Likhetens pris

av | 20. februar 2018 @ 06:16

Foto: Pixabay CC BY 3.0
I den norske modellen er alle parter enige om at vi er i samme båt, og om båten synker, så synker alle. Det har gitt et arbeidsliv preget av små forskjeller mellom høy og lav. Det regnes som en våre største styrker. Kan det også være vår største svakhet?

Vi er stolte av hvor liten forskjell det er mellom høy og lav i norsk arbeidsliv. Det regnes som en våre største styrker. Kan det også være vår største svakhet?

I den norske modellen er alle parter enige om at vi er i samme båt, og om båten synker, så synker alle. Det har gitt et arbeidsliv preget av små forskjeller mellom høy og lav.

Men det finnes en mørkere versjon:

Den norske likhetskulturen sementerer et homogent arbeidsliv hvor det ikke er plass til «annerledestenkende». Våre flate strukturer, som vi er så inderlig stolte av, opprettholder makten til en diskret elite og sikrer at de kan fortsette å «leke sammen» i sandkassa i kulissene.

Hmmm….

Ikke i Norge

«De siste 20-30 årene har det internasjonalt vært en klar trend med å ansette folk som gjerne utfordrer etablerte sannheter», sa Anna Kirah i et intervju jeg gjorde med henne.

«Men ikke i Norge», la hun til. «Norge er en versting» og norske ledere «ansetter sin egen fanklubb i stedet for noen som kan utfordre det etablerte tankesettet».

Anna Kirah er amerikansk, men vokste opp i Kina. At hun mot slutten av sin eventyrlige karriere har valgt å slå seg ned i Norge er av takknemlighet og kjærlighet til dette landet.

Den man elsker tukter man.

Og det var virkelig harde ord hun kom med i det nevnte intervjuet.

Anna har ikke selv sysselsettingsproblemer. Hun driver, som mange innvandrere, sin egen virksomhet, og greier seg åpenbart veldig fint.

Slangen i paradiset

Men både før og etter det møtet har jeg stadig møtt mennesker og historier som underbygger at alt er ikke som det skal være i paradiset.

De siste ukene har tre mennesker som står utenfor arbeidslivet (og gjerne vil inn) oppsøkt meg.

En av dem er Nikol Mard fra Tsjekkia. Hun kom til Norge som «trailing spouse». I bagasjen har hun en solid utdannelse, et vinnende vesen og flere språk – rimelig godt norsk inkludert.

Hun har søkt, og søkt og søkt.

Men hun blir aldri innkalt til intervju.

«Én gang ble jeg innkalt til intervju», forteller hun. «Og det var basert på en anbefaling fra en nordmann.»

Derfor starter hun nå en organisasjon som skal gjøre det lettere for «trailing spouses» å komme i kontakt med innsidere i det norske arbeidslivet som kan åpne dører for trailerne.

Integrasjon = tenk som oss

Nikol har tatt en master som ser på offisiell norsk integrasjonspolitikk i praksis. Kort fortalt fastslår den at: i Norge er arbeid nøkkelen til integrasjon.

Med «integrasjon» mener vi at du snakker, tenker og handler som en nordmann.

«Du kan godt være annerledes bare du ikke tvinger oss til å tenke annerledes»

Du kan godt være annerledes bare du ikke tvinger oss til å tenke annerledes.

Og du må gjerne stille spørsmålstegn ved etablerte sannheter, så lenge det ikke rokker ved det etablerte.

Født av likhet

Den andre som kom til meg var en nedslått, duknakket ungarer. Han har en doktorgrad i et fagområde jeg ikke kan uttale engang. Han ble i sin tid headhuntet til en jobb i en ingeniørbedrift i Oslo.

Så kom nedbemanningen, og han forsvant ut. Døren til det norske arbeidslivet smalt igjen bak ham og den har vist seg kav umulig å åpne igjen.

At han snakker litt knotete norsk, har et navn med opptil flere rare bokstaver i, og i tillegg har passert femti, mer enn veier opp for kompetansen, kunnskapen og erfaringen han har med seg.

Når jeg ser og hører om slike skjebner tar jeg inn over meg håpløsheten, maktesløsheten og den gjensidige tragedien, slik man tar inn over seg en naturkatastrofe: det er ille, men utenfor vår kontroll.

Vi er på en måte alle ofre for disse holdningene, født av likhet, og så dypt fundert i det norske grunnfjellet at det føles som en umulig oppgave å endre.

Skavanker

Den tredje som kom til meg hadde lest forrige ukes Tirsdag morgen på bussen før hun traff meg. Nå satt hun overfor meg på Kroghs kaffebar og gråt.

