Fram mot 2030 vil mellom 75 og 375 millioner mennesker verden over oppdage at jobben de gjør overtas av maskiner1. Medisinen er oppgradering av egen kompetanse. Hvordan kan vi best hjelpe de som rammes? Hvordan kan vi hjelpe oss selv?

En morgen står kanskje også du opp, tar med dine syv år med universitetsutdannelse og flere tiår erfaring på jobben, slik du har gjort utallige ganger før.

Men denne dagen er noe annerledes. Kunnskapen og erfaringen din er blitt overført til en algoritme.

All din faglige og menneskelige ballast kodet inn i et stykke programvare som jobber tusen ganger raskere enn deg og aldri gjør feil.

Oh, shit!

Nå hører jeg deg si: Joda, dette skjer sikkert, men det angår ikke meg. Min jobb kan aldri utføres av en maskin.

He-he.

Erkjennelsesmønster

I boken «The Inevitable» av Kevin Kelly beskriver forfatteren et sirkulært erkjennelsesmønster stadig flere vil komme til å finne seg selv i.

Det starter med en klokkertro på at akkurat den jobben du utfører aldri, aldri kan utføres av en maskin.

Steg for steg går erkjennelsesreisen slik:

1. En algoritme kan aldri utføre min jobb.
2. OK, den kan gjøre litt av den, men ikke alt.
3. OK, den kan gjøre alt jeg gjør, men trenger meg til å fikse den når den bryter sammen.
4. OK, den bryter aldri sammen mer, men jeg må lære den nye ting.
5. OK, den kan lære selv. Vel, vel … det var i alle fall ikke en jobb egnet for mennesker.
6. Nå har jeg en ny jobb, jeg tjener bedre og har det mer gøy, og jeg kan med sikkerhet si at … (gå tilbake til start).

Men ikke alle jobber utføres bedre av en maskin enn et menneske, uavhengig av om maskinen kan gjøre den eller ikke. Når alt kan automatiseres, handler det om hvilken verdiskapning det faktum at du er et menneske gir til kundene.2

En type kompetanse som det er voksende etterspørsel er, ironisk nok, å hjelpe andre med å redefinere sin digitaliseringstruede karriere.

Kompetanse og ferdigheter er utfordringen

Gestaltterapeut og interncoach Tore Gustavsen leder en seksjon i DNBs HR som coacher medarbeidere som er truet eller rammet av digitalisering. Han coacher bankansatte mot en ny karriére, enten til noe utenfor DNB eller til en annen jobb internt i finanskonsernet.

— Digitalisering i arbeidslivet angår oss alle, sier han. — Den nye arbeidshverdagen stiller større krav til personlige egenskaper som læringsevne, selvledelse og fleksibilitet. Utfordringen er ikke først og fremst om det blir jobber nok til alle, men hvordan vi skal oppdatere våre ferdigheter og kompetanser.

Graden av digital modenhet varierer voldsomt, og omstilling krever innsats, av den enkelte, av virksomhetene og av samfunnet som helhet.

— Det er ikke bare et individuelt ansvar å sikre denne oppgraderingen, sier Tore. — Det er også et samfunnsansvar. Ikke alle vil ha like lett for det, men vi kan ikke tillate at for mange sakker akterut. Mange, kanskje særlig blant de godt voksne, har egentlig ikke større ambisjoner enn å stå i jobben til de går av med pensjon. I dag er ikke det særlig realistisk. Arbeidslivet og jobbene våre endrer seg for raskt.

DNBs rammeverk

I DNB har digitaliseringen gitt ny aktualitet til et rammeverk av metoder de på godt unorsk vis kaller «career management skills». Kanskje «karrieremestring» kan være et passende norsk ord.

Lenge handlet det om å hjelpe overtallige ut av banken og inn i sin nye tilværelse, men i dag er seksjonen mer i forkant av utviklingen og hjelper folk med jobber som ikke er direkte truet av digitalisering nå med å planlegge for det som vil komme.  De bruker klassiske coaching-teknikker knyttet til bevisstgjøring, verdifokus og refleksjon.

— Når vi skal jobbe med karrieremestring, starter det med at å utvikle et mer bevisst forhold til hvem vi er, hva vi kan, og hvilke interesser og verdier vi har. Så bør vi gjøre oss noen refleksjoner om hvilke egenskaper som kreves for fremtidige jobbkrav, og hvordan vår kompetanse, kunnskap og erfaring kan passe inn i dette, forklarer han.

Skills i karrieremestring

— Hvilke egenskaper er viktigst for å overleve i denne turbulente tiden?

— Det viktigste er ikke hva du kan, men hvem du er og evnen til å lære det du trenger når du trenger det. Tidligere kunne du ta syv år på universitet og være sikret for resten av livet. Sånn er det ikke lenger. Karakterer og utdanning er ikke det viktigste.

— Så hvis du skal oppsummere de tre viktigste «skills» i karrieremestring?

— Selvinnsikt, preferanser og refleksjon, svarer han.

— Brukt på din egen karriere, hvordan ser det ut?

— Oi. Godt spørsmål. Det kom litt brått på, men det er kanskje illustrerende for hvordan dette er.

— Jeg tenker at jeg vet  godt hvem jeg er og hva jeg kan. Jeg blir 58 i år. Slik arbeidslivet har blitt nå, er jeg usikker på om jeg blir pensjonist i DNB basert på min kjernekompetanse, men jeg tror  allikevel behovet for min  kompetanse vil vare ved, om ikke i DNB, så forhåpentligvis andre steder. Mine preferanser er å hjelpe andre mennesker med mestring og egen utvikling.

— Mine refleksjoner om morgendagens arbeidsmarked for coacher er at i vår digitaliserte verden vil det være et stadig økende behov for oss, fordi det relasjonelle ikke kan digitaliseres. Ja, det fins digitale coacher med kunstig intelligens, men relasjoner tar lang tid å bygge opp. Vi ser jo også at konflikt mellom medarbeidere er et voksende problem fordi de skal jobbe sammen uten den nødvendige tiden til å bygge relasjoner. Derfor vil det være en stadig økende etterspørsel etter coacher av kjøtt og blod.

— Så din jobb kan aldri overtas av en algoritme?
— Nei, ikke min jobb. Fremtidens arbeidsmarked for coacher er lovende, fordi det alltid – og spesielt i disse tider – vil være behov for det relasjonelle, svarer han.

He-he.

God tirsdag.

Tore S. Gustavsen

Gestaltterapeut MNGF

Tore S. Gustavsen er gestaltterapeut MNGF fra 2008, med etterutdanning fra 2011. Han har også toårig utdanning som gestaltcoach, samt ettårig utdanning innen organisasjonsutvikling fra NGI. Han er for tiden styremedlem i GPO, www.gpo.no.

Tore er også sertifisert rådgiver i Job Transition Management og sertifisert arbeidslivsveileder, han har vært megler i Konfliktrådet i omtrent 10 år, og han har hatt egen praksis som gestaltterapeut.

Til daglig jobber han i DNB som interncoach og leder for HR-seksjonen Coaching og veiledning. Han var en av foredragsholderne på ICFs årskonferanse i mai 2018.

Kilder og fordypning

• 1: Kilde: McKinsey – What the future of work will mean for jobs, skills and wages, november 2017.
• 2: Tirsdag morgen: Listen for det å være menneske heves
  https://tirsdagmorgen.no/partnere/dataforeningen/automatiseringssjef-tom-einar-nyberg-na-heves-listen-a-vaere-menneske/
• «The Inevitable: Understanding the 12 Technological Forces That Will Shape Our Future» av Kevin Kelly

Oppslagsbilde: Pixabay

Mer om coaching og ledelse i en digital tid

Artikkelen er skrevet som del av et samarbeid med International Coach Federation Norge (ICF Norge) og inngår i en artikkelserie med fokus på coaching og ledelse i en digitalisert tid, som også var tema på ICFs årskonferanse den 8. mai 2018.