tilt | For deg som jobber i ... | HR | Da Lise så lyset

Da Lise så lyset

torsdag 5. april 2018 @ 13:45

Noen sier til meg at «nå må du slutte med de Tekna-greiene og bli ordentlig professor», andre sier «nå må du slutte med de professor-greiene og gå fullt inn i organisasjonslivet», men for meg er organisasjonslivet og akademia to like store deler av personligheten. Møte Lise Lyngsnes Randeberg, professor og leder i Tekna.
Av Paal Leveraas

En ekskursjon hun ikke var med på fikk Lise til å se lyset. Det endte med en doktorgrad i biomedisinsk optikk. Møt månedens HR-profil, Tekna-president og NTNU-professor Lise Lyngsnes Randeberg.

Lise Lyngsnes Randeberg er ved siden av professorstillingen ved NTNU også president i Tekna, nestleder i Akademikerne, styremedlem i Teknisk Ukeblad Media og medgründer i et selskap som skal avsløre gulsott med en mobil-app.

Hun er hekta på lys.

Lise og lyset

— Mitt fagområde har hatt en fantastisk utvikling de siste årene, sier hun.

Hun kom nylig tilbake fra en stor, internasjonal konferanse for fagfeltet i USA.

— Det var som julaften, reunion og godtebutikken på en gang. Første gang jeg var på Photonics West var i 2001, da var vi kanskje 500 mennesker i en krok. Nå var det 8.500 deltakere innenfor mitt fagområde. Innenfor biomedisinsk optikk alene var det 2.400 foredrag. Det er en faglig boost av en annen verden.

«Det var som julaften, reunion og godtebutikken på en gang»

— Hva er det viktigste som skjer på dette fagfeltet?

— Det er to trender. For det første blir sensorene flere, billigere og lettere tilgjengelig. Det andre er måten vi analyserer data på. Kunstig intelligens og dyp læring tar av nå. Der har vi her på NTNU også kastet oss på.

Før Lise så lyset hadde hun utdannet seg til sivilingeniør. Planen var å bli strålingsfysiker på et sykehus. Lise var høygravid og kunne ikke være med resten av NTH-klassen på ekskursjon i Oslo, hvor blant annet Statens strålevern stod på besøkslisten.

Etter denne ekskursjonen hadde en i klassen tatt med en lapp med utlysning av en diplomoppgave tilbake til Trondheim. Oppgaven var å karakterisere gulsott hos nyfødte.

— Jaja, tenkte jeg, det er vel verdt en telefon. Så møtte jeg verdens hyggeligste menneske i den andre enden, og det endte med at jeg tok den diplomoppgaven.

«Har du noen gang tenkt på å bli forsker? Det burde du. Du har talent.»

Da hun var nesten ferdig med oppgaven, kom professoren inn på labben. Han klødde seg i skjegget, så på henne, og sa: «Har du noen gang tenkt på å bli forsker?»

Det hadde hun ikke, bekreftet Lise.

«Det burde du. Du har talent.»

— Hvorfor gulsott? Har du noe spesielt forhold til gulsott?

— Nei, overhodet ikke. Det jeg jobbet med var hvordan vi kan måle gulsott gjennom huden. Akkurat da jeg var ferdig, kom det kommersielt utstyr for dette på markedet, så det havnet i en skuff, men jeg fortsatte å jobbe med de matematiske modellene.

— Så, i 2012, kom en lege inn på kontoret mitt. Det var barnelege Anders Aune, som hadde jobbet på et barnesykehus i Tanzania. Der har de ikke råd til å betale for det kostbare utstyret som kreves for å diagnostisere gulsott. Men smarttelefoner har de.

«Tror du vi kan bruke en smarttelefon til å måle gulsott?», spurte Anders. Lise trodde kanskje det. Sammen med Gunnar Vartdal som tok sin masteroppgave på prosjektet startet de selskapet Picterus, som etter planen skal lansere appen i løpet av året.

— Det har vært en bratt læringskurve for meg som akademiker å starte bedrift. Men samtidig er det en verdifull erfaring, ikke minst i min rolle som president i Tekna.

Tredje periode som Tekna-president

Fagforeningen Tekna har nesten 74.000 medlemmer, og alle har minst en mastergrad innenfor teknologi og realfag.

— Det er en utrolig erfaringsbase, og vanvittig mye kompetanse, og medlemmene våre sitter i nøkkelposisjoner i private og offentlige virksomheter. Det er ganske verdifullt.

Lise Randeberg har vært i Tekna siden 2011, og er nå inne i sin tredje periode som president. Hun er også nestleder i Akademikerne.

— Jobben min er morsom, krevende og uforutsigbar, og jeg bare elsker det! Tekna er med på å skape endring for samfunnet og i arbeidslivet.

«For meg er organisasjonslivet og akademia to like store deler av personligheten»

— Er du et organisasjonsmenneske eller akademiker?