«Det med rang og privilegier traff meg midt i hjertet», forklarte hun mens hun tørket tårene.

Hun er ikke utlending, men hun har et par andre «skavanker» sett fra en firkantet rekrutterers perspektiv.

For det første er hun kvinne.

For det andre er hun over femti.

Etter en lang, suksessrik karriere i et stort, norsk, internasjonalt telekomselskap (hvem kan det være?), kom nedbemanningsdemonen til hennes avdeling. Demonen så ikke på gode resultater, erfaring, unike kunderelasjoner, fleksibilitet og omstillingsevne.

Den så bare ett tall: alderen hennes.

Hun og jevnaldrende kolleger ble satt på gata med sluttpakke og lykkønskninger.

Det med rang og privilegier traff meg midt i hjertet

Nå ville hun snakke med meg om samfunnets holdninger til folk over femti. Kanskje starte en holdningskampanje.

«Dropp det», var mitt råd. «Du vil kjempe mot vindmøller, og selv om det er en verdig kamp, trenger du nå først og fremst å kjempe for din egen tilværelse og behov.»

Så fortalte jeg historien om vepsen i vinduskarmen.

Den kan du lese her.

Finn en annen vei

Kortversjonen er: om du tar rennafart og løper for full fart mot en stengt dør får du i beste fall en knust dør og et erstatningskrav mot deg.

Stopp, trekk pusten, og se om det fins en annen vei.

Den går til alle dere som ikke passer inn i den norske likhetstankegangen.

I alt dette er det ikke først og fremst enkeltskjebnene som bekymrer meg. De greier seg, stort sett. Vi ser for eksempel at innvandrere og arbeidsføre folk over 50 svært ofte finner en vei inn i arbeidslivet igjen som gründere.

Nei, det som bekymrer meg er opplevelsen av at vi i en verden preget av disruptiv digitalisering, åpenbart fremdeles sliter med å finne plass til potensielt «disruptive» medarbeidere i våre etablerte virksomheter.

Rødt flagg

Det er et rødt flagg for A/S Norge.

Og det starter på sett og vis med kundene.

Nikol fortalte om en norsk venn, leder i en bedrift som vokser og ansetter. Han er gift med en utlending. Nylig utlyste han en stilling som passet ektefellens profil perfekt.

Men han valgte en annen.

«Jeg skulle gjerne ansatt henne, men … det er kundene», sa han.

«Jeg er redd for å støte fra oss kundene.»

God tirsdag.

Jeg skulle gjerne ansatt henne, men … det er kundene. Jeg er redd for å støte fra oss kundene. Norsk ektefelle av immigrant

PS. Har du lyst til å dykke lenger ned i disse problemstillingene for større bevissthet blant dine medarbeidere, eller andre interessenter? Ta kontakt for å diskutere hvordan vi kan jobbe med mangfold i form av et foredrag eller en workshop.


Kilder, inspirasjon og fordypning

Paal Leveraas
Følg Paal

7 Kommentarer

  1. Avatar

    Takk for fin tekst, som ramla ned i innboksen i morges. Kjente meg igjen i det at jeg selv kan bli irritert over folk som stiller spørsmål ved “det etablerte”, men bare man tar noen dype åndedrag og konsentrerer seg om å høre etter og forstå hva de faktisk peker på, så ender det som regel opp med at noe blir forbedret.

    Jeg undres om dette med likhet også er noe som “rammer” de som faller utenfor skole og arbeidsliv allerede fra ung alder?

    Svar
  2. Avatar

    «Norge er en versting» og norske ledere «ansetter sin egen fanklubb i stedet for noen som kan utfordre det etablerte tankesettet».

    Hvorfor er det ingen som kan forklare dette fenomenet.

    1. Hvor kommer «læren» om at man skal ansette sin egen fanklubb eller lik seg selv.
    Jeg trodde ledelses teorier gikk ut på å utfordre seg selv med å ansette personer med fagkunnskap som er bedre enn det en selv har, for å skape ny tenkning, innovasjon og kreativitet samt tilfredsille kunden på alle plan for å øke konkurransen og fortjenesten.

    2. I ledelse teorien beskriver man at man skal ansette den som har de beste kvalifikasjonen
    og personlighet som balanserer organisasjonen og utfordrer den.
    Det er en kjent sak at mennesker er delt opp i 4 store grupper med 16 nyanseringer.
    Jungs teorier blir brukt i de fleste ansettelses prosesserer i form av tester.

    3. Hvorfor blir kvinner diskriminert både faglig og lønnsmessig.
    Like arbeidsoppgaver lik lønn, ikke diskriminering det skaper dårlige arbeidsforhold.

    4. Hva skjer når man passere 45+ med hensyn til ansettelse.
    Selv om likestillingsloven forbyr å diskriminere på alder, likevel så gjør man det.
    Dette skjer vesentlig på HR nivå og etter ordre fra ledelsen.

    5. Hva med GDPR oppe i denne debatten, hvilke muligheter finnes der.
    Sporbarhet er et av stikkordene her, i forhold til ansettelsesprosessen.

    Eller er ledelsen ikke opptatt av mangfold, utfordringer og ulikheter.
    Eller er topp ledelsen «fordummende» til å ansette personer som utfordrer dem, ref. gubbe veldet.
    Hvorfor er det så mange «dårlige» ledere, hva slags utvelgelseskriterier bruke for å velge en leder.
    Det blir for dumt å skylde på kundene og når ofret ledelsen kundene en tanke.
    Ledelsen er kun opptatt av det de blir målt på penger, overskudd, avkastning, etc.,
    ikke menneskelige verdier som folk flest har et bevist forhold til og som gjør organisasjonen sterkere og mer konkurranse dyktig.

    Forsøk på svar av disse spørsmålene ville skapt debatt og forbedringer i norsk næringsliv.

    Svar
    • Paal Leveraas

      Mange gode spørsmål, Arne Selland! Men en ting tror jeg er feil: Ledelsen i de fleste norske bedrifter ofrer definitivt kundene både en og flere tanker.

      Svar
  3. Avatar

    Minner meg om en tidligere opplevelse på en arbeidsplass. De som ansatte meg ville gjerne ha inn litt «annerledeshet» og nye tanker, men den nye ledelsen ville ha fanklubb. Det er synd, og jeg tror dette er noe av det viktigste som kommer til å skille de gode fra de mindre gode fremover.

    Jeg synes det er så utrolig synd med kompetansen som nå skvises ut av arbeidslivet. Har flere venner over femti som sliter, og, som du skriver, de går ofte gründerveien (med suksess!). Det samme gjelder innvandrere. Mye gull i kompetanse og erfaring, og ikke minst andre perspektiver, som norske bedrifter virkelig trenger å få inn.

    Leste også intervjuet med Kira, smart dame!

    Svar
  4. Avatar

    Hei, fin artikkel Paal om problemstillinger jeg ofte møter i jobben min som karriereveileder. Det ledere ofte sier er at det er så dyrt å ansette feil person, det er så små marginer og lite rom for å ta feil valg. Og jeg skjønner dem, i de små bedriftene med få ansatte er det ikke særlig handlingsrom til å ansette noe utenfor malen, Om vi løfter dette opp på et høyere nivå, så ser vi det samme overalt, handlingsrommet krymper, overalt! I skole, næringsliv, arbeidsliv, helse, passer du ikke inn i så støtes du ut. Skoler og studier skal gjennomføres på normert tid for å få stipender, går du rett fra vg til univ får du konkurransepoeng. Adhd medisiner og antidepressiva skrives ut til de som er urolige eller håpløse, slik at de skal passe inn, blir du syk er det fordi du har levd usunt og blir du ikke frisk så har du ikke tatt godt nok grep. Det virker som vi har en felles norsk ide om at har du ikke utdannelse, jobb, venner, helse, familie, hus og bil, ja så er det din egen skyld. Så i tillegg til å peke på norske ledere for manglende vilje til å ta inn de som ikke passer helt inn, så burde vi også rette en stor og lang pekefinger mot politikere og myndigheter som går i bresjen for dette og lager lover og regler, krav og retningslinjer som gavner de “vellykkede” og straffer de “mislykkede”, (antagelig med en tanke om at så kan jo de “mislykkede” bare forandre seg og bli “vellykket”). Jeg tror at lederne har innrettet seg etter en slags overnorsk felles tanke om at du er din egen lykkes smed passer du ikke inn her, får du forandre deg eller stå utenfor.

    Svar
    • Paal Leveraas

      He-he, får meg til å tenke på (de forhåpentlig ikke-eksisterende) rekruttererne som tar halve bunken med søknader og hiver i søpla. “Uups, de hadde uflaks, men vi vil jo ikke ansette folk som har uflaks.”

