Tirsdag morgens julekavalkade 2017

av | 5. desember 2017 @ 05:45

Dette utvalget artikler fra 2017 er Tirsdag morgens julegave til den som vil ha. Vil du ha en egen lekker, nedlastbar PDF-versjon er det også mulig.

Julen 2017

Ukebrevet Tirsdag morgen tar noen ukers kunstpause. Takk for at du følger bloggen og abonnerer på ukebrevet. Min lille gave til deg er et utvalg ukebrev jeg er litt ekstra godt fornøyd med. Håper du blir det også. Under er de beste ukebrevene fra 2017. Også tilgjengelig som PDF.

God jul, og gode nye tirsdager i 2018!

Er det et ekkokammer, eller er det et fellesskap?

Er det et ekkokammer, eller er det et fellesskap?

Hvor går du når du trenger å drøfte en tanke eller en opplevelse? Søker du automatisk mot mennesker du antar vil bekrefte den sannheten du allerede er i ferd med å skape i eget hode, altså et ekkokammer, eller oppsøker du aktivt dem som vil tilføre nyanser og utvide perspektivet ditt?

les mer…
Likheten mellom VM i Qatar og et salgskontor i Dubai

Likheten mellom VM i Qatar og et salgskontor i Dubai


Den 20.06.21 stemte det ekstraordinære forbundstinget nei til boikott av Qatar-VM med klart flertall. Dette til tross for at det er dokumenterte brudd på menneskerettighetene i landet. De fleste i fotball-Norge er nok enige om at FIFA aldri skulle tildelt Qatar VM for 2022, men uenigheten om boikott som virkemiddel, eksisterer likevel. 

Hva er så årsaken til denne uenigheten? Betyr nei til boikott at man ikke bryr seg om gjestearbeidernes arbeidsforhold i Qatar eller betyr det at man ikke tror på rapportene fra bl.a. Amnesty International? Har de som er for boikott, andre verdier enn de som er mot? 

Jeg skal dele en lignende erfaring fra mitt eget selskap og som kanskje kan belyse denne problemstillingen.

les mer…
Litt klokere om Schrems II: Hva nå med skytjenester, epost-servere og Teams?

Litt klokere om Schrems II: Hva nå med skytjenester, epost-servere og Teams?

Den 11. mai handlet «Litt klokere»-møtet om Schrems II-dommen. Schrems II vil ha konsekvenser for hvordan du og jeg tenker personvern. Nøyaktig hvilke konsekvenser er det få forunt å ha den totale oversikten over.

Som innleder til møtet inviterte tilt.work Eva Jarbekk, advokaten som vet mer enn de fleste om personvern og datasikkerhet.

Denne artikkelen er ment som en omformulert, redigert, og ikke uttømmende, oppsummering av Litt klokere-møtet. Se også video i saken.

les mer…
Ligger klimaløsningen rett foran føttene våre?

Ligger klimaløsningen rett foran føttene våre?

Jordsmonnet under føttene våre med sitt livsgrunnlag kollapser i en alarmerende hastighet. Men det skjer  «ute av øye, ute av sinn»  for de fleste. 

Bakken skjelver under oss. Du kjenner det kanskje ikke. Men jeg kan føle det dypt i hjertet. 

12 millioner hektar fruktbare landområder blir til ørken hvert år. Det tilsvarer 2.000 fotballbaner i timen. Hvis du legger fotballbanene etter hverandre langs motorveien, må du kjøre i 210 kilometer i timen bare for å holde følge mens de blir til ørken.

Sunn jord er videre full av liv. Mer enn 90 prosent av alle jordiske arter av biologisk liv kan finnes i jordsmonn, og mer karbon lagres her enn i atmosfæren og i alle levende planter, dyr og mennesker til sammen. De 12 millioner hektarene tilsvarer i vekt av karbonlagrende biologisk liv 25 millioner afrikanske elefanter. Det tapes i stillhet hvert år.

Verdensdagen 17. juni

17. juni er verdensdagen for å bekjempe ørkenspredning og tørke. Det er ikke en dag å observere i stillhet; det er en oppfordring til å ta del i et kappløp mot ørkenspredning og forfall av livsviktig toppjord – et kappløp vi må vinne!

Vi har allerede mistet en femtedel av klodens fruktbare landområder grunnet jordforringelse og ørkenspredning, noe som truer levekårene til nesten halvparten av jordens befolkning. Ytterligere ringvirkninger som tap av biologisk mangfold og akselererende klimaendring er en trussel mot alt liv på jorden.

Forskning viser at det globale landbruket kan ha mindre enn 60 avlinger foran seg dersom det nåværende tempoet for ørkenspredning og jordforringelse fortsetter. Det vil si, så lenge vi ikke går tom for vann først. Fordi å dyrke mat krever vann – mye vann! Vann-avtrykket for en hamburger er rundt 2.000 liter, og det medgår mer enn 130 liter vann for en liten kopp kaffe. Landbruk forbruker faktisk allerede mer enn 70 % av alt tilgjengelig ferskvann på jorden.

Når jord blir til sand, behøves enda mer vann bare for å opprettholde dagens produksjon. Og realiteten er at den økende verdensbefolkningen vil trenge mer mat de neste 40 årene enn planeten vår har produsert de siste 500.

Kappløpet

Så hvordan vinner vi dette kappløpet?

Løsningen kan finnes rett under føttene våre.

Å stoppe ørkenspredning og gjenopprette klodens forfalte jordøkosystemer kan kompensere for 5-6 gigatonn CO2 årlig. Ved å samtidig fremme jordhelse som kan bidra til å stoppe og reversere avskoging, får vi ytterligere åtte gigatonn per år. Det er 5 7% av Paris-avtalens 2DS-mål.

Jeg er personlig involvert i tiltak for å fremme jordhelse for landområder som lider av ørkenspredning, vannmangel og utfordrende klima- og miljøforhold. Resultatene er inspirerende. Å forbedre jordhelse med bedre evne til å holde på vann og næringsstoffer fører til økte landbruksavlinger med langt mindre forbruk av ressurser som vann og gjødsel. Dette reduserer forurensning og øker karbonlagring samtidig som det reverserer tap av biologisk mangfold og forbedrer bondens levebrød.

En milliard hektar landområder kan gjenopprettes til fruktbar mark i løpet av de neste ti årene. Men det krever politisk vilje, økonomisk støtte fra investorer, og handling fra selskaper og enkeltpersoner. Å lykkes vil sikre planetens fremtid for nåværende og fremtidige generasjoner. 

Deltar du i kappløpet?


Artikkelen er basert på en tale på Kraftwerk i Berlin den 17. juni, på klimakonferansen Greentech Festival.

Jippi! Endelig tilbake på kontoret. Eller?

Jippi! Endelig tilbake på kontoret. Eller?

Når vi nå gradvis skal vende tilbake på kontoret, vil ansatte ha ulike behov og meninger. Vi har innsett at arbeidslivet ikke vil bli som det var. Sammen skal vi utforme den Nye normalen.

Jeg har hatt den gleden av å lede de første seminarene med ansatte som ikke har møtt hverandre fysisk det siste året. Både gleden og spenningen var til å ta og føle på. Noen hadde satt på flere vekkerklokker for å være sikre på at de våknet. Nystrøkne klær var lagt fram dagen i forveien. Noen hadde sovet dårlig om natten. En person brukte en time på eget kontor alene, for å gjenkjenne kroppen i sitt rette element før han skulle treffe de andre. «Det var som om det skulle være første dag på skolen,» var det en som sa.

les mer…
Litt klokere hele året

Litt klokere hele året

Siden idéen om tilt.work ble unnfanget og realisert i fjor vår har et sted mellom 500 og 1.000 mennesker vært innom et eller flere av våre nettbaserte arrangementer, først og fremst våre “Litt klokere” ettermiddagsmøter. Denne måten å samle kloke hoder til gode samtaler om store (og små) spørsmål for å dele kunnskap og kompetanse tar vi nå et skritt videre. Vi starter vårt første fagnettverk og sikter det inn mot det stadig mer altoverskyggende temaet personvern og datasikkerhet.

les mer…
Slik kan du bruke din bedrift til å hjelpe andre

Slik kan du bruke din bedrift til å hjelpe andre

Snakker vi om hvor heldige vi er som bor i Norge, snakker vi gjerne om mulighetene til å få hjelp. Det er godt å få hjelp, men enda bedre å hjelpe andre.

De aller fleste er enige i at vi er heldige som bor i Norge. Vi har et kompetent helsevesen som tar seg av oss når vi blir syke, et NAV-system som hjelper oss i økonomisk tøffe tider, et skolesystem som gir oss muligheter. Mange av oss har i tillegg ressurssterke familier og nettverk som har lyst til å hjelpe oss.

Fellesnevneren er hva andre kan hjelpe oss med. Det er godt å få hjelp, men enda bedre å hjelpe andre. Det å være til nytte for andre, bidra i samfunnet, kjenne at man mestrer, få respekt fra sine omgivelser, og generelt oppleve å leve et meningsfullt liv er hva de fleste av oss trenger.

les mer…
En usannsynlig mester og en krise som banket frem det beste i bankene

En usannsynlig mester og en krise som banket frem det beste i bankene

En gang på siste halvdel av 80-tallet, mens jeg var fersk journalist i Computerworld, dro jeg ut til Sandvika for å høre en keynote på Software-konferansen, den tids største IT-arrangement. (Det var den gang IT fremdeles var «EDB»). 

Etter keynoten gikk jeg backstage for å se om jeg fikk et spontant intervju med taleren. Ut fra scenen og inn på bakrommet kom en ung mann, noen få år eldre enn meg. Han var tynn, med store briller som dekket halve ansiktet, og når han snakket var det med en uvanlig høy «pitch» i stemmen. 

Jeg strakk ut hånden og presenterte meg.  

«Hello mr. Gates», startet jeg. «Would you have a few minutes for a few questions?»

les mer…
Ta din plass – ikke vent til noen gir den til deg

Ta din plass – ikke vent til noen gir den til deg

Ordet integrering, smak litt på det. For meg smaker det gjennomtygget med en smule dårlig ettersmak.

Ironisk nok gjenoppliver jeg ordet og får en dårlig ettersmak ved å skrive om integrering. Men det er ikke ordet eller definisjonen jeg er ute etter å lufte. Det er selve handlingen. Hva skal til for at ett enkelt individ kan finne plass i et samfunn, hvor flertallet allerede har etablert en slags konsensus med hensyn til samfunnsregler, normer, kultur, språk, rikshistorie? – ja, listen er lang.

Å få en plass krever at noen fra gruppen du skal samhandle med, anerkjenner deg som en del av gruppen. Og her er det store uenigheter om hvilke kriterier som er de rette. Vi kan alle være enige om at språk er viktig. Vi må kunne forstå det som skjer, der vi er. Å bidra i samfunnet er viktig. Vi må dra dette lasset sammen dersom du vil være en del av fellesskapet.

Så det er naturligvis noen krav til deg som individ, for å kunne være delaktig i fellesskapet.

I kategorien som sosiale normer og kultur, vil jeg oppmuntre deg til å ta plass. Ikke vent på å få plass – ta den.

Et sommerminne

En deilig sommerkveld på Stavern-festivalen for noen år siden kom en godt brisen fyr bort til meg og venninnen min. Småpraten var lik den du og alle andre har opplevd. «Hva jobber du med? Hva synes du om artisten som var på scenen tidligere?»

Jeg så derimot at han var ivrig etter å spørre om noe helt annet. I sin mildt berusede tilstand turde han endelig. Han så på meg, nølte, men utbrøt så: «Er det egentlig OK for familien din at du er her og drikker, fester og er blant mange, fulle menn?».

Venninnen min holdt pusten. Hun fikk en umiddelbar, negativ reaksjon.

Jeg går ikke rundt og tenker på hudfargen min. Egentlig tenker jeg ikke stort på genetikken min eller at jeg ble født i et annet land. Ikke før temaet dukker opp eller når jeg kjenner den deilige duften av mammas iranske matretter.

Valget

Jeg hadde et valg å ta. Ett alternativ var å reagere med engang, fornærmet, forbannet og klar for å sette ham på plass. Hvordan våger han å stille meg et så dumt spørsmål? Tror han at jeg har sneket meg inn og lever et dobbeltliv? Hvem tror han at jeg er?

Det andre alternativet mitt, samle pusten, tenke raskt på dette spørsmålet og ta fra ham muligheten til å sette meg i en bås av «innvandringskvinner og deres negative sosialkontroll».

Jeg velger derimot å takke ham for at han er modig nok til å stille det spørsmålet. «Det kan ikke ha vært lett», svarer jeg. «Mine foreldre, skjønner du, er fine mennesker som jeg har en åpen relasjon til, og de stoler på at jeg tar de valgene som er rett for meg. Jeg har ikke vokst opp med at alkohol, fest og at det å være blant det motsatte kjønn, er tabubelagt. Så ja, jeg både velger og får lov til å være her», svarer jeg med et stort smil.

Båssetting

Det er fint at han luftet nysgjerrigheten sin til meg og ikke antok noe, sier jeg til meg selv i etterkant. Flere av oss som opplever å bli satt i bås, kan ofte respondere med at det er slitsomt. Slitsomt å være i et samfunn hvor andres antagelser gjør at de behandler deg på en eller annen forutbestemt måte.

Om noen setter deg i bås, sier det mye om dem, ikke om deg. Ikke anerkjenn båsen, og ikke bli fornærmet eller såret av denne usynlige båssettingen som skapes av uvitenhet.

Nysgjerrighet og dumme spørsmål er faktisk ganske viktig. Det kan føre til dialog mellom to verdener, som foreløpig ikke kjenner hverandre så godt.

Nysgjerrighet

Om noen stiller deg spørsmål som fører til at du føler deg fornærmet, still deg selv spørsmålet «hva er intensjonen til denne personen?». Kan det være av ren nysgjerrighet, men som uttrykkes litt uheldig? Er det rasisme innpakket i et lettkledd spørsmål? Om det er rasisme, er det verdt å ta innover seg? Kan rasisme bekjempes ved at man kjefter på den?

Er intensjonen nysgjerrighet, men det kom uheldig frem, kan vi stoppe opp og spørre oss selv hvorfor vi har behov for å være i en bås i utgangspunktet? Båsen finnes ikke, så ikke vær redd for å måtte forklare deg ut av den. Ta plassen din ved å aktivt avvise båsen, ved å kanskje svare på en kreativ måte uten en krass undertone. Ikke la noen definere deg ved å agere sint, som ironisk nok nettopp bidrar til å definere deg som en fornærmet, sint person. Ta ansvar for reaksjonen din, og ta ansvar for å ta plassen din.

LES OGSÅ: Så fint at vi ikke er enige! 

Arbeidslivet

«Like barn leker best», heter det. Ordtaket kan passe godt inn i rekrutteringssammenheng. Det sies at arbeidsgiver bevisst eller ubevisst velger å ansette en som minner om en selv. Det kan være at kjemien er svært god, eller at man har like verdier, holdninger eller kanskje heier på samme fotballag. Det som minner om en selv, oppleves trygt, forutsigbart og håndterlig. Som mennesker er vi trivselsdyr i bunn og grunn.

Undersøkelser har derimot vist gjentatte ganger at mangfold skaper vekst på tvers av sektorene i næringslivet. Tilnærmingen til å rekruttere bredt bør være bevisst. Å ansette noen fordi de ikke minner om en selv holder ikke, det vil igjen å sette noen i en bås. «Du er fra Somalia, derfor får du jobben». Det er ikke poenget.

Det som skaper vekst, er når et menneske forstår og opplever at de er verdifulle, kun ved å være et menneske med potensiale til å utvikle seg. Vi er ikke verdifulle i arbeidslivet fordi vi kommer med ulik bakgrunn, men på tross av våre ulikheter. Vi skaper nyanser som kan være bærekraftige for den tjenesten arbeidsplassen leverer. Det som står stille, råtner. Det som er i bevegelse, fornyer seg, tilpasser seg og skaper vekst. 

Hvem er jeg?

Personen som vi presenterer til verden, er en deilig blanding av hvem vi tror vi er, hvem andre tror vi er, og hvem vi ønsker å være. Variablene endres kontinuerlig. Hvorfor skal vi overlate til andre å definere oss, sette oss i en bås? Er du fornøyd med hvem du er, spiller det ingen rolle hvem andre tror du er. Skal vi være en del av samfunnet, tror jeg det kan være forfriskende for dem som føler på fornærmelse og hverdagsrasisme, å heller ta et steg tilbake. Spørre seg selv hvorfor dette spørsmålet skapte uro i meg. En uro som ikke er din. Ikke aksepter den.

Det skal sies at i enkelte tilfeller er det viktig å stå opp mot negativ og ufin adferd. Ta derfor imot tipset mitt der det måtte passe. Vit at andres behov for å ha rett, være bedre og holde andre under seg, for selv å føle seg ovenpå, er bygd opp av et svakt selvbilde. De er ikke bedre, men de vil bli sett på som bedre. Når vi bløffer om hvem vi egentlig er, fremstår vi i utgangspunktet verre. Om du trenger meg til å være dårligere enn deg, for at du skal føle deg spesiell, da vil det å sette meg i bås være redningen for ditt eget selvbilde. Det sier derimot ingenting om meg.

Store Norske leksikon definerer begrepet kultur blant annet som: «det totale meningsuniverset som knytter grupper av mennesker sammen som «folk», og som nye generasjoner sosialiseres inn i». Kan det da tenkes at kultur er noe vi samskaper? Og i så fall, vil jeg igjen si, ta din plass. Ikke vent til noen gir den til deg. Vær deg selv, ikke vær en stereotypi. Om noen setter deg i en bås, le eller smil det bort. Når det måtte passe.

Denne artikkelen ble første gang publisert 30. oktober 2020.

48 timer i Ingenmannsland

48 timer i Ingenmannsland

Det er pinlig når eiere feilbedømmer så grovt, uavhengig av sektor, bransje eller aktivitet. Deres kulturelle radarsystem er radbrukket når de innbiller seg at de kan være så eksklusive at de våger å bryte med godt over 60 år gamle fotballtradisjoner.

Jeg var virkelig i villrede. Hva gjør du når eiere av en virksomhet du har sterke følelser for, svikter fullstendig? Når de som skal sikre den økonomiske grunnmuren utviser en total mangel på dømmekraft, faglig og moralsk? Når beslutningene går på tvers av alt du selv står for?

les mer…
Forvirring i farger

Forvirring i farger

Jeg skal lede en workshop om og med DISK denne uken. I den anledning har jeg gjenlest Thomas Eriksons utmerkede bok «Omgitt av idioter». Mine intense forberedelser, samt påvirkningen fra den vanvittig gode spissingen av de ulike fargene i DISK som Thomas Erikson gjør, har fått meg til å se verden i et forvirrende spekter av farger.

les mer…
Her er de nye eierne i tilt.work

Her er de nye eierne i tilt.work

Det er snart et år siden tilt work AS ble registrert som et aksjeselskap i Brønnøysund. I mai fullførte selskapet sin første emisjon og elleve nye aksjonærer vil nå stå på listen over innkalte til generalforsamling.

les mer…
Gjør som delfintreneren – vær raus med ros

Gjør som delfintreneren – vær raus med ros

Vet du hvordan man trener delfiner?

Treneren bruker en lang stang, som han holder nederst i bassenget. Hver gang delfinen svømmer over stangen, får han fisk. Gradvis heves stangen.

Hvis delfinen svømmer under får han ikke kjeft, men han får ganske enkelt ikke fisk. Delfiner er svært intelligente dyr, de skjønner fort at den ønskede atferden lønner seg. De forteller til resten av gjengen i bassenget: «Hei bli med, han her er grei, når vi gjør kule ting så får vi belønning!».

Slik blir de inspirert til og får lyst til å gjøre sitt beste.

Det interessante er at hvis en trener behandler en delfin dårlig, går delfinen til streik. Hver gang treneren nærmer seg bassengkanten, svømmer delfinen sin vei. Den signaliserer tydelig: «Jeg vil ikke jobbe med deg mer …». Og ikke nok med det, han får med seg resten av gjengen også – det er fullt mytteri i bassenget. Treneren er ferdig der, og må finne seg en annen jobb.

Ungdom får mye kjeft

Jeg har hatt gleden av å jobbe mye med ungdom over flere år gjennom stiftelsen MOT. Der lærte vi om 6 til 1, at ungdom i snitt får seks negative meldinger for hver positiv. Gjennom MOTs holdningsskapende arbeid i skolen, var vi bevisste på å snu på dette og bygge dem opp seks ganger mer, og 1 representerte grensesetting. Vi merket tydelig at dette gjorde noe med ungdommene.

Akkurat som delfinene blir vi mennesker inspirert av å ferskes i å gjøre noe bra.

Når dine medarbeidere, lederen, ektefellen, barna eller venner gjør noe du liker, gi dem «fisk» i form av en ektefølt stor takk, og del gjerne hvordan det påvirker deg. Gjør det til en vane å gi andre en hyggelig kommentar eller tilbakemelding. Fortell dem hva du synes at de gjør bra eller hva du setter pris på hos dem. Sjansen for gjentagelse av atferden øker da drastisk.

En liten investering ga stor avkastning

En avdelingsleder leste om positiv forsterkning og bestemte seg for å teste dette ut i sin egen avdeling. Hver morgen sendte han en hyggelig sms eller mail til en av sine ansatte hvor han påpekte noe han satte pris på hos dem. Det tok ham to minutter. På kort tid økte produktiviteten i avdelingen med 30 prosent.

Det slår meg gang på gang hvor lite som skal til for å få andre til å føle seg vel. Husk at det å gi positive tilbakemeldinger er smittsomt, og det vi fokuserer på forsterker vi. Vi kan alle minne oss selv på dette, og slik bidra til å løfte hverandre.

Les også: Lenes håndsopprekking kostet arbeidsgiveren millioner

Hatefulle ytringer – vet vi hva vi snakker om?

Hatefulle ytringer – vet vi hva vi snakker om?

Vi opererer nå med så mange og forskjellige definisjoner at det snart ikke er mulig å diskutere fenomenet hatefulle ytringer, fordi alle legger forskjellige ting i begrepet.

I en artikkel i Vårt Land 11. mai omtales en undersøkelse i regi av Retriever Norge, på vegne av Bufdir, om tonen i kommentarfeltene i et utvalg norske mediehus under koronaen.

Vårt Lands tittelpoeng er at «Flere kvinner ytrer seg hatefullt på nett». Konklusjonen bygger på at «I normalperioden, altså før koronaen, var 25 prosent av hatefulle kommentarer skrevet av kvinner. I begynnelsen av korona-perioden økte denne andelen til 43 prosent», i følge Guro Dahl Lindebjerg, daglig leder i Retriever Norge.

les mer…
Så fint at vi ikke er enige!

Så fint at vi ikke er enige!

Summen av overtramp knyttet til «de og oss»-retorikk, manglende jeg/du sortering, hersketeknikker og underkjenning av andres positive intensjoner, er formidabel, og de fleste av oss har en vei å gå her.

Hvis vi lar denne type retorikk spise seg inn i alle kommunikasjonskanaler, legger vi samtidig grunnlaget for et polarisert samfunn der økt fiendskap og flere voldshandlinger blir naturlige konsekvenser.

Jeg leser og grøsser når jeg ser hva folk kan tillate seg å skrive, og tilsynelatende mene i ulike kanaler på sosiale medier, sist eksemplifisert med det som rører seg rundt Oslo-byråd Lan Marie Berg, og den massive netthetsen hun har blitt og blir utsatt for.

les mer…
Gode post-pandemiske spørsmål du kan stille dine kolleger

Gode post-pandemiske spørsmål du kan stille dine kolleger

«Hei, velkommen tilbake på jobb. Hvordan går det?»

«Fint. Hva med deg?»

«Joda, fint her også.»

Og med det var den delen av samtalen over.

Upersonlig

Det generiske, upersonlige «Hvordan går det?» er blitt gjentatt i det uendelige det siste halvannet året på Teams, Zoom og på telefonen, og nå vil vi høre det igjen og igjen i det vi samles etter pandemien.

Som i det engelske «How are you?» er «Hvordan går det?» et spørsmål som formidler til mottakeren at vi egentlig ikke er interessert. Det vil være sjeldent og uventet at den andre bryter sammen og sier at «jeg har det helt jævlig, og nå skal du høre …». (Men det skjer sikkert.)

Den forhåndsprogrammerte responsen er like generisk og upersonlig: «Fint. Hva med deg?»

Selv i før-pandemisk tid var «Hvordan går det?» et spørsmål som egnet seg bedre til å stanse en samtale, enn til å starte en.

Les også: 3 gode spørsmål og én felle for ledere som vil coache sine medarbeidere

Gå dypere

Så kan det hende at vi skal og bør gå litt dypere nå som vi er i sluttfasen av en historisk ganske unik periode, og folk kommer lett nervøse tilbake på jobb.

Det kan hende du skal stille spørsmålene på måte som faktisk gir deg og mottakeren verdifull ny innsikt og bygger relasjon, trygghet og tillit.

For hvis du faktisk er interessert i hvordan den andre har det, fins det alternative måter å spørre på.

Stor kunst

Å stille gode spørsmål er en stor kunst. Det er mye mer krevende å formulere et godt spørsmål enn et godt svar. Og de gode spørsmålene graver dypt og personlig, helst uten å bli påtrengende, samtidig som de styrker limet i relasjoner. Gode spørsmål bygger tillit.

Her er noen idéer du kan ta med deg inn i din og dine kollegers post-pandemiske tilværelse:

  • Hvordan tok du vare på deg selv gjennom pandemien?
  • Hvilken del av de fysiske omgivelsene du har levd i det siste året, har du lært å sette ekstra stor pris på?
  • Med unntak av dopapir, hva var det mest overraskende du hamstret?
  • Hvilken vane har du etablert eller kvittet deg med i pandemien som du tenker kan være nyttig i tiden som kommer?
  • Hvilket sted gleder du deg spesielt mye til å besøke nå når samfunnet åpner igjen?
  • Hva var det lettest å tåle gjennom pandemien?
  • Hva oppdaget du at du egentlig ikke trenger?
  • Hva var en ting du savnet som overrasket deg? Hva er en ting du ikke savnet som overrasket deg?
  • Hvem i din familie eller blant dine venner har du tenkt mest på i året som er gått og hvorfor?
  • Hva er den mest generøse handling du har vært vitne til – eller utført selv – gjennom nedstengningen?
  • Hvilken tid av dagen eller uken var vanskeligst?
  • Hva ga deg håp?
  • Hvilke endringer i deg selv ønsker du at erfaringene fra pandemien skal bidra til? På hvilken måte tenker du at dette skal foregå?
  • Hva håper du vi alle lærer eller tar med oss fra denne tiden?

Din hjemmelekse: De første 14 dagene etter at folk begynner å komme tilbake på jobb, skal du ikke en eneste gang spørre en kollega om hvordan det går. I stedet skal du prøve deg med ett av spørsmålene over, eller komme opp med din egen kreative formulering designet for å gå i dybden. Send meg en mail og fortell hvordan det har gått.

Tar du utfordringen?

God tirsdag. Gode samtaler.

PS. Husk å lytte til svarene også da.

En workshop for 77-åringer viste styrken i eldrekraft

En workshop for 77-åringer viste styrken i eldrekraft

Kan erfaringene fra arbeidet som organisasjonskonsulent overføres til eldre? Et prosjekt som samlet 77-åringer resulterte i selvantennelig eldrekraft.

I mitt arbeide som organisasjonskonsulent har jeg hatt et sterkt fokus på hvordan man kan forløse det skapende engasjement som ligger i ethvert menneske. Jeg har vært opptatt av hvordan arbeidsplassen ikke bare er et sted der man leverer et stykk arbeide til avtalt tid, men at det er sted der man legger til rette for menneskers virksomhetstrang.

For en arbeidsgiver betyr dette et større engasjement og økt kreativitet. For arbeidstageren gir det anledning til personlig vekst og påvirkningskraft på en måte som er i tråd med menneskets skapende natur. Da får man anledning til å være mer «hele seg selv».

les mer…
For mye av det gode?

For mye av det gode?

Jeg startet dagen på samme måte som jeg ofte gjør, med en digital kaffeprat med skrivekompisene mine, disse som i likhet med meg prosesserer ny kunnskap, erfaringer, tanker og undring aller best når de har et tastatur i umiddelbar nærhet. Flere av oss sorterer tanker nettopp gjennom å skrive dem ned, for så å snu på dem og studere dem fra en annen vinkel.

Unntakstilstanden vi lever i, er et stadig tilbakevendende tema, og i dag kom vi inn på årsaken til at vi blir slitne. Er det all omstillingen? Bekymringer? At vi ikke trengs like mye som før? Mangel på avveksling i hverdagen? Eller rett og slett at vi har for mye?

les mer…
Praktiske tips for å trygge folkene dine når de gradvis vender tilbake til kontoret

Praktiske tips for å trygge folkene dine når de gradvis vender tilbake til kontoret

I løpet av de siste ukene har jeg ledet de første fysiske samlingene siden landet stengte ned i høst. Det føltes litt skummelt, dristig, men ikke dumdristig. Etterpå kjente jeg på en helt fantastisk godfølelse. Nesten berusende. Tenk å få lov til å tilbringe en hel dag i samme rom som virkelige mennesker av kjøtt og blod!

Og jeg så og ser noen utfordringer. Jeg følte meg trygg, men ikke alle deltakere følte seg like trygge. Det ses først og fremst på kroppsspråket. Noen kastet seg inn i arbeidet, andre var mer tilbakeholdne. I dialog rygget de forsiktig tilbake. I gruppearbeid plasserte de seg så diskret som mulig i ytterkanten av sirkelen.

les mer…
Innsikt som gir utsikt

Innsikt som gir utsikt

Samtaler med coach kan noen ganger være en unik anledning til å se ting på en ny måte, en måte som gjør at man kommer ut av et fastlåst mønster. Noen ganger fører det til varige forandringer, en form for ny innsikt som gir en selv mulighet til å se ting fra flere sider. Perspektivmangfold både i eget indre, i dialoger og trialoger øker frihetsgraden både i tanker og atferd. 

les mer…
Hvordan rigger du organisasjonen for å håndtere kompleksitet?

Hvordan rigger du organisasjonen for å håndtere kompleksitet?

Mange ledere opplever en krevende hverdag. Foruten mengde av arbeid og ansvar er grad av kompleksitet og usikkerhet noe som bidrar til belastningen. Jeg har derfor ofte lett etter gode svar som kan gjøre det komplekse mer håndterbart.

Et av disse svarene fant jeg tidligere i år da jeg deltok på et digitalt seminar med Thomas Jordan i Sverige med tittelen «Att arbeta med komplexitets- och perspektivmedvetenhet». Det ble et spennende møte med en person som har arbeidet med komplekse samfunnsutfordringer i mange år. Han og samarbeidspartnerne har gjennom flere år formulert og formidlet erfaringsbasert kunnskap fra disse prosessene.

Thomas Jordans gjennomtenkte refleksjoner ga meg en anledning til å tenke over hvordan man i organisasjoner kunne rigge seg for å kunne håndtere kompleksitet. Hvem, hva, hvordan? 

les mer…
Å bruke tid på å spare tid – digitale verktøy for samhandling

Å bruke tid på å spare tid – digitale verktøy for samhandling

«Paal – jeg synes du bruker mye tid på å spare tid.»

Hjertesukket kom en torsdag ettermiddag i forbindelse med det ukentlige planmøtet i Tilt, avholdt på Zoom. Mange saker skulle diskuteres og avklares – alt fra mindre praktiske oppgaver til større strategiske avgjørelser. Diskusjonene og avklaringene ble hyppig avbrutt av at ting skulle noteres på en felles digital oppslags- og prosjektstyringstavle (som for anledningen var plassert i et eget vindu på høyre side av skjermen), i et intrikat system som egentlig bare den ene av oss hadde særlig oversikt over.

Bratt læringskurve

les mer…
52-åringen som hoppet ut av Windows og forsvant…

52-åringen som hoppet ut av Windows og forsvant…

Hva om jeg bare gikk min vei? Ut av Windows, ut av leiligheten, ut av kommunen, ut, bare ut!

Sånn som i den boken om han 100-åringen som rømte fra gamlehjemmet? 

Boken handler om en gammel gubbe som ikke orket å bli feiret, men bestemte seg for å stikke av og opplevde dermed sitt livs eventyr. Noe så forlokkende! Kjente formelig at det kriblet i tærne av bare glede!

les mer…
Å bli lyttet til er en sjelden luksus

Å bli lyttet til er en sjelden luksus

Helt fra vi var barn har vi lært – og blitt oppfordret til – å snakke. Men vi har aldri lært å lytte, og de fleste er skikkelig dårlige til det.

Neste gang du hilser på noen du aldri har truffet før, kan du legge merke til at de fleste er mer opptatt av å si sitt eget navn, enn å lytte til hva du sier. En venn av meg gjorde et eksperiment for mange år siden, og presenterte seg en hel kveld som «En bunt gulrøtter». Ingen reagerte!

les mer…
Hva har du gjort for meg i det siste?

Hva har du gjort for meg i det siste?

«Hva har du egentlig gjort for meg i dag?» 

Ja, du leste riktig. Enkelte ganger i livet hender det at vi får akkurat dette eller lignende spørsmål.

Noen ganger stilles spørsmålet rett ut, og andre ganger er det pakket inn i en lett gjennomskuelig forkledning.

Det jeg ikke hadde gjort for den andre

En gang hadde jeg sammen med andre ansvar for et større matbord, der vi visste at én av gjestene hadde noen allergier. Så fort bordet sto klart, viste jeg henne rundt, pekte og fortalte om de ulike ingrediensene, og hva vi hadde tilrettelagt spesielt for henne. Til slutt så hun på meg med alvorlige, nesten triste øyne, og spurte: «Så jeg kan altså ikke spise av alt her?» 

les mer…
Skal du kalle medarbeiderne tilbake på kontoret, eller skal du bare la dem bli der de er?

Skal du kalle medarbeiderne tilbake på kontoret, eller skal du bare la dem bli der de er?

Pandemien går mot slutten. Snart kan du blåse i fløyta og kalle folkene dine tilbake til kontoret igjen. Spørsmålet er om det kommer noen. 

Hun som dro til Nordfjord og innredet et hjemmekontor på loftskammeret på slektsgarden, eller han som har tilbrakt de siste 14 månedene med fantastisk utsikt over Glomma, eller de som bare kjenner på at kontoret er bra, men hjemme er best — har de egentlig så veldig lyst til å returnere?

Og er det hensiktsmessig å tvinge dem?

les mer…
Innovatørene vil få distriktene til å slå gnister

Innovatørene vil få distriktene til å slå gnister

Fraflytting svekker distriktene, men kan man snu problemstillingen på hodet? I Lebesby kommune vil innovatører bruke fraflytting som en ressurs. En ressurs som i siste instans gir tilflytting.

Innovasjonsprogrammet Gnist er rettet mot distriktskommuner som vil bygge kompetanse og utforske nye samarbeidsmodeller. Målet er å utvikle attraktive, bærekraftige og tilpasningsdyktige lokalsamfunn, heter det i en pressemelding skrevet av Pressenytt for Design og arkitektur i Norge (DOGA).

I fjor ledet programmet til en tjeneste som gjør hyttefolket på Norefjell mindre avhengige av bilen. Du kan lese mer om gründerbedriften Pick App senere i artikkelen.

les mer…
Slik kan du lage et årshjul for mangfold

Slik kan du lage et årshjul for mangfold

Når denne artikkelen skrives viser kalenderen slutten av april. For mange selskaper betyr dette at det arbeides hektisk med å fullføre årsrapporten for året før. Selskapenes årsrapporter granskes nøyere enn noensinne av analytikere og investorer. For de fleste er disse rapportene ikke bare en oppgjort status, men også et nyttig markedsføringsverktøy. Det legges ofte ned en betydelig innsats i disse.

Årsrapport som læring

Jeg liker å lese årsrapporter. Ikke bare med formål om å investere, men for å lære. For å lære om bransjer, utfordringer og løsninger. Årsrapporter er for meg et svært nyttig verktøy for å forstå noe om den verdenen vi lever i og hvilke trender som er gjeldende.

les mer…
Kunsten å skille mellom problem og omstendighet

Kunsten å skille mellom problem og omstendighet

«Jeg lærte tidlig å se forskjell på et problem og en omstendighet.» Ordene kom naturlig midt i en lengre samtale. Jeg må ha sett litt undrende ut, så min samtalepartner fortsatte forklarende: «Et problem kan du angripe og løse, mens omstendigheten må du gå rundt.» Dermed falt logikken på plass også i mitt hode, og jeg nikket bekreftende.

Tankene gikk videre til en brøk av teksten jeg i flere sammenhenger har hørt omtalt som Frans av Assisi’s bønn:

«Gi meg sinnsro til å akseptere det jeg ikke kan forandre, mot til å forandre det jeg kan, og forstand til å se forskjellen.»

les mer…
Paal Leveraas
Følg Paal
Artikler av Paal Leveraas (alle)

0 kommentarer

Legg inn en kommentar

Noen av våre forfattere

673 posts
Paal Leveraas er sjefreflektør og -redaktør i tilt.work og gründer av blant annet tilt work AS, digi.no og Leveraas AS. Ta kontakt med Paal enten du trenger et foredrag, en sparringpartner i ditt lederskap eller en som kan hjelpe deg å få budskapet ut i verden. Eller alt over.
View Posts →
50 posts
Hedvig Rognerud er forretningsutvikler, ledercoach, prosessleder og foredragsholder i Fossekall AS på Lillehammer. Hedvig skriver om språk som lederverktøy for tilt.work.
View Posts →
32 posts
Atle skriver om coaching og kommunikasjon.
View Posts →
24 posts
Bjørn Z. Ekelund er psykolog. Han står bak "Diversity Icebreaker". Han skriver jevnlig for tilt.work, og er en del av ekspertpanelet.
View Posts →
18 posts
Herman Berg er redaksjonssjef i tilt work AS.
View Posts →
12 posts
Tom Georg Olsen skriver jevnlig om ledelse med fokus på tillitsbasert ledelse. Han er konserntjener i Miles, og sitter også i styret i tilt work AS.
View Posts →
12 posts
Thomas Nygaard er daglig leder i tilt work AS. Han er mangeårig leder i forlagsbransjen, hvor han to ganger har eliminert sin egen jobb. Han er blitt ekspert på å omstrukturere virksomheter på en måte som ivaretar verdiene.
View Posts →
12 posts
Hans Jacob Christensen har lang fartstid i norsk og internasjonal HR. Her i tilt.work vil han utforske kjernen i HR, utfordre noen etablerte sannheter i faget og gjerne skape debatt.
View Posts →
11 posts
Walaa Abuelmagd skriver om mangfold i tilt.work.
View Posts →
7 posts
Gerd Jorunns misjon som skribent i tilt.work og Tirsdag morgen har vært å avlive myter om ledelse.
View Posts →
7 posts
Mai-Britt jobber med rekruttering i en internasjonal organisasjon. Hun skriver om rekruttering og ledelse i tilt.work.
View Posts →
6 posts
Spaltist - team og mangfold
View Posts →
5 posts
Rune skriver om medarbeiderskap.
View Posts →
5 posts
Elin Ulset er en engasjert og nær leder som er levende opptatt av kommunikasjon, ledelse og adferd. Elin har vokst opp i HR-kommunikasjon, både fra Aftenposten, digitale medier og mediebyrå. Hun balanserer det faglige med lederskap, og lederskap med familie, og hun trives godt i alle sfærene.
View Posts →
5 posts
Catherine Lemaréchal eier og driver Ticato AS. Hun er rådgiver og NLP-coach og skriver om kommunikasjon, merkevarebygging og tidsmestring. Catherine kan hjelpe deg å oppnå mer enn du tror du kan. Hun holder kurs og foredrag, og mest populært nå for tiden er kurset: Gi f*** for flinke piker.
View Posts →
5 posts
Ph.d. og professor II Glenn Hole er direktør i IT-selskapet Skill. Han skriver om mangfold i arbeidslivet.
View Posts →
3 posts
Esben Keim driver rådgivingsselskapene Vital Few og OSS. Han skriver om presterende team, resultatledelse/OKR, mangfold og kundefokus her på tilt.work.
View Posts →
3 posts
Jeanette Høie er desksjef i tilt.work. Hun har lang fartstid som journalist og vaktsjef i dagspressen. Hun har godt grep om ulike digitale fortellerteknikker. I tillegg er hun gründer-in-spe.
View Posts →
3 posts
Arne Jensen er generalsekretær i Norsk redaktørforening.
View Posts →
3 posts
Annar er en nestor i norsk lederutvikling med mer enn 30 års fartstid.
View Posts →
2 posts
Isabelle er senterleder for kraftsentret Forandringhuset. Hun er mentor og utviklingsansvarlig for ungdommer i Oslo.
View Posts →
2 posts
Sissel Naustdal leder MadeToGrow og er brennende engasjert i utvikling av menneskers potensial
View Posts →
2 posts
Anne 🌱 Reknes hjelper mennesker med å finne, få eller skape sin drømmejobb, og deler tips, tricks, teknikker, verktøy og metoder her i tilt.work.
View Posts →
2 posts
Christine er kursutvikler og foredragsholder med et stort lærerhjerte og masse kjærlighet til god tekst. Hun driver firmaet Tekstdoktor og underviser i digital markedsføring og journalistikk på Høyskolen Kristiania.
View Posts →
2 posts
Stikkordet for Cathrines arbeid med lederutvikling er "praktisk hverdagsledelse".
View Posts →
2 posts
Ole Kristian Sivertsen er CEO i selskapet Desert Control. Han har lang fartstid fra selskap som Citrix, RES Software, Sun Microsystems, Telenor, EVRY og Global Eagle. I dag har han dedikert seg til teknologi som løser klimautfordringer.
View Posts →
2 posts
Eva Jarbekk er en av våre fremste juridiske eksperter på personvern og GDPR.
View Posts →
2 posts
Jostein Borgmo er til daglig eier og kreativ direktør i Suburbia og har dessuten nesten 80.000 følgere på Instagram.
View Posts →
1 posts
Herminia Ibarra er professor ved London Business School og forfatter av fagbøker om ledelse og organisasjonsutvikling.
View Posts →
1 posts
Umid skriver om tjenende lederskap og selvledelse.
View Posts →
1 posts
Nils Petter Nordskar er tidligere reklamemann. I dag holder han kurs, foredrag og utgir dessuten nyhetsbrevet "Lykkes med ideer".
View Posts →
1 posts
Ingar Roggen er sosiolog og beskrives som en av de europeiske pionerene for sosial informatikk. Arbeidsfeltet omfatter blant annet det sosiale aspektet av det virtuelle rommet, sosial analyse av internett og samspillet mellom menneske og datamaskin. I 1996 introduserte han sosiologien på nettet, websosiologi, som en nettvitenskap.
View Posts →
1 posts
Håkon er opptatt av personlig utvikling, drivkraft og glede. Han er sertifisert NLP Master Practitioner, og skriver og tilbyr tjenester for personlig vekst.
View Posts →
1 posts
Jørgen Lund jobber med endringsledelse gjennom eget selskap.
View Posts →
1 posts
Jan Sollid Storehaug er digital strategirådgiver. Han er også en mye brukt foredragsholder.
View Posts →
1 posts
Bjørn O- Hopland er eier og daglig leder av Smart Endring AS.
View Posts →
1 posts
Kevin er Corporate Storyteller, Content Strategist og Awareness@Work Consultant. Han skriver om nærværingslivet her i tilt.work.
View Posts →
1 posts
Cathrine Foss Stene er en erfaren team- og lederutvikler og har jobbet med og i mange av de største norske virksomhetene.
View Posts →
1 posts
Kari har en bachelor i statsvitenskap med fordypning i menneskerettigheter og flerkulturell forståelse. Hun går nå en modulbasert master i voksnes læring på NTNU. Hun er utdannet NLP Business Practitioner (Kreativ Ledelse og Coaching nivå A) hos UiA/Coachteam.
View Posts →
1 posts
Kathra er COO i oppstartselskapet Generation Mobility samt teamleder i bydel Gamle Oslo.
View Posts →
1 posts
Kristin er partner og markedssjef i MetaResource. Hun beskriver seg som en stolt "potet" som kan mye om mye og ofte finner løsninger eller nettverk som kan bidra. Hun skriver om mentale muskler i hverdagen.
View Posts →
1 posts
Thor Ivar Forsland er coach og karriereveileder hos Frisk Utvikling.
View Posts →
1 posts
Data Scientist med bred, internasjonal bakgrunn.
View Posts →
1 posts
Thomas skriver om tankesett, metoder og verktøy for morgendagens ledere.
View Posts →
1 posts
Jørn Bue Olsen er rådgiver og forfatter i ledelse og etikk Ekon, Dr., siv.ing. og førsteamanuensis ved Oslomet (Etikk og bedriftenes samfunnsansvar). Olsen skrev doktorgrad om etiske dilemmaer for ledere i konkurranseutsatt virksomhet der Hauge-caset er eksempel på kombinasjon av lønnsom verdiskapning og anvendt etikk. Olsen holder foredrag om «Hauge som fyrtårn for norske bedrifter i dag». Utga i 2020 ny bok, «Næringslivsetikk og samfunnsansvar», i samarbeid med Henrik Syse. Leif-Runar Forseth er rådgiver og forfatter innen ledelse, gründervirksomhet og etikk. Han har doktorgrad i teoretisk fysikk og mastergrad i filosofi, tema etikk og lederskap. Ny bok, "Naturlig lederskap", kom i 2020.
View Posts →
1 posts
Jeanette Luytkis er sertifisert profesjonell coach og ledelsesrådgiver. Hun leverer individuelle coaching og treningsopplegg, med spesialisering på lederskap, personlig vekst og innovativ forretningsutvikling.
View Posts →

Tirsdag er A-HA!-dag

Tirsdag er A-HA!-dag

Hver tirsdag siden 2010 har tusenvis av abonnenter fått ukebrevet Tirsdag morgen i sin innboks. Noen blir inspirert, noen blir provosert, mange får en eller flere a-ha!-opplevelser. Meld deg på her. Det er gratis. 

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

Pin It on Pinterest

Share This
%d bloggere liker dette: