tilt | Signert | Tirsdag morgen | Drømmen bak klagen

Drømmen bak klagen

tirsdag 8. mai 2018 @ 06:05

Når du tar deg selv, eller andre, i å klage og sutre: Se etter drømmen bak klagen.
Av Paal Leveraas

Finnes det noe verre enn sutrete og grinete unger? Ja. Sutrete voksne. De finnes det mange flere av. Og de lar seg ikke trøste med en is og løfter om dessert.

En god venn plantet et «mantra» i bakhjernen min da vi for noen år siden slepte oss svette og slitne på bakglatte ski oppover bakkene mot Hallingnatten.

«Da vi gikk tur med min far som små, var han veldig tålmodig og overbærende med oss», fortalte min venn meg. «Men han hadde en regel som han holdt strengt i hevd. Det var at sutring er forbudt

Siden har jeg gått, syklet og løpt utallige mil i den middelaldrendes evige jakt på den tapte ungdom.

Alltid når jeg har kjent at sutreren i meg våknet, har jeg tenkt på det Arne sa.

«Sutring forbudt.»

Men rundt deg, meg og oss alle finnes det likevel mange sutrere som overser dette forbudet. Kanskje du er en selv. Det er jeg. Det er bare når jeg svetter og trener jeg husker mantraet. I hodet mitt dukker det stadig opp en grinete, snørrete unge som syns alle de andre er så dumme.

I hodet mitt dukker det stadig opp en grinete, snørrete unge som syns alle de andre er så dumme.

Jeg har trening i en coaching-metodikk kalt ORSC (organisasjons- og relasjonssystem-coaching). En av øvelsene herfra kalles «The Disappointed Dream behind the Complaint».

Idéen er at bak enhver klage ligger en skuffet drøm.

Ved å snu fokus fra klagen til drømmen, snus også opplevelsen fra noe negativt til noe positivt.

Bak klagen over han som alltid jobber og aldri har tid til sin familie, ligger kanskje en drøm om å bli sett og anerkjent for sin innsats.

Bak klagen over den dårlige sjefen, ligger kanskje en drøm om å starte noe for seg selv.

Når drømmen utforskes og forsterkes, skjer det også noe med følelsen av at fastlåsthet. Det åpner seg nye, attraktive muligheter for å ta de første skrittene i retning å realisere drømmen bak klagen.

Så denne tirsdagen: Bruk den til å utforske drømmen bak klagen.

Det være seg dine egne klager, noen kollegers klager, eller klagingen fra noen som står deg nær.

Jeg er overbevist om at du vil oppdage noe nytt og gledelig bak det traurige grå.

God tirsdag.

Når drømmen utforskes og forsterkes, skjer det også noe med følelsen av at fastlåsthet. Det åpner seg nye, attraktive muligheter for å ta de første skrittene i retning å realisere drømmen bak klagen.

Opprinnelig publisert 3. mai 2011. Redigert og republisert 8. mai 2018.

Oppslagsfoto: Skitterphoto / Pixabay CC 3.0

Relasjonsintelligens

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

5 Comments

  1. Tore Røen

    Stålende tekst, kunne ikke passet bedre.
    Balansegangen er jo det vanskelige. Totalsensur av ”sutring” blir kinesiske tilstander, noe en del bedriftsledere vil ha i vårt land. De ønsker ikke kritikk for en hver pris. Det er helt greit, ønsker de et autoritært regime på arbeidsplassen er det helt i orden. Til de stakkars ansatte som må jobbe under dette, sier jeg bare en ting. BYTT JOBB, før jobben/regimet gjør deg apatisk og tar fra deg alt du måtte ha av ambisjoner og evner innen forbedringer og nye ideer.
    Men tilbake til hovedinnlegget som er så bra. Dette er holdningen vi må få inn, slutt å sutre, men klag gjerne og gjør noe med det. Klager du uten å komme med forslag til løsning, blir det bare sutring igjen.
    Ledere privat(foreldre), i det frivillige eller på arbeidsplassen må bli tøffe nok til å ta kritikk og forlange konstruktiv engasjement tilbake. Vi er ikke tjent med å sutre bare for å sutre.
    Noen steder hører man om ”kos med missnøye”, noe jeg virkelig ikke skjønner at noen ledere lar passere. Dette ødelegger for alle, det er like ille som totalsensur av klager.
    Jeg jobbet en gang i en Big Brother Container hvor dette var tilfellet på kjøkkenet. Den eneste veien ut av dette uføret var å ta tyren ved hornene og utfordre den. Kreve engasjement og forslag til forbedringer. Dette ble gjort med høylydt diskusjon de første gangene. Høylydt diskusjon er aldri en god kommunikasjonsmåte, men når et miljø er så forsuret av sutring, at skalaen på Ph måleren ikke rekker til og SFT burde ha vært der, er det ikke noe annet som nytter.
    Men som anstendige oppgående voksne, løste de selvsagt problemet. Som Paal Leverås så treffende skriver, det ligger noe bak all denne sutringen. I Big Brother Containeren endret vi holdningen, bare ved å lytte, ta folk på alvor, se dem og respektere dem samtidig som man også forlangte det av dem.

    Reply
  2. Rick Salmon

    Fantastisk innlegg Paal. Egentlig burde jeg skrive en kommentar hvor jeg klager og sutrer. Darn. Cannot get away with that one any more… Keep up the good work. – RICK

    Reply
  3. Paal Leveraas

    Hei Tore – takk for god og interessant kommentar. Rick – jeg har en klage på deg. Tar den neste gang. 🙂

    Reply
  4. Lars Petter Negård

    Flott innlegg Paal og gode kommenterer,

    Er enig i alt som er sagt ….. wow det er sjelden. Har lenge undret meg på hvordan utfordringer angripes, både av det offentlige, av bedrifter og oss enkeltpersoner. En ting er å konstatere at vi har et problem, en annen sak er å akseptere at løsningen best defineres ved å studere problemet. Hvem har sagt at det er slik og hvordan har det seg at det har blitt akseptert? Ofte er selve problemet at vi aksepterer en problemstilling som ikke er forenlig med virkeligheten og ønskede resultater. Ofte er et problem historie hvis man er i stand til å ta de første skrittene i «riktig» retning.
    La oss studere løsning, definere hva som inngår i løsningen og se på hvordan hver enkelt kan bidra positivt. Ikke som en slags «positiv» tenkning men for å sammen ta enkle skritt mot bedring.

    Reply
    • Paal Leveraas

      Takk for ditt innspill, Lars Petter. Jeg tenker på min venn og gjesteskribent Frode Svensens bidrag om «en apekattfri sone». Det er en enkel oppskrift – P2S – kommer du til meg med et problem, ta også med to forslag til løsninger.

      Reply

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

kostbar ledelse

Kostbar ledelse

|
Den menneskelige kostnaden er alltid for høy, men vet du hva det i kroner koster å miste en person?
Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

|
Vårt Litt klokere nettmøte den 18. april skal handle om hvordan kunstig intelligens påvirker arbeidslivet. AI-feberen har eksplodert, og teknologien har allerede stor innflytelse på hvordan vi jobber, noe denne artikkelen er et eksempel på.
Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

|
Hvordan kan HR bidra til bærekraftsstrategien og selv bli bærekraftig? Modeller er ikke nok. Men de kan være et startpunkt.
Ingen grunn til panikk?

Ingen grunn til panikk?

|
En konferanse i regi av Samfunnsbedriftene og et møte med en professor har gjort meg litt mer optimistisk for et samfunn hvor alle, også næringslivet, tar ansvar for en bærekraftig fremtid.
helsestrategi for dine ansatte

Har du husket helsestrategi for dine ansatte?

|
Målet med en helsestrategi er at alle ansatte har fysisk og - ikke minst - psykisk overskudd.
myteknusing

Når en «bløff» blir «sannhet» fordi den gjentas ofte nok

|
Det er meningsløst å bringe videre en generell påstand om at 70 prosent av alle endringsinitiativ mislykkes.
Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

|
Selskaper som i dag ikke har en bærekraftstrategi som de etterlever, har ikke livets rett.
Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

|
Det er kvinnedag i morgen. Og som alltid hører vi røster som hevder at i Norge er vi nå så likestilte at kvinnedagen ikke trengs mer. Men dagen går ikke ut på dato før den gamle normalen er byttet med en ny hvor «likestilling» er en selvfølgelighet.
Varför inte tvärtom

Kunsten å tenke motsatt: Hva om vi ansatte gründerne på fastlønn?

|
Gründervirksomhet er bygget på risiko, stor fallhøyde og mulighet for store gevinster.

tilt.møteplasser

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.