— Begge deler. Jeg trenger begge deler. Noen sier til meg at «nå må du slutte med de Tekna-greiene og bli ordentlig professor», andre sier «nå må du slutte med de professor-greiene og gå fullt inn i organisasjonslivet», men for meg er organisasjonslivet og akademia to like store deler av personligheten.

— Hva tiltaler deg med organisasjonslivet?

— Min grunnholdning er at du kan ikke klage uten at du har prøvd å gjøre noe med det. Jeg kommer fra en klassisk arbeiderklassefamilie, jeg lærte at man skal behandle folk skikkelig, og utviklet en enorm rettferdighetssans.

— Det usikre arbeidslivet er en stor utfordring. Vi hører om det fra utlandet og tenker at det gjelder ikke oss, men det gjør det. Vi rammes av midlertidighet, nulltimerskontrakter, ubegrenset arbeidsliv, ubetalte praksisplasser.

— Du hadde selv en ubetalt praksisplass?

— Ja, sommeren 1997 jobbet jeg gratis i tre måneder. Det var faktisk det beste været i manns minne den sommeren, og jeg tilbrakte den som gratisarbeider i en kjeller. Det er ikke sånn det skal være, og det håper jeg Teknas medlemmer skal slippe på min vakt.

«Min grunnholdning er at du kan ikke klage uten at du har prøvd å gjøre noe med det»

Hun er opptatt av å ta vare på det som er bra med den norske modellen og samtidig tilpasse oss til hvordan verden ser ut i dag og i framtiden.

— Vi må passe på at vi ikke stivner. Nordiske fagforeninger har vært utrolig innovative til å bygge velferdssamfunnet vi har i dag. Men vi må fornye oss, innovere og tenke nytt, bygge sikkerhetsnett samtidig som vi sikrer utvikling og innovasjon og fremgang i bedriftene.

HR-vennlig

Tekna er «HR-vennlige» i den forstand at de mener kompetanse skal vektes sterkere enn ansiennitet ved nedbemanning.

— De fleste sier at ansiennitet er det viktigste, men vi sier at det er kompetanse. Bedrifter som nedbemanner etter kompetanseprinsippet blir mer konkurransedyktige på sikt. Hvis bedriften går bra har mine medlemmer trygge jobber.

— Hva er dine erfaringer med HR-profesjonen?

«Ikke sjelden hører vi at HR-direktøren kommer i møtet med en post-it-lapp med noen tall på: Det er beskjeden fra cockpiten om hvor mange som må gå»

— Jeg «oppdaget» HR som relativt ny tillitsvalgt og lurte nok mest på hva HR-funksjonen betyr for de ansatte. Da oljebremsen ble satt på, oppstod en ekstremsituasjon for Tekna. Våre medlemmer hadde ikke mistet jobben før. Mange ble headhuntet fra skolebenken, og hadde aldri skrevet en CV eller en søknad, så mister de plutselig jobben og nettverket sitt. Da måtte vi i Tekna gå i oss selv, tenke nytt og revurdere vår rolle og våre tilbud til medlemmene. Det ble en ildprøve for oss som organisasjon og for våre tillitsvalgte.

— Vårt møte med HR-profesjonen gjennom dette har vært en blandet opplevelse. Noen tillitsvalgte rapporterer om greit samarbeid. Andre forteller om HR som bare er budbringere for ledere som har lukket seg inne på kontorene sine. Ikke sjelden hører vi at HR-direktøren kommer i møtet med en post-it-lapp med noen tall på: Det er beskjeden fra cockpiten om hvor mange som må gå.

— Er det da en drøfting, eller er det bare informasjon? Det kan se ut som om HR ikke alltid har det mandatet de trenger for å gå i forhandlinger.

— Dine tips til HR i denne sammenheng?

— Vellykket HR krever dialog med alle grupper av ansatte. Husk at vi alle egentlig er på samme lag. Du skal ikke stille i forhandlinger eller drøftinger uten nødvendig mandat til å faktisk kunne forhandle. Du skal søke råd hos erfarne tillitsvalgte. De kjenner ofte bedriften og de ansatte godt, har mye erfaring og kan ha vært med på tøffe prosesser tidligere.

Hun sender ballen tilbake til ledelsen.

— Konfliktskye ledere er en stor utfordring. Mange norske ledere har aldri møtt motgang. De har ikke den nødvendige kunnskapen til å gå inn i en tung nedbemanningsprosess. Ofte velger de å gå inn på kontoret med sine nærmeste rådgivere og si at «HR, dere får fikse den nedbemanningen.»

— Hva kjennetegner en god leder?

— Åpenhet og ryggrad. Man må kunne lytte, ta godt forankrede og begrunnede beslutninger og stå for dem etterpå.

HR-profilen Lise Lyngsnes Randeberg

Lise Lyngsnes Randeberg er fagforeningsleder og fysiker. Hun er professor i biomedisinsk optikk og fotonikk ved Institutt for elektronisk systemdesign ved NTNU. Hun er også president i Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening. Tekna er en fagforening og et faglig nettverk for teknologer og realister med minst en mastergrad. Foreningen har nesten 74.000 medlemmer.

Arbeidserfaring
  • 2013 -> Styremedlem Teknisk Ukeblad Media
  • 2016 -> Nestleder i Akademikerne
  • 2015 -> Medgründer i Picterus
  • 2013 -> President i Tekna
  • 2011 -> Professor ved NTNU
  • 2014 – 2016 Styremedlem i Akademikerne
  • 2011 – 2013 Visepresident i Tekna
  • 2009 – 2011 Førsteamanuensis ved NTNU, gjesteforsker i Boston
  • 1999-2009 Midlertidig ansatt ved NTNU som stipendiat, postdoc, forsker og førsteamanusensis
Utdanning
  • 1999 – 2005 Dr. grad i biomedisinsk optikk, NTNU
  • 1993 – 1999 Mastergrad, sivilingeniør, matematikk og fysikk, NTNU


Bilder: Thomas Hofmann

HR-profiler

Steffen og sjokoladefabrikken

Steffen og sjokoladefabrikken

Resepsjonen til Orklas godterihovedkvarter på Skøyen i Oslo kunne sikkert passert i Charlie og sjokoladefabrikken, i det minste hva gjelder teknologi. Eller mangel på teknologi. Det kjennes sjarmerende gammelmodig å bli skrevet inn med penn i en ekte, fysisk besøksprotokoll. Les mer
Gründeren som ble konserndirektør i DNB

Gründeren som ble konserndirektør i DNB

Hun har overordnet ansvar for vekst og utvikling for 9.000 DNB-ansatte. Før hun tok den jobben, var hun gründer i en liten startup. Møt Kari Bech-Moen. Les mer
Laila (67) hoppet av topplederjobb som 55-åring. «Det ble for lett»

Laila (67) hoppet av topplederjobb som 55-åring. «Det ble for lett»

Ta en doktorgrad? Videreutdanning? Utvide virksomheten? Som mange andre lurer Laila på hva hun skal bli når hun blir stor. Forskjellen på Laila og de fleste andre er at Laila er 67 år. Les mer

Coaching-teknikker for prosjektledere

Coachende prosjektledelse

En coach-veteran avslører nyttige teknikker spesielt tilrettelagt for deg som leder prosjekter.

Dette kurset gir deg grunnleggende coaching-verktøy som er anvendelige i mange situasjoner. I kurset lærer du gjennom teori og øvelser som gir deg håndfast kroppslig læring. Kurset er et samarbeid mellom tilt.work og Computerworld Academy.


Abonnement på coaching

Abonnement på coaching

Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med et fleksibelt abonnement på en eller flere av våre profesjonelle coacher.

Les mer

Våre nyhetsbrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev.

"*" obligatorisk felt

Navn*

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av “kloke hoder” (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Du skal få din lønn i vaffeljernet

Du skal få din lønn i vaffeljernet

|
Den ultimate lederutfordringen: Det eneste du kan tilby av motivasjon er vafler. Tusenvis står i det hver dag.
Kvinne holde en presentasjon foran et publikum.

Kunsten å skape engasjement i møter og på kurs

|
VIVA er en huskeregel for den som vil skape engasjerende kurs som huskes.
Utsikten fra elfenbenstårnet

Utsikten fra elfenbenstårnet

|
Å se det store bildet er bra, men hvis det er det eneste vi ser, mister vi kontakten med virkeligheten.
Nøkkelen til vekst: Lærdommer fra åkeren til kontoret

Nøkkelen til vekst: Lærdommer fra åkeren til kontoret

|
Visdommen jeg arvet fra min kjære bestefar, en visdom som strekker seg langt utover åkrene og inn i livets mange aspekter, er en uvurderlig guide i forståelsen av likhetene mellom lederskap og bondekunnskap.
Norge under lupen, Datatilsynets tilsyn med kommuner ang personvern

Læringspunkter fra Datatilsynets tilsyn med kommuner

|
Datatilsynets rapport etter tilsyn med flere kommuner i Norge, gir oss nyttig læring.
Vektorgrafikk med to personer foran en tavle som viser elementer for god GDPR. Illustrerer viktigheten av å bygge en god personvernkultur.

12 bud for å bygge en robust personvernkultur

|
GDPR og IT-sikkerhet er ikke et engangsoppsett. Det krever konstant fokus og kontinuerlig oppdatering. Her er 12 gode råd for å bygge en varig personvernkultur.
Toppliste med pallplassene 1, 2 og 3.

Disse artiklene ble mest lest i 2023

|
Er artikkel om bærekraftig IT og grønn koding ble den mest leste artikkelen i 2023.
Lederskap bor i oss alle

Lederskap bor i oss alle

|
Jeg ønsker at vi reflekterer mer over hva lederskap egentlig er og hvilket mangfold av lederskap vi ønsker.
Kvinne med avsjekkshefte. Gode rutiner er personvern i praksis.

Personvern og IT-sikkerhet: Slik oppfyller du GDPR-kravene

|
Personvern er småskrittsforbedringer og sunn fornuft satt i system, forankret i lovverket. Det er ledelsens ansvar, men alles oppgave!

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.