tilt | For deg som jobber i ... | IT | Forskerens 8 tips for å unngå at IT-prosjektet blir en IT-skandale

Forskerens 8 tips for å unngå at IT-prosjektet blir en IT-skandale

mandag 29. januar 2018 @ 15:30

«Du finner informasjonsteknologi igjen overalt unntatt i produktivitetsstatistikkene», sa Robert Solow på 80-tallet. I dag prøver forsker Magne Jørgensen å vise at det ikke stemmer lenger. Men det er ikke lett. Her er hans tips.
Av Paal Leveraas

Sent på 1980-tallet fikk Robert Solow Nobelprisen i økonomi. Hans arbeid viste at IT ikke gir økning i produktivitet. Sent på 2010-tallet leter forsker Magne Jørgensen fremdeles etter endelige bevis på at Solow tok feil. Her er hans tips for å unngå IT-skandaler.

«Du finner informasjonsteknologi igjen overalt unntatt i produktivitetsstatistikkene», sa Robert Solow i et berømt og fremdeles hyppig referert sitat.

Mens investeringene i IT i USA hundredoblet seg, sank BNP-veksten fra 3 til 1 prosent. Hans arbeid ga ham Nobel-prisen i økonomi i 1987. Fenomenet er i dag kjent som «Solows paradoks».

— Solows paradoks ble fremsatt i en tid da det kanskje stemte at IT ikke ga høyere produktivitet, i alle fall ikke umiddelbart, sier Simula-forsker Magne Jørgensen.

«Du finner informasjonsteknologi igjen overalt unntatt i produktivitetsstatistikkene»Robert Solow

Magne Jørgensen har ikke fått noen Nobel-pris, men til gjengjeld er han ekstremt produktiv. Han er tidligere tredobbel «verdensmester» i forskning, målt i antall publiseringer.

Mye av dette har handlet om jakten på lønnsomhet i IT.

Dette snakket han om i et av innledningsforedragene på Software 2018.

Men han hadde ikke noen entydige svar.

For Solows paradoks er byttet med Magnes paradoks:

— Det er overraskende vanskelig å finne sikre bevis på at økte nasjonale investeringer i IT gir store produktivitetsgevinster, sier han.

— Nyere studier viser at det er merkbar økning i produktivitet i næringslivet, og det er også klare korrelasjoner mellom land som investerer mye i digitalisering og vekst i bruttonasjonalprodukt. Vi ser også at de som gjør det godt på infrastruktur, informasjonsteknologi og kompetanse også gjør det godt på andre faktorer, som økt velferd, mer fornøyde innbyggere og mindre korrupsjon.

— Men hva som er årsak og hva som er virkning er vanskeligere å si.

— Hva tror du?

— Jeg tror det er begge deler i et samspill.

«Det er overraskende vanskelig å finne sikre bevis på at økte nasjonale investeringer i IT gir store produktivitetsgevinster»Magne Jørgensen

— Men dette gjelder nasjoner. Hva med virksomheter? Siden Solows tid er jo IT-skandaler i milliardklassen blitt en gjenganger i avisspaltene. Hva kjennetegner de som tross alt lykkes med investeringene?

— Et stikkord for de virksomheter som lykkes med IT-investeringer er nyttestyring. De har en prosess for nyttestyring underveis i prosjektet, ikke bare i forkant og etterkant. Det man gjør rundt planlegging av hvordan nytte skal hentes ut og det at man underveis styrer etter nytte er avgjørende suksesskriterier.

— Hører jeg «lean, smidig og sprint» her?

— Det henger klart sammen med lean og sprint. Smidig jobbing med hyppige leveranser og tilbakemeldinger, konsulenter uten fastprisavtale som er valgt ut basert på hvilken kompetanse de har, ikke hvor lav timeprisen er. Å velge en leverandør og gi denne en kravspesifikasjon på hva du vil ha for en fast pris fungerer dårlig. Da mister oppdragsgiver lett eierskapet til prosjektet og mulighetene for å lære og se muligheter for økt nytte av leveransene underveis i prosjektet minker.

— Hvem er best i klassen i Norge?

— I offentlig sektor tror jeg Skatteetaten og Statens pensjonskasse blant de som på sitt beste gjør det meget bra. NAV synes også å stadig bli bedre.

— Og verstingene?

​«De snur på kronene […] og lar milliardene gå»

— Noen har gått på blemmer igjen og igjen, ofte fordi de har valgt en utviklingsmodell basert på lav fastpris og lite involvering som kunde. De snur på kronene i en startfase og lar milliardene gå i mislykkede IT-prosjekter. Men jeg vil ikke henge ut noen spesielle.

— Basert på all din forskning, er det mulig å sammenfatte dine funn i en liste med tips?

— Gjerne! Her er mine åtte evidensbaserte tips for hva som skal til for å lykkes med IT-prosjekter:

  1. Del opp større prosjekter i mindre. Jo større prosjekter, jo større fare for fiasko.
  2. Legg opp til hyppige leveranser som kan settes i produksjon underveis i prosjektene. Forskning viser at hyppige leveranser er forbundet med høy grad av suksess.
  3. La nytte være styrende både før og under prosjektgjennomføringen. Prosjekter som har en plan for realisering av nytte som følges opp dobler sjansen for suksess.
  4. Velg leverandør basert på kompetanse, ikke pris. Prosjekter hvor lav pris er vektet høyt gjør det mye dårligere. Unngå fastprisprosjekter.
  5. God involvering fra kundesiden. Modellen med en, ofte stor, leverandør som styrer ressursbruk, fastpris og lite involvering fra kundesiden er svært overrepresentert i prosjektfiaskoer.
  6. Bygg inn smidighet. Se endringer i krav og mål som muligheter.
  7. Sørg for god risikostyring.
  8. Vær forsiktig med offshoring. Tallmaterialet er spinkelt, men det peker mot at offshore-prosjekter i mindre grad lykkes enn prosjekter gjennomført innaskjærs.

Artikkelen er skrevet for Den Norske Dataforening i forbindelse med Software 2018. Republisert etter avtale. Oppslagsfoto: Paradox Café fra Wikimedia Commons CC BY 3.0 + Magne Jørgensen, Simula.

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Erna Solberg på talerstolen, krisestrategi

Politisk ansvar: Refleksjoner over Høyres krisestrategi

|
Høyres krisestrategi har vært å plassere all skyld på Sindre Finnes. Dette reflekterer en dyp kynisme og kan ved første øyekast virke som en strategisk nødvendighet.
sosiale medier som debattarena

Slik kan vi styrke sosiale medier som debattarena

|
Den digitale tidsalderens overfladiskhet: Fra akademisk dybde til sosiale mediers overfladiskhet
Tre bærekraftige råd til unge ledere

Tre bærekraftige råd til unge ledere

|
2x5 megatrender og 3 råd til unge ledere som vil frem i fremtidens arbeidsliv. Og harde fakta krever myke tilpasninger.
kundeopplevelse

4 steg for å reparere en dårlig kundeopplevelse

|
Hvordan et fjell av pepper kan snu en kundeopplevelse.
frykten for det ukjente

Mangfold og frykten for det ukjente

|
Refleksjoner over interkulturell forståelse i et mangfoldig samfunn: Lærdom fra profesjonsdagen ved VID.
Hva trenger næringslivet av politikerne for å bli en bedre utgave av seg selv?

Hva trenger næringslivet av politikerne for å bli en bedre utgave av seg selv?

|
Fra et bærekraftvennlig næringslivs ståsted: Hvem bør vi gi stemmeseddelen til?
utradisjonelle valg: Jeg har valgt en annen, mindre farbar sti

Utradisjonelle valg: Fra toppleder til teologi-studier

|
I et samfunn der konformitet ofte er normen, har jeg valgt en annen sti. Min karrierevei og utdanningsvalg har vært preget av både uortodokse beslutninger og en konstant tørst etter kunnskap.
coaching kan gi deg verktøyene for å se trinnene du må ta, men kan ikke tvinge deg til å gå dem.

Det er ikke deg som coach det handler om!

|
Coachen tilbyr ei verktøykasse på reisen for den det gjelder, men velger den reisende å la verktøyene ligge ubrukt, er det helt ok.
- Det er tragisk å tro at uten oljen hadde Norge vært et fattig land

– Det er tragisk å tro at uten oljen hadde Norge vært et fattig land

|
– Vi har bygget opp et narrativ i Norge om at all rikdommen vår skyldes olje. At hadde vi ikke hatt oljen, ville vi vært lutfattige. Det er så tragisk at denne fortellingen har fått lov å sette seg.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.