Finnes det noe verre enn sutrete og grinete unger? Ja. Sutrete voksne. De finnes det mange flere av. Og de lar seg ikke trøste med en is og løfter om dessert.
En god venn plantet et «mantra» i bakhjernen min da vi for noen år siden slepte oss svette og slitne på bakglatte ski oppover bakkene mot Hallingnatten.
«Da vi gikk tur med min far som små, var han veldig tålmodig og overbærende med oss», fortalte min venn meg. «Men han hadde en regel som han holdt strengt i hevd. Det var at sutring er forbudt.»
Siden har jeg gått, syklet og løpt utallige mil i den middelaldrendes evige jakt på den tapte ungdom.
Alltid når jeg har kjent at sutreren i meg våknet, har jeg tenkt på det Arne sa.
«Sutring forbudt.»
Men rundt deg, meg og oss alle finnes det likevel mange sutrere som overser dette forbudet. Kanskje du er en selv. Det er jeg. Det er bare når jeg svetter og trener jeg husker mantraet. I hodet mitt dukker det stadig opp en grinete, snørrete unge som syns alle de andre er så dumme.
Jeg har trening i en coaching-metodikk kalt ORSC (organisasjons- og relasjonssystem-coaching). En av øvelsene herfra kalles «The Disappointed Dream behind the Complaint».
Idéen er at bak enhver klage ligger en skuffet drøm.
Ved å snu fokus fra klagen til drømmen, snus også opplevelsen fra noe negativt til noe positivt.
Bak klagen over han som alltid jobber og aldri har tid til sin familie, ligger kanskje en drøm om å bli sett og anerkjent for sin innsats.
Bak klagen over den dårlige sjefen, ligger kanskje en drøm om å starte noe for seg selv.
Når drømmen utforskes og forsterkes, skjer det også noe med følelsen av at fastlåsthet. Det åpner seg nye, attraktive muligheter for å ta de første skrittene i retning å realisere drømmen bak klagen.
Så denne tirsdagen: Bruk den til å utforske drømmen bak klagen.
Det være seg dine egne klager, noen kollegers klager, eller klagingen fra noen som står deg nær.
Jeg er overbevist om at du vil oppdage noe nytt og gledelig bak det traurige grå.
God tirsdag.
Opprinnelig publisert 3. mai 2011. Redigert og republisert 8. mai 2018.
Oppslagsfoto: Skitterphoto / Pixabay CC 3.0
Stålende tekst, kunne ikke passet bedre.
Balansegangen er jo det vanskelige. Totalsensur av ”sutring” blir kinesiske tilstander, noe en del bedriftsledere vil ha i vårt land. De ønsker ikke kritikk for en hver pris. Det er helt greit, ønsker de et autoritært regime på arbeidsplassen er det helt i orden. Til de stakkars ansatte som må jobbe under dette, sier jeg bare en ting. BYTT JOBB, før jobben/regimet gjør deg apatisk og tar fra deg alt du måtte ha av ambisjoner og evner innen forbedringer og nye ideer.
Men tilbake til hovedinnlegget som er så bra. Dette er holdningen vi må få inn, slutt å sutre, men klag gjerne og gjør noe med det. Klager du uten å komme med forslag til løsning, blir det bare sutring igjen.
Ledere privat(foreldre), i det frivillige eller på arbeidsplassen må bli tøffe nok til å ta kritikk og forlange konstruktiv engasjement tilbake. Vi er ikke tjent med å sutre bare for å sutre.
Noen steder hører man om ”kos med missnøye”, noe jeg virkelig ikke skjønner at noen ledere lar passere. Dette ødelegger for alle, det er like ille som totalsensur av klager.
Jeg jobbet en gang i en Big Brother Container hvor dette var tilfellet på kjøkkenet. Den eneste veien ut av dette uføret var å ta tyren ved hornene og utfordre den. Kreve engasjement og forslag til forbedringer. Dette ble gjort med høylydt diskusjon de første gangene. Høylydt diskusjon er aldri en god kommunikasjonsmåte, men når et miljø er så forsuret av sutring, at skalaen på Ph måleren ikke rekker til og SFT burde ha vært der, er det ikke noe annet som nytter.
Men som anstendige oppgående voksne, løste de selvsagt problemet. Som Paal Leverås så treffende skriver, det ligger noe bak all denne sutringen. I Big Brother Containeren endret vi holdningen, bare ved å lytte, ta folk på alvor, se dem og respektere dem samtidig som man også forlangte det av dem.
Fantastisk innlegg Paal. Egentlig burde jeg skrive en kommentar hvor jeg klager og sutrer. Darn. Cannot get away with that one any more… Keep up the good work. – RICK
Hei Tore – takk for god og interessant kommentar. Rick – jeg har en klage på deg. Tar den neste gang. 🙂
Flott innlegg Paal og gode kommenterer,
Er enig i alt som er sagt ….. wow det er sjelden. Har lenge undret meg på hvordan utfordringer angripes, både av det offentlige, av bedrifter og oss enkeltpersoner. En ting er å konstatere at vi har et problem, en annen sak er å akseptere at løsningen best defineres ved å studere problemet. Hvem har sagt at det er slik og hvordan har det seg at det har blitt akseptert? Ofte er selve problemet at vi aksepterer en problemstilling som ikke er forenlig med virkeligheten og ønskede resultater. Ofte er et problem historie hvis man er i stand til å ta de første skrittene i «riktig» retning.
La oss studere løsning, definere hva som inngår i løsningen og se på hvordan hver enkelt kan bidra positivt. Ikke som en slags «positiv» tenkning men for å sammen ta enkle skritt mot bedring.
Takk for ditt innspill, Lars Petter. Jeg tenker på min venn og gjesteskribent Frode Svensens bidrag om «en apekattfri sone». Det er en enkel oppskrift – P2S – kommer du til meg med et problem, ta også med to forslag til løsninger.