      Svar

Trackback/Tilbaketråkk

  1. Ukeklikk | Tirsdag morgen - […] var en av de som inspirerte meg til å lage dette ukebrevet om mangfold og inkludering (eller mangel på…
  2. Ukeklikk | Tirsdag morgen - […] serie profiler i nettmagasinet Diversify. Nikol var også en av de som inspirerte meg til å lage dette ukebrevet…
  3. Innvandrer i Norge: Det koster å være annerledes, men det er verdt prisen - tilt.work - […] Les også: Likhetens pris […]

Legg inn en kommentar

Litt klokere hver tirsdag ettermiddag

Noen av våre forfattere

663 posts
Paal Leveraas er sjefreflektør og -redaktør i tilt.work og gründer av blant annet tilt work AS, digi.no og Leveraas AS. Ta kontakt med Paal enten du trenger et foredrag, en sparringpartner i ditt lederskap eller en som kan hjelpe deg å få budskapet ut i verden. Eller alt over.
View Posts →
45 posts
Hedvig Rognerud er forretningsutvikler, ledercoach, prosessleder og foredragsholder i Fossekall AS på Lillehammer. Hedvig skriver om språk som lederverktøy for tilt.work.
View Posts →
31 posts
Atle skriver om coaching og kommunikasjon.
View Posts →
20 posts
Bjørn Z. Ekelund er psykolog. Han står bak "Diversity Icebreaker". Han skriver jevnlig for tilt.work, og er en del av ekspertpanelet.
View Posts →
17 posts
Herman Berg er redaksjonssjef i tilt work AS.
View Posts →
12 posts
Hans Jacob Christensen har lang fartstid i norsk og internasjonal HR. Her i tilt.work vil han utforske kjernen i HR, utfordre noen etablerte sannheter i faget og gjerne skape debatt.
View Posts →
11 posts
Tom Georg Olsen skriver jevnlig om ledelse med fokus på tillitsbasert ledelse. Han er konserntjener i Miles, og sitter også i styret i tilt work AS.
View Posts →
11 posts
Thomas Nygaard er daglig leder i tilt work AS. Han er mangeårig leder i forlagsbransjen, hvor han to ganger har eliminert sin egen jobb. Han er blitt ekspert på å omstrukturere virksomheter på en måte som ivaretar verdiene.
View Posts →
11 posts
Walaa Abuelmagd skriver om mangfold i tilt.work.
View Posts →
7 posts
Gerd Jorunns misjon som skribent i tilt.work og Tirsdag morgen har vært å avlive myter om ledelse.
View Posts →
6 posts
Mai-Britt jobber med rekruttering i en internasjonal organisasjon. Hun skriver om rekruttering og ledelse i tilt.work.
View Posts →
5 posts
Spaltist - team og mangfold
View Posts →
5 posts
Elin Ulset er en engasjert og nær leder som er levende opptatt av kommunikasjon, ledelse og adferd. Elin har vokst opp i HR-kommunikasjon, både fra Aftenposten, digitale medier og mediebyrå. Hun balanserer det faglige med lederskap, og lederskap med familie, og hun trives godt i alle sfærene.
View Posts →
5 posts
Ph.d. og professor II Glenn Hole er direktør i IT-selskapet Skill. Han skriver om mangfold i arbeidslivet.
View Posts →
4 posts
Rune skriver om medarbeiderskap.
View Posts →
3 posts
Catherine Lemaréchal eier og driver Ticato AS. Hun er rådgiver og NLP-coach og skriver om kommunikasjon, merkevarebygging og tidsmestring. Catherine kan hjelpe deg å oppnå mer enn du tror du kan. Hun holder kurs og foredrag, og mest populært nå for tiden er kurset: Gi f*** for flinke piker.
View Posts →
3 posts
Annar er en nestor i norsk lederutvikling med mer enn 30 års fartstid.
View Posts →
2 posts
Sissel Naustdal leder MadeToGrow og er brennende engasjert i utvikling av menneskers potensial
View Posts →
2 posts
Anne 🌱 Reknes hjelper mennesker med å finne, få eller skape sin drømmejobb, og deler tips, tricks, teknikker, verktøy og metoder her i tilt.work.
View Posts →
2 posts
Christine er kursutvikler og foredragsholder med et stort lærerhjerte og masse kjærlighet til god tekst. Hun driver firmaet Tekstdoktor og underviser i digital markedsføring og journalistikk på Høyskolen Kristiania.
View Posts →
2 posts
Esben Keim driver rådgivingsselskapene Vital Few og OSS. Han skriver om presterende team, resultatledelse/OKR, mangfold og kundefokus her på tilt.work.
View Posts →
2 posts
Stikkordet for Cathrines arbeid med lederutvikling er "praktisk hverdagsledelse".
View Posts →
2 posts
Arne Jensen er generalsekretær i Norsk redaktørforening.
View Posts →
2 posts
Eva Jarbekk er en av våre fremste juridiske eksperter på personvern og GDPR.
View Posts →
2 posts
Jostein Borgmo er til daglig eier og kreativ direktør i Suburbia og har dessuten nesten 80.000 følgere på Instagram.
View Posts →
1 posts
Herminia Ibarra er professor ved London Business School og forfatter av fagbøker om ledelse og organisasjonsutvikling.
View Posts →
1 posts
Isabelle er senterleder for kraftsentret Forandringhuset. Hun er mentor og utviklingsansvarlig for ungdommer i Oslo.
View Posts →
1 posts
Nils Petter Nordskar er tidligere reklamemann. I dag holder han kurs, foredrag og utgir dessuten nyhetsbrevet "Lykkes med ideer".
View Posts →
1 posts
Håkon er opptatt av personlig utvikling, drivkraft og glede. Han er sertifisert NLP Master Practitioner, og skriver og tilbyr tjenester for personlig vekst.
View Posts →
1 posts
Jørgen Lund jobber med endringsledelse gjennom eget selskap.
View Posts →
1 posts
Jan Sollid Storehaug er digital strategirådgiver. Han er også en mye brukt foredragsholder.
View Posts →
1 posts
Bjørn O- Hopland er eier og daglig leder av Smart Endring AS.
View Posts →
1 posts
Kevin er Corporate Storyteller, Content Strategist og Awareness@Work Consultant. Han skriver om nærværingslivet her i tilt.work.
View Posts →
1 posts
Ole Kristian Sivertsen er CEO i selskapet Desert Control. Han har lang fartstid fra selskap som Citrix, RES Software, Sun Microsystems, Telenor, EVRY og Global Eagle. I dag har han dedikert seg til teknologi som løser klimautfordringer.
View Posts →
1 posts
Cathrine Foss Stene er en erfaren team- og lederutvikler og har jobbet med og i mange av de største norske virksomhetene.
View Posts →
1 posts
Kari har en bachelor i statsvitenskap med fordypning i menneskerettigheter og flerkulturell forståelse. Hun går nå en modulbasert master i voksnes læring på NTNU. Hun er utdannet NLP Business Practitioner (Kreativ Ledelse og Coaching nivå A) hos UiA/Coachteam.
View Posts →
1 posts
Kathra er COO i oppstartselskapet Generation Mobility samt teamleder i bydel Gamle Oslo.
View Posts →
1 posts
Kristin er partner og markedssjef i MetaResource. Hun beskriver seg som en stolt "potet" som kan mye om mye og ofte finner løsninger eller nettverk som kan bidra. Hun skriver om mentale muskler i hverdagen.
View Posts →
1 posts
Thor Ivar Forsland er coach og karriereveileder hos Frisk Utvikling.
View Posts →
1 posts
Data Scientist med bred, internasjonal bakgrunn.
View Posts →
1 posts
Thomas skriver om tankesett, metoder og verktøy for morgendagens ledere.
View Posts →
1 posts
Jørn Bue Olsen er rådgiver og forfatter i ledelse og etikk Ekon, Dr., siv.ing. og førsteamanuensis ved Oslomet (Etikk og bedriftenes samfunnsansvar). Olsen skrev doktorgrad om etiske dilemmaer for ledere i konkurranseutsatt virksomhet der Hauge-caset er eksempel på kombinasjon av lønnsom verdiskapning og anvendt etikk. Olsen holder foredrag om «Hauge som fyrtårn for norske bedrifter i dag». Utga i 2020 ny bok, «Næringslivsetikk og samfunnsansvar», i samarbeid med Henrik Syse. Leif-Runar Forseth er rådgiver og forfatter innen ledelse, gründervirksomhet og etikk. Han har doktorgrad i teoretisk fysikk og mastergrad i filosofi, tema etikk og lederskap. Ny bok, "Naturlig lederskap", kom i 2020.
View Posts →
1 posts
Jeanette Luytkis er sertifisert profesjonell coach og ledelsesrådgiver. Hun leverer individuelle coaching og treningsopplegg, med spesialisering på lederskap, personlig vekst og innovativ forretningsutvikling.
View Posts →

Tirsdag er A-HA!-dag

Tirsdag er A-HA!-dag

Hver tirsdag siden 2010 har tusenvis av abonnenter fått ukebrevet Tirsdag morgen i sin innboks. Noen blir inspirert, noen blir provosert, mange får en eller flere a-ha!-opplevelser. Meld deg på her. Det er gratis. 

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

Pin It on Pinterest

Share This
%d bloggere liker dette: