Våre skoler og utdanningsinstitusjoner har slående likhetstrekk med seg selv for 100 år siden. Eller 200 år siden. Det er ikke fordi det er den beste måten, men fordi det lenge har vært den minst dårlige. Men nå driver teknologiutviklingen fram nye måter å lære på.

Men om verden har gått videre og teknologien åpnet for nye måter, tar det tid før virksomhetene endrer tankesettet sitt.– Dagens metoder for å trene og lære opp ansatte er for lengst gått ut på dato, sier Jane Hart, direktør for Centre for Learning and Performance Technologies.

– Vi driver i bunn og grunn opplæring og trening på samme måte i dag som for 100 år siden, til tross for at teknologien åpner for helt nye og mer effektive måter å lære på.

Resultatet er at medarbeidere tar kontrollen over egen læring selv. Mobilen, Youtube og andre hjelpemidler er vokst fram som viktige uformelle og noen ganger formelle læringsarenaer.

De siste 11 årene har Jane samlet inn data fra en løpende undersøkelse om hvordan folk lærer. Den siste undersøkelsen viser at den aller, aller viktigste måten folk lærer på er gjennom det daglige arbeidet. Deretter følger kunnskapsdeling i eget team og googling.

Nederst på listen er klasseromsundervisning.

– Jeg ser en klar trend i at folk tar ansvaret for læring i egne hender. De er selvlærende og finner det de trenger når de trenger det, og dette gjør de uten egentlig å reflektere over at de er under opplæring.

Likevel er det bataljoner av mennesker, oftest i HR, som har sin oppgave i å tilrettelegge opplæring i faste former etter et velprøvd, men ikke alltid velfungerende mønster.

Resultatet er at milliarder av kroner sløses bort på opplæring som ikke virker. Bare i USA ble det, ifølge Jane Hart, anslått at virksomheter brukte 162 milliarder dollar på trening. Dette har professor Michael Bear snedig omtalt som «the great training robbery».

– Det som er viktig å huske på er at trening skal ha en effekt på arbeidet som utføres, så for lærings- og utviklingsfolk er det viktig å fokusere på hva slags kompetanse og ferdigheter som vil møte disse behovene, og se forbi vanetenkning om hva folk trenger å lære, sier Jane Hart.

Hun etterlyser også en modernisering av det som måtte være av klasseromsundervisning, spesielt med tanke på å bruke teknologi til å styrke læringen.

E-læring er heller ikke svaret, i følge Jane Hart. – Mange har forstått at klasseromsundervisning ikke er særlig effektivt, så de har flyttet opplevelsen over til en skjerm i stedet. Ja, det er lav kostnad i forhold til tradisjonell klasseromsundervisning, men det ender ofte opp med en masse klikk på knappen med «Neste» og lite absorbering av læring.

Jane Hart er en av mange foredragsholdere på Kompetansedagene 2018. Der skal hun snakke mer om hvorfor og hvordan vi moderniserer måten vi driver opplæring på. – Mitt viktigste mål når jeg kommer til Oslo og HR Norges konferanse er å inspirere til å tenke annerledes, og stadig stille spørsmål ved om hvorfor vi gjør det slik vi gjør det. Det handler om bevisstgjøring, avslutter hun.

Artikkelen er skrevet for HR Norge og originalt publisert på deres nettsider. Oppslagsfoto: simpleinsomnia (Flickr CC BY 2.0)