tilt | For deg som jobber i ... | HR | Hva smarte hjerner vet om hvordan hjerner blir smartere

Hva smarte hjerner vet om hvordan hjerner blir smartere

onsdag 2. mai 2018 @ 13:22

Det er mange myter om hjernen. Tomas Myklebust avmystifiserer noen av dem. Men vi får også stadig ny og nyttig kunnskap om dette fantastiske instrumentet.
Av Paal LeveraasTomas B. Myklebust (foto: Paal Leveraas)

De siste tiårene har vi lært mye om hjernen. Det har også gitt oss mye nyttig læring om læring. Veien fra laboratoriene til HR er lang. Nevropsykolog Tomas Myklebust ønsker å korte ned avstanden.

La oss si det som det er: Vi ansetter først og fremst folk for det som sitter mellom ørene deres. Friskere hjerner gir friskere virksomheter. Men hvordan holder vi best hjernen i trim? Kan vi trene hjernen og tenke oss friskere?

«Ja», er svaret fra spesialist i klinisk nevropsykologi Tomas Myklebust. Han vet hva han snakker om. Jobben han utfører på Ullevål sykehus er blant annet å hjelpe mennesker med alvorlige hodeskader. Han er levende opptatt av å holde seg oppdatert om ny kunnskap om hjernen. På Kompetansedagene til HR Norge deler han sin kunnskap med HR.

— HR kan utvilsomt ha stor nytte av å kjenne mer til hva som fremmer og hemmer læring, rent fysisk, sier han. — Jeg representerer et vitenskapelig ståsted som tar utgangspunkt i hva vi vet om hvordan hjernen fungerer, både fysisk og psykologisk. Vi vet stadig mer om prosessene, og det gjør at vi kan gripe inn og fasilitere det rent praktisk.

Nyere forskning har avlivet mange myter om hjernen. En av de er at vi ikke danner nye hjerneceller.

— Det er en klassisk myte at vi er utstyrt med et visst antall hjerneceller, sier Myklebust.

— Vi vet nå at det blir dannet nye hjerneceller hele tiden, men det tar lengre tid enn for andre celler i kroppen. Og, fordi hjernen er konstant opptatt av å spare energi, dør celler som ikke brukes og produksjonen bremser opp. Måten å holde produksjonen i gang på og cellene aktiver er å lære nye ting.

Den aktiviteten som har sterkest effekt på dette er fysisk aktivitet. Men alt vi sier, tenker og gjør endrer våre hjerner, ifølge Myklebust.

— Det som skjer i hjernen under læring er at den endrer seg fysisk, og når hjernen endrer seg, endrer vi oss som mennesker også. Vår personlighet endrer seg.

En annen myte er at vi bare bruker 10-20 prosent av hjernen vår.

— Det er både sant og usant, sier Myklebust. — De 80-90 prosent vi ikke bruker intellektuelt brukes til å holde en rekke forskjellige systemer i gang. Det krever enorm datakraft bare å flytte en arm. Vi kan lage algoritmer som kan slå Magnus Carlsen i sjakk, men skal vi i tillegg lage en robot som flytter brikkene på brettet ville det krevd vesentlig mer.

En tredje myte beslektet med hjernemytene er at våre genetiske disposisjoner er hugget i stein, og vil være de samme gjennom hele livet. Et relativt nytt forskningsfelt, epigenetikk, er viet til hvordan våre handlinger endrer våre gener. Og enda mer interessant: når våre gener endrer seg, endres også genene til barn som unnfanges med dine «nye» gener.

— Vår kunnskap om dette er helt i startfasen, men det er mye som tyder på at du ikke bare kan endre genene dine gjennom dine handlinger, endringene går også i arv til neste generasjon. De mest optimistiske mener at prosessen er såpass aktiv at det kan bidra til å forklare hvorfor to barn er så forskjellige. Det kan være fordi genene til foreldrene har endret seg.

— Dette må du forklare nærmere.

— Hvis du får et barn og bruker småbarnsperioden til å lære deg en ny egenskap, for eksempel å sykle, eller spille piano, vil ditt neste barn være bedre disponert for å sykle eller spille piano enn ditt første. Det du gjør eller ikke gjør bidrar til å slå gener av eller på, og endringene går videre til neste generasjon.

Disse oppdagelsene sementerer sammenhengen mellom utvikling og læring. Så lenge du lærer, vokser du som menneske, din personlighet endrer seg, ditt arvemateriale endrer seg.

Tomas Myklebust forteller også at hjerneforskningen har lært oss mye om hvordan læring faktisk skjer, og hvordan vi selv kan påvirke det.

Det handler om kjemi, og fascinerende nok er det igjen en sammenheng mellom vekst og læring. Når du som barn skal vokse, skiller leveren ut et hormon kalt IGF1. Det samme hormonet vil du finne igjen i hjernen når den går inn i en intens læringssituasjon.

— Vi lærer på tre forskjellige måter, forklarer Myklebust. — Den første er kjemisk, og skjer umiddelbart. Har du en dårlig dag, kommer på jobb og alle rundt deg ler og er glade, endrer hjernen din seg kjemisk der og da. Det som tar litt lengre tid er hva vi kaller synaptogenese, som rett og slett er at det danner seg nye forbindelser mellom hjernecellene. Det kan ta 24-48 timer. Klassisk eksempel er når du pugger. Når du legger deg om kvelden føler du at du ikke har lært noe. Men mens du sover konsolideres den nye kunnskapen.

Den tredje måten har vi allerede vært innom: det er nydanning av hjerneceller. Det tar tid, månedsvis, kanskje år, og de nye cellene må altså brukes, ellers dør de.

— Hva betyr dette for HR?

— Det handler om å skape jobbarenaer hvor folk føler at de kan utvikle seg. Mestring og utvikling er de sterkeste motivatorene for trivsel, og stimulerer til økt arbeidsinnsats.

— Er rutiner hjernens fiende?

— Struktur i større grad enn rutine er nok helt avgjørende for dette. Men det handler også om hvem som definerer rutinene. Er det arbeidsgiver eller arbeidstakeren selv?

— Så hjerneforskningen bekrefter Daniel Pinks populære «mestring, mening og selvråderett»?

— I arbeidslivet er han inne på noe helt sentralt, ja. Mange vil si at dette er en overforenkling, så vet vi også at verden er komplisert, og det å gjøre den enkel krever ekte genialitet. Klarer man å fokusere på de tre stikkordene fra Pink, sparer man også mye stress og ivaretar de viktigste faktorene for et lærevennlig arbeidsmiljø.

— Når kan vi bli smartere ved å ta en pille?

— De pillene finnes allerede. Hodeskader gir ofte en slags mental «treghet». Ved å bruke et amfetaminlignende stoff kan man «booste» hjernen i gang igjen. Men det er veldig individuelt og ingen universalløsning. Et kjemisk stoff kan ha god effekt på en del av hjernen og virke helt annerledes i andre deler av den.

Fant ikke noen innlegg.

IdéCafé

IdéCafé med Nils Petter Nordskar

Lurer du også på hva tilt.work egentlig er? Du er ikke alene. 9. april får vi hjelp av selveste Nils Petter Nordskar – og kanskje deg? – til å finne oss sjæl.

Idéen bak IdéCafé er gratis innspill og idéer til småselskaper som ikke kan bruke store ressurser på profesjonelle i reklame og markedsføring.

Foruten praten mellom Nordskar og tilts Paal Leveraas, er deltakernes innspill hjertelig velkomne, og svært viktige. Mange har fulgt tilt.work og dets utspring – Tirsdag morgen – lenge. Nå har du sjansen til å bli med å forme vår fremtid.


Abonnement på coaching

Abonnement på coaching

Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med et fleksibelt abonnement på en eller flere av våre profesjonelle coacher.

Les mer

Coaching-teknikker for prosjektledere

Coachende prosjektledelse

En coach-veteran avslører nyttige teknikker spesielt tilrettelagt for deg som leder prosjekter.

Dette kurset gir deg grunnleggende coaching-verktøy som er anvendelige i mange situasjoner. I kurset lærer du gjennom teori og øvelser som gir deg håndfast kroppslig læring. Kurset er et samarbeid mellom tilt.work og Computerworld Academy.


Våre nyhetsbrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev.

"*" obligatorisk felt

Navn*

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Bare 200 meter til: Små steg gjør store fremskritt

Bare 200 meter til: Små steg gjør store fremskritt

|
Hva er likheten mellom en polfarer, deg og dine ansatte?
Olivias verden

Olivias verden

|
KI er et fantastisk verktøy, og det blir mer fantastisk for hvert minutt. Fint for oss, stort sett. Men hvordan vil Olivia (8 måneder) sitt voksne liv se ut?
Darwin, dating og dommedag

Darwin, dating og dommedag

|
Det går en rød tråd fra Simen Velle til armageddon. Men det er ikke kvinnekampen som har skylda. Ei heller datingappene. Det er Darwin.
Snyltekapitalismen

Snyltekapitalismen

|
De har sugd seg inn i verdiskapningen i det meste som foregår på planeten. Nå begynner de å spise av velferdssamfunnets grunnmur også.
vektorgrafikk eldre i aktivitet

Farvel til alderismen. Eldre som livsbejaende, verdiskapende borgere

|
Den offentlige samtalen har et sterkt fokus på eldre som et problem og en kostnad. Skal vi snu samtalen til å handle om eldre som en livsbejaende ressurs, må det en holdningsendring til – også hos eldre.
Du skal få din lønn i vaffeljernet

Du skal få din lønn i vaffeljernet

|
Den ultimate lederutfordringen: Det eneste du kan tilby av motivasjon er vafler. Tusenvis står i det hver dag.
Kvinne holde en presentasjon foran et publikum.

Kunsten å skape engasjement i møter og på kurs

|
VIVA er en huskeregel for den som vil skape engasjerende kurs som huskes.
Utsikten fra elfenbenstårnet

Utsikten fra elfenbenstårnet

|
Å se det store bildet er bra, men hvis det er det eneste vi ser, mister vi kontakten med virkeligheten.
Nøkkelen til vekst: Lærdommer fra åkeren til kontoret

Nøkkelen til vekst: Lærdommer fra åkeren til kontoret

|
Visdommen jeg arvet fra min kjære bestefar, en visdom som strekker seg langt utover åkrene og inn i livets mange aspekter, er en uvurderlig guide i forståelsen av likhetene mellom lederskap og bondekunnskap.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.