerksomheten om en annen ny og stor lovendring betydelig mindre. 1 januar 2019 trer den nye sikkerhetsloven i kraft. Den utvider styrets ansvar for beslutninger som tas – eller ikke tas, og konsekvensene av dem. 

Mens alle snakker om GDPR er oppmerksomheten om en annen ny og stor lovendring betydelig mindre. 1 januar 2019 trer den nye sikkerhetsloven i kraft. Den utvider styrets ansvar for beslutninger som tas – eller ikke tas, og konsekvensene av dem. 

Sommeren 2017 ble Maersk rammet av ransomware. I ettertid har det kommet frem at praktisk talt alle selskapets servere og PCer ble gjort ubrukelige av løsepengeviruset NotPetya. Selskapet greide å erstatte 4.000 servere, 45.000 PCer og 2.500 applikasjoner i løpet av 10 dager. Kostnaden er anslått til mellom 200 og 300 millioner dollar.

Maersk frakter en femtedel av alt som globalt fraktes til sjøs. Man kan trygt si at selskapet utøver en viktig samfunnsfunksjon, ikke bare på nasjonalt, men også på et planetarisk nivå.

Fra 1 januar 2019 kan norske virksomheter med langt mindre samfunnsviktige funksjoner enn Maersk få et utvidet ansvar for ikke å bli rammet av verken løsepengevirus eller andre ting som hindrer tilgang til tjenesten.

Da trer Lov om nasjonal sikkerhet – sikkerhetsloven – i kraft.

Den vil ha vidtrekkende konsekvenser for mange norske virksomheter. Og det er ikke noe styre og daglig leder kan overlate til IT-avdelingen. Datasikkerhet og driftssikkerhet blir i langt større grad en styresak enn en sak for IT.

– En sentral driver for at det kommer ny lov er at mange flere deler av samfunnet er blitt kritisk avhengig av cybersikkerhet, sier leder for strategisk cybersikkerhet i NSM, Bente Hoff.

– Nåværende sikkerhetslov legger stor vekt på beskyttelse av gradert informasjon. Den nye loven endrer ikke på det, men nedslagsfeltet vil trolig også utvides til å omfatte tjenester der tilgjengelighet er viktig for grunnleggende samfunnsfunksjoner, som for eksempel betalingsformidling, samferdselstjenester og strøm.

Loven gjelder først og fremst statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet, men departementene kan fatte vedtak om andre virksomheter som loven skal gjelde for. Dette vil kunne være virksomheter som behandler sikkerhetsgradert informasjon, råder over informasjon eller infrastruktur eller aktivitet som har avgjørende betydning for nasjonale funksjoner.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet har og vil ha det sektorovergripende ansvaret for at forebyggende sikkerhetsarbeid i virksomhetene utføres i samsvar med loven, mens departementene har ansvar innenfor sine områder.

Virksomhetene får en plikt til å varsle om sikkerhetstruende virksomhet, og begrepet «sikkerhetstruende aktiviteter» utvides sammenlignet med dagens sikkerhetslov.

Den nye loven belønner indirekte de som har kommet langt i digitaliseringen.

– Gamle IT-systemer er generelt mer sårbare enn nye, minner Bente Hoff om. – Derfor vil graden av innsats på modernisering også påvirke cybersikkerheten.

– Ofte vet ikke styret i virksomhetene at beslutninger de tar kan ha betydning for nasjonal sikkerhet, sier hun.

– Den nye loven vektlegger spesielt dette ansvaret. Det handler om risikovurderinger, og det handler om å bygge kompetanse på cybersikkerhet som gjennomsyrer hele virksomheten, inkludert forretningsutvikling, innkjøp og kontraktsutforming.

[su_panel border=”2px dotted #e7e7e7″ shadow=”2px 2px -6px #000″ radius=”2″ url=”https://www.dataforeningen.no/cybersikkerhet-paa-styrerommet.6114708-133916.html”]

Cybersikkerhet i styrerommet

Bente Hoff, som er leder for strategisk cybersikkerhet i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), skal snakke om styrets ansvar for cybersikkerhet i et innlegg på Dataforeningens halvdagsseminar Cybersikkerhet i styrerommet i november. Les mer om arrangementet her.

Les mer:

[/su_panel]

 

 

 

Ukens tilt?

Hva skjer?

Det er ingen kommende events på dette tidspunktet.

Mest populære innlegg og sider

Hei sjef, har du to minutter?
Hva har ledelse med Non Stop å gjøre?
Derfor skal du drive politisk spill på jobben
Hvordan utvikle morgendagens ledere digitalt?
En tsunami av positivitet
Hva slags bil er du? Har du nok energi og riktig kurs?
Optimistiske rapporter om mangfold forteller ikke hele sannheten
Hvis hel ved kunne snakke, ville den snakket som denne selgeren
Farger og bærekraft
Hvordan skape psykologisk trygghet i en virtuell arbeidshverdag?

Instagram

Mer som dette

De siste artiklene

3 måter å løse vårt sosiale og digitale dilemma på

3 måter å løse vårt sosiale og digitale dilemma på

«Google is not evil», pleide selskapet å si om seg selv. Det har de sluttet med. Heldigvis. For selv om intensjonene var gode oppdager nå Google, konkurrentene deres, og alle vi andre at vi har skapt et monster. Stadig flere etterlyser en politikk som kan gi oss tilbake kontrollen over våre liv, — og våre samfunns- og forretningsmodeller.

Noen av våre forfattere

Alltid på en tirsdag

«Jeg har fått en slags tirsdagsforventning», sa en abonnent. tilt.works ukebrev Tirsdag morgen er antagelig en smule vanedannende, men gode vaner kan man gjerne legge tll seg. Skaff deg selv en god ukentlig vane i dag — rett i din innboks! Alltid på en tirsdag, men aldri ellers i uka.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

Share This
%d bloggere liker dette: