tilt | For deg som jobber i ... | HR | Sykepleieren som ble global HR-direktør

Sykepleieren som ble global HR-direktør

fredag 2. mars 2018 @ 08:33

«Sier den dokk-dokk, eller kadokk-kadokk?»
Av Paal Leveraas

— Min far stilte diagnose på motorer over telefon, basert på lyd, og var både «doktor og psykolog» for de lokale fiskerne, sier Else Karin Æsøy. Selv startet hun som sykepleier. I dag er hun øverste HR-leder i Vard. Her er månedens HR-profil.

Else Karin er utdannet sykepleier. Men det er lenge siden hun har praktisert. — Jeg har gått ut på dato på det feltet for mange år siden, sier hun. Til gjengjeld er hun veldig oppdatert på HR generelt og verftsindustrien spesielt.

Vard har sitt globale hovedkontor i Ålesund.

Derfra drar Else Karin i gang den nye regionalforeningen til HR Norge.

Motivasjon på tvers

— Det er jo veldig mange selskap her oppe som allerede har en tilknytning til HR Norge, og det blir fint å få en lokal møteplass hvor vi kan utveksle erfaringer og påvirke mot myndigheter. Med HR Norge sitt kontaktnett i ryggen blir det lettere å bygge sterkere nettverk lokalt.

— Jeg tenker også at i tøffere tider utfordres gjerne HR-rollen mer, og det er lett å bli veldig operativ. Det å ha et nettverk og dele kunnskap vil gi motivasjon på tvers.

Stiftelsesmøtet for HR Norge Nordvest den 7. mars etterfølges umiddelbart av det første styremøtet.

«Engasjement fra medlemmene er viktig»

— Det er kjekt å sjå at det er så mange påmeldte, sier Else Karin. — Dette blir en veldig medlemsstyrt forening, og engasjement fra medlemmene er viktig.

— Opplever du at det er regionale forskjeller på HR?

— I lille Norge har vi kulturforskjeller i måter vi jobber på som nok mer er fundert i bransjer enn regioner. Verftskulturen preger oss her. I sentrale strøk er HR-miljøet større, med konsern som har bygd opp HR på et tidligere tidspunkt. Der har de gjerne rene HR-roller, mens mindre virksomheter håndterer HR direkte i linjen, eller for eksempel gjennom finans.

Fikk lære seg å jobbe

– Hvordan havnet du i HR?

– Jeg er utdannet sykepleier fra Aker Sykepleierhøyskole 1987. Etter det jobbet jeg både på sykehus og i hjemmebasert omsorg, 6 av 10 år som leder. Jeg trivdes godt i denne rollen, men da stilling som HR-leder var ledig på et lokalt skipsverft søkte jeg.

– Jeg er selv oppvokst i en familie der far var mekaniker og jeg var ofte med på jobb om kveldene der vi fikk «lære oss å jobbe». Jeg startet i stillingen som HR-manager i 1999 og siden har jeg vært i Vard. Har gjennom disse årene stadig fått spennende og nye oppgaver og trives kjempegodt.

Hun blir varm i stemmen når hun snakker om faren sin.

– Jeg vokste opp med en far som sprang mellom potetåkeren og motorer. Han kunne diagnostisere motorer over telefonen. «La meg høre», sa han. «Sier den dokk-dokk, eller kadokk-kadokk?» Han var av den gamle skolen, bunnsolid, dønn lojal. Han dro til sjøs som 15-åring og slo seg senere ned i Søviknes, hvor han fikk jobb som mekaniker i Nogva Motorfabrikk. Etter hvert ble han de lokale fiskerne sin «doktor og psykolog», og fikk telefon om alle slags ting til alle døgnets tider. Han tok fagbrev som mekaniker rett før pensjonsalderen. Det gjorde han fordi han ville være en god rollemodell og statuere et eksempel for de unge folkene han jobbet med: Utdanning er viktig.

Hennes far døde for fire år siden.

– Men fagbrevet hans henger fremdeles i ramme på veggen, sier Else Karin stolt.

– Hvordan har han preget deg i din karriere?

– Dette med hvor viktig det er å være en god rollemodell har jeg tatt med meg. Og også viktigheten av å bygge opp og pleie nettverket sitt og erfaringen han bygde opp gjennom å stå stabilt i en jobb i mer enn 40 år. Her i Vard har vi fremdeles folk av denne gamle garden. De har en kunnskap som du aldri får med deg fra skolebenken, men er bygd opp gjennom årevis gjennom erfaring og nettverk. Vi forsøker å ta vare på dette i dagens Vard.

«Sier den dokk-dokk, eller kadokk-kadokk?»

– Hvordan ville din far passet inn i dagens Vard?

– Det han nok hadde trivdes dårligst med er dagens strenge krav til dokumentasjon, og alle formalitetene som ligger i lederrollen. Bortsett fra det, tror jeg han hadde passet godt inn i dag også.

Ville til det private

– Hvordan har veien til der du er i dag vært?

– Det har vært en fantastisk reise i skiftende tider innen maritim bransje. Etter at jeg var ferdig utdannet sykepleier fikk jeg tidlig lederansvar. Det var litt tilfeldig at jeg havnet her. Jeg hadde ingen plan, bare en tanke om å være i det private og skaffe meg kompetanse på tvers av offentlig og privat virksomhet. Så kom det ledig stilling nærheten av der jeg bodde i 1999, og jeg har vært i systemet siden da.

– Jeg startet ved et lokalt skipsverft, Søviknes Verft, i dag Vard Søviknes, den gang eiet av Aker og Kjell Inge Røkke. Gjennom 18 år har jeg hatt ulike roller, mesteparten av tiden innen HR, men også HMS.

– Har du nytte av sykepleierkompetansen i jobben din?
— Jeg praktiserer ikke som sykepleier lenger. Der er jeg utdatert, det har skjedd store ting i det fagfeltet de siste årene. Men noe av kompetansen kommer til nytte i emergency response-teamet som brukes i situasjoner hvor det er krise knyttet til ansatte, ulykker eller hendelser. Der sitter jeg sentralt, og har deltatt i oppbyggingen av teamet. Jeg har faktisk bygd det opp.

Kulturkollisjon

– Vard er jo i dag et italiensk eid selskap. Er det mange kulturkollisjoner?

– Jeg syns det er spennende å jobbe på tvers av kulturer. Italiensk og norsk arbeidskultur er nok veldig forskjellig. Bare det at i Norge er begge ute i arbeid, lager middagen selv og går tidlig hjem fra jobb for å hente unger i barnehagen eller delta på dugnad.

— I Italia er det fremdeles kvinnene som steller hjemme, mens mennene har lange arbeidsdager. Det er mer hierarki der, og det er andre måter å gjøre seg synlig på. Ikke gå hjem før sjefen har gått, for eksempel. Vi har en flatere struktur preget av uformelle møter gjennom dagen, mens de har mer hierarki og formell struktur i sin kommunikasjon. Jeg tror det er et stort potensial for forbedring gjennom synergier mellom våre kulturer.

«Vi som nordmenn, ja kanskje spesielt vi her på Sunnmøre, har en veldig direkte måte å snakke på»

– Påvirker det arbeidskulturen i hovedkontoret i Ålesund?

Det er klart dette gir utfordringer, men de viktigste er å være nysgjerrig og spørrende på hvordan andre gjør ting og hvorfor. Kommunikasjon kan i seg selv være den største utfordring, både språklig og kulturmessig. Vi som nordmenn, ja kanskje spesielt vi her på Sunnmøre, har en veldig direkte måte å snakke på, vi går rett på og kommer gjerne fort til konklusjon. Italienerne er gode på relasjonsbygging og prosesser. Igjen, gode muligheter for synergi.

Motfaser

– Fortell om Vard.
– Vard har vært gjennom en tøff periode med mye omstillingsarbeid. Det startet i 2015. Før det bygge vi offshore-båter her i Norge i samarbeid med Romania. Alle vet hva som skjedde i det markedet. Vi er fortsatt i en motfase der vi permitterer og oppbemanner samtidig. Det er krevende tider.

– Hvem permitterer dere og hvem ansetter dere?
– I perioden som fulgte oljenedturen tok vi en beslutning om å verne design-avdelingen vår. Mens vi har redusert bemanningen de fleste steder, har design-avdelingen nesten doblet seg, fra 55 ansatte i 2015 til 95 i dag. På den måten har vi vært i stand til å komme opp med nye, innovative løsninger med fartøy rettet mot akvakultur- og cruise-markedet. I det siste segmentet har vi spesialisert oss på mindre, eksklusive båter. Den første får utrustning her i Norge nå og leveres til sommeren, forteller hun, og viser stolt frem en video:

Vard ble italiensk i 2013, da verftsgruppen Fincantieri overtok aksjemajoriteten. Før den tid het selskapet Aker Yards, STX Europe og STX OSV. I Norge har de verftene Brattvaag, Langsten, Aukra, Søviknes og Brevik. Alle disse verftene var tidligere familieeide bedrifter med historie tilbake til rett etter 2. verdenskrig. I dag er det 9.000 ansatte i Vard, hvorav 1.400 i Norge.

Å jobbe i Vard

– Hva er det det beste ved å jobbe i Vard?
– Jeg setter stor pris på at vi har et proaktivt og løsningsorientert arbeidsmiljø. Det er stor takhøyde og stor endringsvilje, og jeg treffer masse folk og jobber med mange nasjonaliteter rundt meg hver dag.

«Man må være positiv til alle oppgaver»

– Hva liker du minst?
– En jobb inneholder alle oppgavene som må gjøres og da gjør man de, sier hun med et smil.

– Dette dreier seg både om rutineoppgaver og mer utfordrende HR-oppgaver. Man må være positiv til alle oppgaver. Jeg liker å trå utenfor komfortsonen, det er da en lærer.

Må håndtere mange lederstiler

– Hva kjennetegner en god leder?

– Generelt er det viktig å være tydelig på krav og forventninger og følge opp prestasjon for å gi nødvendig støtte og korreksjon. En leder må være en god rollefigur som er inkluderende, synlig i bedriften og tydelig på krav og forventninger.

– Våre ledere leder mange nasjonaliteter og dette krever at du som leder kan håndtere flere lederstiler. Der tenker jeg at norske ledere trenger å bli utfordret. Lederstilen i de ulike landene vi opererer i er svært forskjellig.

– Da de første verftene ble bygget opp her på Nordvestlandet etter krigen, skrev de kontrakter på servietter eller stadfestet det gjennom et håndtrykk. Det har endret seg. I dag er det tykke bøker. Vi skal ta vare på den nordiske samarbeidsmodellen og tilliten, men «built on trust» har ikke samme betydning i alle kulturer

– Hva er de største lederutfordringene i dag?

– Ledelse blir mer «hands on» i krisetider og lederne får veldig sterkt fokus på fag. Dette kan gå på bekostning av god og langsiktig ledelse.

Springe etter ballen

– Hvorfor er HR viktig?

– HR er viktig i det en tar plassen i organisasjonen. HR må sette seg godt inn i markedet selskapet opererer i og delta i prosessen for å definere virksomhetsstrategien. Videre må HR samkjøre bedriftens HR-strategi med den overordnede strategien til selskapet.

– HR har lett for å springe etter ballen og kanskje bli de som rydder. Vi blir da oppfattet som de vanskelige som «stikker kjepper i hjulene».  Vi må jobbe i forkant, forstå hvordan vi på en effektiv måte bidrar til at selskapet gjør riktige og gode strategiske valg og legge til rette for en god gjennomføring.

– Hva er dine beste råd til som vurderer en karriere i HR i dag?

– Å jobbe i HR er spennende. Det er mye variasjon. Etter 18 år innen HR-faget lærer jeg nye ting hver dag. Jeg tenker en må være nysgjerrig på ny læring og ha stor endringsvillighet. Du må like å jobbe med folk, være opptatt av mangfold og mulighetene det gir. Du må tørre å ta plassen din på fotballbanen og bli medspiller, ikke en som springer etter ballen.

«Vi må jobbe i forkant, forstå hvordan vi på en effektiv måte bidrar til at selskapet gjør riktige og gode strategiske valg og legge til rette for en god gjennomføring.»Else Karin Æsøy
Else Karin Æsøy
Else Karin Æsøy, CHRO i Vard Group AS (Foto: Per Otto Dybvik)

HR-profilen Else Karin Æsøy

Arbeidssted: Vard Group AS

Stilling: VP HR & Organisation

CHRO Else Karin Æsøy rapporterer til Chief Executive Officer (CEO). Hun leder HR Shared Services og er faglig leder for Vard Group AS sine norske virksomheter, i tillegg til Global Mobility program I VARD. Hun er direkte leder for to HR-spesialister og en HR-manager, og leder et fagteam på 13 bestående av HR-ledere, HR-spesialister og HR-koordinatorer. Hun jobber tett på i det globale VARD HR-nettverk, i Brasil, Italia, Romania og Vietnam, i tillegg til Norge.

Hun leder også HR-nettverket i Norge innenfor områdene interne nettverksamlinger for HR i Vard Group Norge, og leder felles HR-praksis i Vard Group Norge.

Fra 2013 til 2016 var hun nestleder i styret i Utenlandsforum (Norwegian Forum for International Assignments), et nettverksforum for norske selskap som opererer globalt med ca 130 medlemmer fra 65 – 70 selskap.

Fra 2015 til 2017 var hun nestleder i styret Nordvest Forum.

Fra 7. mars 2018 er hun leder for HR Norge Nordvestlandet.


Intervjuet ble originalt publisert på HR Norges nettsider. 

Fant ikke noen innlegg.

IdéCafé

IdéCafé med Nils Petter Nordskar

Lurer du også på hva tilt.work egentlig er? Du er ikke alene. 9. april får vi hjelp av selveste Nils Petter Nordskar – og kanskje deg? – til å finne oss sjæl.

Idéen bak IdéCafé er gratis innspill og idéer til småselskaper som ikke kan bruke store ressurser på profesjonelle i reklame og markedsføring.

Foruten praten mellom Nordskar og tilts Paal Leveraas, er deltakernes innspill hjertelig velkomne, og svært viktige. Mange har fulgt tilt.work og dets utspring – Tirsdag morgen – lenge. Nå har du sjansen til å bli med å forme vår fremtid.


Abonnement på coaching

Abonnement på coaching

Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med et fleksibelt abonnement på en eller flere av våre profesjonelle coacher.

Les mer

Coaching-teknikker for prosjektledere

Coachende prosjektledelse

En coach-veteran avslører nyttige teknikker spesielt tilrettelagt for deg som leder prosjekter.

Dette kurset gir deg grunnleggende coaching-verktøy som er anvendelige i mange situasjoner. I kurset lærer du gjennom teori og øvelser som gir deg håndfast kroppslig læring. Kurset er et samarbeid mellom tilt.work og Computerworld Academy.


Våre nyhetsbrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev.

"*" obligatorisk felt

Navn*

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Bare 200 meter til: Små steg gjør store fremskritt

Bare 200 meter til: Små steg gjør store fremskritt

|
Hva er likheten mellom en polfarer, deg og dine ansatte?
Olivias verden

Olivias verden

|
KI er et fantastisk verktøy, og det blir mer fantastisk for hvert minutt. Fint for oss, stort sett. Men hvordan vil Olivia (8 måneder) sitt voksne liv se ut?
Darwin, dating og dommedag

Darwin, dating og dommedag

|
Det går en rød tråd fra Simen Velle til armageddon. Men det er ikke kvinnekampen som har skylda. Ei heller datingappene. Det er Darwin.
Snyltekapitalismen

Snyltekapitalismen

|
De har sugd seg inn i verdiskapningen i det meste som foregår på planeten. Nå begynner de å spise av velferdssamfunnets grunnmur også.
vektorgrafikk eldre i aktivitet

Farvel til alderismen. Eldre som livsbejaende, verdiskapende borgere

|
Den offentlige samtalen har et sterkt fokus på eldre som et problem og en kostnad. Skal vi snu samtalen til å handle om eldre som en livsbejaende ressurs, må det en holdningsendring til – også hos eldre.
Du skal få din lønn i vaffeljernet

Du skal få din lønn i vaffeljernet

|
Den ultimate lederutfordringen: Det eneste du kan tilby av motivasjon er vafler. Tusenvis står i det hver dag.
Kvinne holde en presentasjon foran et publikum.

Kunsten å skape engasjement i møter og på kurs

|
VIVA er en huskeregel for den som vil skape engasjerende kurs som huskes.
Utsikten fra elfenbenstårnet

Utsikten fra elfenbenstårnet

|
Å se det store bildet er bra, men hvis det er det eneste vi ser, mister vi kontakten med virkeligheten.
Nøkkelen til vekst: Lærdommer fra åkeren til kontoret

Nøkkelen til vekst: Lærdommer fra åkeren til kontoret

|
Visdommen jeg arvet fra min kjære bestefar, en visdom som strekker seg langt utover åkrene og inn i livets mange aspekter, er en uvurderlig guide i forståelsen av likhetene mellom lederskap og bondekunnskap.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.