tilt | på jobb | Tirsdag morgens julekavalkade 2017

Tirsdag morgens julekavalkade 2017

tirsdag 5. desember 2017 @ 05:45

Dette utvalget artikler fra 2017 er Tirsdag morgens julegave til den som vil ha. Vil du ha en egen lekker, nedlastbar PDF-versjon er det også mulig.
Av Paal Leveraas

Julen 2017

Ukebrevet Tirsdag morgen tar noen ukers kunstpause. Takk for at du følger bloggen og abonnerer på ukebrevet. Min lille gave til deg er et utvalg ukebrev jeg er litt ekstra godt fornøyd med. Håper du blir det også. Under er de beste ukebrevene fra 2017. Også tilgjengelig som PDF.

God jul, og gode nye tirsdager i 2018!

Kritisk tenkning

Kritisk tenkning

Mer enn 70 prosent av europeere rapporterer at de jevnlig utsettes for falske nyheter. 81 prosent mener at dette er et demokratisk problem. 

Jeg håper representanter for både de 81 prosentene og de resterende 19 blir med på vårt «Litt klokere» den 30. mai, hvor Arne Jensen innleder til en samtale om kritisk tenkning.

Arne er seniorrådgiver for og tidligere generalsekretær i Norsk redaktørforening, og han er også en av partnerne i tilt.work.

«Trust no one»

I serien X-files med den ettertenksomme helten Fox Mulder, var det to motstridende utsagn som gikk igjen: «I want to believe» og «Trust no one». Det er to referansepunkt som kan være nyttig når vi skal gå fra ukritisk aksept til kritisk tenkning. 

Kritisk tenkning er en ferdighet som er blitt løftet fram blant de viktigste vi trenger å utvikle i oss selv og de oppvoksende generasjoner, blant annet av World Economic Forum.

Norsk skole har tatt dette til seg og gjort kritisk tenkning til et viktig prinsipp i opplæringen.Googler du «kritisk tenkning» er det fagplaner og verktøykasser for elever og lærere som dominerer. 

Kritisk tenkning som en del av de foretrukne ferdigheter på jobb er ikke like mye i fokus. I 21.808 jobbannonser på Finn er det bare 14 annonser som etterspør evnen til kritisk tenkning. 

Det henger kanskje sammen med at vi over 40 år eller deromkring har ikke fått dette inn fra barnsben av. Vi er vokst opp i et samfunn hvor vi stoler på informasjonen som tilflyter oss. Mange av oss har i utallige diskusjoner opp gjennom årene brukt som argument at «det står jo i avisen», og kanskje tatt sin blåøyde tro med seg inn i det langt mer kaotiske digitale informasjonsuniverset. «I want to believe.» 

Hvordan tenke kritisk?

Men det kan også være andre forklaringer på at kritisk tenkning sjelden er et tema på jobb. Kanskje det å tenke kritisk bare er en avsporing fra de egentlige målene? Kanskje alle kritiske tanker allerede er tenkt på din jobb? Kanskje det ikke er noen grunn til å stille spørsmål ved etablerte sannheter?

Gitt at det kan være nyttig med kritiske tenkere i arbeidslivet, hva skal til for å dyrke det frem?

Først og fremst en kultur som oppmuntrer til det. Er du den som alltid stiller de vanskelige spørsmålene kan du bli stemplet som en kranglefant og urostifter.

Kultur starter med ledelsen. Hvis din leder er et av disse smått irriterende menneskene som har alle svarene og er totalt uinteressert i å se andre perspektiver har dere en utfordring.

Det er denne lederen som først bør sendes på kurs i kritisk tenkning.

En myk start er å bli med på vårt «Litt klokere»-møte 30. mai kl 15.

God tirsdag.

Tilt-spekket podcast om HR-avdelingens rolle

Tilt-spekket podcast om HR-avdelingens rolle

Sjefsreflektør og –tilter Paal Leveraas og HR-ekspert og tilter Hans Jacob Christensen var denne uken gjester i podcasten «Uttafor men Innafor». Dette er podcasten til Parkinsonforeningen i Oslo/Akershus, og ledes av med-tilter Edgar Valdmanis og Serilinn Erlandsen.

Episoden tar for seg hva som dukker opp i skjæringspunktet mellom en arbeidsplass og en diagnose.

Et spørsmål som dukker opp, er om HR-systemet er overregulert.

– Kast prosedyrene på dør, sier Hans Jacob Christensen. Han mener rigide prosedyrer kan hindre nødvendig fleksibilitet når plutselige og livsendrende hendelser inntrer.

Paal Leveraas er ikke særlig begeistret for begrepet «restarbeidsevne». – Enten har du arbeidsevne, eller du har det ikke, sier han, og påpeker viktigheten av å oppleve mestring og mening uavhengig av diagnoser.

Samtidig er det utfordrende å berømme og belønne lederskap, når vi utelukkende måler ledere rent metrisk. Og kanskje ser vi et lys i tunnelen med S-en (social) i EUs taksonomi og krav til ESG. EU ønsker å tvinge frem målbare krav til hvordan bedriften tar vare på ansatte.

Lytt til episoden her:

Artikler som er nevnt i episoden:

Kast prosedyren på dør

Livet på den andre siden

Litt klokere-møtet 13. juni skal handle om EUs taksonomi for bærekraft.

KI og digital kompetanse: Houston, we have a problem …

KI og digital kompetanse: Houston, we have a problem …

Er du og teamet ditt klar til å lande på planeten KI, også kjent som planet kunstig intelligens? – Dessverre, sier den kunstige computerstemmen. – Dere er ikke klare til å lande ennå. Dere mangler fortsatt en god del digital kompetanse. Prøv igjen senere.

Vi trenger et løft i digial kompetanse

KI er på alles lepper om dagen, det synes som om vi er i den andre store internettbølgen. Teknologien utvikler seg med lynets hastighet, forandringer og store nyheter om kunstig intelligens lanseres daglig. Det er vanskelig å holde takt med endringene som skjer i markedet, og ikke minst mulighetene og utfordringer de vil innebære for oss både som individ og som organisasjon. Om vi liker det eller ikke: Alle jobbroller vil bli påvirket av teknologi i et mye større omfang enn i dag. Det er tvingende nødvendig å løfte den digitale kompetansen vår, slik at vi kan bruke teknologi på en best mulig måte for økt innovasjon, utvikling og vekst.

De fleste av oss trenger et betydelig løft i digital kompetanse og ferdigheter. I slutten av 2022 utførte «European Centre for the Development of Vocational Training» (CEDEFOP) en omfattende studie på tvers av alle EU+ land, inkludert Norge. Den viser at i snitt behøver over 52% av voksne ansatte å utvikle sine digitale ferdigheter for å gjøre jobben bedre.

I Norge er gjelder det 51% av de ansatte, i Tyskland er det 41%, og i Danmark trenger 36% av voksne ansatte betydelig oppgradering av digital kompetanse og ferdigheter. Men hva slags kompetanse snakker vi om?

Hvilken digital kompetanse trenger vi?

EU definerer digital kompetanse i et digitalt kompetanse-rammeverk (Digicomp 2.2) som følgende ferdigheter:

  • Informasjons- og datakunnskap: Evnen til å søke opp informasjon, men også evaluering og forvaltning av data
  • Kommunikasjon og samarbeid: Alt fra å dele informasjon til samarbeid via digitalt verktøy
  • Digital innholdsutvikling: Utvikling, integrasjon eller videreutvikling av digitalt innhold, i tillegg til programmering
  • IT-sikkerhet: Beskyttelse av informasjon, men også beskyttelse av utstyr, helse og miljø.
  • Problemløsning: Løse tekniske problemer, men også å bruke teknologi for å løse problemer. Evnen til å bruke digitale teknologier kreativt, og til å identifisere kunnskapsgap i den digitale kompetansen.

Det gode nyheten er at Norge er et av de ledende landene i Europa når det gjelder investering i kurs og opplæring av ansatte.  78 % av voksne ansatte i Norge har fått opplæring, kurs og/eller praksisbasert læring de siste 12 måneder. I både Danmark og Tyskland er tallet 61%.

Frykten for at ny teknologi som AI/KI vil gjøre jobbene våre overflødige, bekreftes ikke i EU-studien. Bare 4% av arbeidstakere som måtte oppdatere sine digitale ferdigheter, sier at digital teknologi gjorde noen av deres oppgaver overflødige.

Samarbeid mellom KI og medarbeider

For det fleste av oss vil teknologi bli som en slags co-pilot vi jobber sammen med, eller som gjør oppgavene for oss. Derfor må alle stille seg selv disse to spørsmålene:

  1. Hva betyr den digitale revolusjonen for min arbeidsplass og mine fremtidige karrieremuligheter?
  2. Hvordan skal jeg tilegne meg nødvendige ferdigheter for å jobbe side ved side med teknologien?

Spesielt det første spørsmålet er kjempeviktig for de som velger sitt studiefag i dag. Også der ser vi betydelig forbedringspotensial. I oversikten publisert av den norske regjeringen om valg av studieretning i Norge i 2023 utgjør IKT-relaterte studier bare 5% av totalt antall søknader. Dette er et veldig lavt tall når man tenker hvor viktig teknologi blir i fremtiden i alle yrkesroller. Det er en stor fare at fremtidige arbeidssøkere i Norge ikke vil ha nok digital kompetanse.

Det som blir tydelig når man leser tallene fra EU-studien er at vi alle må ta grep for å utvikle våre digitale ferdigheter og kompetanse – både som individ og organisasjon.

Hva kan du gjør som individ?

  1. Test dine digitale ferdigheter og kompetanse, enten gjennom den norske «datasjekken» eller den utvidete digitale kompetansetesten fra EU «mydigiskills»
  2. Få forståelse for hvor du er i dag og hvilken digital kompetanse du vil/må utvikle i henhold til jobben din i dag og i fremtiden
  3. Ta ansvar for opplæring selv – enten gjennom tilbud på jobben din eller gjennom e-læring som finnes på mange forskjellige steder (f.eks. Coursera, Udemy eller LinkedIn Learning)
  4. Følg nøye med den teknologiske utviklingen. En kilde som jeg liker veldig godt er futurist Bernhard Mar (https://bernardmarr.com). Han har mange gode artikler, podkaster og intervjuer med eksperter, ofte relatert til teknologi og digitalisering

Hva kan du gjør som leder?

  1. Ta et møte eller workshop med teamet dit for å lytte til deres tanker og refleksjoner om hvordan teknologi, og spesielt KI, vil påvirke jobben deres og hvilke muligheter/utfordringer det vil medføre.
  2. Sjekk hvordan det står til med den digitale kompetansen i teamet ditt gjennom en kartlegging av dagens kompetanse per rolle (du kan gjerne bruke DigiComp 2.2-rammeverket som grunnlag)
  3. Bygg et fremtidsbilde: Hvilke digitale ferdigheter trenger vi i fremtiden, hvilken rolle trenger hva og i hvilken grad?
  4. Legg til rette for opplæring ved å skape opplæringsplaner for alle ansatte. Skaff opplæringstilbud og følg opp de enkelte ansatte jevnlig.

Lykke til!

Griske tidstyver i kloke hoder

Griske tidstyver i kloke hoder

«Er du bevisst de (mentale) tidstyvene dine?», spør Målfrid Jordet Ågotnes i et innlegg på LinkedIn.

Målfrids hode er ett av 17 «kloke hoder» som har meldt seg inn i nettverket «Partners in tilt».

Det er vi som tilter hoder i arbeidslivet mot et mer bærekraftig arbeidsliv.

Møt oss: Litt klokere om 17 kloke hoder

Alt henger sammen med alt

Vi er konsulenter med en verdifundert agenda, og vil gjerne bidra til små, men virkningsfulle perspektivskifter. En liten kursjustering kan bidra til at din virksomhet befinner seg på et bedre sted om fem år enn om dere fortsatte på den kursen dere har i dag.

Les: Å tilte hoder mot en bærekraftig fremtid

Dette kan handle om ESG, EUs regulativer, politikk, bærekraft på planetarisk nivå og annet stort og hårete. Men det kan også handle om de små tingene i arbeidshverdagen. Ledelse. Mestring. Mening. Sjølråderett. Selvledelse. Tidstyver som tar fokus bort fra de viktige tingene.

Det er store likhetstrekk mellom det store og det lille univers.

Alt henger sammen med alt.

Maurene

Og selv våre selverklærte «kloke hoder» plages med tidstyver. Små maur som kravler rundt i hodene våre og skaper engstelse og stress og defokusering. Maur, eller ANT, den geniale forkortelsen dr. Daniel Amen introduserte i boka «Change your brain. Change your life.»

Les: Nedsnødd av maur

ANT står for «automatiske negative tanker». Det er disse «maurene» som kravler rundt og skaper mentale tidstyver. Her er noen av de Målfrid løfter fram i innlegget sitt:

  • Holde meg selv tilbake fordi jeg innbiller meg/frykter at andre tenker negativt om meg.
  • Tenke på hva jeg heller burde sagt/gjort/skrevet i situasjoner som alt har vært.
  • Konstruere lange, detaljerte samtaler med andre som jeg skal ha i fremtiden.

Dette er lett å kjenne seg igjen for de fleste av oss.

Strategier

Mindretallet som ikke opplever at automatiske negative tanker er en barriere har antagelig, bevisst eller ubevisst, skapt seg større spillerom gjennom strategier som:

  • Bevisstgjøring: At det er automatisk betyr ikke at du ikke kan gjøre en manuell overstyring. Men da må du først bli bevisst den negative tanken.
  • Utfordring: Dine tanker er bare tanker, og bør på ingen måte tillegges noen automatisk sannhet. Akkurat som du setter pris på kollegaen som utfordrer etablerte sannheter, bli din egen tankerebell og utfordre idéer som at «andre tenker negativt om meg».
  • Erstatning: Bytt tanken ut med en annen tanke. Din ANT skal bli en PAT (positiv, affirmerende tanke). I tilfellet Målfrid kan det være «jeg har mange venner og opplever ofte å få gode tilbakemeldinger. Om noen av de jeg møter tenker negativt om meg, så er det en energirik kilde til nye perspektiver og potensielt nye venner».

Kategorihierarki

Vit også at du ikke er alene i din kamp mot de maur-infiserte tankene. Det er så vanlig at det finnes et kategorihierarki av automatiske negative tanker (skapt av dr. Daniel Amen, forvrengt av meg), eller, for å holde oss til sjargongen så langt – maur.

  • Enten-eller-mauren: Du sluttet å røyke, så tok du én røyk. Da kan du like godt starte igjen. Du har jo allerede tapt, ikke sant?
  • Negativitets-fokus-mauren: Du fikk 77 positive tilbakemeldinger på foredraget du holdt. Men den ene negative overskygger alle de andre.
  • Spåkone-mauren: Du har kjempelyst til å be ham ut på en date, men han sier sikkert nei, så da lar du det heller være.
  • Det-er-noen-andre-som-har-skylda-mauren: Du bulker bilen, men det er ikke din feil, det er den idioten som plutselig stoppet på rødt lys. Du stryker på eksamen, men det er ikke din feil, det er den elendige foreleseren.
  • Ikke-god-nok-mauren: Du har en doktorgrad, får konstant fantastiske tilbakemeldinger, i dine spor står folk måpende og star struck, hodejegere jakter konstant på deg, men du lar deg ikke lure SÅ lett: Du er overbevist om at du ikke er så god som studenten som nylig ble ansatt, langt mindre den imponerende prosjektlederen du jobber sammen med. Og snart, en dag nå, blir du avslørt. (Les: Når de svartkledde mennene banker på.)
  • Tankeleser-mauren: Du får ikke svar på den velformulerte og svært så viktige mailen du sendte i forrige uke. Det er sikkert fordi de syns du er dum eller ikke verdt å svare.
  • Klistrelapp-i-panna-mauren: Du strøk på prøven. Du er dum. Steike dum. Sånn er det bare.
  • Hvis-bare-mauren: Du hadde hatt en mye bedre jobb, ektefelle, inntekt, bil, hus, hva det enn måtte være, hvis det ikke hadde vært for mamma, pappa, broren din, sjefen din, kollegene dine, eller hvem det måtte være. Men hvis du bare hadde fått den forfremmelsen, den dama/typen, den leiligheten, den lottogevinsten, ville alle problemer fordunstet.
  • Ta-ting-personlig-mauren: «Gidder du å gå ut med søpla», spør hun. «Hvorfor i huleste spør du om det? Jeg går ut med søpla hele tiden, jeg!»

Hva har alt dette med bærekraft, tilting og kloke hoder å gjøre?

Hvorfor i huleste spør du om det?

God tirsdag.

Velkommen til Litt klokere om 17 kloke hoder tirsdag 23. mai 2023 kl 15.00.

Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

Blant mine sterkeste og kjæreste minner fra oppveksten er Ruth Jacobsen. Ruth var mild, men myndig bestyrer av biblioteket på Hellvik skole – to timer hver tirsdag og torsdag ettermiddag.

Jeg vet ikke om det fantes skrevne regler for hvilke bøker som kunne lånes ut til hvilke aldersklasser eller om hun hadde tenkt ut reglene selv. Men hun praktiserte dem med den smidighet som du bare finner hos mennesker med trygghet på sitt eget mandat, sin egen myndighet og sine egne muligheter.

Da jeg, 13 år gammel, håpefullt la for eksempel «Sort Messe» av John Dickson Carr på kateteret hennes – i utgangspunktet slett ingen bok for 13-åringer, så Ruth på meg med et nesten overbærende mildt blikk, og sa lavt: Den boken har egentlig ikke du lov til å låne, men siden det er deg, så skal du få lov likevel.

Hvilken tillitserklæring! Jeg vokste flere centimeter der og da. Hvor kom denne tilliten fra? Den kom av det at vi kjente hverandre, det vil si at hun kjente meg, eller i det minste trodde hun kjente meg. Det å møte mennesker, å omgås mennesker, å lære mennesker å kjenne – ingenting bygger tillit mer enn det.

Og tillit, det er selve gullbeholdningen vår.

Ifølge professor Bo Rothstein ved Universitet i Gøteborg er det tre faktorer som er viktigere enn noen andre for at mennesker skal følge seg lykkelige i et samfunn; helse, fravær av økonomiske bekymringer og tillit, ikke minst til samfunnets institusjoner.

Langt fra alle blant oss er velsignet med god helse. Langt fra alle er fritatt for økonomiske bekymringer. Og slett ikke alle opplever at de får sine rettigheter ivaretatt og forvaltet på en rettferdig måte av myndighetene.

Men vi er satt opp med et av verdens beste helsevesen. Vi har bygget opp en velferdsstat som tar vare på dem som faller utenfor. Og alle undersøkelser viser at vi har en grunnleggende tillit til de viktigste samfunnsinstitusjonene – og til hverandre.

​«Vi som er så heldige å være født og oppvokst i Norge i siste halvdel av 1900-tallet og de første årene på 2000-tallet lever i et unikt tidsvindu av velstand og demokrati.»

Vi som er så heldige å være født og oppvokst i Norge i siste halvdel av 1900-tallet og de første årene på 2000-tallet lever i et unikt tidsvindu av velstand og demokrati. Verken i tid eller rom finnes det eksempler på samfunn som til de grader har klart å kombinere frihet for enkeltmennesker og forpliktelser for fellesskapet.

Vi har trukket det store vinnerloddet.

Men er det bare flaks?

Noen vil si at det i hvert fall delvis er flaks. Hadde det ikke vært for en kontinentalsokkel fylt med olje og noen enkeltstående og fremsynte politikere, som for eksempel Jens Evensen og Arne Rettedal, så kan det hende at det økonomiske grunnlaget for det vi gjerne kan kalle «Lykkeland» hadde sett annerledes ut, både med helsevesen og privatøkonomiske bekymringer for mange av oss. Kanskje hadde ikke olje og fisk gitt oss de mulighetene vi fikk. Det vet vi ikke.

Det tredje lykkeelementet, tillit, kan vi imidlertid verken dra opp av havet eller pumpe opp fra sedimentære lag på flere tusen meters dyp. Tillit mellom mennesker og tillit mellom mennesker og myndigheter er ikke-økonomiske størrelser, men med potensielt store økonomiske konsekvenser.

De skandinaviske landene er, i helt uvanlig grad, tillitsbaserte samfunn. Vi stoler på hverandre, og vi stoler på at de som er satt til å forvalte våre felles verdier, fordele goder og byrder og dømme om rett og galt, gjør så godt de kan. Vi behøver ikke være enige i alle avgjørelser, men vi har generelt en sterk tro på at de følger spillereglene. Det skaper en helt spesiell grobunn for vekst og velstand.

Da min mor, en gang på 80-tallet, fant ut hun skulle anskaffe seg ergometersykkel, oppsøkte hun sportshandler Eivind Andreas Endresen, som hun kjente fra før. Hun ble mildt, men bestemt, sendt på dør ut av butikken med følgende vennlige beskjed: Fru Jensen, jeg selger dyre ergometersykler. Det trenger ikke du. Gå til sportsavdelingen på Eikunda, der har de rimelige ergometersykler, godt tilpasset ditt behov.

Eivind Andreas hadde min mors fulle tillit så lenge hun levde.

Et tillitsbasert samfunn kan imidlertid ikke bygges på personlig kjennskap alene.

Tillit i et samfunn henger sammen. Bo Rothstein hevder at i et samfunn hvor mennesker ikke har tillit til myndighetene, der gror også mistilliten mennesker imellom. Tillitsforholdet mellom myndigheter og borgere kan ikke bygges på samme på samme måte som mellom skolebibliotekaren på Hellevik og en litt veslevoksen 13-åring; gjennom et mildt blikk og noen formaninger.

Grunnloven av 1814 var en revolusjon! I en tid hvor unionskongen i København fortsatt ble sett på som eneveldig av Guds nåde, samlet 112 norske offiserer, bønder, jurister, prester og handelsmenn seg på Eidsvoll, deriblant kjøpmann Christen Mølbach fra Egersund, og utformet en lov som først og fremst handlet om å avgrense kongens og myndighetenes makt, i troen på at folket kunne forvalte denne makten selv.

«Folket utøver den lovgivende makt» het det. Nå var riktignok «folket» en smule snevert definert. Men prinsippet var snudd på hodet, sammenlignet med det gamle eneveldets tenkning.

«Stortinget holdes for åpne døre», slo Eidsvoldmennene fast. Folket skulle altså ha innsikt i hva politikerne diskuterte og hvordan de kom frem til sine beslutninger.

Men selv i vår tid ser vi stadig eksempler på at de politikerne som har sin makt fra folket forsøker å unndra det samme folket innsikt i og kunnskap om hvordan de forvalter denne makten.

De institusjoner som vi har gitt de videste fullmakter og som våre liv til syvende og sist kan være helt avhengige av må imidlertid tåle fullt dagslys.

Derfor vil vi vite mest mulig om hvordan politi og helsevesen utfører sine oppgaver. Vi vil vite hvorfor det er blålys og sirener i gatene, og vi vil vite hvorfor folk blir satt i arresten.

I samfunn hvor borgerne mangler denne kunnskapen ser vi at mistilliten sprer seg, også mellom menneskene.

Derfor vil vi vite hvilke lobbyister, interesseorganisasjoner og sterke næringsinteresser som har møter med folkevalgte politikere eller byråkrater. Den kunnskapen motvirker korrupsjon og kameraderi.

Derfor er det ikke likegyldig hva slags informasjon og hvor mye informasjon myndighetene samler inn om oss. I en demokratisk rettsstat er det borgerne som overvåker myndighetene, ikke omvendt.

Derfor er det helt avgjørende at vi har åpne rettsmøter og innsyn i rettsdokumenter, for å hindre maktmisbruk og justismord og for å bygge tillit. Vi har nok av eksempler på at justismord har blitt avdekket på tross av, og ikke på grunn av, den dokumentasjonen som var tilgjengelig fra domstoler og politi.

​«I en demokratisk rettsstat er det borgerne som overvåker myndighetene, ikke omvendt.»

Når jeg tenker tilbake på livet på Hellvik, besøker gamle kjente, eller setter meg ned med Dalane Tidende, slår det meg i hvor stor grad tillit fortsatt synes å prege ulike sider av lokalsamfunnet i Eigersund; i politikken, i organisasjonslivet og i forretningslivet.

For et par år siden spiste jeg frokost på Grand Hotel, da sjefen i Eigersund Parkering, Arne Stapnes og lederen i Sentrumsforeningen, Bernt Blitzner, begge gamle kjente fra gymnastiden, dukket opp. De skulle åpenbart ha et møte.

I mange byer ville et møte om sentrumsparkering mellom representanter for parkeringsselskap og handelstand invitert til tungt verneutstyr og håndvåpen. Arne og Bernt smilte imidlertid like blidt som jeg husket fra tiden i Skrivergården i Strandgaten tidlig på 80-tallet.

Jeg tenkte at «dette kommer nok til å ordne seg». Hvorfor? Om ikke annet, så fordi de har tillit til hverandre.

I oppveksten på Hellvik var jeg fast inventar på søndagsskolen på Hellvik. Der fikk vi rett som det var høre at «tvilen» ikke måtte komme inn i våre hjerter. Som religiøs veiledning er det kanskje holdbart, men som generell leveregel er nok det neppe noe godt prinsipp.

Vi må aldri glemme at vestens viktigste bidrag til sivilisasjonen nettopp har vært tvilen; vår vilje og vår evne til å stille spørsmål ved alle vedtatte sannheter, vår evne og vår vilje til å se på uenighet som noe verdifullt.

Det var i lys av denne erkjennelsen at Christen Mølbach og hans kolleger gjorde sitt kanskje dristigste grep. I en tid da sensuren lå som en klam hånd over nær sagt alle europeiske land, slo eidsvollsmennene fast at sensur var forbudt og at «Frimodige ytringer» var tillatt for alle.

200 år senere er det ikke alltid klart for oss om ytringsfriheten bare er en rettighet eller om den også er en verdi for samfunnet. Det er bra at Eigersund kommune slår fast at informasjonsreglementet deres ikke innebærer noen «innskrenkning i den enkeltes adgang til å gi offentlig uttrykk for egne synspunkter». Hva med å sikte litt høyere? Hva med for eksempel aktivt å oppfordre de ansatte til delta i det offentlige ordskiftet, fordi det det offentlige ordskiftet og alle vi andre ville tjene på det?

​«I dag ser vi at mennesker vegrer seg for gi uttrykk for hva det mener i frykt for reaksjonene og tilbakemeldingene i kommentarfelt og andre steder.»

Vi lever uansett i en tid hvor alle i utgangspunktet kan komme til orde. Det bør vi applaudere. Du trenger ikke lenger være professor, partileder eller generalsekretær for å slippe til i det offentlige rom.

Ytringsfriheten er imidlertid ikke en frihet uten kostnader. I dag ser vi at mennesker vegrer seg for gi uttrykk for hva det mener i frykt for reaksjonene og tilbakemeldingene i kommentarfelt og andre steder.

Så hva gjør vi med det?

Vi har allerede lover som rammer trusler, krenkelse av privatlivet, hatefulle ytringer og ærekrenkelser, for å nevne noe. Men til syvende og sist er det trolig vi selv som må ta ansvaret.

Det er selvsagt en skremmende tanke. Kan vi ikke bare forby det vi ikke liker? Det er trolig en dårlig ide. Det er slik demokratier dør. Det er slik mennesker mister evnen til å skille mellom rett og galt. Frihet og ansvar henger sammen.

En morgen i fjor høst ga jeg i klart irriterte ordelag og med litt høy innestemme min tre og et halvt år gamle datter klar beskjed om at det hastet litt med å komme avgårde til barnehagen.

Da rettet hun seg opp, så meg inn i øynene og sa helt rolig: Pappa, du kan si det på en vanlig måte!

Nettopp. En liten jente som aldri har hørt om kommentarfelt, satte ord på hva debatten om debatten handler om. Dersom vi sier det på en vanlig måte, kan vi diskutere både abort, bompenger og vindmøller uten at noen er redde for å si hva de mener.

Kanskje vi litt oftere burde se oss selv i speilet og spørre hvordan vi kan vise hverandre den respekten som skaper tillit og som gir oss trygghet til å bruke de frihetene som Grunnloven gir oss.

Det er tilliten som er gullbeholdningen fra Eidsvoll, en tillit som heldigvis fortsatt lever blant oss, både i de nære og de litt videre relasjonene. La oss ikke ta den for gitt. La oss ikke risikere å skusle den bort. La oss forvalte, foredle og formidle den 200 år gamle gullbeholdningen slik at den blir til det beste både for oss selv og de som kommer etter oss.

God tirsdag – og til lykke med nasjonaldagen!

Gjesteinnlegget er basert på manuset til en 17. mai-tale Arne Jensen holdt i Egersund i 2019. Redigert og republisert i mai 2022 og mai 2023.

Les også: Tillit er den gamle oljen

Partners in tilt • Uke 19

Partners in tilt • Uke 19

Heisann, Partners in tilt!

Ukens nyhetsbrev er noe kortere enn de tidligere – rett og slett for at vi den siste uken har jobbet mest med pågående prosjekter som vi har omtalt tidligere.

Men noe nytt har vi, blant annet ønsker vi å teste ut et markedsføringskonsept.

Er du sertifisert i kjernekvadranten? Markedsføring i praksis

Som du sikkert har sett, annonserer vi for Partners in Tilt på Tilt Work med blant annet stikkbannere i artikler vi publiserer. I tillegg til disse annonsene ønsker vi å gjøre mer målrettet markedsføring av partnerskapets kompetanse i artikler som på en eller annen måte omhandler nettopp denne kompetansen.

Et første forsøk på dette vil være å lage en egen annonse for de av partnerne som er sertifisert i bruk av kjernekvadranten. Grunnen til at vi ønsker å begynne med nettopp kjernekvadranten er at denne artikkelen faktisk er den mest leste artikkelen på Tilt Work om dagen. Vi vet vi har et interessert publikum, nå gjelder det å presentere relevante sider om oss for dem.

Er du sertifisert i Kjernekvadranten? Gi oss beskjed! Vi vil fortsette å identifisere populære artikler på Tilt Work og å lage relevante annonser hvor vi fremmer de partnerne som har særskilt kompetanse på det tema som belyses i artiklene.

Presentasjonene på Morgentilt på torsdager

Sist torsdag holdt Hans Jacob en interessant presentasjon om sin virksomhet og sin måte å jobbe på. Det var lærerikt!

Morgentilt’en ble tatt opp og vil etterhvert bli lagt ut på vår felles landingsside. Vi fortsetter med presentasjonene på torsdagene i ukene fremover og her er oversikten over hvem som skal innlede på torsdagene frem til sommeren:

  • 11. mai: Harald
  • 25. mai: Catherine
  • 1.juni: Ola
  • 8. juni: Bente S.
  • 15. juni: Mai-Britt
  • 22. juni: Arnold

Lenken til morgentilt er fortsatt den samme.

Hjemmesiden vokser – stadig mer innhold

«Partners in tilt» har som kjent nå sin egen hjemmeside. I tillegg til opptak fra Morgentilt’ene, har dere nå også tilgang til opptak fra Litt klokere-møtene og fra intervjuserien om bærekraftig ledelse. Her finner du også alle tidligere ukebrev, et eget dokumentarkiv med blant annet avtaleverket rundt partnerskapet, artikler, presentasjoner, referansedokumenter (som f.eks. SWOT-analysen) m.m.

I tillegg åpner vi nå for dypere presentasjoner av deg som partner. Bla deg ned på hjemmesiden og book et partnerintervju med Paal.

Etterhvert vil vi også få lagt ut informasjon om medlemsfordelene, så som Diversity Icebreaker og Voxt til rabatterte priser. 

Denne hjemmesiden vil, i tillegg til nyhetsbrevene, bli en viktig informasjons- og kommunikasjonskanal for partnerskapet. Men du får bare tilgang til alle «godsakene» hvis du er logget inn. Vi vet at noen har hatt problemer med å logge inn på siden. Dette skal ha blitt ryddet opp i. Hvis det fortsatt ikke fungerer, gi beskjed til Paal om det.

Voxt-avtalen signeres i ettermiddag

Som nevnt i ukebrevet forrige uke, har vi nå inngått en avtale med Voxt som gir oss alle anledning til å benytte seg av dette verktøyet i oppdrag i Tilt-regi. Nå er avtaleteksten klar, og den vil bli signert i forbindelse med første opplæringsrunde som finner sted i ettermiddag kl. 17.00 i møterom 5.2 hos SoCentral.

Det er 7 påmeldte til dette kurset. Om du også kunne tenke deg å være med, men ikke har mulighet til å møte opp fysisk, så vil opplæringen bli streamet på Zoom (passcode: 94765). Send gjerne en melding til Thomas om du har tenkt å komme. 

Minner om Litt klokere-møte og neste partnermøte, begge 23. mai

Tirsdag 23. mai  klokken 15.00 – 16.00 vil Litt klokere-møtet dreie seg om Partners in Tilt!

I omtalen av møtet kan vi lese følgende: 

  • tilt.works visjon om å tilte hoder mot et mer bærekraftig arbeidsliv har kommet noen sjumilssteg lenger etter etableringen av vårt partnerskap i vår, hvor 17 høyst kompetente tiltere fra ulike deler av arbeidslivet går sammen om å levere tjeneste ut i næringslivet og offentlig sektor.
  • Møt våre partnere og lær mer om hva tilt.work står for.

Det er fint om så mange som mulig av partnerne kan delta i møtet, da dette er en gyllen anledning til å presentere seg selv og medlemskapet på. Meld deg på her, så får du automatisk en kalenderinvitasjon, og vi vet i forkant hvem av partnerne som vi kan forhåndsannonsere på sosiale medier vil være der!

Tirsdag 23. mai er det også neste møte i partnerskapet. Vi er så smått i gang med planleggingen av det møtet. Hittil har vi to temaer på blokka:

  • Hvilke identifiserte svakheter i SWOT-analysen bør vi jobbe med først?
  • Tiltify i praksis – innsalgsstrategier 
  • Fasilitering av workshops for utvikling av felles konsepter partnerne imellom 

Det er rom for et par temaer til. Har du noe du kunne tenke deg å foreslå, så mottar vi det gjerne! Send en melding til en eller flere av oss.


Ukens lille tips: Litt mer om LinkedIn

Jeanette har mer interessant stoff til oss:

Først en liten nyansering av forrige tips om hvordan man best kan spre innlegg fra tiltwork/partners in tilt (eller annen bedriftsside). Jeg skrev at det beste for en bedriftsside er at vi deler og legger til en kommentar. Egentlig er ikke LinkedIn så veldig glad i delinger av innlegg, men når vi ikke har tilgang til kildematerialet er deling med kommentar et ok alternativ.

Det aller beste – selve gullstandarden – er å legge ut et selvstendig innlegg på din personlige profil. Hvis tilt.work har lagt ut en artikkel om for eksempel om Partners in Tilt, vil vi få den aller beste effekten/spredningen om partnerne poster et personlig innlegg på sin side, og lenker til artikkelen.

Det samme gjelder selvsagt også om du har en egen bedriftsside for din virksomhet. Post oppdateringer, artikler, refleksjoner mm på bedriftssiden din – men IKKE del posten på din private side. Opprett en ny, selvstendig post privat og hashtag til bedriftssiden din.

Så ukens tips: Ikke bruk for mange hashtags

Ulikt Instagram, hvor det optimale antall ligger mellom 11-15 hashtags, er bransjerådet for LinkedIn entydig: Aldri færre en 3. Aldri mer enn 5.

Med for mange hashtags kan LinkedIns algoritmer fort oppfattet innlegget som spam.

Bruk hashtags nederst i innlegget, ikke sett hashtags i teksten. (Eks: «De nye #klimarådene fra #klimapanelet vil forhindre #globaloppvarming».) Det oppfattes som støy og forstyrrer lesingen.


Kommende møter i partnerskapet

  • Tirsdag 23. mai kl. 18.00-19.30 (digital samling)
  • Onsdag 14. juni kl. 18.00-19.30 (digital samling)
  • Torsdag 24. august kl 12.00 – 18.00 (fysisk samling i Oslo)

Hilsen Hedvig, Paal og Thomas

Partners in tilt • Uke 19

Partners in tilt • Uke 21

Hallo partnere!

Denne ukens nyhetsbrev kommer en dag tidligere enn vanlig. Det skyldes blant annet at dagen i dag for Tilt’s del vil være preget av partnerskapet – vi har både et Litt klokere møte i dag kl 15 om partnerskapet, samt en digital samling for partnerne i ettermiddag kl. 18.

Litt klokere-møtet i dag

La oss begynne med dagens «Litt klokere-møte». Som tidligere fortalt er tanken bak møtet å gi folk anledning til å møte våre partnere og lære mer om hva det står for. Thomas vil gi en 5-10 minutters innledning om tanken bak partnerskapet og forretningsmodellene vi baserer partnerskapet på. Deretter er tanken at de av de tilstedeværende partnerne som ønsker det, kan gi en kort presentasjon av seg selv, den kompetansen de bidrar med til fellesskapet og gjerne også fortelle litt nærmere om hvorfor man har valgt å bli en del av partnerskapet.

Partnermøtet litt senere på dagen

I dag avholder vi også neste møte i partnerskapet. Hedvig vil som vanlig lede møtet og møtet blir tatt opp og lagt ut på Partner-siden. Hittil har vi tre temaer på blokka:

  • Hvilke identifiserte svakheter i SWOT-analysen bør vi jobbe med først?
  • Tiltify i praksis – innsalgsstrategier 
  • Fasilitering av workshops for utvikling av felles konsepter partnerne imellom 

Det er rom for et par temaer til, og kanskje dukker de opp av seg selv i løpet av møtet. Har du noe du kunne tenke deg å foreslå, så mottar vi det gjerne! Send en melding til en eller flere av oss.

Morgentilt spesial’ene

Vi fortsetter våre Morgentilt spesial på torsdagene fremover. På torsdag er det Catherines tur til å presentere seg. Slik ser det ut frem til sommeren:

  • 25. mai: Catherine
  • 1.juni: Ola
  • 8. juni: Bente S.
  • 15. juni: Mai-Britt
  • 22. juni: Arnold

Vi ser at partnerne har stor nytte av disse presentasjonene i (videre)utviklingen av egne konsepter, og vi gleder oss til fortsettelsen!

partnersiden ligger nå opptakene av presentasjonene til Hans Jacob og Harald ute.

Lenken til morgentilt er fortsatt den samme.

Markedsføring i praksis – Kjernekvadranten

I forrige ukebrev etterlyste vi partnere som er sertifisert i kjernekvadranten, med tanke på å annonsere for disse i en artikkel om bruk av nettopp denne. Tre partnere responderte på dette, og disse tre er nå koblet opp mot denne artikkelen gjennom en annonse plassert i teksten. Vi tror dette kan være en bra måte å markedsføre partnernes ulike kompetanser på, og vi vil i tiden fremover lage flere slike annonser. Kom gjerne med konkrete forslag til artikler og kompetanser som du tenker det kan være en god idé å koble på samme måte!

Markedsføring – Book deg for et videointervju med Paal

Som så vidt nevnt i forrige ukebrev, ønsker vi å styrke den enkeltes landingsside med en video hvor den enkelte blir intervjuet av Paal. Et stykke ned på hjemmesiden til partnerskapet finner du en kalender hvor du kan booke deg inn til et slikt intervju. Vi vil varmt anbefale at alle setter av tid til dette (han setter av halvannen time, men det ferdige, redigerte intervjuet blir kortere – maks 20-30 min.).

Løp og book!

Forretningsutvikling i praksis – første tilbud om samleveranse i Tilt-regi er sendt!

Vi har også i løpet av den siste 1-2 ukene opplevd et konkret eksempel på hvordan partnerskapet kan avstedkomme felles leveranser: Hans Jacob mottok en henvendelse om å levere et tilbud på å fasilitere en workshop for en virksomhet i omstilling. Han mente det ikke lå innenfor hans kjerneområde, men han videresendte den til Thomas. Thomas og Catherine var allerede i prosess om å utvikle noe sammen knyttet til endringsledelse/omstilling og Thomas så raskt at dette kanskje kunne være noe som de to kunne levere i fellesskap og i samarbeid med Voxt.

Tilbud om dette ble levert tirsdag 16. mai og nå er det stor spenning knyttet til om de får tilslaget eller ei! Uansett utfall, har dette vært en fin måte å teste ut samarbeidsmulighetene på, og de to er skjønt enig om at den tilbudte leveransen er noe annet enn det hver enkelt ville ha kunne tilby alene.

Forretningsutvikling – første leveranse av intervensjon i Tilt-regi er på gang!

Paal har blitt engasjert av Den norske Dataforening som interim daglig leder i en periode frem til årsskiftet, evt. til april 2024. Engasjementet er 80% og faktureres gjennom Tilt. I praksis innebærer dette at Paal i tiden fremover vil forsøke å konsentrere sin sjefreflektering til onsdagene. Han har også tenkt å opprettholde ledelsen av «Litt klokere-møtene» på tirsdager.

Vi har i denne forbindelse forespurt Jeanette om hun kan sette av enda noen timer i måneden til å jobbe for Tilt og partnerskapet.  


Ukens lille fra Jeanette

Lei av å scrolle ned langs en uendelig rekke emojis for å finne akkurat den du leter etter? Eller lurer du på hva emojioen egentlig betyr? (Husk at LinkedIn er glad i emojis – men alt med måte). Her er en side hvor du kan søke opp emojis, se «siste nytt» i emoji-verden, lese om betydningen av de forskjellige og mye mer.

En skikkelig emoji-nerde-side, altså 🤓

https://emojipedia.org/


Kommende møter i partnerskapet

  • Tirsdag 23. mai kl. 18.00-19.30 (digital samling)
  • Onsdag 14. juni kl. 18.00-19.30 (digital samling)
  • Torsdag 24. august kl 12.00 – 18.00 (fysisk samling i Oslo)

Hilsen Hedvig, Paal og Thomas

At noen forteller deg at du er en dårlig leder, behøver ikke bety at du er det.

At noen forteller deg at du er en dårlig leder, behøver ikke bety at du er det.

Hvorfor ta på seg lederansvar?

Alle som tar på seg et ansvar som innebærer å lede andre, vil samtidig få en annen farge på trøya, og bevisst eller ubevisst, stikke ut fra flokken.

Økt synlighet gjør at du som leder framstår som en egnet skyteskive når noe ikke går helt etter boka. Noen ganger er kritikken berettiget, andre ganger bærer angrepet mer preg av skittkasting.

Å bli satt til å lede, innebærer også en forventning om at du skal ta styring, fatte beslutninger og skape framdrift. Du vil naturlig havne i situasjoner der valgene du tar, faller i bedre jord hos noen enn hos andre. Likevel må du velge.

Respekt for hverandres roller og perspektiv

I dette landskapet vil det alltid være rom for tolkninger og ulike syn på hvilke hensyn som bør veie tyngst. Et godt mål å sette seg, kan være at selv de som fortsatt kunne ønsket en annen løsning, forstår hvordan og hvorfor den endelige beslutningen blir tatt, og respekterer den.

På juss-språket kalles din rett og plikt til å ta beslutninger som leder, styringsrett og styringsplikt, og skal veies opp mot omsorgsplikten du har for den enkelte og for teamet ditt.

Den ansatte har på sin side en medvirkningsrett (rett til å bli hørt, men ikke nødvendigvis til å få gjennomslag) og medvirkningsplikt når det gjelder å følge de avtaler og retningslinjer som til enhver tid er bestemt, og ellers til å bidra konstruktivt inn i fellesskapet.

Når noen likevel ikke vil

Noen ganger vil det seg annerledes.

En leder jeg kjenner hadde fulgt alle gode råd han hadde tilgang på i en nødvendig snuoperasjon.

Endringsbehovet var formidlet og forklart etter boken (ref: Kotters bok om endringsledelse, første steg: «Create a Sense of Urgency»). 

Alle ansatte ble involvert, steiner snudd og innspill lyttet til før løsningen ble presentert. Da tar en av de ansatte ordet: «Jeg skjønner hvor du vil, men jeg gjør det f*** ikke.»  

Viljen til å medvirke var ikke til stede, i hvert fall ikke knyttet til valgt løsning.

I dette aktuelle tilfellet valgte de i fellesskap å snu enda flere steiner og komme fram til andre løsninger som dekket samme behov. Sammen klarte de å få skuta på rett kjøl igjen.

Men bildet kunne også vært helt annerledes:

Det er ikke alltid tid og rom til å gjøre en så grundig jobb som i eksemplet foran. Og noen ganger er interessekonflikten så stor at den vanskelig lar seg reparere med kloke grep innenfor de rammene du har til rådighet.

Du har kanskje strukket deg langt allerede, og andre behov i organisasjonen eller i markedet gjør at du nå må ta en beslutning på tross av sprikende interesser.

Når du da blir møtt med et: «Den situasjonen håndterte du ubegripelig dårlig! Er dette det du kaller ledelse?», er det viktig å puste med magen og minne deg selv på:

At denne personen ikke har fått det som han eller hun ville, betyr ikke det samme som at du har gjort en dårlig jobb.

Kanskje utbruddet kommer nettopp fordi du har gjort jobben din?

Det som muligens står igjen, er å øke kunnskapen i egen organisasjon når det gjelder rolleforståelse, og hva styringsrett og -plikt, og medvirkningsrett og -plikt, faktisk betyr i en arbeidshverdag.

Du gjør feil, men du er ikke feil

Og skulle du likevel kjenne på at du, selv om du står inne for selve beslutningen, kunne håndtert deler av prosessen bedre, kan du trøste deg med kloke ord fra Mia Törnblom: «Du gjør fel, men du är inte fel!».

Det er lov å beklage hvis det kjennes riktig å gjøre det. Men det er også lov å ta upopulære beslutninger. Det er en del av jobben din, du har et ansvar og en helhet å ivareta.

Givergledens dag: En sann gratis lunsj

Givergledens dag: En sann gratis lunsj

Det finnes én dag i året dedikert til filantropi og altruisme: Giving Tuesday, givergledens dag. Også i år vil tilt.work legge til rette for denne unike muligheten til å gi og motta kompetanse – helt gratis.

Hva er Giving Tuesday?

Den står der så alene, denne siste tirsdagen i november – forbrukets måned. Foran i løypa lå Singles Day, Black Week, Black Friday og Cyber Monday. Og så: Giving Tuesday, givergledens dag. Du skal ikke kjøpe, du skal få. Helt uten baktanker. Og denne gangen er det ikke for godt til å være sant.

I fjor engasjerte tilt.work seg i Giving Tuesday for andre gang. Da var det ti år siden den aller første Giving Tuesday så dagens lys i New York, etter initiativ fra Belfer Center for Innovation & Social Impact og United Nations Foundation. I Norge ble dagen feiret første gang i 2017.

Gavedryss på givergledens dag

Vi ga bort kompetansen til 15 kloke hoder i vårt nettverk på givergledens dag i fjor, den 29. november. Våre kloke hoder ga bort foredrag, sparring med advokat og forretningsrådgiver, workshops, coaching og kurs. Mottakere var enkeltpersoner, kommuner, frivillige organisasjoner og små bedrifter (se liste nederst i saken).

Hedvig Rognerud i Fossekall har vært giver både i 2021 og 2022. Her kan du lese hvordan det gikk da hun ble gitt bort som bryllupsgave i 2021. I fjor holdt hun foredrag om respektfull kommunikasjon for Ringsaker kommune/Gründerparken og Digitaliseringsdirektoratet (Digdir).

– Dette var et foredrag som ga refleksjon, og som gjorde oss bevisst på at det bor flere ressurser i folk/våre ansatte enn det en ser i hverdagen. Derfor et det viktig å bli så godt kjent at gruppa/bedriften kan få gevinsten som bor i den enkelte person/deltaker, sier næringsrådgiver Heidi T. Karlsen i Ringsaker kommune. Frokostmøtet i Brumunddal samlet rundt 30 deltakere. Temaet i foredraget er hvordan kommunikasjonsregler, respekt for hverandres ulikheter og konkrete verktøy for tilbakemelding reduserer friksjon og styrker samhandling både internt, mot kunder og samarbeidspartnere.

– Det var et svært godt foredrag som viste viktigheten av å gi andre rom for å få mer tilbake til fellesskapet, fortsetter Karlsen som ikke kan få fullrost Hedvig Rognerud: – Hun er en svært god foredragsholder. Eksemplene hun brukte vil gi gjenklang i alle lag og fagretninger.

Gørild Døhl i Digdir er hjertens enig: ­ – Vi opplevde foredraget som relevant og nyttig. Vi er en ny designavdelig og vi trenger påfyll av alle slag. Flere jobber med livshendelsen «Dødsfall og arv» og da er kunnskap om respektfull kommunikasjon ekstra relevant, sier Døhl. Foredraget ble gitt til designere og klarspråkrådgivere i Digdir.

Gratis kompetanseløft

Catherine Lemaréchal i Ticato ga bort sitt mest populære foredrag «Gi faen for flinke piker og gutter» i tre omganger. Foredraget er en kombinasjon av bevisstgjøring og konkrete tips/verktøy for å senke skuldrene, gi litt mer f…, planlegge og prioritere tiden sin og sette grenser med stil.

Mottakere var Bente Kristensen m. fl, Dignio og SoCentral.

– Det var et kjempebra foredrag! Catherine er superdyktig! Hun engasjerte publikum, var godt forberedt og var trygg på det hun leverte, sier en begeistret Bente Kristensen.

– Kul dame! Veldig bra opplegg!, istemmer Maria Skaaden hos Dignio. – Tusen takk til Cathrine som delte raust med oss.

Microsoft-eksperten Bjørn O. Hopland ga bort en 2 timers workshop i Teams til 4Hs fagavdeling, ledet av Stine Pernille Hauge Kjos. De 14 deltakere fra hele landet fikk praktisk erfaring i å planlegge og gjennomføre prosjekter og arrangementer ved samarbeid i Microsoft Teams og Planner.

– Som en frivillig barne- og ungdomsorganisasjon har vi begrensede ressurser og må prioritere hardt. Mesteparten av midlene går med til å skape aktivitet som barn og ungdom er med på. For å få til det må alt planlegges. I vår organisasjon samarbeider ansatte og frivillige om planleggingen. Men det er klart at det hviler et særlig ansvar for ansatte å følge opp og å bidra til at vi som organisasjon jobber smart. Å lære seg gode digitale verktøy for planlegging, samhandling og samarbeid er derfor viktig for at 4H skal nå målet om å bygge samfunnsengasjerte barn og unge, sier Hauge Kjos. – Workshopen vi fikk i gave via GivingTuesday/Tilt.Work var derfor ett skritt i retningen «jobbe smartere» og ga de ansatte et kompetanseløft på et viktig område, avslutter Hauge Kjos.

– Det var meg ei sann glede å gi vekk to timar gratis rådgivning/workshop om digital strategi til Redd Barna region Midt på givergledensdag 29. november!, sier Are Halland i Kjernekaren. Under workshopen gjennomførte de et prioriteringsverksted med mål om å øke rekrutteringen til frivillige aktivteter for barn i asylmottak. Sammen la de en konkret strategi for å nå en prioritert målgruppe gjennom sosiale medier og andre kanaler.

Er det skummelt å få?

Alt i alt ga nettverket rundt tilt.work bort kurs, foredrag og workshops til en samlet verdi på 400.000 – 500.000 kroner. Nettverket vårt består av høyst kompetente folk, likevel opplevde vi å ha flere givere enn mottakere – og måtte gå ganske offensivt ut for å fylle alle plassene. 

Kanskje skyldes et ubehag ved å være på mottakersiden? Eller en skepsis: Det finnes jo ikke noe slikt som en gratis lunsj. Hva er baktanken? Hva vil dere kreve av meg i neste omgang?

Givergledens dag er et eksempel på at det faktisk finnes en gratis lunsj. Dagens skal inspirere til handling og til å skape positive endringer i samfunnet.  Virksomheter, offentlige som private, organisasjoner – frivillige, ideelle eller kommersielle – kan alle benytte seg av dette tilbudet om gratis faglig, motiverende påfyll.

I skrivende stund er det om lag seks måneder til neste Giving Tuesday, 28. november 2023. Rådet fra næringsrådgiver Heidi T. Karlsen i Ringsaker kommune til personer eller virksomheter som lurer på om de skal melde seg som mottakere, er klinkende klart:

– Vær offensiv, vis interesse ved å melde dere på! Svaret blir enten ja eller nei.

– Jeg vil absolutt oppfordre andre virksomheter til å ønske seg foredrag i anledning Giving Tuesday! Det var mange relevante emner, for ulike deler av virksomheten, oppfordrer Gørild Døhl i DigDir.

Givere og mottakere på Giving Tuesday 2022
Her er listen over giverne, og noen av mottakerne. Når ikke alle mottakere er oppgitt er det fordi ikke alle har gitt samtykke til offentliggjøring.

* Advokat Eva Jarbekk i Schjødt. 2 timers samtale om et fritt tema innen personvern.
* Thomas Nygaard i Digital Transformasjon. 4 timer med rådgivning om spissing av forretningsmodell.
* Ola Ebbesen i Tri-O. Foredraget «Forutsetninger for å lykkes» + 2 timer rådgivning.
* Esben Keim i Considium Consulting Group. “Bli et bedre team som når sine mål», 3 timers workshop.
* Børge Elle i Stadig Bedre. 3 timers teamcoaching til to virksomheter.
* Hans Jacob Christensen i HR & Org Advisory (Nå People & Organisation AS). En dag med sparring, rådgivning eller HR-audit.
* Kristoffer Pedersen, Manyone. Coaching, foredrag eller dialog-kurs.
* Eva Søgnebotten, Benow. JTI personlighetsprofil med tilbakelesning.
* Bente Josefsen, Frisk uten sukker. Foredraget «Den søte illusjon».
* Mai-Britt Andersen. Gratis konsultasjon: Slik skriver du en virkelig god CV.
* Catherine Lemaréchal, Ticato. Kurset «Gi faen for flinke piker og gutter». Mottakere: Bente Kristensen m/flere, Dignio og SoCentral.
* Paal Leveraas, Leveraas AS. 4-timers workshop om samspill i team.
* Are Gjertin Urkegjerde Halland, Kjernekar. Et dagsverk med kurs, foredrag eller workshop. Mottakere: Redd Barna, region Midt.
* Bjørn O. Hopland, Smart Endring. Workshop. Mottaker: 4Hs fagavdeling.
* Hedvig Rognerud, Fossekall. Foredrag i respektfull kommunikasjon. Mottakere: Ringsaker kommune/Gründerparken og Digitaliseringsdirektoratet.

Giving Tuesday 2021
* Catherine Lemaréchal, Paal Leveraas og Bjørn Z. Ekelund: En heldags Zoom-workshop til 40 mellomledere i Flyktningehjelpen. Ekelund ga bort Diversity Icebreaker til workshopen.

Dette sa Ellen Høstmark Bustø i Flyktningehjelpen etter workshopen:
«Tusen takk for en lærerik og fin dag med dere! Mange gode tilbakemeldinger fra deltakerne. Dette var et etterlengtet avbrekk fra hverdagen med rom for refleksjon og diskusjon. Veldig bra med mye interaktivitet og møter på tvers. Gode tema som jeg er sikker på at vi vil følge opp flere av.»

* Paal Leveraas: To timers relasjonscoaching til lederne Anne-Mette Spilling og Marit Svegaarden i selskapet Design House.

* Hedvig Rognerud: Ble gitt bort som bryllupsgave til Silje Herup Juvet og Øistein Juvet Syvertsen.

Hvordan løse frivillighetskrisen?

Hvordan løse frivillighetskrisen?

Jeg har gjennom hele mitt voksne liv engasjert meg i ubetalt arbeid for ulike frivillige organisasjoner. For tiden jobber jeg med et pro bono-prosjekt for Kirkens SOS via Prosperastiftelsen, jeg sitter i styret i Den norske dataforening, jeg er frivillig lederutvikler i Den norske turistforening, og om noen uker stiller jeg som delegat på Ledernes årskonferanse. I tillegg har jeg nylig meldt meg inn i MDG og sagt meg villig til å bidra med gratisarbeid der også.

Jeg var selvsagt også tidvis engasjert i FAU, idrettslaget til barna, styret i borettslaget, hytteeierforeningen.

Jeg er dessuten medlem både i Skiforeningen og Turistforeningen og sikkert noen foreninger jeg har glemt, og jeg sender noen hundrelapper til SOS Barnebyer hver måned.

Litt skremmende

På toppen av det er både tilt.work og ukebrevet Tirsdag morgen også en slags dugnad, ting jeg gjør uten at jeg har noen forutsigbar gevinst på det på kort sikt.

Når jeg lister det opp på denne måten, blir jeg litt skremt selv. Det høres jo faktisk nokså ekstremt ut.

Men det er sånn jeg vil ha det.

For meg handler engasjementet om to ting:

  1. Påvirkningsmuligheter; og
  2. Nettverk

Påvirkning

Jeg går ikke først og fremst inn i et frivillig engasjement fordi det er konkrete oppgaver der jeg gjerne vil bidra til å løse (selv om det ofte er hva jeg i praksis ender med å bruke tiden på).

Jeg gjør det fordi jeg tenker at jeg kan påvirke noe som er større enn både meg og organisasjonen jeg støtter.

MDG bestemte jeg meg for å engasjere meg i da det jeg etter tre års tilting for et mer bærekraftig arbeidsliv oppdaget at det ikke er næringslivet som er den største barrieren for en levelig planet. Det er politikerne.

Lederne har jeg engasjert meg i fordi jeg er brennende opptatt av faget ledelse, og har erfart, både i egne roller og gjennom andre, hvilken forskjell ledelse kan gjøre.

Nettverk

Og jeg gjør det fordi jeg er et nettverksmenneske.

I det siste ligger det antagelig mer egoisme enn altruisme.

Uten at det har vært et mål i seg selv, har den frivillige innsatsen ved flere anledninger ført til mer langvarige, kommersielle engasjementer.

Og det er helt greit. Vi trenger både biene og blomstene.

(Jeg vet, – det var en kryptisk setning. For å forstå den må du lese denne artikkelen.)

Gratis for milliarder

Men jeg er antagelig annerledes enn frivillige flest.

Som sektor er frivillighetsbransjen stor. Frivillighet Norges generalsekretær Stian Slotterøy Johnsen (som du kan møte i Litt klokere den 9. mai) anslår verdien av gratisarbeidet som gjøres i det frivillige Norge til 78 milliarder kroner. Legger du på det lønnede arbeidet fra medarbeidere i frivillige organisasjoner, snakker vi om mer enn 130 milliarder.

Og de fleste av oss bidrar.

Bidro.

Da Frivillighet Norge sjekket i 2019 – i før-pandemisk tid – svarte 66 prosent av den norske befolkning at de har gjort frivillig arbeid det siste året.

Oppgavemotivert

Men spør du folk flest om hva de drev med i frivilligheten sin, så vil de sjelden svare at «jeg drev med frivillighet». De vil svare at «jeg snakket folk bort fra å ta livet av seg», «jeg merket stier i fjellet», «jeg var oppmann for innebandylaget», «jeg bidro til å engasjere og motivere til god ledelse».

Frivillighetens motivasjon ligger ikke nødvendigvis i det store «formålet», men i det å løse oppgaver.

Mestring, rett og slett.

I tillegg kommer ofte kameratskap og fellesskap.

Det er ikke den store saken som motiverer, men oppgavene – og relasjonene.

På is

Den 12. mars 2020 ble oppgavene satt på vent og fellesskap lagt på is.

Pandemien rammet det frivillige Norge veldig hardt. Og fremdeles strever mange organisasjoner med ettervirkningene.

Det er et samfunnsproblem.

Mediene har løftet fram mange eksempler på at det er vanskeligere å rekruttere og beholde frivillige.

Spør du folk i «bransjen» vil du noen si at vi er blitt mer egoistiske, mer fokusert på «hva er i det for meg?»

Den norske dugnadsånden er på sotteseng, skal vi tro pessimistene.

En muskel

Det tror ikke generalsekretæren i Frivillighet Norge på.

«Frivillighet er som en muskel man må trene», sier Stian Slotterøy Johnsen. «Det er viktig å opprettholde aktiviteten. Det er er ikke bare å skru på en bryter etter to år med pandemi, så kommer folk tilbake.»

Han minner også om at frivillighet er et overskuddsfenomen. Det er noe du (ja, ikke jeg da, ref. innledningen) driver med når inntektene er sikret og andre rammebetingelser for et godt liv er på plass.

Litt klokere?

Om Stians nøkterne analyse er rett eller dugnads-Norge er teknisk konkurs kan ikke jeg gi deg svaret på. Men hvis vi tirsdag ettermiddag 9. mai kl 15 slår våre kloke hoder sammen på Zoom, er jeg sikker på at vi i det minste får tiltet fram noen nye, interessante perspektiver på denne ekstremt viktige sektoren i norsk samfunnsliv.

Meld deg på Litt klokere om frivillighetskrisen her.

(Begrenset antall plasser.)

God tirsdag.

Les også:

Sponsoravtalens skjulte gull: Bruk sponsoratet til glede for alle ansatte

Sponsoravtalens skjulte gull: Bruk sponsoratet til glede for alle ansatte

Forbausende få bedrifter klarer å utnytte de mulighetene som ligger i et sponsorat. Det handler om så mye mer enn billetter til et arrangement!

Sponsing er for mange virksomheter en ledende kommunikasjonskanal, og en betydelig del av markedsmiksen. I sponsing snakker vi om fire verdidrivere: synlighet, forretningsmuligheter, omdømme og internt. Denne artikkelen handler om den siste, og ofte dårligst utnyttede verdidriveren: internt.

read more…
Partners in tilt • Uke 19

Partners in tilt • Uke 17

Howdy, partners in tilt!

Ukens nyhetsbrev er preget av oppsummeringer og oppdateringer etter det gode møtet vi hadde forrige uke.

Men aller først en nyhet – partnerskapet har fått egen hjemmeside!

Egen hjemmeside for partnerne

Partners in tilt har nå fått sin egen hjemmeside

På denne siden vil du finne informasjon om hva som skjer i nettverket og få tilgang til felles ressurser, så som tidligere nyhetsbrev, videoopptakene fra presentasjonene på Morgentilt’ene fremover, relevante artikler m.m. Her vil du også finne avtaleverket rundt partnerskapet. Denne hjemmesiden vil, i tillegg til nyhetsbrevene, bli en viktig informasjons- og kommunikasjonskanal for partnerskapet.

Men du får bare tilgang til alle «godsakene» hvis du er logget inn. Vi ber derfor om at hver og en går inn på siden og sjekker om innloggingen fungerer for dem. Hvis det ikke fungerer, gi beskjed til Paal om det.

Om Morgentiltene fremover

Som vi ble enige om sist, vil vi hver torsdag fremover benytte Morgentiltene til å la hver og en av få de første 10 minuttene til å presentere sitt faglige jeg for resten av partnerskapet, for deretter å la de øvrige komme med sine innspill, spørsmål, kommentarer, forslag til samarbeid m.m. Vi begynner allerede i morgen, og her er oversikten over hvem som skal innlede på torsdagene frem til sommeren:

  • 4. mai: Hans Jacob
  • 11. mai: Harald
  • 25. mai: Catherine
  • 1.juni: Ola
  • 8. juni: Bente S.
  • 15. juni: Mai-Britt
  • 22. juni: Arnold

Disse Morgentiltene vil bli tatt opp, og opptaket lagt ut på hjemmesiden som felles ressurs og referanse. Vi gleder oss til å bli bedre kjent – også faglig!

Lenken til morgentilt er fortsatt den samme.

Om Voxt-avtalen og opplæring

Som nevnt i møtet forrige uke, har vi nå inngått en avtale med Voxt som gir oss alle anledning til å benytte seg av dette verktøyet i oppdrag i Tilt-regi. Intensjonsavtalen kan du lese her, og hittil utgjør denne basis for samarbeidet. 

Siden sist har det vært en videreutvikling av samarbeidet med Voxt, slik at vi nå også er enige om at den enkelte partner som benytter verktøyet hos en kunde, og hvor kunden ønsker å tilegne seg verktøyet/løsningen selv, så har partneren rett til en «finders fee» og etterfølgende kommisjon. Denne bestemmelsen er enda ikke helt ferdigforhandlet, men prinsippet er vi enige om. Regn derfor med at det avsnittet i intensjonsavtalen som omhandler dette vil bli endret/justert noe i tiden fremover.

Voxt ønsker å komme i gang med opplæringen av interesserte Partnere så fort som mulig. Hittil er det 6-7 av oss som har meldt sin interesse, og i morgen skal jeg oversende den første listen over interessenter til Andreas i Voxt. Hvis du ikke har gitt beskjed enda, men vet at du godt kunne tenke deg å være på listen, så gi beskjed til Thomas så fort som mulig.

Minner om faktura-adresse for medlemsavgift

Denne uken vil Tilt Work sende ut de første fakturaene for medlemskapet i partnernettverket. Disse fakturaene vil i utgangspunktet bli sendt til hver og en partner personlig, med mindre dere gir beskjed til Thomas om noe annet (f.eks. til firmaet/enkeltmannsforetaket). En rekke av dere har allerede gitt beskjed til Thomas, men hvis du ikke har gjort det – og vet at du egentlig ønsker fakturaen sendt til firma/enkeltmannsforetaket, så gi beskjed til Thomas i dag!

Minner om Litt klokere-møtet 23. mai: 17 kloke hoder

Tirsdag 23. mai vil Litt klokere-møtet dreie seg om Partners in Tilt!

Tirsdag 23. mai vil Litt klokere-møtet dreie seg om Partners in Tilt!

  • tilt.works visjon om å tilte hoder mot et mer bærekraftig arbeidsliv har kommet noen sjumilssteg lenger etter etableringen av vårt partnerskap i vår, hvor 17 høyst kompetente tiltere fra ulike deler av arbeidslivet går sammen om å levere tjeneste ut i næringslivet og offentlig sektor.
  • Møt våre partnere og lær mer om hva tilt.work står for.

Det er fint om så mange som mulig av partnerne kan delta i møtet, da dette er en gyllen anledning til å presentere seg selv og medlemskapet på. Meld deg på her, så får du automatisk en kalenderinvitasjon, og vi vet i forkant hvem av partnerne som vi kan forhåndsannonsere på sosiale medier vil være der!


Ukens lille tips: Spredning av det gode budskap på LinkedIn

Vi har bedt Jeanette, som blant mye annet også er vår SoMe-spesialist, om å dele noen LinkedIn-tips med oss:

«Folk liker andre folk, ikke virksomheter: Det er viktig og riktig å ha en egen bedriftsside på LinkedIn, men innlegg postet på bedriftssider er ofte tunge å spre/skape engasjement rundt. LinkedIn-guru Fredrik Fornes har 27K følgere på sin personlige side, mens selskapet han er tilknyttet, Hubify, har 3K. Folk liker, har tillit til og ønsker å støtte og heie på andre folk – ikke nødvendigvis virksomheter.»Jeanette Høie

For å skape en større spredning av et innlegg på siden til tiltwork/parners in tilt, kan dere gjøre som følger (rangert fra hva som gir minst til mest score i LinkedIns algoritmer):

  1. Like et innlegg
  2. Kommentere et innlegg
  3. Reposte et innlegg uten kommentar
  4. Reposte et innlegg med personlig kommentar

Folk vil gjerne diskutere med andre folk, ikke ansiktsløse bedrifter. Derfor vil alternativ 4 være den «enkleste» måten å gi størst spredning for en bedriftsside. For din personlige side gir det mest verdi at innlegget ditt skaper en diskusjon direkte.

Oppsummert:

Vil du støtte tiltwork på LinkedIn, repost innlegget med en egen kommentar.

Vil du støtte de andre partnerne, kommenter rett på deres innlegg uten å reposte.

Husk emnetagger som #tiltwork #partnersintilt eller #littklokere

Post med måte, ta hensyn til eget publikum og målgruppe. For mange delte poster på kort tid vil fort drukne ditt egenproduserte innhold i din nyhetsstrøm.


Kommende møter i partnerskapet

  • Tirsdag 23. mai kl. 18.00-19.30 (digital samling)
  • Onsdag 14. juni kl. 18.00-19.30 (digital samling)
  • Torsdag 24. august kl 12.00 – 18.00 (fysisk samling i Oslo)

Hilsen Hedvig, Paal og Thomas

IT-jus nr. 5/23

IT-jus nr. 5/23

Det er knapt et møte eller en konferanse uten at ChatGPT blir nevnt for tiden. Problemer med opphavsrett, problemer med juks for skoler ved eksamener, problemer med personvern, det at det italienske Datatilsynet stanset bruken er periode – you name it. Og det er viktig.

Sett fra vinklingen til dette nyhetsbrevet – hva er hjemmelen for behandling av personopplysninger: Når ChatGPT kan skrive artikler om både deg og meg – og dikte opp og distribuere litt falske fakta underveis om det passer – hvilken hjemmel kan man bruke? Neppe samtykke. Fungerer berettiget interesse? Jeg er i stor tvil.  

Og (minst) en person har avkrevd Open AI innsyn i hvilke personopplysninger AI’en har brukt da den skrev artikler om dem som inkluderte (feilaktig) at de var avgått ved døden. Det spørs om OpenAI kan svare og da kommer nok en klage til et datatilsyn raskt.

Det er bra at EDBP har satt ned en egen task force på dette. Jeg tipper det blir noen relativt prinsipielle synspunkt fra dem fremover.  

Og hva om en programmerer sender kode (med sensitive personopplysninger) til ChatGPT for å teste om den virker – og så blir opplysningene en del av ChatGPTs læringsmarteriale videre? Dette er omtalt som ett reelt inntruffet case i The Economist Korea: Les artikkelen her.
Dette bør ha betydning for hvordan man bruker ChatGPT internt i bedrifter.

Dette blir i alle fall nok et spennende felt å følge med på. I øvrig har det ikke vært noen store personvernskred den siste måneden. Litt deilig egentlig, så man kan få summet seg. I neste nettverksmøte planlegger jeg å komme med mer informasjon om Google Analytics 4 – det kan faktisk tenkes at det åpnes noen muligheter der, men jeg må forske litt mer først.

Under er et knippe andre saker jeg synes er verdt å vite om.

Hilsen Eva


RETNINGSLINJER

«EDPBs endelige retningslinjer om innsynsrett

Det ser ut som en trend at det kommer flere og mer inngående innsynsbegjæringer. For noen er det en ganske stor utfordring når man må redegjøre for f.eks. hvilke personopplysninger som overføres til hvilke land og hvilke sikkerhetsforanstaltninger som er truffet. Det er derfor relevant at EDPB har oppdatert sin guideline for hvordan slike innsynsbegjæringer skal forstås og håndteres. En endelig oppdatert guideline ble offentliggjort den 17. april.
Guidelinen tar opp og går gjennom flere poeng i denne sammenheng. Sentrale og relevante poeng er som følger:

  • Brukeren trenger ikke å begrunne innsynsbegjæringen og det er ikke opp til kontrolløren å vurdere hvorvidt begjæringen faktisk vil bidra til å verifisere lovligheten av behandlingen eller utøvelsen av rettighetene
     
  • Innsynsretten omfatter tre ulike komponenter;
  1. Informasjon om hvorvidt data om personen behandles eller ikke
  2. Tilgang til personopplysningene
  3. Tilgang til informasjon om behandlingen av dataen, eksempelvis formålet, kategorier av data og dets mottakere, behandlingens varighet og brukerens rettigheter
  • Måtene å gi tilgang på, kan variere avhengig av mengden data og kompleksiteten i behandlingen som utføres. Med mindre annet er uttrykkelig angitt, bør anmodningen forstås slik at den gjelder alle personopplysninger om brukeren. Behandlingsansvarlig kan be brukeren om å spesifisere begjæringen dersom de har en stor mengde opplysninger.
     
  •  Behandlingsansvarlig skal søke etter den registrertes personopplysninger i alle IT- og arkiveringssystemer basert på søkekriterier som speiler måten informasjonen er strukturert på, eksempelvis navn og kundenummer. Formidlingen av opplysninger og annen informasjon skal være kortfattet, forståelig og lett tilgengelig.
     
  • Når det gjelder hvordan forespørselen om innsyn fremsettes, er det ingen spesifikke krav til formatet den fremsettes. Behandlingsansvarlig skal sørge for at det foreligger hensiktsmessige kommunikasjonskanaler som er lett tilgjengelig for brukeren. Brukeren er likevel ikke pålagt å bruke kanalene, og kan derfor sende forespørselen direkte til andre hos den behandlingsansvarlige.

Guidelinen er tilgjengelig her.

I tillegg minner jeg om tidligere kommentarer om nye domsavgjørelser om at innsynsretten er vid – at den som regel omfatter hvilke databehandlere som har hatt tilgang til informasjon og i mange tilfeller antakelig også hvilke interne ansatte som har hatt tilgang til informasjon.


COOKIES

Datatilsynet oppfordrer til gjennomgang av cookies og sporingsmekanismer på nettsider

Datatilsynet har kommet med en oppfordring om at alle virksomheter gjennomgår nettsidene sine for cookies eller andre sporingsmekanismer. Oppfordringen skyldtes blant annet at Sveriges Radio nylig avdekket at over 100 apotek har delt kunders personopplysninger med Facebook.

Datatilsynet fremhever blant annet at de er bekymret for at flere norske nettsteder bruker cookies eller andre sporingsmekanismer uten å være oppmerksomme på hva slags informasjon sporingsteknologiene avdekker eller hvem informasjonen deles med. For brukerne av nettstedet kan det være en stor personvernrisiko, mens det for virksomheten både kan være en juridisk- og omdømmemessig risiko. Tilsynet understreker derfor at alle virksomheter bør ha et bevisst forhold til personvernregelverket når de iverksetter analyse- og markedsføringsløsninger på nettstedene sine.

Datatilsynet fremhever ellers at bekymringen gjelder både private og offentlige nettsteder. Jeg synes ikke anbefalingen er overraskende, og min antakelse er at håndhevelse av cookieregelverk vil bli svært mye viktigere i Norge fremover.

Du kan lese mer om saken på Datatilsynets nettside her.


OVER DAMMEN

EU-parlamentet fortsatt kritiske til overføringsavtalen USA-EU

EU-parlamentet er stadig vekk kritiske til den nye overføringsavtalen mellom EU og USA. De ber om at avtaleutkastet forbedres. Resolusjonen som kom i april er imidlertid ikke bindende, og kommisjonen blir derfor ikke forpliktet av den.
Les mer om dette her.

Det siste jeg hørte om denne saken er at det pt er usikkert hvordan Kommisjonen nå griper dette an. Det kan tenkes at det kommer en adekvansbeslutning om USA i løpet av noen måneder, men jeg har også hørt informerte kilder si at det kan gå ut året og vel så det. Som skrevet før – det kan være bra med en god mal for å skrive Transfer Impact Asessments, de forsvinner neppe med det første.

Personvernlovgivning i USA

I et seminar forrige uke hørte jeg IKT Norge hevde at «EU regulates while US operates». Det ble sagt som et hjertesukk over et komplisert GDPR som europeere må forholde seg til. Jeg tror likevel at dette er en foreldet oppfatning. GDPR er komplisert å forstå og er svært detaljert, men det er i ferd med å bli minst like komplisert i USA. Nå foreslår den syvende staten i USA å innføre et personvernregelverk.

En del amerikanske personvernadvokater jeg kjenner, synes at Europa er heldige som bare har ett regelverk å forholde seg til. I USA har de allerede mange regelverk – inntil de en dag (kanskje) klarer å samles om et helhetlig regelverk for alle stater. Men det synes å være en stund til.

Senatet i Indiana godtok 13. april 2023 the Senate Bill 5 (SB 5). SB 5 er et nytt personvernregelverk om forbrukere. Forbrukere skal få en tilgjengelig, tydelig og informasjonsrik personvernerklæring som blant annet inneholder informasjon om hva slags personopplysninger virksomheten innehar, hensikten bak innhentingen av dataen, samt rettighetene forbrukeren har. Videre krever regelverket at virksomhetene gjennomfører og dokumenterer en vurdering av personvernkonsekvensene for de ulike behandlingsalternativene som involverer personopplysninger. En amerikansk personvernadvokat jeg kjenner sier med et skjevt smil at kravene til en «DPIA i USA er større enn i Europa». Og det kan godt tenkes det stemmer.  

For interesserte, er det mere om SB 5 i Indiana her.

Det er sannsynlig at flere stater vil følge etter og innføre personvernregelverk. Forskjellen mellom regelverkene er dog stor – og frustrerende. Mulig må vi komme tilbake til dette, det er relevant for virksomheter med aktivitet i USA. Et ulikt regelverk i statene er selvsagt vanskelig for virksomheter som arbeider på tvers av flere stater. Det er litt som det var i Europa før GDPR – bortsett fra at vi ikke hadde de store bøtene eller særlig slagkraftige datatilsyn på den tiden.

Les mer om utviklingen i USA her.

Og her er en oversikt over lovgivningen i USA.


RETTSLIGE AVGJØRELSER I SVERIGE OG ØSTERRIKE

Gebyr på 6 millioner til Klarna

Forvaltningsdomstolen i Sverige har nylig avsagt en dom hvor de konkluderer med at Klarna Bank AB har overtrådt den svenske personvernforordningen. Følgende av overtredelsen er et sanksjonsgebyr på SEK 6.000.000.

Klarna ble først pålagt å betale et gebyr på SEK 7.500.000 av det svenske datatilsynet, IMY. Selskapet anket avgjørelsen og hevdet at det eneste som var brutt var ikke-bindende retningslinjer fra EDPB. Akkurat det argumentet er det mange som mener er viktig i etterlevelsen av et GDPR-regelverk som er litt ullent, samtidig som retningslinjene fra EDPB ikke er gjennom like mange demokratiske diskusjoner som selve GDPR. Jeg kommer tilbake til i hvilken grad EDPBs retningslinjer ble avgjørende og vektlagt her, men det er klart at domstolen mente at informasjonsplikten ikke var brutt i like stor grad som det IMY mente.

Forvaltningsdomstolen kom imidlertid til det samme resultatet som IMY, men justerte ned gebyret med halvannen million SEK. Ved vurderingen la domstolen vekt på at Klarna ikke hadde gitt nettbrukerne sine tilstrekkelig informasjon om hvordan og til hvilke formål personopplysningene ble behandlet. Det var heller ikke gitt tilstrekkelig informasjon om hvilke rettigheter brukerne hadde.

Det er foreløpig ikke mye informasjon tilgjengelig om saken, men det er omtalt her.


Østerrike – sak mot avis

Det østerrikske datatilsynet, DSB, har kommet med uttalelser i «Pay or Okay»-saken. Innledningen på denne saken er omtalt i nyhetsbrevet for mars.

Saken gjaldt samtykkekravene i GDPR artikkel 4. Den østerrikske avisen Der Standard hadde i sin nettavis tilbudt brukeren å enten samtykke til cookies eller å kjøpe et abonnement for 6 euro i måneden. NOYB argumenterte for at dette ikke var personvernvennlig da de mente at brukeren i praksis ikke hadde mulighet til å gi et fritt samtykke ettersom det eneste alternativet ville ha vært å abonnere på avisen.

DSB konkluderte med at et slikt «pay or okay» ikke var lovlig i henhold til samtykkeprinsippet i GDPR artikkel 4 (11). Domstolen begrunnet dette blant annet i at et samtykke skal være fritt, spesifikt, informert og utvetydig. Videre ble det fremhevet at «the granularity of consent» er et sentralt moment i vurderingen. Samtykket skal være spesifikt for alle eventuelle behandlinger, hvilket innebærer at når det foreligger flere behandlingsalternativer så skal det gis samtykke for hver av dem. Dette var ikke tilfellet i foreliggende sak.  De hadde bundlet samtykke for markedsføring, analyse og «social media plug-ins».

Prinsippet om «Pay or OK» ble ikke direkte kommentert, domstolen valgte å adressere granularitet i samtykket. Akkurat dette ser vi at mange Datatilsyn har fokus på for tiden.
Les mer om saken her.


PERSONVERNOMBUD

Rapport etter tilsyn av ulike personvernombud

Det litauiske datatilsynet har offentliggjort en rapport basert på tilsyn av ulike personvernombud. De har blant annet følgende funn:

  • Interessekonflikt: noen selskaper utpekte administrerende direktør som ombud, mens i andre tilfeller hadde ombudet oppgaver som førte til at de bestemte midler og formål med behandlingen.
  • Noen selskaper hadde flere ombud – uten at det var fastsatt hva ansvaret var. Tilsynet understreker at hvis det er behov for å ha flere ressurser som jobber med personvern, anbefales å sette opp en gruppe bestående av ett ombud og et team – ikke flere ombud.
  • Der ombudsrollen var kjøpt inn som en DPO-as-a-service, var tjenesten ofte begrenset til f eks 60 timer per år og uten at man hadde klarlagt hvordan kontinuitet i tjenesten skulle sikres.
  • Manglende klarhet i hvordan ombudet skal rapportere til toppledelsen.
  • Lite informasjon til ansatte om ombudets rolle for ansatteopplysninger. Mens kontaktinformasjon til ombudet ofte står på et selskaps hjemmeside, var det ikke alltid tilsvarende informasjon til ansatte.
  • Når råd fra ombudet ikke ble fulgt, var det manglende dokumentasjon på hvorfor, på hvem som tar en slik beslutning og hvordan.
  • Få ombud gjennomførte internkontroller i selskapet.

Rapporten er tilgjengelig her, dog på litauisk.

Det er grunn til å tro at noen tilsvarende funn kan gjøres andre steder. EDPBs koordinerte undersøkelse om ombudsrollen vil antakelig sette fokus på de samme forholdene. I Norge venter man fremdeles på resultatet av det norske Datatilsynets undersøkelser for en god stund siden. Jeg tror at det vil være vanskelig for andre enn ganske store selskaper og etater å ha full uavhengighet for ombudsrollen, fordi det krever så store ressurser. Og mange vil undres hva man skal med et ombud som man egentlig ikke kan spørre om råd om hvordan man skal gå frem. Noen pragmatiske løsninger må nok tas, men det er samtidig klart at det vil bli et mye sterkere oppmerksomhet på ombudets uavhengighet fremover. Og – som noen av oss sa da GDPR kom – hvis du ikke er pålagt å ha et personvernombud, så er du antakelig bedre hjulpet av en «Privacy officer», som har frihet til å gi råd og anbefalinger inn i organisasjonen uten samtidig å være pålagt å revidere dem.


NYTTIGE VEILEDERE

Praktiske råd for privacy by design fra England?

England har som mål å ha et effektivt og praktisk personvern. Som dere vet, har de foreslått en lang rekke endringer i sin versjon av GDPR og mange av disse er kritisert for å svekke personvernet. Men uansett er det fint med et tilsyn som er opptatt av å lage praktisk rådgivning. Nå har de kommet med både råd og illustrative videoer for produktutvikling.

ICO har blant annet laget en ny veiledning for å hjelpe UX-designere, produktledere og programvareingeniører med å legge inn databeskyttelse i sine produkter og tjenester fra starten. Veiledningen inneholder både eksempler på god praksis, samt praktiske skritt som organisasjoner kan ta for å overholde databeskyttelsesloven når de designer nettsteder, apper eller andre teknologiprodukter og tjenester.
Se oppsummering av veiledning og link til videoene her

ICO deler prosessen med å starte en virksomhet opp i seks forskjellige faser; Kick-off-, forskning-, design-, utvikling-, lanserings- og etter-lanseringsfasen. Veiledningen gir konkrete råd til hver av de seks fasene om hvordan virksomheten bør behandle personlig informasjon og data. Dette kan faktisk være nyttig for flere.

Se veiledningen til de seks fasene her.


TESLA OG TIKTOK

Tesla og innebygget personvern

Mulig kunne Tesla hatt godt av å lese rådgivningen fra ICO litt mer nøye. Dette er jo garantert ingen nyhet for lesere av dette nyhetsbrevet, men det er uansett tankevekkende at også selskaper som bør være særdeles proffe, bommer så ettertrykkelig på personvern.

Det har vært en liten verdensnyhet at tidligere ansatte i Tesla hevder at det var flere tilfeller hvor ansatte hadde delt intime og inngripende videoer/bilder av tesla-eiere i bilene sine. Videoene omfattet blant annet en naken mann som nærmet seg en Tesla, bilulykker og utbrudd med raseri. Videoene har blitt tatt opp via innebygde kameraer i bilene, som har blitt satt inn med det formål å assistere Tesla sin selvkjøringsfunksjon/autopilot. Ikke med formål å være underholdning for ansatte.

Ikke overraskende er Tesla nå saksøkt som følge av dette. Saksøker påstår blant annet at Tesla-ansatte delte «highly invasive videos and images» fra brukernes biler for deres egne «tasteless and tortious entertainment» og «the humiliation of those surreptitiously recorded».

Les mer om søksmålet her.

The Guardian skriver om saken her.

Vi skal komme tilbake til hvor ofte søksmål innen personvern gir uttelling for individene.

To nye bøter til TikTok – fra England og Nederland
TikTok har nylig fått en bot av det ICO på EUR 12,700,000 for ulovlig behandling av dataene til 1.400.000 barn som var under 13 år og som brukte TikTok uten foreldrenes samtykke.

Aldersgrensen for bruk av TikTok er i henhold til dens egne vilkår og betingelser satt til 13 år. Boten er blant annet begrunnet i at TikTok ikke gjorde nok for å hindre at barn under 13 år fikk tilgang til plattformen, at de ikke gjorde nok for å fjerne barn under 13 år fra plattformen, samt at de ikke gjorde nok for å avdekke eller oppdage at barn under 13 år brukte plattformen deres.

Saken startet allerede i mai 2018, hvorpå boten først ble foreslått å ligge over EUR 25.000.000. TikTok har etter boten understreket at de har endret praksis siden ICO begynte å etterforske saken. Nå bruker nettstedet mer enn bare brukernes selvoppgitte alder når de prøver å finne ut hvor gamle de er. Dette inkluderer blant annet opplæring av moderatorene for å identifisere mindreårige kontoer og gi verktøy til foreldre slik at de kan be om sletting av deres mindreårige barns kontoer.

Les mer om saken her.

TikTok har også fått en bot av det nederlandske datatilsynet, AP, på EUR 750.000 for brudd på GDPR artikkel 12 (1). Bruddet på GDPR går ut på at TikTok kun har gitt og fremstilt sin privacy policy på engelsk og ikke som et alternativ på nederlandsk.

Når en bruker oppretter en TikTok-konto ble de informert på nederlandsk om at de godtok TikToks personvernregler. Datatilsynets undersøkelse avslørte imidlertid at TikTok, mellom 25. mai 2018 og 28. juli 2020, ga sin personvernpolicy til nederlandske brukere – inkludert barn – bare på engelsk. Dette gjaldt både under registreringsprosessen, så vel som når en bruker er logget inn og ønsket å konsultere personvernreglene i TikTok-appen.

Les mer om saken her.

Dette med hvilket språk en personvernerklæring må gis på, kommer opp som spørsmål med jevne mellomrom. Ulike land i Europa har litt ulik praksis på dette og det må sjekkes lokalt. Noen land har regler på at det må gis på landets eget språk. Andre mener at man «bare» må sørge for at det gis på et språk brukerne forstår. I praksis opplever jeg egentlig ikke at dette er et stort problem.


GEOLOKASJON

Fransk tilsyn om geolokasjon

I disse tider der leide biler, sparkesykler og andre mobile enheter er vanlig, er det naturlig at datatilsynene har fokus på om slike avtaler inngås lovlig.

Det franske datatilsynet, CNIL, har etterforsket bruk av geolokalisering for slike tjenester. I denne sammenheng har CNIL fokusert på selskapet CITYSCOOT, som leier ut scootere. De fokuserte særlig på selskapets innhenting av data, hvorvidt det var gitt informasjon om og hvorvidt samtykke var innhentet fra brukere før behandlingen av informasjon på mobiltelefoner. Det ble avdekket at under utleie av en scooter samlet selskapet inn data knyttet til geolokaliseringen av kjøretøyet hvert 30 sekund. I tillegg til dette holdt selskapet oversikt over brukernes reiser over lang tid.

Selskapet begrunnet innhentingen av geolokaliseringen med at den ble brukt til behandling av trafikkforseelser, kundeklager, brukerstøtte og håndtering av krav og tyverier. CNIL konkluderte imidlertid med at ingen av disse grunnene rettferdiggjorde innhentingen av så detaljert og omfattende data. Videre ble det fremhevet at selskapet kunne ha tilbudt en identisk tjeneste uten geolokalisering av kundene. CNIL bemerket også at tre kontrakter inngått med CITYSCOOTs databehandlere ikke inneholdt all informasjonen som kreves av GDPR.

Selskapet hadde også brukt en reCAPTCHA-mekanisme, levert av Google, som samlet inn maskinvare- og programvareinformasjon (for eksempel enhets- og applikasjonsdata). Mekanismen ble aktivert når man opprettet en konto på CITYSCOOTS mobilapplikasjon, når man logget på og når man gikk gjennom prosedyren for glemt passord på nettstedet. Det ble verken hentet inn forhåndssamtykke eller gitt informasjon til brukerne om at selskapet hadde tilgang til og lagret informasjonen deres. CITYSCOOT fikk EURO 125 000 i bot.

Les mer om saken her.


SVENSK POLITIKK OG STRENGT OM E-POST I SPANIA

Tilsyn mot Moderaterna etter videokampanje

Den svenske personvernmyndigheten, IMY, setter nå i gang en gransking av det politiske partiet Moderaterna. Granskningen knytter seg til at IMY har mottatt en rekke klager på at Moderaterna i forkant av valget i 2022 brukte personifiserte videohilsener. I klagene anføres det blant annet at Moderaterna ikke har tilstrekkelig informasjon på sine nettsider om hvordan personopplysninger ble brukt under valgkampen, at det gjennom tjenestene som brukes til videohilsenene er lagret data i USA og at det teknisk sett har vært mulig å få tilgang til andres personlige videohilsener. Det er ganske åpenbart at den type personifisering – hvis det har skjedd – vil kreve både klar informasjon og klar hjemmel. Det at IMY også tar opp spørsmålet om tredjelandsoverføringer i samme sak, høyner på en måte innsatsen.

Les mer om saken her.

En streng sak fra spansk datatilsyn til slutt

Det spanske datatilsynet, AEPD, har ilagt en behandlingsansvarlig en bot på EUR 5.000 for manglende hjemmel for å ha sendt en e-post til ca 190 mottakere. Mottakerne sto i CC og ikke i BCC. Tilsynet mente dette var brudd på GDPR artikkel 5(1)(f) og artikkel 32 (1).

Det har vært vanskelig å få tak i detaljene om saken, men det virker som om det dreiet seg om en invitasjon til en betalt middag/arrangement. Det må være lov å si at reaksjonen virker noe streng. Særlig når det er slik at man ofte kan tillate en overføring til et tredjeland, f eks USA, dersom den aktuelle informasjonen er offentlig kjent – hvor ett av eksemplene er epostadresser. Det vil naturligvis spille inn hva slags epostadresser som var involvert og dette har jeg ikke innsikt i. Men mulig skal jeg tenke meg om en ekstra gang fremover før jeg setter folk i BCC eller CC fremover og trykker send.

Les mer om saken her.


KOMMENDE MØTER

25. mai 14.00 – 17.00
  Nettverksmøte (fysisk)
24. august 14.00 – 17.00
  Nettverksmøte
14. september 12.00 – 13.00
  Digital drop-in

SISTE ORD

Du får dette nyhetsbrevet som medlem av tilt.works PrivacyTech-nettverk eller fordi du har tegnet et eget abonnement. Du kan oppdatere din profil her.

Motet til å lede fra innsiden

Motet til å lede fra innsiden

Det pleide å være lett å være leder. Man hadde én interessent, eierne, med én interesse, – maksimal profitt.

Alle andre «interessenter», inkludert de ansatte, naturen, myndighetene og mor, far og bestemor var i beste fall midler mot målet.

Det er annerledes nå.

En stakkars leder må ta hensyn oppover, nedover, til høyre, til venstre, til fortiden, til fremtiden.

Bunnlinjer

Vi snakker om triple, kvadruple og sikkert enda flere bunnlinjer.

Vi snakker om, og anerkjenner, at vi som ledere har ansvar ikke bare for oss selv og våre aksjonærer, men for hele føkkings planeten.

Vi skal være modige ledere.

Vi skal være bærekraftige ledere.

Og nå skal vi også ha indre bærekraftsmål.

Indre bærekraft

Indre bærekraftsmål (Inner Development Goals – IDG) er et open source, ikke-kommersielt initiativ som har som sitt utgangspunkt at vi ikke kan nå FNs bærekraftsmål uten å endre oss selv.

Initiativtakerne og tilhengerne (ja, jeg er blitt en av dem) mener at vi trenger indre bærekraftsmål. Disse målene handler om å utvikle og praktisere et sett ferdigheter, nærmere bestemt 23. De er oppsummert og gruppert i fem kategorier. Du finner originalen på innerdevelopmentgoals.org og en fornorsket versjon (av meg) her.

Rammeverket

Få, om noen av ferdighetene vil være nye for deg, men begrunnelsen er satt er veldig i tråd med verdibudskapet i tilt.work. Ledere, både formelle og uformelle, kan gjennom handling og ord bidra til å påvirke i positiv retning.

Selviskhet, grådighet og handlingslammelse er de viktigste truslene mot vår eksistens, og alle disse tre er dessverre fremdeles sterkere til stede i det globale næringsliv enn handlekraft, kritisk tenkning, samarbeid, kommunikasjon og relasjonelle ferdigheter.

Men det er mange lyspunkt, – som dette initiativet.

Betydningen av mot

En av de 23 ferdighetene er mot, som i motet til å stå støtt i sine verdier, motet til å ta beslutninger, motet til å handle, motet til når det kreves å utfordre og rokke ved eksisterende strukturer og meninger.

Jeg vil legge til, som en del av det større rammeverket, motet til å velge en levelig fremtid og gjøre det som kreves fra hver av oss sitt ståsted.

Modig lederskap i en kompleks verden er tema på Litt klokere tirsdag 2. mai.

Innledere er Jannecke Bugge og Anna Svanberg.

Du kan lese deres refleksjoner om mot og ledelse her, og har du lyst til å diskutere temaet med de to og andre kloke hoder, melder du deg på arrangementet på denne siden.

God tirsdag.

PS. Her er forresten en film som presenterer initiativet Inner Development Goals.

Partners in tilt • Uke 19

Partners in tilt • Uke 16

Hei med-partnere!

Ukens nyhetsbrev dreier seg nesten i sin helhet om møtet i ettermiddag, noen påminnelser samt noe praktisk informasjon knyttet til betaling av medlemsavgift og – som alltid – ukens tips.

God lesning, og så sees vi i ettermiddag!

Agenda og dokumentasjon til møtet i ettermiddag

I invitasjonen til møtet i ettermiddag, ligger følgende agenda:

  1. Innsjekk. Hvor er vi nå? Fokusområder. (Thomas)
  2. SWOT (Hans Jacob / Hedvig)
  3. Ko-fasilitering (Alchemy) (Paal)
  4. Felles verktøy (Voxt) (Thomas)

Under punkt 1 vil Thomas gi en oppdatering om status på avtalene, om medlemskapsavgiftene og om de områder som arbeidsgruppen har pekt ut som fokusområder i partnerskapets første fase:

  • Coaching
  • Kommunikasjon
  • Ledelses- og organisasjonsutvikling
  • Arbeidsliv / arbeidshelse / HR / Work-Health balance / organisatorisk arbeidsmiljø

Thomas vil også fortelle litt om hvordan vi ser for oss en mer strukturert måte å bli bedre kjent med hverandre rent faglig; Morgentilt’ene hver torsdag fremover vil være forbeholdt slik aktivitet.

Under punkt 2 vil vi diskutere litt nærmere den SWOT-analysen som Hans Jacob tok initiativ til. Du finner utkast til slik analyse her. Vi gleder oss til å diskutere dette nærmere i møtet.

Vi vil gjerne at alle våre samlinger også har et faglig element. Denne gangen vil det dreie seg om ko-fasilitering – en metode for å kunne yte gode samleveranser. Paal vil presentere “Alchemy”-konseptet, noe vi tror alle i partnerskapet kan ha nytte av. Noen av medlemmene i partnerskapet har tatt et kurs i dette tidligere, og tilbakemeldingene var overveldende bra!

Under punkt 4 vil Thomas presentere forslaget til en samarbeidsmodell med Voxt. Hovedprinsippene for en testperiode er på plass, kun detaljene gjenstår. Vi har ikke noe skriftlig til dette punktet enda, så Thomas tar det muntlig.

Som annet bakgrunnsstoff til møtet i ettermiddag, minner vi om følgende lenker:

Om faktura-adresse for medlemsavgift

I neste uke vil Tilt Work sende ut de første fakturaene for medlemskapet i partnernettverket. Disse fakturaene vil i utgangspunktet bli sendt til hver og en partner personlig, med mindre dere gir beskjed til Thomas om noe annet (f.eks. til firmaet/enkeltmannsforetaket). Send en e-post til Thomas med beskjed.

Om «Litt klokere»-møtet 23. mai: 17 kloke hoder

Tirsdag 23. mai vil «Litt klokere»-møtet dreie seg om Partners in Tilt!

I omtalen av møtet kan vi lese følgende:

tilt.works visjon om å tilte hoder mot et mer bærekraftig arbeidsliv har kommet noen sjumilssteg lenger etter etableringen av vårt partnerskap i vår, hvor 17 høyst kompetente tiltere fra ulike deler av arbeidslivet går sammen om å levere tjeneste ut i næringslivet og offentlig sektor.

Møt våre partnere og lær mer om hva tilt.work står for.

Det er fint om så mange som mulig av partnerne kan delta i møtet, da dette er en gylden anledning til å presentere seg selv og medlemskapet på. Meld deg på her, så får du automatisk en kalenderinvitasjon!

Minner om faktura-adresse for medlemsavgift

Denne uken vil Tilt Work sende ut de første fakturaene for medlemskapet i partnernettverket. Disse fakturaene vil i utgangspunktet bli sendt til hver og en partner personlig, med mindre dere gir beskjed til Thomas om noe annet (f.eks. til firmaet/enkeltmannsforetaket). En rekke av dere har allerede gitt beskjed til Thomas, men hvis du ikke har gjort det – og vet at du egentlig ønsker fakturaen sendt til firma/enkeltmannsforetaket, så gi beskjed til Thomas i dag!

Minner om Litt klokere-møtet 23. mai: 17 kloke hoder

Tirsdag 23. mai vil Litt klokere-møtet dreie seg om Partners in Tilt!

Tirsdag 23. mai vil Litt klokere-møtet dreie seg om Partners in Tilt!

  • tilt.works visjon om å tilte hoder mot et mer bærekraftig arbeidsliv har kommet noen sjumilssteg lenger etter etableringen av vårt partnerskap i vår, hvor 17 høyst kompetente tiltere fra ulike deler av arbeidslivet går sammen om å levere tjeneste ut i næringslivet og offentlig sektor.
  • Møt våre partnere og lær mer om hva tilt.work står for.

Det er fint om så mange som mulig av partnerne kan delta i møtet, da dette er en gyllen anledning til å presentere seg selv og medlemskapet på. Meld deg på her, så får du automatisk en kalenderinvitasjon, og vi vet i forkant hvem av partnerne som vi kan forhåndsannonsere på sosiale medier vil være der!


Ukens lille tips: Abonnere på kalender i AddEvent

Vi anbefaler alle å abonnere på kalenderen til Partnerskapet, som dere finner her: https://www.addevent.com/calendar/jt559454

Her er listet alle kommende møter, og her vil vi også føre inn nye møter fortløpende. Skjer det endringer, vil møteinnkallingen i din kalender bli automatisk oppdatert. Bare påse at du responderer på hver enkelt oppføring. Kan du ikke komme på et eller flere av arrangementene, kan du markere for det i den aktuelle oppføringen («Can’t go»). Det hjelper oss i planleggingen.


Kommende møter i partnerskapet

  • Tirsdag 23. mai kl. 18.00-19.30 (digital samling)
  • Onsdag 14. juni kl. 18.00-19.30 (digital samling)
  • Torsdag 24. august kl 12.00 – 18.00 (fysisk samling i Oslo)

Hilsen Hedvig, Paal og Thomas

Hvem ser du når du ser meg?

Hvem ser du når du ser meg?

Hvilke sider eller egenskaper legger du først merke til når du møter et annet menneske? Hvordan påvirker den andres væremåte, tankene du danner deg om denne personen? Betyr ytre faktorer som klær, frisyre eller personlig hygiene noe for hvilket inntrykk du får av den andres ferdigheter, ressurser og holdninger? Jeg tror nemlig det.

Dagen derpå

Som 24-åring befant jeg meg i overgangen mellom studenttilværelse og yrkesliv, og fikk muligheten til å reise til Reykjavik som trainee gjennom AIESEC .

Islendingenes nasjonaldag er 17. juni. Den markerer uavhengigheten fra Danmark i 1944, og er en eneste stor fest. Dagen derpå denne sommeren satt jeg på bussen på veg til jobb, da en sliten islending ba om setet ved siden av. Mannen luktet gammel fyll og urin, og i tillegg var han både pratsom og nysgjerrig. Jeg trakk meg stadig nærmere vinduet og viste påfallende interesse for trafikkbildet utenfor, mens jeg svarte med korte (og forhåpentligvis avvisende) setninger på engelsk.

Da han forsto at jeg var norsk, slo han om til perfekt engelsk, og dro et velfundert resonnement rundt hvor trist det er at de nordiske landene har glidd fra hverandre både språklig og kulturelt, og at engelsk nå er vårt eneste felles språk.

Gradvis tok jeg inn over meg at det ikke var noen dårlig person jeg satt ved siden av, men heller en interessant mann med et alkoholproblem, og et menneske jeg hadde mye å lære av.

Hjernen filtrerer og sorterer

Hjernen vår har mange viktige funksjoner, og en av dem er å filtrere, generalisere og sortere den massive informasjonsmengden vi utsettes for hver dag. Denne sorteringsjobben er vi helt avhengige av for å klare å orientere oss i det landskapet vi til enhver tid befinner oss i.  

Vi sorterer informasjon i før, nå og etterpå, i sant og usant, i sympatisk og usympatisk, i likheter og forskjeller og mye, mye mer.

Problemet er bare at mye av dette skjer på autopilot, og at mangelen på bevisst tanke rundt hvilke sorteringskriterier vi nettopp benyttet, hindrer oss å ta inn små nyanser som kan utgjøre stor forskjell.

Noen eksempler

  • Mennesker som ut fra en bærekrafttanke bruker klærne sine til de blir utslitt, kan bli sortert i boksen «utdatert» basert på utseende, mens de kanskje er mer bevisst og framtidsrettet enn mange andre.
  • Mennesker som tenker først og snakker etterpå, og gjerne forholder seg tause i store forsamlinger, kan fort sorteres som trege, mens evnen til å analysere kan være en av deres sterkeste egenskaper.
  • Mennesker med et synlig, fysisk handikap kan fort bli sortert som ressurssvake, selv om hodet er helt friskt.
  • Mennesker som er kraftig tatovert, representerer en like stor spredning i holdninger, verdier og politisk tilhørighet som vi finner hos folk flest.

Finn 5 feil

Hvis vi i vårt sorteringssystem har en hang til å definere andre mennesker ut fra deres tilsynelatende mangler eller svakheter, begår vi flere feil:

  • Vi respekterer ikke valg som er annerledes enn de vi selv ville tatt
  • Vi undervurderer og begrenser den andres mulighet til mestring
  • Vi går glipp av de ressursene den andre kunne bidratt med, individuelt eller i et team
  • Vi mister tilgang på relevant informasjon fordi vi ikke ser hva vi går glipp av
  • Vi begrenser vår egen utvikling, og vår verden blir trangere enn nødvendig.

En av våre kunder ble nylig spurt hvilket utbytte han og ledergruppen hadde hatt av å dykke dypere ned i denne innsikten, og han svarte slik:

«Vi har lenge visst om hverandres svakheter, men nå er vi mer bevisst styrkene hos hverandre.»

Neste gang vi griper oss selv i å tenke at han der ikke har så mange ressurser, eller at hun her er både stri og vanskelig:

Stopp opp, og tenk. Gikk sorteringen litt for fort her?  Har jeg i det hele tatt vist oppriktig interesse? Hvis jeg ser denne personen med andre briller på, hva mer vil jeg få med meg? Hvilke ressurser og/eller sympatiske trekk vil jeg oppdage?

«Hei. Jeg heter Paal. Jeg er digiholiker»

«Hei. Jeg heter Paal. Jeg er digiholiker»

Mandag formiddag

  • 10.22: Har akkurat avsluttet en prat med psykolog John Petter Fagerhaug, som innleder om digital avhengighet på Litt klokere tirsdag. Nå skal jeg skrive ukebrevet Tirsdag morgen. Ukens tema er selvsagt digital avhengighet.
  • 10.44: Godt i gang med tankeprosessen rundt ukens tema i Tirsdag morgen. Men det kom inn noen mail, jeg fikk en melding på Messenger og en tekstmelding. Sjekket dem. Nå er jeg klar!
  • 10.55: Satte mobilen på «ikke forstyrr». Men da så jeg samtidig at både Kari og Geir har lagt nye ord i Wordfeud. Brukte ikke mer enn fem minutter på å finne nye ord selv for å fortsette spillene.
  • 11.02: Googler «AML+digital avhengighet» for å se hva Arbeidsmiljøloven, som jo er lagd for å beskytte arbeidstakere, har å si om digital avhengighet. Ingen treff i lovverket, men et interessant treff fra Norsk Helseinformatikk. Begynner å lese artikkelen, men greier ikke å holde fokus.
  • 11.12: Googler «AKAN+digital avhengighet» for å se om de har tenkt på dette. Det har de ikke. Kun for rusmidler og spilleavhengighet. Sjekker mailen.
  • 11.22: Googler «Vangseter+digital avhengighet». Bruker 3 sekunder på funnene. Ikke en prioritert avhengighet der heller, synes det som. Har ikke tid til å gå i dybden. Må sjekke om det er noe nytt på LinkedIn og Facebook.

Digital avhengighet er kostbart

Slik går nå arbeidsdagen. Min arbeidsdag, og tusenvis av andre arbeidstakere sin.

Vår avhengighet av mobilen og sosiale medier koster arbeidslivet og samfunnet dyrt.

Ingen vet riktig hvor dyrt, men vi vet noe om områder som påvirkes:

  • Helse, i form av fysiske og mentale helseproblemer. Angst, depresjon, søvnproblemer, overvekt.
  • Produktivitet: Ref mine avsporinger en mandag formiddag og multipliser det med antall arbeidstakere i landet.
  • Utdanning: noen har, sikkert populistisk, sagt at vår evne til å fokusere nå ligger under gullfiskers evne, dvs. mindre enn ni sekunder. Hvordan de unge i det hele tatt greier å fullføre utdanningsløp er et mysterium.

Ignorert tema

Til tross for dette, er spilleregler og regulering i liten grad et tema, verken i samfunnsdebatten eller i arbeidslivet. Arbeidsmiljøloven beskytter arbeidstakere mot alle slags ulemper, men ingen beskytter oss mot de fiffige algoritmene som er utviklet for å skape avhengighet.

Fagforeninger forstår ikke problemet. Arbeidsgivere er kanskje bekymret, men aner ikke hvilken ende de skal starte i.

Et av de største samfunnsproblemene vi har ignoreres av lovverk, politikere, fagforeninger og arbeidsgivere.

Ikke en gang AKAN har en arena eller en kontekst hvor sånne som meg kan sette seg i en ring av forståelsesfulle mennesker, ta ordet og si:

«Hei. Jeg heter Paal. Jeg er digiholiker.»

Litt klokere om digital avhengighet

Vi trenger spilleregler på dette området, slik vi trenger det på andre områder av samfunnslivet.

Hvordan det skal se ut står ikke helt klart for meg. Men tirsdag kl 15 håper jeg å bli litt klokere. Da er digital avhengighet tema for vårt «Litt klokere» nettmøte.

Innleder er psykolog John Petter Fagerhaug, som har fokusert mye på dette temaet. Innholdet for øvrig er det, som alltid, opp til de fremmøtte å skape selv.

Meld deg på her.

God tirsdag.

Les også:

Kampen om oppmerksomhet ødelegger vår evne til å fokusere

Kampen om oppmerksomhet ødelegger vår evne til å fokusere

Kari var alltid først til å svare når noen stilte et spørsmål på Slack. Hun elsket å sludre med venner på forskjellige messenger- og facebookgrupper. Og på Insta skjedde det så mye at det var vanskelig å følge med.

Hver gang telefonen hennes lyste opp, grep hun fatt i den. Kanskje kunne hun bidra til samtalen eller hjelpe noen – for å være oppdatert og hjelpe andre ga livet hennes mening. Ulempen var at sosiale medier tok så mye av hennes tid. Det tok tid å skrive en gjennomtenkt e-post eller et reflektert innlegg på LinkedIn. Det interne online-kurset på jobben fikk hun aldri tid til.

Selv om både søsteren hennes og en venninne klaget over at hun satt for mye med nesa i telefonen i stedet for å delta i samtalen med dem, klarte hun ikke å la være å ta opp telefonene når hun fikk et varsel. Hun måtte jo følge med på det som skjedde!

Å være oppmerksom er en treningssak

De siste tiårene har vi trent oss selv til å nær konstant omfokusere og refokusere. Varslinger i form av et pling, vibrasjon eller popup tar oppmerksomheten bort fra arbeidet eller samtalen vi er i – vi føler at det er et krav å være oppdatert hvert sekund. Kanskje tar det bare noen sekunder å lese den nye meldingen, likevel vil det ta tid og mental energi å refokusere til den oppgaven vi egentlig holdt på med. Hver og en av disse avbrytelsene stjeler litt av hjernes energi, samtidig som vi opprettholder vanen med å stadig bli avbrutt. Resultatet blir en fragmentert oppmerksomhet og redusert evne til å fokusere.

Vi må ta tilbake kontrollen over vår egen oppmerksomhet, slik at vi kan bruke den slik det tjener oss best.

Oppmerksomhet er absolutt nødvendig hvis vi vil:

  • Lære noe
  • Fullføre arbeidsoppgaver
  • Tenke gjennom en kompleks situasjon og finne en passende løsning
  • Ha en meningsfull samtale med noen vi bryr oss om
  • Lese en bok – eller til og med en kort artikkel

Uten evnene til å fokusere vil noen av disse gjøremålene være vanskelige, eller helt umulige, å gjennomføre.

Fortsetter vi å la oss distrahere av konstante varslinger, skader vi vår evne til å fokusere og konsentrere oss.

Men vi har et valg.

Oppmerksomheten vår er fysiologisk begrenset; hjerneregionen som er dedikert til bevisst oppmerksomhet, er relativt liten (sammenlignet med alle de ubevisste prosessene den trenger plass til) . Teknisk sett kan vi bare fokusere på én ting om gangen, og det tar tid å fokusere på noe. Oppmerksomhet er som en verdifull vare som vi bør forvalte med omhu.

Bruker du oppmerksomheten din klokt? Eller sløser du den bort?

Tenk på oppmerksomheten din som en bankkonto: Du har x antall oppmerksomhet som du kan bruke per dag. Bruker du den klokt eller kaster du den bort?

Her er noen spørsmål du kan stille deg selv for å øke bevisstheten din, sammen med noen nyttige tips til hvordan du kan utvikle oppmerksomheten og konsentrasjonen.

Hvor ofte blir du distrahert i løpet av en time, eller til og med i løpet av et minutt?

Start på en avgrenset oppgave/gjøremål. Legg så merke til hvor ofte du blir distrahert mens du prøver å fullføre den.

Hvor mange varsler har du på?

Prøv å redusere antall varsler. Slå dem av (bruk fokus-knappen) når du er i en samtale eller når du trenger å fullføre en oppgave.

Hvor mange samtaler har du gående samtidig?

Gleden du får fra disse samtalene er kortvarig. Vurder å delta bare i et par digitale samtaler og ha heller mer grundige samtaler med personer du bryr deg om.

Hvor mange digitale kommunikasjonskanaler har du?

Sett noen av dem som inaktive, dersom du har muligheten.

Hvilke meldinger eller kanaler prioriterer du?

Fokuser på de som er relevante for oppgavene du holder på med akkurat nå.

Hva, hvem og hvilke kanaler kjemper om oppmerksomheten din?

Å danne seg en bevissthet om hva som krever din oppmerksomhet, kan hjelpe deg med å sortere ut hvilke som er viktige.

Styrk din kapasitet til oppmerksomhet

Å bli god til å holde konsentrasjonen og fokusere oppmerksomheten, krever øvelse. Her er noen tips for deg som vil trene opp oppmerksomheten din:

  • Prøv å lese i en bok i 30 minutter uten å ta opp telefonen. Begynn med 5 minutter om gangen hvis det føles for utfordrende.
  • Lær å meditere – start med et par minutter og jobb deg opp til 10 eller 30 minutter om gangen.
  • Gå en tur og la telefonen ligge hjemme.
  • Prøv «mindfull eating» – oppmerksom spising – og legg bort mobiler og andre digitale duppeditter når du spiser.
  • Unn deg noen minutter hvor du bare ser på skyene på himmelen eller folk som går forbi. Ikke rør telefonen.
  • I det store og hele: Senk farten, gi deg selv tid til å tenke og føle.

Etter hvert som du øver på å (be)holde fokus, vil din evne til å konsentrere deg bli stadig bedre. Det blir som å sette opp et godt budsjett og holde det. Vi går ikke på restaurant og bestiller alt på menyen. Vi gjør et lite utvalg, og kanskje legger vi merke til noe spennende vi vil prøve neste gang. Så har vi noe å glede oss til til neste besøk.

Artikkelen ble først publisert på Shooksvensen. Den er oversatt og bearbeidet av Jeanette Høie.

Har du lyst til å lære mer om hvordan du kan håndtere impulser, forbedre relasjoner både på jobb og hjemme og øve opp oppmerksomheten? Sjekk ut kurset «Rewired to Relate», utarbeidet av Lori Shook.

Det skulle ikke vært sånn!

Det skulle ikke vært sånn!

Noen ganger er livet brutalt, og vi møter motgang langt ut over det vi hadde sett for oss å kunne mestre. Når vi er på tur ned og kjenner på alt fra sinne til sorg, skuffelse og motløshet, kan andres velmente visdomsord provosere mer enn de er til hjelp.

When life gives you lemons, make lemonade

Selv når vi blir skikkelig dårlig behandlet eller får verden i hodet, har vi fra vi var små lært at misunnelse, hevngjerrighet, forakt og smålighet er følelser vi bør skamme oss over, og helst fortrenge før de når overflaten. 

Brå smerte setter oss i kontakt med følelser vi ikke visste vi hadde, og noen av disse er vi ikke særlig stolte av heller.

Selv om vi misliker oss selv når det skjer, vil disse følelsene gå på selvstyr langt bak i hodet et sted, sammen med resten av det rikholdige følelsesspekteret vårt.  Summen av følelser, gode og dårlige, er en sentral del av det å være menneske.

Det får vi ikke gjort noe med.

Det vi til en viss grad kan styre, er hvordan vi gir utløp for de følelsene vi til enhver tid kjenner på, og hvor stor plass vi tillater dem å få. 

Samtidig blir vi påvirket av alvorlighetsgraden i de hendelsene som har satt følelsene i sving, og kan bli satt grundig ut av kurs. Da er krise en faktisk tilstand.

Det siste vi trenger i denne fasen, er velmente råd om at vi ikke bør føle som vi gjør, eller sitat av typen «When life gives you lemons, make lemonade.» Spar dem, de kommer til nytte senere, når vi har kommet i gang med sorteringsjobben.

Veilederens rolle

En viktig veilederrolle når det virkelig brenner, er å lytte med empati, og romme det som kommer, uten å korrigere eller styre samtalen i en annen retning. Følelsene er reelle for den det gjelder, selv om de ikke alltid kommer ut like konstruktivt.

Vi tar rett og slett rollen som søppelbøtte, i visshet om at det å få tømt seg, er den første av flere tilstander den andre må gjennomleve, før hun eller han kan gå videre til neste fase.

Det er ingen grunn til bekymring for denne tømmefasen, ikke før vi opplever at han eller hun går «i heng», og blir værende på samme sted uten å bevege seg videre. Da kan bitterheten lurer rundt neste sving, og den er ikke bra for noen.

Virginia Satir – som egenterapi

I møte med mennesker i krise, deler jeg ofte styrken jeg finner i Virginia Satirs 5 friheter.

Den første friheten handler om å se ting som de er, ikke som de var, burde vært eller kan bli, eller om erkjennelsen av at dette er en alvorlig situasjon: Her er jeg, og dette er faktisk skikkelig kjipt. Jeg så det ikke komme, og vet ikke hva jeg skal gjøre nå.

Den andre handler om friheten å føle det du føler, ikke det du burde føle: Jeg er sint, skuffet, lei meg, såret eller opplever det som skjer, utrolig urettferdig.  Først når vi erkjenner følelsene våre, er vi i posisjon til å styre hvordan vi gir utløp for dem.

Friheten til å tenke og si det du tenker og føler, i stedet for det du burde tenke og si, handler om ærlighet: Slik har jeg det nå. Jeg vet det ikke er et godt sted å være, men jeg er ikke klar for å gå videre. Ikke enda, men det kommer.

Den fjerde friheten handler om å melde behov, friheten til å be om det du ønsker, og ikke vente for å se om du får det: Det jeg trenger nå, er tid, og rom til å omstille eget hode. Jeg trenger ikke tips og råd, men respekt for at jeg må få gå min egen veg.

Mye av den motstanden vi kjenner på når andre utsetter oss for brå endringer, er knyttet til at vi kjenner det livet vi har, men vet lite om alternativene. Den femte friheten handler om å tørre å ta sjanser på egne vegne: Kanskje er det noe positivt i dette likevel, hvis jeg før å utforske de mulighetene som kommer i kjølvannet av krisen? Kanskje kan jeg mer enn jeg tror? Hva er det verste som kan skje?

AI-AI, kaptein?

AI-AI, kaptein?

Vil AI snu opp ned på arbeidslivet som vi kjenner det, gjøre halvparten av oss overflødige og resten til teknologiens slaver?

Eller er det bare enda en dommedagsprofeti som smører svovelpredikerende konsulenter og foredragsholderes bankkontoer?

Jeg har fulgt IT-bransjen siden tidlig 80-tall, fra den gang IBM PC hadde 5 1/4 og 3 1/2 tommers floppydisker og en 5 megabyte harddisk føltes som en revolusjon, dog en revolusjon med en prislapp på tusenvis av kroner per megabyte.

AI, vinter og vår

Allerede den gang var AI et tema, men senere på 80-tallet ble det et ikke-tema. Den andre «AI-vinteren» (den første var fra 1974-1980) senket sitt kalde mørke over drømmene om å skape kunstige intelligenser.

I følge Bing (se nederst i artikkelen) var 1987-1993 den andre «AI-vinteren», hvor interessen og finansieringen for AI falt i USA og Europa. Høye forventninger, lav ytelse, konkurranse fra Japan og økonomiske nedgangstider oppgis som årsaker.

Nå er kunstig intelligens igjen et hett tema som tiltrekker seg millioner av nysgjerrige brukere og milliarder av investeringskroner.

Og som det skjer hver gang: Dystopier og utopier snubler over hverandre for å ta ordet. Jobber skal forsvinne, og jobber skal igjen gjenoppstå, eventuelt kasseres som uegnet tidsfordriv for mennesker.

Gitt at det blir noen mennesker igjen etter at AI-en har overtatt verdensherredømmet og omskapt hele universet til en bindersfabrikk.

Det jeg er ganske sikker på er at tilte-effekten av alt som skjer rundt AI nå vil være ganske stor.

Rådsmøte

Derfor er det naturlig å kalle våre kloke leseres hoder inn til rådsmøte.

I dagens «Litt klokere» er temaet kunstig intelligens og arbeidslivet, og — ifølge ChatGPT — skal vi «utforske mulighetene og navigere endringene».

Dette blir gøy. Bli med!

God tirsdag.


Se også:


Bings tidslinje for AI

Googling er hardt arbeid (alt er relativt). Jeg satte derfor Bing i gang med å lage en tidslinje for AI mens jeg skrev denne artikkelen. Her er tidslinjen:

  • 1950: Alan Turing publiserer sitt berømte essay “Computing Machinery and Intelligence”, der han foreslår Turing-testen som en måte å måle maskinintelligens på.
  • 1956: John McCarthy, Marvin Minsky, Claude Shannon og Nathaniel Rochester organiserer den første AI-konferansen på Dartmouth College, der de introduserer begrepet “artificial intelligence”.
  • 1957: Frank Rosenblatt utvikler perceptronet, en av de første nevrale nettverkene som kan lære fra data.
  • 1961: Den første industrielle roboten, Unimate, blir installert på en General Motors-fabrikk i New Jersey.
  • 1965: Joseph Weizenbaum lager ELIZA, et program som kan simulere en samtale med en psykoterapeut.
  • 1969: Marvin Minsky og Seymour Papert publiserer boken “Perceptrons”, der de påpeker begrensningene og problemene med nevrale nettverk.
  • 1972: Den britiske regjeringen kutter finansieringen til AI-forskning etter den kritiske Lighthill-rapporten, som hevder at AI har mislyktes i å oppfylle sine ambisiøse mål.
  • 1974-1980: Den første AI-vinteren. Interessen og finansieringen for AI faller dramatisk i USA og Storbritannia, på grunn av manglende resultater, tekniske utfordringer og økonomiske kriser.
  • 1980: Ekspertsystemer blir populære som en form for AI som bruker regelbasert resonnering for å løse spesifikke problemer innen ulike domener.
  • 1982: Japan lanserer det femte generasjons datamaskinprosjektet, et stort offentlig-privat samarbeid for å utvikle neste generasjon av AI-systemer basert på logikkprogrammering og parallell databehandling.
  • 1985: Rodney Brooks foreslår en ny tilnærming til AI kalt “subsumption architecture”, som fokuserer på å lage autonome roboter som kan interagere med omgivelsene sine ved hjelp av enkle atferdsregler.
  • 1987: John Hopfield og David Rumelhart populariserer begrepet “connectionism”, som fokuserer på å lage nevrale nettverk som kan lære fra data ved hjelp av algoritmer som backpropagation.
  • 1987-1993: Den andre AI-vinteren. Interessen og finansieringen for AI faller igjen i USA og Europa, på grunn av høye forventninger, lav ytelse, konkurranse fra Japan og økonomiske nedgangstider.
  • 1997: IBM’s Deep Blue slår verdensmesteren i sjakk Garry Kasparov i en historisk kamp.
  • 2005: Google lanserer Google Maps, et av de første populære webapplikasjonene som bruker AI-teknikker som maskinlæring og datavisualisering.
  • 2009: Google lanserer Google Translate, et av de første populære webapplikasjonene som bruker AI-teknikker som statistisk maskinoversettelse og nevrale nettverk.
  • 2011: IBM’s Watson slår to tidligere mestere i quizshowet Jeopardy! ved hjelp av AI-teknikker som naturlig språkbehandling og kunnskapsrepresentasjon.
  • 2012: AlexNet, et dypt nevralt nettverk utviklet av Alex Krizhevsky, Ilya Sutskever og Geoffrey Hinton, vinner ImageNet-konkurransen ved å oppnå en topp-5 feilrate på 15.3%, mer enn 10 prosentpoeng lavere enn andreplassen. AlexNet bruker GPU-er for å trene et nettverk med 60 millioner parametere og åtte lag, noe som demonstrerer den overlegne ytelsen til dype nevrale nettverk for bildegjenkjenning
  • 2014: Google kjøper DeepMind, et britisk AI-selskap som utvikler avanserte algoritmer for å lære fra data og spille spill.
  • 2015: Microsoft lanserer Cortana, en virtuell assistent som bruker AI-teknikker som talegjenkjenning og talegenerering for å hjelpe brukere med ulike oppgaver.
  • 2016: AlphaGo, et AI-system utviklet av DeepMind, slår verdensmesteren i Go Lee Sedol i en historisk kamp. Go er et komplekst brettspill som krever høy grad av intuisjon og strategi.
  • 2017: Sophia, en humanoid robot utviklet av Hanson Robotics, blir det første roboten som får statsborgerskap i Saudi-Arabia. Sophia bruker AI-teknikker som ansiktsgjenkjenning, ansiktsuttrykk og naturlig språkbehandling for å kommunisere med mennesker.
  • 2018: OpenAI lanserer ChatGPT, et AI-system som kan generere naturlig språk basert på en stor mengde tekstdata fra internett. ChatGPT kan skrive tekster om ulike emner og stiler, fra nyhetsartikler til dikt.
  • 2019: Google lanserer Duplex, en AI-funksjon som lar Google Assistant ringe til virkelige mennesker og bestille tjenester som frisør eller restaurant. Duplex bruker AI-teknikker som talegjenkjenning, talegenerering og naturlig språkforståelse for å føre realistiske samtaler.
  • 2020: GPT-3, den tredje versjonen av ChatGPT utviklet av OpenAI, blir det største og mest avanserte nevrale nettverket noensinne. GPT-3 har 175 milliarder parametere og kan generere naturlig språk om nesten hva som helst.
  • 2021: DALL-E, et AI-system utviklet av OpenAI, blir presentert som et system som kan generere realistiske bilder basert på naturlig språkbeskrivelser. DALL-E bruker en variant av GPT-3 for å kombinere tekst og bildeinformasjon.
  • 2022: GPT-4, den fjerde versjonen av ChatGPT utviklet av OpenAI, blir presentert som et system som kan generere naturlig språk om nesten hva som helst, samt utføre ulike oppgaver som oversettelse, sammendrag eller spørsmål og svar. GPT-4 har over en billion parametere og kan tilpasse seg ulike domener og stiler basert på en liten mengde tekstdata fra brukeren2.
  • 2023: AlphaFold 3, et AI-system utviklet av DeepMind, blir presentert som et system som kan forutsi den tredimensjonale strukturen til proteiner basert på deres aminosyresekvens med høy nøyaktighet og hastighet. AlphaFold 3 bruker en variant av transformer-modellen for å lære fra store mengder proteinstrukturdata og løse et av de største problemene innen biovitenskap.
Spørsmål og svar om kunstig intelligens i arbeidslivet

Spørsmål og svar om kunstig intelligens i arbeidslivet

I forkant av vårt «Litt klokere om kunstig intelligens» 18. april (2023) har vår researcher Per Spektiv undersøkt hvordan AI påvirker arbeidslivet. Det gjorde hen – selvfølgelig – ved å spørre to av AI-ene, ChatGPT og Bing.

Hva er de tre viktigste ubesvarte spørsmålene hva gjelder kunstig intelligens og dets påvirkning på arbeidslivet?

Selv om jeg er en AI og ikke kan ha subjektive meninger, kan jeg presentere tre viktige ubesvarte spørsmål som ofte blir diskutert angående kunstig intelligens og dets påvirkning på arbeidslivet:

Vil automatisering forårsaket av AI føre til massiv arbeidsledighet?

Et av de mest omdiskuterte spørsmålene er om AI vil erstatte et stort antall jobber og føre til høy arbeidsledighet. Det er usikkert hvor raskt og i hvilken grad automatisering vil skje, og det er utfordrende å forutsi hvilke nye jobber som kan oppstå som et resultat av teknologisk utvikling.

Hvordan vil AI påvirke inntektsfordeling og sosial ulikhet?Q

AI kan føre til økt produktivitet og økonomisk vekst, men det er også bekymringer for at fordelene vil bli konsentrert hos de som eier og kontrollerer teknologien. Dette kan forsterke inntektsforskjellene og skape større sosial ulikhet. Hvilke tiltak som bør iverksettes for å takle dette problemet, og i hvilken grad politiske myndigheter skal gripe inn, er fortsatt et åpent spørsmål.

Hvordan kan vi sikre at AI-etiske prinsipper og arbeidstakerrettigheter blir respektert?

Det er viktig å sikre at AI blir utviklet og anvendt på en måte som respekterer etiske prinsipper, inkludert rettferdighet, ansvarlighet og respekt for personvern. Det er også et spørsmål om hvordan man kan sikre at arbeidstakerrettigheter blir ivaretatt i en verden der AI spiller en stadig større rolle i arbeidslivet. Disse problemene reiser spørsmål om regulering, tilsyn og samarbeid mellom ulike interessenter, inkludert myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn.

Hvordan utfordrer AI eksisterende strukturer i arbeidslivet?

AI utfordrer eksisterende strukturer i arbeidslivet på flere måter. Teknologien kan bidra til økt produktivitet, innovasjon og vekst i økonomien, men også påvirke etterspørselen etter ulike yrker og ferdigheter. Noen jobber kan bli redusert eller endret, mens andre kan vokse eller oppstå som følge av AI. Mennesker må tilpasse seg og lære nye ferdigheter for å samarbeide med stadig mer avanserte og kapable maskiner.

AI kan også spille en stor rolle i ansettelsesprosessen, ved å bruke algoritmer og maskinlæring for å filtrere, vurdere og rangere kandidater. Dette kan gjøre rekrutteringen mer effektiv, men også skape utfordringer med hensyn til personvern, etikk og mangfold.

AI kan også optimalisere arbeidsplanleggingen, ved å automatisere og tilpasse opprettelsen av skiftplaner basert på ulike faktorer som prioritering av oppgaver, tilgjengelighet av ansatte, kundenes behov og værforhold. Dette kan forbedre produktiviteten i feltet og redusere omgjøring blant planleggere.

Det er viktig at både politikere og bedriftsledere tar hensyn til de mulige fordelene og utfordringene som AI medfører, og utformer strategier for å oppnå gode resultater for alle involverte parter.

Hvordan kan jeg forberede meg på fremtidens arbeidsmarked?

Det er et godt spørsmål. Fremtidens arbeidsmarked vil sannsynligvis være preget av raske og store endringer, som krever at du tilpasser deg og lærer nye ferdigheter. Her er noen råd om hvordan du kan forberede:

  • Identifiser hvilke ferdigheter som er etterspurt og ønsket i ditt felt. Du kan gjøre dette ved å undersøke stillingsannonser, bransjetrender og arbeidsgiverforventninger. Se etter nøkkelord, uttrykk og kvalifikasjoner som er vanlige og spesifikke for ditt felt.
  • Utvikle dine digitale, emosjonelle og høyere kognitive ferdigheter. Disse ferdighetene vil sannsynligvis bli mer viktige i fremtiden, ettersom behovet for manuelle og fysiske ferdigheter, samt grunnleggende kognitive ferdigheter, vil avta. Digitale ferdigheter omfatter å bruke teknologi, data og plattformer effektivt. Emosjonelle ferdigheter omfatter å kommunisere, samarbeide og lede andre. Høyere kognitive ferdigheter omfatter å løse problemer, tenke kritisk og være kreativ.
  • Lær kontinuerlig og tilpass deg endringer. Fremtidens arbeidsmarked vil kreve at du holder deg oppdatert på nye utviklinger, innovasjoner og muligheter i ditt felt. Du må også være villig til å endre din måte å jobbe på, eller til og med bytte yrke, hvis det er nødvendig. Du kan lære gjennom formell utdanning, kurs, sertifiseringer eller uformell læring som lesing, nettverking eller frivillig arbeid.

Hva er det viktigste en arbeidstaker i dag kan gjøre for å forberede seg på fremtidens arbeidsliv?

For å forberede seg på fremtidens arbeidsliv og sikre relevans i arbeidsmarkedet, bør arbeidstakere fokusere på følgende områder:

  • Livslang læring: En av de viktigste tingene arbeidstakere kan gjøre er å engasjere seg i livslang læring. Dette innebærer å kontinuerlig oppdatere og utvide sin kunnskap og ferdigheter, både innen sitt eget fagområde og i tverrfaglige områder.
  • Teknologisk kompetanse: Med den raske utviklingen av teknologi og økt bruk av AI og automatisering, er det viktig for arbeidstakere å holde seg oppdatert på nye teknologiske trender og verktøy. Lær deg grunnleggende programmering og teknologiforståelse for å kunne tilpasse deg raskt til nye teknologiske løsninger.
  • Myke ferdigheter: Fremtidens arbeidsliv vil sette større vekt på myke ferdigheter som kommunikasjon, kritisk tenkning, problemløsning, kreativitet, empati og samarbeid. Sørg for å utvikle og forbedre disse ferdighetene, da de vil bli stadig viktigere i arbeidsmarkedet.
  • Tilpasningsevne og fleksibilitet: Arbeidstakere bør være åpne for endringer og forberedt på å tilpasse seg nye arbeidsmetoder, arbeidsroller og industrier. Dette innebærer å være åpen for nye ideer og villig til å lære fra feil og utfordringer.
  • Nettverksbygging: Bygg et sterkt profesjonelt nettverk, både online og offline, for å holde deg informert om nye muligheter, trender og utviklinger i bransjen. Nettverksbygging kan også hjelpe deg med å finne nye jobbmuligheter og samarbeidspartnere.
  • Fokuser på menneske-AI-samarbeid: Fremtidens arbeidsliv vil sannsynligvis se en økning i samarbeidet mellom mennesker og AI. Forstå hvordan AI-systemer fungerer og hvordan du kan jobbe sammen med dem for å forbedre produktivitet og effektivitet.
  • Entreprenørskap og selvstendighet: Økonomiske og teknologiske endringer kan føre til en økning i frilansarbeid, konsulentvirksomhet og entreprenørskap. Vurder å utvikle ferdigheter og kunnskap som kan hjelpe deg med å arbeide selvstendig og starte din egen virksomhet.

Er «kritisk tenkning» en unik menneskelig egenskap, eller kan vi se for oss at algoritmer overgår oss der også?

Kritisk tenkning er en høyt verdsatt menneskelig egenskap som innebærer evnen til å analysere, evaluere og syntetisere informasjon for å danne logiske og velbegrunnede konklusjoner. Mennesker er i stand til å reflektere over sine egne tanker og vurderinger, stille spørsmål ved egne antagelser og tilpasse seg nye perspektiver.

Selv om AI og algoritmer har utviklet seg betydelig og kan analysere store mengder data raskere enn mennesker, er det noen aspekter av kritisk tenkning som fortsatt er unikt menneskelige. For eksempel:

  • Empati og etikk: Mennesker er i stand til å forstå og vurdere hvordan deres beslutninger og handlinger påvirker andre mennesker og samfunnet. AI-systemer mangler denne emosjonelle og etiske forståelsen og kan derfor ikke vurdere konsekvensene av deres handlinger på samme måte.
  • Kreativitet og innovasjon: Mennesker kan tenke «utenfor boksen» og komme opp med nye og originale ideer. AI-systemer er avhengige av data de er trent på og kan ha begrenset evne til å generere virkelig nyskapende løsninger.
  • Fleksibilitet og tilpasningsevne: Mennesker er i stand til å tilpasse seg nye situasjoner, endre sine synspunkter og lære av sine feil. AI-systemer kan være mer rigid og trenger ofte store mengder data for å tilpasse seg nye situasjoner.
  • Intuisjon og «mavefølelse»: Mennesker kan bruke sin intuisjon og «mavefølelse» for å ta beslutninger når det ikke finnes tilstrekkelig informasjon. AI-systemer er avhengige av tilgjengelige data og kan ikke stole på intuisjon på samme måte.

Unikt menneskelige aspekter

Selv om AI og algoritmer kan overgå mennesker i visse aspekter av kritisk tenkning, som analytiske ferdigheter og hastighet, er det fortsatt elementer som er unikt menneskelige. AI og mennesker kan komplementere hverandre ved å kombinere menneskelig kreativitet, empati og tilpasningsevne med AI-systemers dataanalyse og raske behandling. I fremtiden kan AI-systemer muligens lære og etterligne flere aspekter av kritisk tenkning, men det er usannsynlig at de vil erstatte menneskelig dømmekraft og etiske vurderinger fullstendig.

Vi ser i Norge at automatiseringen av industrien har gjort oss mer konkurransedyktige fordi ulempen ved et høyt lønnsnivå er blitt redusert. Kan vi se for oss at dette eskalerer til en hyperautomatisering av «hvitsnippjobber»?

Hyperautomatisering refererer til bruk av avansert teknologi, som AI og robotikk, for å automatisere prosesser og oppgaver som tidligere har krevd menneskelig inngripen, inkludert «hvitsnippjobber». Hvitsnippjobber er typisk kontor- og administrasjonsarbeid utført av høyt utdannede og høytlønnede arbeidstakere.

Grunner til hyperautomatisering

Det er mulig at vi vil se en økning i hyperautomatisering av hvitsnippjobber av flere grunner:

  • Teknologisk utvikling: AI og automatiseringsteknologi utvikler seg raskt og blir stadig mer sofistikerte. Dette gjør det mulig å automatisere stadig mer komplekse oppgaver, inkludert de som tidligere har vært forbeholdt hvitsnippjobber.
  • Kostnadsreduksjon: Bedrifter er alltid på jakt etter måter å redusere kostnader og øke effektiviteten på. Automatisering av hvitsnippjobber kan bidra til å redusere lønnskostnader og øke produktiviteten, noe som kan være spesielt attraktivt i land med høye lønnsnivåer, som Norge.
  • Konkurranse: For å forbli konkurransedyktige i et globalt marked kan bedrifter i høykostnadsland som Norge se på automatisering som en måte å holde tritt med konkurrenter i lavkostnadsland, som kanskje ikke trenger å automatisere i samme grad.
  • Tilgjengelighet av data: Hvitsnippjobber innebærer ofte behandling og analyse av store mengder data, noe som gjør dem godt egnet for automatisering ved hjelp av AI og maskinlæring.

Hva slags konflikter i arbeidsmarkedet har oppstått som følge av trusselen fra AI, algoritmer og automatisering/robotisering?

AI, algoritmer og automatisering/robotisering kan skape flere konflikter i arbeidsmarkedet mellom ulike grupper av arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter.

  • Konflikt mellom høy- og lavkvalifiserte arbeidstakere. AI, algoritmer og automatisering/robotisering kan øke polariseringen i arbeidsmarkedet, ved å erstatte eller endre mange middelskvalifiserte jobber, mens de skaper nye muligheter for høykvalifiserte jobber og øker etterspørselen etter lavkvalifiserte jobber. Dette kan føre til større lønnsforskjeller, sosial ulikhet og misnøye blant arbeidstakere med ulik utdanning og ferdigheter.
  • Konflikt mellom faste og midlertidige arbeidstakere. AI, algoritmer og automatisering/robotisering kan også endre arbeidskontraktene og -forholdene for mange arbeidstakere, ved å fremme mer fleksible, men også mer usikre og ustabile former for sysselsetting. Dette kan skape en kløft mellom faste og midlertidige arbeidstakere, som har ulik tilgang til sosial beskyttelse, fagforeningsrettigheter og karrieremuligheter.
  • Konflikt mellom arbeidsgivere og fagforeninger. AI, algoritmer og automatisering/robotisering kan også utfordre den tradisjonelle rollen til fagforeninger som representanter for arbeidstakernes interesser. Fagforeningene kan møte motstand fra arbeidsgivere som ønsker å innføre nye teknologier for å øke produktiviteten og konkurranseevnen, men som også kan redusere antall ansatte, endre arbeidsoppgaver eller svekke arbeidsvilkårene. Fagforeningene må også tilpasse seg de nye formene for sysselsetting som krever nye former for organisering og representasjon.
  • Konflikt mellom myndigheter og næringslivet. AI, algoritmer og automatisering/robotisering kan også kreve nye former for regulering og politikk fra myndighetenes side, for å sikre at de nye teknologiene brukes på en ansvarlig, etisk og bærekraftig måte. Myndighetene må også balansere behovet for å fremme innovasjon og vekst med behovet for å beskytte arbeidstakernes rettigheter, sikkerhet og velferd. Næringslivet kan imidlertid motsette seg noen av de foreslåtte tiltakene, som kan oppfattes som byrdefulle, kostbare eller hindrende for deres konkurransefortrinn.

Høy og lav

Konflikten mellom høy- og lavkvalifiserte arbeidstakere har oppstått gradvis siden 1980-tallet, da den digitale automatiseringen begynte å erstatte eller endre mange middelskvalifiserte jobber i produksjon og kontorarbeid. Denne konflikten har blitt forsterket av den nye automatiseringen med mer avansert AI, robotikk og 3D-printing, som kan påvirke flere yrker og sektorer.

Fast og midlertidig

Konflikten mellom faste og midlertidige arbeidstakere har oppstått i løpet av de siste tiårene, da den økonomiske globaliseringen, dereguleringen og teknologiske endringene har fremmet mer fleksible, men også mer usikre og ustabile former for sysselsetting. Denne konflikten kan bli mer akutt i fremtiden, ettersom den nye automatiseringen kan øke behovet for tilpasning og omstilling i arbeidsmarkedet.

Arbeidsgiver og arbeidstaker

Konflikten mellom arbeidsgivere og fagforeninger har oppstått i ulike perioder og land, avhengig av den politiske og økonomiske situasjonen, samt graden av teknologisk innovasjon og adopsjon. Et eksempel er Ludditt-bevegelsen i Storbritannia på begynnelsen av 1800-tallet, da tekstilarbeidere protesterte mot innføringen av mekaniske vever som truet deres jobber3. Et annet eksempel er de nylige streikene blant lærere i USA, som krevde bedre lønn og arbeidsvilkår i møte med økt bruk av digital teknologi i utdanningssystemet.

Myndigheter og næringslivet

Konflikten mellom myndigheter og næringslivet har også oppstått i ulike perioder og land, avhengig av den politiske og økonomiske situasjonen, samt graden av teknologisk innovasjon og adopsjon. Et eksempel er den pågående handelskrigen mellom USA og Kina, som delvis handler om konkurranse om teknologisk lederskap innen AI, 5G og andre områder. Et annet eksempel er den europeiske unions (EU) forsøk på å regulere de store teknologiselskapene som Google, Facebook og Amazon, for å beskytte personvernet, konkurransen og skattegrunnlaget.

Hva med Norge? Nåværende eller tidligere konflikter knyttet til innføring av teknologi?

Når det gjelder Norge, har jeg ikke funnet mye informasjon om nåværende eller tidligere konflikter knyttet til innføring av teknologi. Basert på noen nettsøk, kan jeg gi deg noen mulige forklaringer på dette:

Norge har en sterk tradisjon for å fremme sosial dialog og samarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter. Dette har bidratt til å skape et fleksibelt og inkluderende arbeidsmarked, som kan tilpasse seg teknologiske endringer på en smidig og rettferdig måte.

Annerledeslandet forklart

Norge har også investert mye i utdanning, forskning og innovasjon, som har styrket landets teknologiske kapasitet og konkurranseevne. Norge har blant annet vært en pioner innen digitalisering, grønn teknologi og bioteknologi, som har skapt nye muligheter for næringslivet og samfunnet.

Norge har også vært heldig med å ha store naturressurser, spesielt olje og gass, som har gitt landet høy inntekt og velferd. Dette har redusert presset på arbeidsmarkedet og gjort det lettere å håndtere eventuelle negative effekter av teknologisk endring. Norge har også bygget opp et stort oljefond, som kan brukes til å finansiere fremtidige investeringer i teknologi og omstilling.

Dette er noen mulige forklaringer på hvorfor Norge ikke har opplevd store konflikter knyttet til innføring av teknologi. Det betyr imidlertid ikke at Norge er immun mot fremtidige utfordringer eller risikoer som kan oppstå som følge av den nye automatiseringen med mer avansert AI, robotikk og 3D-printing. Derfor er det viktig at Norge fortsetter å være proaktiv og ansvarlig i sin tilnærming til teknologisk utvikling og adopsjon.

Kan vi regne med at «luddittene» igjen vinner frem?

Luddittene var en gruppe engelske tekstilarbeidere på begynnelsen av 1800-tallet som protesterte mot den økende bruken av mekaniserte tekstilmaskiner som truet deres jobber. De ødela maskinene og kjempet mot teknologisk fremgang i et forsøk på å bevare sine arbeidsplasser og livsgrunnlag.

I dagens sammenheng kan «luddittene» referere til de som er skeptiske til eller motstandere av teknologisk utvikling, spesielt når det gjelder AI og automatisering. Selv om det er naturlig å ha bekymringer angående innvirkningen av teknologi på jobber og samfunn, er det lite sannsynlig at en moderne «ludditt»-bevegelse vil vinne frem i samme grad som den historiske bevegelsen.

Hvorfor ikke ludditter?

Det er flere grunner til dette:

  • Global økonomi og konkurranse: I dagens globale økonomi er det vanskelig for enkelte grupper eller nasjoner å hindre teknologisk utvikling, ettersom andre land og bedrifter vil fortsette å utvikle og implementere ny teknologi for å være konkurransedyktige.
  • Samfunnets avhengighet av teknologi: Moderne samfunn er dypt avhengige av teknologi, og mange mennesker har sett fordelene som teknologiske fremskritt har brakt i form av økt produktivitet, bekvemmelighet og forbedret levestandard. Det er derfor mindre sannsynlig at det vil være en bred oppslutning om en bevegelse som søker å hindre teknologisk utvikling.
  • Teknologiens potensielle fordeler: Selv om det er bekymringer knyttet til AI og automatisering, er det også mange potensielle fordeler, som forbedret helsevesen, miljøbevaring, og løsning av komplekse globale utfordringer. Dette gjør det vanskeligere å argumentere for en fullstendig motstand mot teknologisk utvikling.
  • Fokus på tilpasning og omstilling: I stedet for å kjempe mot teknologisk utvikling, er det en økende bevissthet om behovet for å tilpasse seg og omstille arbeidsstyrken til nye teknologier og automatiserte arbeidsprosesser. Dette inkluderer utdanning, omskolering og politiske tiltak for å hjelpe arbeidstakere og samfunn å tilpasse seg endringer i arbeidsmarkedet.

Selv om det kan være enkelte grupper eller bevegelser som motsetter seg teknologisk utvikling, er det mindre sannsynlig at en moderne «ludditt»-bevegelse vil få stor innflytelse. Det er viktigere å fokusere på å tilpasse seg og dra nytte av teknologiske fremskritt, samtidig som man adresserer potensielle negative konsekvenser og støtter de som blir påvirket av endringene.

Fins det eksempler på at kunstige intelligenser har fått formelle roller i virksomheter?

Ja, det finnes eksempler på at kunstige intelligenser (KI) har fått formelle roller i virksomheter. Disse rollene er vanligvis relatert til beslutningstaking, analyse, og rådgivning.

AI-medarbeidere

  • Styremedlem: I 2014 ble en AI kalt «VITAL» utnevnt som et styremedlem i det britiske investeringsselskapet Deep Knowledge Ventures. VITAL ble brukt til å analysere og anbefale investeringer innen bioteknologi og medisin.
  • Kreativ direktør: I 2018 lanserte McCann Japan en AI kalt AI-CD ß, som hadde rollen som en kreativ direktør. AI-CD ß ble brukt til å analysere data og gi kreative forslag basert på markedsføringstrender og tidligere suksessfulle kampanjer.
  • HR-rekrutterer: Flere selskaper har begynt å bruke AI for å hjelpe med rekrutteringsprosessen. For eksempel bruker IBM Watson Candidate Assistant til å analysere kandidatprofiler og matche dem med passende jobbmuligheter.
  • Kundeservicerepresentant: AI-teknologi er mye brukt for å håndtere kundeservice gjennom chatbots og taleassistenter. Disse AI-systemene kan besvare kundeforespørsler, hjelpe med problemløsning og til og med håndtere klager.
  • Finansiell rådgiver: Flere finansinstitusjoner har begynt å bruke AI for å gi finansiell rådgivning og porteføljeforvaltning. For eksempel bruker robo-rådgivere som Betterment og Wealthfront AI-algoritmer for å anbefale investeringsstrategier og administrere kundenes porteføljer.

Selv om AI ofte spiller en viktig rolle i disse situasjonene, er det viktig å merke seg at menneskelig tilsyn og involvering fortsatt er nødvendig for å sikre at AI-systemer fungerer effektivt og etisk.

Kan vi forvente fremveksten av selskaper som er mer eller mindre 100 prosent algoritmestyrt? Har du eksempler på slike?

Selv om det er usannsynlig at selskaper vil bli 100 prosent algoritmestyrt uten noen menneskelig involvering i overskuelig fremtid, er det flere eksempler på selskaper som er sterkt avhengige av algoritmer og AI for deres drift og beslutningstaking.

Algoritmeselskap

Ulike typer selskap og aktiviteter er mer modne for automatisering enn andre, for eksempel:

  • High-frequency trading (HFT) selskaper: I finanssektoren er HFT-selskaper avhengige av avanserte algoritmer og AI for å utføre store mengder handler på millisekunder. Disse algoritmene analyserer markedsdata, identifiserer handelsmuligheter og utfører handler automatisk. Selv om mennesker er ansvarlige for å utvikle og overvåke disse algoritmene, er den faktiske handelsprosessen i stor grad automatisert.
  • Robo-rådgivere: Robo-rådgivere, som Betterment og Wealthfront, bruker algoritmer og AI for å tilby automatisert finansiell rådgivning og porteføljeforvaltning. Disse tjenestene krever minimal menneskelig inngripen, da algoritmene analyserer kundenes investeringsmål, risikotoleranse og tidshorisont for å anbefale og administrere passende investeringsporteføljer.
  • Algoritmestyrt detaljhandel: Selskaper som Amazon og Netflix bruker AI og algoritmer for å analysere kundeatferd, optimalisere anbefalinger, justere priser og administrere lager. Selv om mennesker er involvert i utviklingen og overvåkingen av disse algoritmene, er store deler av virksomheten automatisert og datastyrt.
  • AI-basert forskning og utvikling: Noen selskaper, spesielt innen bioteknologi og legemiddelindustrien, bruker AI og maskinlæring for å akselerere forskning og utvikling. Disse systemene kan analysere store mengder data for å identifisere potensielle stoffer, forutsi deres effektivitet og sikkerhet, og optimalisere designet av eksperimenter. Dette reduserer menneskelig involvering i mange trinn av forskningsprosessen.

En del selskaper er allerede svært algoritmedrevne. Her er noen eksempler:

  • Alibaba er et kinesisk selskap som er verdens største e-handelsplattform. Alibaba bruker kunstig intelligens (AI) til å forutsi hva kundene vil kjøpe, generere produktbeskrivelser automatisk, og skape smarte byer som reduserer trafikkorker ved å overvåke hvert kjøretøy i byen.
  • Waymo er et datterselskap av Alphabet, Googles morselskap. Waymo er en av de ledende aktørene innen selvkjørende teknologi, og har som mål å tilby selvkjørende taxier som kan frakte mennesker rundt uten behov for en menneskelig sjåfør.
  • DeepMind er et annet datterselskap av Alphabet, som fokuserer på å utvikle avanserte AI-systemer som kan lære av data og erfaring. DeepMind har blant annet skapt AlphaGo, et program som var det første til å slå en profesjonell spiller i brettspillet Go.

Shein

Shein er også et godt eksempel. Det er et kinesisk selskap som er en av verdens største nettbutikker for moteklær. Selskapet ble grunnlagt i 2008 av entreprenøren Chris Xu, som startet med å selge brudekjoler på nettet. Selskapet skiftet navn fra ZZKKO til Shein i 2013, og begynte å fokusere på å tilby rimelige og trendy klær til unge kvinner. Shein bruker kunstig intelligens (AI) til å analysere data om kundenes preferanser, markedstrender og sosiale medier. Selskapet legger til rundt 6 000 nye produkter på sin nettside hver dag, og tester ut hvilke som selger best. Selskapet har også et eget designteam som lager egne kolleksjoner.

Shein har ingen fysiske butikker eller lager, men baserer seg på et nettverk av tusenvis av tredjepartsleverandører og kontraktsprodusenter i Guangzhou. Selskapet bruker sin egen plattform for å koble leverandørene til sin smidige forsyningskjede, og redusere lageroverskudd og leveringstid.

Shein har vokst raskt i løpet av pandemien, da flere kunder har handlet på nettet. Selskapet leverer til over 220 land, og hadde en omsetning på over 63 milliarder yuan (ca. 74 milliarder kroner) i 2020. Selskapet ble verdsatt til 100 milliarder dollar etter en finansieringsrunde i april 2021.

Shein har også møtt flere kontroverser og kritikk, blant annet for å kopiere små designere, unndra skatt, bryte menneskerettigheter og helse- og sikkerhetsregler, og ha en negativ miljøpåvirkning. Selskapet har benektet noen av anklagene, og sagt at det tar dem alvorlig.

Selv om algoritmer og AI spiller en stadig større rolle i mange selskaper, er det viktig å huske på at menneskelig tilsyn og involvering fortsatt er nødvendig for å sikre at teknologien fungerer effektivt, etisk og ansvarlig. Det er også behov for mennesker i roller som krever empati, kreativitet og komplekse problemløsningsevner som AI ennå ikke kan replikere fullt ut.

Blir mennesker overflødige?

«Fortsatt nødvendig», skriver du. Kommer det en dag hvor det ikke lenger er nødvendig?

AGI

Det er vanskelig å forutsi nøyaktig hvordan AI-teknologi vil utvikle seg i fremtiden og om det vil komme en tid der menneskelig involvering ikke lenger er nødvendig i noen aspekter av virksomheten. Enkelte teoretikere og forskere snakker om konseptet «kunstig generell intelligens» (AGI), som refererer til en AI som kan utføre alle intellektuelle oppgaver som et menneske kan. Hvis AGI skulle bli en realitet, er det mulig at AI-systemer kunne fungere helt uavhengig av mennesker.

Men det er flere faktorer å vurdere:

  • Etiske hensyn: Selv om en AGI kan være i stand til å utføre oppgaver uten menneskelig involvering, er det viktig å vurdere etiske og samfunnsmessige implikasjoner. Det kan være tilfeller der menneskelig tilsyn og involvering er nødvendig for å sikre at AI-systemer brukes ansvarlig og rettferdig, og at de ikke skader samfunnet.
  • Menneskelig samarbeid: Selv i en verden med avansert AI, kan det være situasjoner der mennesker og AI-systemer må samarbeide for å oppnå best mulig resultater. Dette kan innebære at mennesker og AI-systemer kombinerer sine unike styrker og ferdigheter, med AI som tar seg av analyser og beregninger, og mennesker som fokuserer på kreativitet, empati og etiske vurderinger.
  • Teknologisk utvikling: Det er fremdeles stor usikkerhet om når, eller om, AGI vil bli en realitet. Selv om AI-teknologi har gjort betydelige fremskritt, er det fremdeles mange utfordringer og begrensninger knyttet til maskinlæring, naturlig språkforståelse og andre aspekter av AI.
  • Samfunnsmessig aksept: Hvor raskt og i hvilken grad AI blir akseptert og adoptert i samfunnet vil også påvirke i hvilken grad menneskelig involvering blir unødvendig. Mange mennesker kan foretrekke menneskelig kontakt og inngripen i visse situasjoner, som helsevesen, utdanning og juridiske tjenester, uavhengig av AI-teknologiens kapabiliteter.

Sammenlign lønnsomheten i algoritmestyrte bedrifter med tradisjonelle «brick and mortar»-bedrifter.

Lønnsomheten i algoritmestyrte bedrifter versus tradisjonelle «brick and mortar»-bedrifter kan variere avhengig av bransje, marked og konkurranse. Algoritmestyrte bedrifter har som regel lavere driftskostnader enn tradisjonelle bedrifter, ettersom de ikke trenger å betale for fysisk lokaler, inventar, ansatte eller andre overheadkostnader. De kan også skalere opp eller ned raskt og fleksibelt ved å tilpasse seg data og kundenes etterspørsel.

Tradisjonelle bedrifter har som regel høyere inntekter enn algoritmestyrte bedrifter, ettersom de kan tilby en mer personlig og opplevelsesbasert kundeservice, bygge sterkere kunderelasjoner og lojalitet, og skape en merkevareidentitet som skiller seg ut fra konkurrentene.

Algoritmestyrte bedrifter har som regel høyere vekstpotensial enn tradisjonelle bedrifter, ettersom de kan nå ut til et større og mer globalt marked, tilby et bredere og mer variert produktsortiment, og utnytte teknologiske innovasjoner og trender for å skape konkurransefortrinn.

Tradisjonelle bedrifter har som regel lavere risiko enn algoritmestyrte bedrifter, ettersom de er mindre avhengige av teknologisk infrastruktur, datakvalitet og -sikkerhet, og regulatoriske endringer. De har også mer stabile og forutsigbare inntektsstrømmer, og kan dra nytte av eksisterende kundebase og omdømme.

Algoritmestyrte bedrifter:

  • Skalerbarhet: Algoritmestyrte bedrifter kan raskt skalere opp eller ned, og dermed raskt tilpasse seg endringer i etterspørsel og markedsforhold. Dette kan resultere i høyere lønnsomhet og vekstpotensial.
  • Effektivitet: AI og automatisering kan bidra til å redusere arbeidskraftbehov og øke effektiviteten, noe som kan redusere driftskostnadene og forbedre lønnsomheten.
  • Datainnsikt: Algoritmestyrte bedrifter kan utnytte store mengder data for å forbedre beslutningsprosesser, forutsi kundebehov og tilpasse produkt- og tjenestetilbud, noe som kan øke salg og lønnsomhet.

Tradisjonelle «brick and mortar»-bedrifter:

  • Fysiske driftskostnader: Disse bedriftene har ofte høyere faste kostnader, som leie, vedlikehold og energiforbruk, sammenlignet med algoritmestyrte bedrifter. Dette kan føre til lavere lønnsomhet, spesielt i konkurranseutsatte markeder eller under økonomisk nedgang.
  • Personalkostnader: Tradisjonelle bedrifter kan kreve mer arbeidskraft, noe som øker lønn og andre personalrelaterte kostnader. Dette kan påvirke lønnsomheten negativt sammenlignet med mer automatiserte algoritmestyrte bedrifter.
  • Begrenset skalerbarhet: «Brick and mortar»-bedrifter kan ha begrensninger når det gjelder skalerbarhet, ettersom vekst ofte krever betydelige investeringer i nye anlegg, utstyr og arbeidskraft.

Lønnsomheten for både algoritmestyrte og tradisjonelle bedrifter vil variere avhengig av en rekke faktorer, og det er ikke nødvendigvis slik at den ene typen virksomhet er mer lønnsom enn den andre. Suksess og lønnsomhet vil avhenge av en kombinasjon av faktorer som ledelse, markedsposisjon, konkurranse og evnen til å tilpasse seg endringer i markedet og teknologi.

Hva er de mest dystopiske fremtidsscenariene knyttet til AI?

Dystopiske fremtidsscenarier knyttet til AI reflekterer ofte bekymringer om AI-systemer som blir for kraftige, ukontrollerbare eller blir brukt på måter som skader samfunnet. Her er noen eksempler på dystopiske scenarier:

  • Tap av kontroll: En bekymring er at AI-systemer blir for sofistikerte og kraftige til at mennesker kan kontrollere dem. Dette kan føre til at AI tar beslutninger som skader mennesker, økonomien eller miljøet, og at mennesker ikke er i stand til å gripe inn og rette opp situasjonen.
  • Urettferdig fordeling av ressurser og makt: AI kan potensielt forsterke sosiale og økonomiske ulikheter ved å konsentrere ressurser og makt i hendene på noen få. Dette kan skje hvis AI-teknologi er kontrollert av en liten elite som bruker den til egen fordel, samtidig som de utestenger andre fra å dra nytte av teknologien.
  • Overvåking og personvern: AI kan brukes til å opprette overvåkingssystemer som invaderer personvernet og underminerer individets frihet. Dette kan inkludere masseovervåking, sporing av individer, og innsamling og analyse av personopplysninger uten samtykke.
  • Autonome våpen: AI-teknologi kan brukes til å utvikle våpen som opererer uten menneskelig tilsyn, noe som kan føre til utilsiktede konflikter og økt risiko for væpnet konflikt. Dette inkluderer droner og roboter som kan velge og angripe mål på egen hånd, noe som øker risikoen for feil og sivile tap.
  • Arbeidsledighet og sosial uro: AI og automatisering kan erstatte mange jobber, noe som kan føre til høy arbeidsledighet og sosial uro. Dette kan skape økonomisk ustabilitet og føre til omfattende protester og opptøyer.
  • Misbruk av AI: AI kan brukes av kriminelle eller terrorister for å utføre skadelige handlinger, som for eksempel å manipulere offentlig mening, spre desinformasjon, eller utføre cyberangrep mot viktige infrastrukturer.

For å unngå disse dystopiske scenariene er det viktig å utvikle AI-teknologi på en ansvarlig og etisk måte. Dette inkluderer å utvikle politiske rammeverk og forskning som tar hensyn til sikkerhet, rettferdighet, personvern og menneskelig kontroll, samt å fremme internasjonalt samarbeid for å håndtere globale AI-relaterte utfordringer.

Hva er de mest utopiske fremtidsscenariene knyttet til AI?

Utopiske scenarier knyttet til AI fokuserer på en fremtid der kunstig intelligens bidrar til en bedre verden og forbedrer menneskers liv. Selv om disse scenariene kan være optimistiske og ideelle, er det viktig å være klar over at det fortsatt er mange utfordringer og ubesvarte spørsmål knyttet til AI. Her er noen eksempler på utopiske fremtidsscenarier:

  1. Eliminering av arbeidsledighet og inntektsulikhet: AI og automatisering kan skape nye jobber og resultere i en mer effektiv fordeling av arbeid, slik at folk har mer fritid og bedre balanse mellom arbeid og fritid. Universell grunninntekt og andre sosiale sikkerhetsnett kan bidra til å motvirke inntektsulikhet og sikre at alle får tilgang til grunnleggende ressurser.
  2. Forbedret helsetjenester og økt levealder: AI kan spille en sentral rolle i å forbedre diagnostisering, behandling og forebygging av sykdommer. Gjennom presisjonsmedisin og personlig helseovervåking kan AI bidra til å forlenge menneskers levealder og øke livskvaliteten.
  3. Bekjempelse av klimaendringer og miljøforvaltning: AI kan hjelpe oss med å utvikle innovative løsninger for å bekjempe klimaendringer, forbedre energieffektiviteten og redusere avhengigheten av fossile brensler. AI kan også brukes til å overvåke og forvalte naturressurser på en mer bærekraftig måte.
  4. Bedre utdanning og tilgang til kunnskap: AI kan revolusjonere utdanningssystemet ved å tilby personlig læring og tilpasse undervisningen til hver enkelt elevs behov. Dette kan bidra til å redusere ulikhetene i utdanning og gi alle muligheten til å nå sitt fulle potensial.
  5. Fremme av global samarbeid og konfliktløsning: AI kan styrke internasjonalt samarbeid og bidra til å løse globale utfordringer. AI-systemer kan bistå i konfliktløsning ved å analysere og foreslå løsninger på komplekse problemer, og tilrettelegge for bedre kommunikasjon og forståelse mellom ulike kulturer og nasjoner.

Hva tenker du om sammensmelting av biologi og teknologi, for eksempel i form av at den menneskelige hjernen får direkte tilgang til kraften som ligger i AI-systemer?

Sammensmelting av biologi og teknologi, også kjent som bio-teknologisk integrasjon, er et spennende og utfordrende forskningsområde med stort potensial for å forbedre menneskelige evner og livskvalitet. Å gi menneskelig hjerne direkte tilgang til AI-systemer kan teoretisk sett ha mange fordeler, men det er også betydelige tekniske, etiske og samfunnsmessige utfordringer som må adresseres.

Fordeler med integrasjon

  • Forbedret kognitiv ytelse: Direkte kobling mellom hjernen og AI-systemer kan potensielt øke menneskelig intelligens, hukommelse og læringsevne, noe som kan føre til bedre problemløsning og beslutningstaking.
  • Bedre kommunikasjon: Integrering av AI i hjernen kan potensielt muliggjøre raskere og mer effektiv kommunikasjon mellom mennesker, da tanker og ideer kan deles direkte uten behov for verbal eller skriftlig kommunikasjon.
  • Hjelp til mennesker med funksjonshemninger: Teknologi som kobler hjernen direkte til AI-systemer kan gi store fordeler for mennesker med funksjonshemninger, for eksempel ved å gi dem bedre kontroll over proteser eller hjelpemidler, eller ved å gjenopprette tapte sansefunksjoner som syn eller hørsel.

Utfordringer

Til tross for disse potensielle fordelene, er det viktig å vurdere de tekniske, etiske og samfunnsmessige utfordringene:

  • Tekniske utfordringer: Utviklingen av en pålitelig og sikker metode for å koble menneskelig hjerne direkte til AI-systemer er en kompleks og krevende oppgave. Forskere må finne måter å tolke og manipulere nevronale signaler på en nøyaktig og skånsom måte, samtidig som de unngår skade på hjernen.
  • Etiske utfordringer: Bio-teknologisk integrasjon reiser en rekke etiske spørsmål, som for eksempel personvern, autonomi og potensialet for ufrivillig overvåking av tanker og følelser. Det er også spørsmål om fordeling av ressurser og tilgjengelighet av slik teknologi, og risikoen for å skape et samfunn delt mellom de som har tilgang til AI-forsterkede evner og de som ikke har det.
  • Samfunnsmessige utfordringer: Aksept og adopsjon av slik teknologi i samfunnet kan møte motstand på grunn av frykt for «unnaturlig» menneskelig forbedring, tap av individualitet, eller bekymringer for potensielle misbruk av teknologien.

For å sikre en ansvarlig utvikling og implementering av bio-teknologisk integrasjon, er det viktig å ha en bred og inkluderende diskusjon som involverer forskere, politikere, etikere og publikum. Dette kan bidra til å utvikle retningslinjer og forskrifter som styrer bruken av slik teknologi på en sikker, etisk og samfunnsmessig akseptabel måte, og sikre at potensielle fordeler og ulemper blir nøye vurdert og balansert.

Hvordan kan følgende yrker påvirkes av AI: journalist, coach, toppleder, mellomleder, HR Business Partner, drosjesjåfør, langtransportsjåfør, sjømann, fisker, prest.

AI har potensial til å påvirke en rekke yrker, inkludert de du nevner. Her er noen mulige effekter av AI på hvert av yrkene:

  • Journalist: AI kan hjelpe journalister med å samle inn og analysere data raskere, samt automatisere enkelte oppgaver som å skrive korte nyhetssaker. AI kan også brukes til å overvåke sosiale medier og andre kilder for å identifisere trender og nyhetshendelser. Imidlertid vil det fortsatt være behov for menneskelig dømmekraft, kreativitet og etiske vurderinger i journalistikken.
  • Coach: AI kan brukes som et hjelpemiddel for coaching, for eksempel ved å analysere data om klientens ytelse og komme med anbefalinger. AI kan også hjelpe med å tilpasse treningsprogrammer og gi personlig tilbakemelding. Likevel vil empati, menneskelig kontakt og evnen til å forstå komplekse følelser fortsatt være viktig i coachingrollen.
  • Toppleder: AI kan bistå toppledere med beslutningstaking ved å levere analyser og prognoser basert på store datamengder. AI kan også hjelpe med å identifisere trender og muligheter for vekst. Men menneskelig dømmekraft, lederegenskaper og strategisk tenkning vil fortsatt være avgjørende for toppledere.
  • Mellomleder: AI kan hjelpe mellomledere med å automatisere administrative oppgaver, overvåke ansattes prestasjoner og optimalisere ressursallokering. Men mellomledere vil fortsatt ha en viktig rolle i å bygge teamkultur, motivere ansatte og håndtere konflikter.
  • HR Business Partner: AI kan hjelpe HR Business Partnere med rekruttering, ved å automatisere CV-screening og til og med gjennomføre første runde jobbintervjuer. AI kan også brukes til å analysere ansattes prestasjoner og tilbakemeldinger for å informere HR-strategier. Imidlertid vil menneskelig innsikt og empati fortsatt være nødvendig for å håndtere følsomme personalsaker.
  • Drosjesjåfør: Selvkjørende biler og AI-drevne transportsystemer kan potensielt redusere behovet for drosjesjåfører i fremtiden. Men det kan ta tid før selvkjørende biler er fullt ut operative og akseptert av samfunnet, og drosjesjåfører kan fortsatt ha en rolle i å tilby personlig service og lokal kunnskap.
  • Langtransportsjåfør: Selvkjørende lastebiler kan påvirke langtransportsjåfører ved å automatisere en betydelig del av kjøreoppgavene. Imidlertid vil det fortsatt være behov for menneskelig tilsyn og overvåking, spesielt i komplekse trafikk- eller værforhold.
  • Sjømann: AI og automatisering kan brukes til å optimere skipsdrift, navigasjon og overvåking av systemer om bord. Dette kan føre til færre mannskap om bord og økt effektivitet i maritim sektor. Imidlertid vil det fortsatt være behov for menneskelig tilsyn og overvåking, spesielt i nødsituasjoner eller komplekse navigasjonsforhold.
  • Fisker: AI kan forbedre fiskeindustrien ved å bidra til mer effektiv sporing og overvåking av fiskebestander, samt forutsi fiskemønstre og optimere fangstmetoder. Imidlertid vil det fortsatt være behov for menneskelig kunnskap og erfaring i fiske, spesielt når det gjelder å håndtere uforutsigbare værforhold og vedlikeholde fiskeredskaper.
  • Prest: AI kan ha en begrenset innvirkning på presteyrket, ettersom det er en sterk vekt på empati, menneskelig kontakt og tolkning av komplekse teologiske og etiske spørsmål. Selv om AI kan brukes til å støtte prester i administrative oppgaver og analyse av religiøse tekster, vil den menneskelige siden av tjenesteyting og åndelig veiledning fortsatt være sentral i dette yrket.

Det er viktig å merke seg at selv om AI kan påvirke og endre disse yrkene, vil det fortsatt være et behov for menneskelig innsikt, erfaring og evne til å navigere i komplekse situasjoner og etiske dilemmaer. AI kan hjelpe oss med å bli mer effektive og informerte, men menneskelig dømmekraft og interaksjon vil fortsatt være viktig i mange arbeidsroller.

Mer AI-lesning

Partners in tilt • Uke 19

Partners in tilt • Uke 15

Howdy, partner!

Vi håper du har hatt en fin påske!

I ukens brev vil vi gi en oppdatering på forslaget til avtaler partnerne imellom, fortelle litt fra møtet i «task force» i forrige uke og invitere til aktiv bruk av nyhetsbrevet for felles «brainstorming» m.m.

Om forslagene til avtaler for partnerskapet

En rekke av dere har allerede vært inne og sett nærmere på våre forslag til avtaler for partnerskapet. Vi har fått en rekke gode innspill som vi vil implementere fortløpende, slik at avtalene er klare innen neste møte den 26. april.

Vi minner i den forbindelse om at fra Tilt Works perspektiv, anses Partners in Tilt som et nettverk som hver enkelt er betalende medlem av. Når man blir medlem i nettverket, aksepterer man også et sett med medlemsvilkår. Disse kan dere lese nærmere om her.

Har man først akseptert medlemsvilkårene og har blitt medlem i partnernettverket, er det tre hovedformer for inntektsgivende virksomhet man kan ta del i:

  1. Tilt Work finner oppdrag som deles partnerne
  2. Partnerne bringer inn oppdrag til fellesskapet som skal ledes/administreres av Tilt Work
  3. Man inngår i en ressursbank av kloke hoder som lies ut på ad hoc-basis til oppdragsgivere (tiltify).

Hver av disse tre hovedformene reguleres i egne standard-avtaler:

Det er fint om så mange som mulig leser gjennom og sender oss evt innspill/kommentarer på medlemsvilkår og utkastene til avtaler, slik at de er mest mulig gjennomarbeidet innen neste møte i fellesskapet. De vil være gjeldende f.o.m. første innbetaling av medlemsavgiften fra mai og utover (vi kommer tilbake til betalingen av denne i neste ukebrev).

Om arbeidet i «task force»

På det første møtet i vår «task force» bestående av Hedvig Rognerud, Hans Jacob Christensen, Catherine Lemaréchal, Ola Ebbesen, Paal Leveraas og Thomas Nygaard diskuterte vi en rekke av de temaene som vi annonserte i forrige brev. Noen av disse kom vi så langt med at vi gjerne vil ha innspill fra resten av partnerskapet på:

👉 Om å spisse forretningsområdene:

Vi er enige om å starte med 3-4 områder som allerede er godt representert i partnerskapet:

  • Coaching
  • Kommunikasjon
  • Ledelses- og organisasjonsutvikling
  • Arbeidsliv / arbeidshelse /HR / Work-Health balance / organisatorisk arbeidsmiljø

Men vi må gjøre dette med en tilt-vri. Og her sender vi en utfordring til partnerskapet: Hva tenker dere at vil være en tilt-vri på disse temaene? En vri som gjør at tilbudet fremstår som relevant for kunden, som gjør at de føler at nettopp det er noe som treffer dem i deres arbeidshverdag.

Hedvig har f.eks. spilt inn at området «Kommunikasjon» kanskje bør dreie seg om «Respektfull kommunikasjon» eller «Bærekraftig kommunikasjon». Hva vil dere foreslå for disse fire? Send deres forslag inn til Hedvig eller Thomas innen tirsdag, så kan vi presentere de i neste ukebrev.

👉 Om hva som skiller oss fra andre:

Gruppen har også begynt å identifisere noen styrker som gjør «Partners in Tilt» til noe annet enn konkurrentene og som setter oss i en særstilling vis-a-vis potensielle kunder:

  • Vi er kundesentrerte og kundefokuserte. I stedet for å komme med ferdige løsninger, spør vi heller «What’s your headache»? Og i fellesskap med kunden skaper vi løsninger som løser dette.
  • Vi har både dress og kjeledress – vi praktiserende konsulenter som følger opp kundene også etter at rapporten er levert. Vi kartlegger, leverer, støtter og er aktive pådrivere med implementeringen av løsningene. Vi tar ansvar hele veien.
  • Vi er et partnerskap av voksen, erfarne folk som kjenner hverandre som mennesker, ikke bare som profesjonsutøvere.

Hans Jacob har påtatt seg å lede arbeidet med å utforme en SWOT-analyse om og for partnerskapet. Vi håper at denne også kan presenteres i møtet 26. april.

👉 Om markedsføringen av partnerskapet:

Vi har alle et ansvar for å markedsføre partnerskapet overfor eksisterende og potensielle kunder. Thomas skal likevel se nærmere på hvordan arbeidsdelingen mellom Tilt sentralt og den enkelte partner bør være på dette området. Han vil ha et forslag klart innen møtet 26. april.

👉 Om samarbeidsmodeller mellom Tilt Work, Partners in Tilt og potensielle leverandører av verktøy:

Vi kom ikke særlig langt om dette. Paal og Thomas skal diskutere VOXT-samarbeidet i et eget møte i dag, og så tar vi det derfra.

👉 Hvordan sikre kvalitet i leveransene?

Dette spørsmålet ble reist, men ingen konklusjon truffet. Det er nok en evigvarende diskusjon som vel så mye handler om å ha kunnskap om hverandres faglighet, ha tillit til hverandre og i fellesskap ha utarbeidet konsepter sammen. Morgentilt’ene kan i tiden fremover være arena for å bli bedre kjent med hverandre, ikke bare som mennesker, men også vår faglige kompentanse. Paal og Thomas griper fatt i dette.

Har du tanker og ideer om partnerskapet du ønsker å dele med de andre?

Informasjonsbrevet er en fin måte å dele informasjon medlemmene imellom, oppgi status i pågående prosjekter, stille spørsmål, pitche ideer, invitere til brainstorming-sessions, dele tips og triks m.m. Alt det et fellesskap som vårt kan og bør dele med hverandre.

Send det du ønsker å dele med fellesskapet til Hedvig eller Thomas innen tirsdager kl. 12, så vil det kunne bli med i neste brev som utkommer på onsdagen.

Ukens lille tips

Fra Thomas: Bruk Tilt.Work-hjemmesiden aktivt. Har du noe på hjertet relatert til de 3-4 hovedkategoriene vi har identifisert som områder for Partners in Tilt, eller andre tilgrensende områder, så skriv gjerne noe om det.

Kommende møter i partnerskapet

  • Onsdag 26. april 18.00-19.30 (digital samling)
  • Torsdag 25. mai kl. 18.00-19.30 (digital samling)
  • Onsdag 14. juni kl. 18.00-19.30 (digital samling)

Det planlegges også ny fysisk samling rett over sommeren – vi kommer tilbake med dato og tidspunkt.

Vi ønsker dere alle en riktig god påske!

Hilsen Hedvig, Paal og Thomas

Bærekraftig ledelse = endringsledelse

Bærekraftig ledelse = endringsledelse

Bærekraftig ledelse er lik endringsledelse basert på et verdigrunnlag. Grunnmuren i bærekraftig ledelse bygges på evnen til å prioritere refleksjon og involvering før beslutninger tas. Hvorfor skal vi bruke tid, folk og ressurser på dette prosjektet? Er det i harmoni med vårt (bærekraftige) verdigrunnlag? Velger vi å gi disse refleksjonene tid og plass, vil det bli lettere å ta de nødvendige beslutningene.

Slik kan budskapet til Anders Myhr i Pure Logic oppsummeres. På veien mot å utøve bærekraftig ledelse vil vi måtte håndtere følelsesmessige dilemmaer og akseptere usikkerhet. Vi må utvide kjente begreper som både «nytte», «ressurser» og «bunnlinje».  Vi må tørre å gi verdier en verdi. Og både styret, ledergruppe, investorer og kunder må akseptere at bærekraftig ledelse er en balansekunst.

I serien om bærekraftig ledelse intervjuer Paal Leveraas denne gang Anders Myhr. Han er en av gründerne bak Pure Logic AS, som jobber for å gjøre bærekraft lønnsomt for kundene.

I denne intervjuserien utforsker vi begrepet bærekraftig ledelse sammen med toppledere, og søker å gi begrepet et konkret innhold.
Medlemmer kan se hele intervjuet i videoen under.

«Bærekraft først» staker ut kursen

Anders Myhr er en av gründerne av Pure Logic, grunnlagt i 2015. De første årene ga Pure Logic støtte til ingeniørbedrifter som ønsket å drive prosjekter ut ifra et verdibilde og et styresett – ikke bare ut ifra et mål om maksimering av profitt.

Fra 2017 begynte Pure Logic for alvor å jobbe med bærekraft. Oftere og oftere ble bærekraft en del av investeringsbeslutningene og andre beslutninger på ledernivå for Pure Logics kunder. Verktøyet de tilbyr gjør det lettere å identifisere og ta de bærekraftige beslutningene. Samtidig er verktøyet bare halve løsningen. Resten handler om hvordan du jobber og hvordan du leder.

– Bærekrafttankegangen gjør ting vanskeligere, for vi snakker ikke bare om en bunnlinje som består av kroner. Det er en trippel bunnlinje som består av både sosiale og økonomiske aspekter, sier Anders Myhr.

Pure Logic inkorporerte «Sustainability First», bærekraft først, som visjon, inspirert av Alcoas «Safety First» fra 70-tallet.

– Tankegangen er at du må skape et grunnlag for endring om du skal ta bærekraftige valg. «Bærekraftig» innebærer nettopp at vi skal gjøre jobben bedre enn før. Det skjer ikke uten at det er bygget en kultur for endring. Da Alcoa innarbeidet Safety First, skapte de en visjon om hva som var riktig vei å gå. Ble det påpekt svakheter i sikkerheten var det uakseptabelt å si at det var et problem som ikke kunne løses, understreker Myhr.

«Bærekraft først» innebærer en langsiktig strategi mot et overordnet mål. Verdien av bærekraft er gjennom verdistyring, hvor du kontinuerlig kan ta bedre beslutninger.

Beslutningene omfatter alle ledd i en virksomhet, fra topplinje til den enkelte medarbeider. Hver enkelt skal kunne ta riktige og gode valg.

Fakta

I en tale til investorer i oktober 1987 introduserte den nyansatte CEO-en i Alcoa, Paul O’Neill, «Safety First»-modellen. Det vakte både frustrasjon og bekymring hos investorer, som hadde forventet en tale om økonomiske KPI-er. En av investorene omtalte O’Neill som en «crazy hippie» etter møtet. Som en konsekvens av Safety First-programmet falt skadefraværet fra 1,86 arbeidsdager per 100 ansatte til 0,2. I løpet av O’Neills 13 år som CEO økte inntektene med femgangeren og markedsverdien økte med 27 milliarder dollar.

Les også: Hvordan endre inngrodde organisatoriske vaner?

Kilder: The Forbes, Carnegie Council for Ethics

Myhrs klare råd til den bærekraftige leder er å

  1. legge til rette for at organisasjonen oppfatter og tar inn endringer, slik at du får inn de viktige impulsene.
  2. sortere ut de impulsene som er viktige for din organisasjon, hvilke skal du velge?
  3. sammenligne og prioritere de relevante bærekraftsimpulsene etter hva nettopp din organisasjon mest effektivt kan utføre. Hvor har dere størst gjennomslagskraft og innflytelse?

– Gjør du de tre tingene, har du skaffet deg et vedvarende konkurransefortrinn. Det er ikke snakk om et enkelt grep som dere var først ute med. Du gjør det bedre, og tar raskere grep, kontinuerlig.

Problemstillingene er like på tvers av bransjer

Myhrs og Pure Logics erfaring er at problemstillingene er de samme uansett hvilken bransje man er i.

Det handler om verdier, nytte, ressurser og det å få folk til å dra i samme retning.

– Det handler om at de ulike verdiene skal balanseres. Bryter vi det ned et hakk, handler det om hvilke ressurser vi skal investere for å oppnå målene og skape verdi. Ressurser her er alt vi investerer: kronene, folka på jobb, tiden til de ansatte. Dersom et prosjekt krever at de ansatte må jobbe 20 prosent overtid for å få det i havn, er det da riktig å gå for det?

Vi investerer for å skape nytte. Men også nytte-begrepet må utvides: – Nytte-begrepet kan være mye bredere enn det vi er vant til å håndtere, med ringvirkninger og sosiale aspekter i tillegg til den tradisjonelle kundeverdien eller produktverdien.

Bærekraftig ledelse og verdi

Bærekrafttankegangen utfordrer også verdibildet. ­– Vi bryr oss mer om at mennesker har det godt på jobb. Vi bryr oss mer om samfunnseffekten og ringvirkningene av det vi gjør. Det gjør at verdibildet ditt blir bredere. Og det er kjempefint. Samtidig gjør det beslutningsprosessen mer kompleks. Det er vanskeligere å bli enig, fordi det er mer følelser involvert og nye perspektiver som du må ta hensyn til når man skal ta beslutningene. Det er et fantastisk spennende terreng å manøvrere i: Å få folk i samme retning og sørge for at beslutningene blir best mulig i tillegg.

Bare det å sette en verdi er en kompleks affære. Hvordan sette verdi, når vi ikke har samme forståelse av hva verdi er? Hvordan kan teknologien håndtere at vi ikke er enige?

– Noen ganger kan du få banket gjennom en verdi. For eksempel å sette en fast pris på utslipp av et tonn CO2. Men veldig ofte er det et spenn. Verdien er på en skala. Det som ofte skjer da, er at de tingene vi er uenige om egentlig er detaljer. De gir grunnlag for en spennende diskusjon, men de påvirker ikke valgene vi trenger å ta. Verktøyet vi i Pure Logic har utviklet peker på hvilke diskusjoner vi må ta, og hvilke vi kan vente med. Da kan vi parkere de uviktige detaljdiskusjonene, og begynne å gjøre effektive beslutninger – selv om de er komplekse, vanskelige og har i seg elementer av usikkerhet.

Fasiliterer følelser og endring

Fellestrekket er altså at beslutningene blir kompliserte og komplekse. Det fører igjen til at det er veldig mange som har følelser rundt hva som er de riktige valgene og hva som er de riktige investeringene. Og så blir man ikke enig. – Det handler om følelser. Og nå blir det veldig vanskelig, for det er ingen enkelt løsning eller teknologi som løser alle problemer. Det er alltid på akkord med noe. Og det vi kanskje er mest på akkord med, fordi det er snakk om ny teknologi på områder med lite historikk og lite utviklet regelverk, er usikkerhet.

– Så det er altså følelser dere fasiliterer?

– Det er i praksis følelser vi fasiliterer. Fordi følelser er det du sitter igjen med etter at du har tatt en beslutning. Følelser har en innvirkning på deg når du skal ta beslutningene. Det går greit hvis du er alene og beslutningene påvirker bare deg. Men hva når de påvirker mange? De påvirker kanskje investorene dine, som har en forventning til hva du skal oppnå med beslutningene. Dine ansatte har en forventning til hva de må gjøre. Kundene dine har en forventning til kvaliteten på det du skal produsere. Får du gjort en avstemming så tidlig som mulig, kan du ta ut en del av følelsene og putte dem over på beslutningsgrunnlaget ditt. Hvis alle parter kan være enige om hva de forskjellige aspektene er verdt, kvantifisere og konkretisere det, så gjør det dialogen veldig mye lettere. Jo mer du klarer å konkretisere, jo mindre blir det igjen til følelsene etterpå.

Verdiene som skapes av bærekraftsjefen

Anders Myhr erfarer at svært mange virksomheter gjør konkrete tiltak for å innarbeide bærekraft. For eksempel å ansette en bærekraftsjef. Men mange bærekraftsjefer kjenner på at det er vanskelig når hen skal snakke med styret om budsjett og funding.

– Det skjer fordi styrene fokuserer på å kvantifisere kostnader. Og det veldig ofte uten å få med seg nyttesiden, hvilke verdier bærekraftsjefer kan skape.

Som eksempel trekker Myhr fram rekruttering. Å jobbe strategisk og godt med bærekraft gjør at bedriftene blir mer attraktive for spesielt unge arbeidssøkere. Klarer bedriften å vise at den gjør en god jobb med bærekraft, tar det ned kostnadene på nyansettelser. Det er en konkret verdi, men den blir sjelden kvantifisert.

– Kostnadene er lett å kvantifisere, verdiene mye vanskeligere å få med seg. Tar vi bort verdien, er det vanskelig å få gjennom beslutningen.

Kostnadene er lett å kvantifisere, verdiene mye vanskeligere å få med seg.

Anders Myhr, Pure Logic

Bærekraftig ledelse i dag

– Hva tenker du at bærekraftig ledelse på toppledernivå egentlig innebærer i dag?

– Det det innebærer at man jobber med strategi for å sette retningen. En av de store utfordringene vi ser i dag, uansett bransje, er at det er et stadig økende sprik mellom ambisjonsnivået som kommuniseres og det man gjør på gulvet. Hvis jeg jobber som ingeniør, hva er det egentlig jeg gjør ved pulten min i dag som tar oss i retning av visjonen til selskapet? Har de programmene jeg bruker, eller tastene jeg trykker på, noe som helst med virksomhetens visjon? Mange føler at de blir frikoblet. Bærekraftig ledelse burde være å få flere i organisasjonen til å forstå hvordan den enkelte kan bidra til at vi går i riktig retning. En ting er å sette visjonen på toppen, men du må koble det sammen med det som faktisk gjøres. Det hjelper ikke med at man bare lager et nytt malverk og en fin powerpoint på toppen, fordi det er så langt ifra språket som snakkes på bunnen, understreker Myhr.

Å skape engasjement forplikter

Desto større og kompleks en organisasjon er, desto lavere blir kommunikasjonshastigheten.

– Det er katastrofalt lite informasjon du klarer å kommunisere ned til hundre mennesker i en organisasjon. Tenk på de bedriftene med flere tusen, som virkelig prøver å få alle til å bidra. Tenk deg 5.000 mennesker som alle tar inn informasjon fra samfunnet. Det er ufattelig mye gode ideer, tiltak og gode forretningsmodeller blant disse 5.000. Men de fanges aldri opp av ledelsen. Du kan faktisk si at det er en negativ verdiskapning å være mange. De fleste organisasjoner mangler en god nok måte å forene ansatte på, skape ideer og filtrere informasjon.

For som Myhr påpeker: Nedsiden med å få alle til å gå i samme retning er at når mange blir engasjert, strømmer også nye forslag inn. Det må ledelsen håndtere. For gir ikke ledelsen tilbakemelding på innspillene, føler folk at de ikke blir hørt. Og det som var et sterkt engasjement kan bli et negativt tilbakeslag.

Verdien av verdier

– Avslutningsvis Anders, har du trua? Er du optimist med tanke på fremtiden for planeten?

– Jeg tror kjernen til utfordringene vi står oppe i er at det er mye vi ikke tør å snakke om. Vi tør ikke å sette en verdi på ting. Det hadde vært mulig på både politisk og nasjonalt nivå å bli enige om hva verdien av verdiene er, for å si det enkelt. Vi kunne fått et mye bedre dialognivå enn når alt skal gjøres på følelser og hestehandler, sier Myhr og avslutter:

– Fokuserer vi på å bruke mindre ressurser for å skape mer verdi, og klarer vi å gjøre det hver eneste dag, da går vi i riktig retning. Foreløpig går vi i ukjent retning. Min magefølelse er at inntil vi klarer å sette verdi på verdiene, er ikke retningen veldig god. Men den kan korrigeres.

Her kan du se hele intervjuet: (synlig kun for medlemmer. Logg inn her, eller bli medlem her (79 kr/mnd).

Formelen for god ledelse?

Formelen for god ledelse?

En tidligere partner presenterte meg for en interessant formel som leker med Einsteins berømte E=MC2. Litt pusset opp av meg, ser formelen omtrent slik ut:

L = FK2

Hvor L står for lederkvalitet, F står for ferdigheter og K (som opphøyes i andre potens) står for Kontekst.

Omgivelsenes betydning

Formelen bygger på innsikten om hvilken betydning omgivelsene en leder opererer i har for hens evne til å utøve god ledelse, og legger ekstremt stor vekt på kontekst og mindre vekt på individuelle ferdigheter.

Umiddelbart virker formelen intuitiv og kan gi noen og enhver en aha-opplevelse. Men i likhet med svært mange teorier vi forfekter innen lederutvikling, finnes det intet vitenskapelig grunnlag for å hevde at formelen er korrekt.

Siste mote

Da jeg intervjuet den kritiske svenske professoren Mats Alvesson for 3-4 år siden, påpekte han, med støtte fra mange andre forskere, at lederutvikling i stor grad handler om «siste mote», og at utviklingsprogrammene vi leverer er basert på forskning som ikke er spesielt rotfestet i virkeligheten.

«Det fins ikke noe vitenskapelig fundament for den enorme interessen og innsatsen som legges inn i lederutvikling», sa Alvesson.

«Virker det?»

Hans norske motpart, Susann Gjerde, som i sin bok «Ledere og ledelse i utvikling» inviterer til kritisk refleksjon omkring lederutvikling, har forsøkt å vekke norske lederutviklere til kritisk refleksjon omkring sitt eget virke.

Spørsmålet vi bør stille oss er kort og godt: «Virker det vi holder på med?»

Men det kommer få, om noen svar.

Når honorarer for års oppdemmet erfaring med å jobbe med ledere står på spill, blir det kanskje et så ubehagelig spørsmål å forholde seg til at lederutviklingsbransjen mer eller mindre tier det i hjel?

Det til tross for at Susann Gjerde refser med mildhet, kjærlighet og konstruktivitet.

Beyond lederutvikling

Den konstruktive tilnærmingen skal vi forsøksvis bygge opp under her i Tirsdag morgen og tilt.work.

I ettermiddag (tirsdag 11. april 2023 kl 15.00) tar vi enda en gang opp temaet lederutvikling, nå med et blikk på hva som befinner seg på den «andre siden».

Den mangeårige ledertreneren Trond Parelius Johnsen innleder i dette Litt klokere-nettmøtet som har tittelen «Beyond lederutvikling».

Deretter blir det som alltid opp til de fremmøtte kloke hoders engasjement og delingsglede hva vi får ut av det hele.

Meld deg på her.

God tirsdag.

Nevromangfold: En verden av unike sinn

Nevromangfold: En verden av unike sinn

Nevromangfold er et begrep som anerkjenner og feirer forskjellene i hjernens struktur og funksjon hos mennesker. I stedet for å sette søkelys på nevrologiske avvik som problemer eller lidelser, understreker nevromangfold at menneskelig kognisjon og adferd eksisterer på et bredt spekter og bør forstås som en naturlig variasjon. Dette konseptet inkluderer personer med nevrologiske tilstander som autismespekterforstyrrelse (ASF), oppmerksomhetsproblematikk (ADHD), dysleksi, Tourettes syndrom og mange andre. I dette innlegg vil jeg reflektere hvordan nevromangfold er med på å berike samfunnet, samt hvilke tiltak som kan tas for å skape et mer inkluderende miljø for alle.

Forståelse av nevromangfold

For å skape en dypere forståelse av nevromangfold, er det viktig å anerkjenne at hjernen er et komplekst organ med utallige variasjoner i struktur og funksjon. Dette innebærer at hvert enkelt individ har en unik måte å prosessere, lære og kommunisere på. Ved å akseptere nevromangfold som en naturlig del av menneskelig variasjon, kan vi bidra til å fjerne stigmaet rundt nevrologiske tilstander og skape et mer inkluderende samfunn.

Nevromangfold i arbeidslivet

Arbeidsplassen er et område hvor nevromangfold kan ha en betydelig innvirkning. Mange organisasjoner begynner å innse verdien av å ansette nevrodiverse individer, da de kan bringe unike ferdigheter og perspektiver til teamet. Eksempelvis kan en person med autisme ha en imponerende evne til å sette søkelys på detaljer, mens noen med dysleksi kan være spesielt kreative problemløsere.

For å fremme nevromangfold på arbeidsplassen, kan organisasjoner iverksette tilpassede rekrutteringsprosesser, tilby opplæringsprogrammer og mentorordninger, samt sørge for nødvendige tilpasninger i arbeidsmiljøet. Dette vil ikke bare gagne de nevrodiverse ansatte, men også bidra til et mer dynamisk og innovativt arbeidsmiljø.

Utdanning og nevromangfold

Utdanningssystemet spiller en kritisk rolle i å støtte nevromangfold ved å tilby tilpassede læringsmuligheter og ressurser som hjelper elever med ulike nevrologiske behov. For å oppnå dette, kan skoler og utdanningsinstitusjoner iverksette individualiserte undervisningsmetoder, samt tilby spesialpedagogisk støtte og tilpasset læringsmateriell.

Lærere og pedagoger bør også få opplæring i å forstå og støtte nevromangfold for å kunne møte behovene til alle elever. Dette inkluderer å være oppmerksom på hver elevs unike læringsstil og tilrettelegge for et inkluderende og trygt læringsmiljø.

Samfunnets holdninger og nevromangfold

For å fremme nevromangfold i samfunnet, er det avgjørende å utfordre og endre holdninger og antagelser knyttet til nevrologiske forskjeller. Dette kan oppnås ved å øke bevisstheten rundt nevromangfold gjennom informasjonskampanjer, mediepresentasjon og deltakelse i offentlige arrangementer.

Det er også viktig å involvere nevrodiverse personer i beslutningsprosesser som på virker deres liv og velferd. Dette vil bidra til å sikre at deres stemmer blir hørt og at deres unike erfaringer og perspektiver blir verdsatt og tatt i betraktning.

Tilgjengelighet og støttetjenester

For å støtte nevromangfold og sikre at alle individer får muligheten til å nå sitt fulle potensial, er det nødvendig å tilby tilgjengelige og omfattende støttetjenester. Dette inkluderer helsetjenester, sosial støtte, bolig, arbeid og utdanning, samt tilgang til teknologi og hjelpemidler som kan forbedre livskvaliteten og uavhengigheten til personer med nevrologiske forskjeller.

Oppsummering

Nevromangfold er en viktig del av menneskelig variasjon og bør anerkjennes og feires som en styrke. Ved å forstå og akseptere nevrologiske forskjeller, kan vi arbeide for et mer inkluderende samfunn der alle individer får muligheten til å uttrykke seg og realisere sitt fulle potensial. Dette innebærer å fremme nevromangfold i arbeidslivet, utdanning, samfunns holdninger og tilgjengeligheten av støttetjenester. Å styrke inkludering og aksept av nevromangfold vil ikke bare gagne de nevrodiverse individene selv, men også berike samfunnet som helhet ved å fremme en kultur av forståelse, respekt og verdsettelse av unike perspektiver og ferdigheter.

Fremtidige forskningsmuligheter og politiske tiltak kan også bidra til å bedre forståelsen av nevromangfold og utvikle mer effektive støttestrategier. Dette kan inkludere studier av nevrologiske forskjeller og deres innvirkning på individets liv og samfunnets strukturer, samt utvikling av teknologier og verktøy som kan forbedre livskvaliteten for nevrodiverse individer.

På politisk nivå er det viktig å utarbeide og gjennomføre lovgivning og retningslinjer som beskytter rettighetene til nevrodiverse personer og fremmer deres inkludering i alle aspekter av samfunnet. Dette kan inkludere antidiskrimineringslover, finansiering av støttetjenester og programmer, samt tiltak for å øke bevisstheten og opplæringen av fagpersoner innen helse, utdanning og arbeidsliv.

Til slutt er det viktig å huske at nevromangfold er en naturlig og verdifull del av menneskelig variasjon. Ved å omfavne og støtte nevromangfold, kan vi skape et mer rettferdig og inkluderende samfunn, der alle mennesker har muligheten til å trives og bidra med sine unike talenter og perspektiver. Dette vil ikke bare forbedre livene til nevrodiverse individer, men også føre til et mer rikt og mangfoldig samfunn der vi alle kan lære av og støtte hverandre. La oss derfor arbeide sammen for å øke bevisstheten om nevromangfold, bryte ned barrierer og fordommer, og sikre at alle får muligheten til å uttrykke seg fritt og bli verdsatt for den de er.

Partners in tilt • Uke 14

Partners in tilt • Uke 14

Howdy, partner!

Etter oppstartsmøtet i partnerskapet i forrige uke, er vi nå endelig i gang!

Vi har etablert et eget informasjons- og nyhetsbrev for partnerskapet, og her er første nummer. Vi satser på å kunne sende ut brevet en gang i uken – vanligvis på onsdager.

Brevet er en fin måte å dele informasjon medlemmene imellom, oppgi status i pågående prosjekter, stille spørsmål, pitche ideer, invitere til brainstorming-sessions, dele tips og triks m.m. Alt det et fellesskap som vårt kan og bør dele med hverandre. Send det du ønsker å dele med fellesskapet til Hedvig eller Thomas innen tirsdager kl. 12, så vil det kunne bli med i neste brev som utkommer på onsdagen.

I ukens brev vil vi gi en oppdatering på forslaget til avtaler partnerne imellom, fortelle litt om en «task force» vi har etablert for å jobbe frem konkrete forslag til så vel forretningsmodeller som markedsføringsplaner m.m. i forkant av neste møte i partnerskapet. Vi vil også dele nærmere informasjon om invitasjonen Bjørn Z. Ekelund presenterte på møtet om Diversity Icebreaker.


Om forslaget til avtaler

Fra Tilt Works perspektiv, anses Partners in Tilt som et nettverk som hver enkelte er betalende medlem av. Når man blir medlem i nettverket, aksepterer man også et sett med medlemsvilkår. Disse kan dere lese nærmere om her.

Har man først akseptert medlemsvilkårene og har blitt medlem i partnernettverket, er det tre hovedformer for inntektsgivende virksomhet man kan ta del i:

  1. Tilt Work finner oppdrag som deles av partnerne
  2. Partnerne bringer inn oppdrag til fellesskapet som skal ledes/administreres av Tilt Work
  3. Man inngår i en ressursbank av kloke hoder som leies ut på ad hoc-basis til oppdragsgivere.

Hver av disse tre hovedformene reguleres i egne standard-avtaler. Utkast til slike er nå ferdige og klare for vurdering/innspill fra partnerskapet. Tanken er at de to førstnevnte virksomhetene, som dreier seg om tidsavgrensede oppdrag, reguleres i egne avtaler per oppdrag. Tiltify, derimot, er en løpende avtale.

Det er fint om alle leser gjennom og sender meg evt innspill/kommentarer på medlemsvilkår og utkastene til avtaler innen neste møte i fellesskapet. De vil være gjeldende f.o.m. første innbetaling av medlemsavgiften.


Om vår hurtigarbeidende «task force»

På vårt oppstartsmøte opplevde vi at mange av de tilstedeværende følte på en utålmodighet om «å komme i gang». Dette er positive krefter og forløsende energi som vi bør vite å benytte oss av.

Vi har derfor etablert en liten ad hoc task force bestående av Hedvig Rognerud, Hans Jacob Christensen, Catherine Lemaréchal, Ola Ebbesen, Paal Leveraas og meg. Gruppen samles første gang i dag og skal frem til neste møte i partnerskapet særlig jobbe med følgende temaer:

  • Spisse forretningsområdene «Tiltify» i første omgang skal tilby.
  • Utvikle forslag til konsepter i tråd med forretningsområdene
  • Utvikle konkrete forslag til markedsføring – hva gjøres felles gjennom Tilt Work og hva kan hver enkelt partner gjøre?
  • Hva er best egnete samarbeidsmodeller mellom Tilt Work, Partners in Tilt og potensielle eksterne leverandører av verktøy, så som f.eks. VOXT?

Fra Bjørn Z. Ekelund om Diversity Icebreaker

I henholdt til partner-møte den 29. mars har vi nå gjort en avtale mellom Human Factors AS og Tilt.work som gir dere som partnere 30% rabatt på Diversity Icebreaker tester (www.diversityicebreaker.com).

Diversity Icebreaker kan kjøpes uten sertifisering av personer som har en viss kompetanse til å lede seminarer. Kostnad er kr 265,- pr person, og kr 100 ekstra hvis man skal ha med Premium-tillegget. I seminarer lar vi deltagerne få Premium-tillegget ved bruk av en kode som de får på slutten av seminaret. Hvis dere ønsker å bruke konseptet i coaching, så bestiller dere Diversity Icebreaker med Premium-tillegg uten kode – da får kandidaten både svar og rapport umiddelbart slik dere også får i denne forskningsstudien.

Bidra til DNV-sertifisering

Som nevnt så er det mitt ønske at dere bidrar til en valideringsstudie der formålet er å skaffe dokumentasjon for DNV-sertifisering av en Enneagram-test laget av Edith Moltke-Leth i Danmark. Hun har publisert 2 bøker om Enneagrammet anvendt i business-sammenheng.

I valideringsstudien vil vi sammenligne denne Enneagram-testen med Big 5 og Diversity Icebreaker.

Jeg vil samle data for tilt.work-partnere i en gruppeprofil både for Diversity Icebreaker og Enneagrammet som jeg kan presentere for dere etterpå.

Dere vil ikke få noen resultater på Big5 testen, men dere vil få resultater og rapporter både i forhold til Diversity Icebreaker og Enneagram Business.

  1. Her er lenken til Diversity Icebreaker som vil gi deg en 15 siders rapport til slutt: https://divice.it/AFAN379
    OBS: Jeg er avhengig av at du sender meg resultatene på denne testen da vi ikke kan identifisere hvem som har svart hva på Diversity Icebreaker plattformen. Så vennligst mail til meg resultatene på Blå, Rød og Grønn.
  2. Når du besvarer Big5 testen blir ved start bedt om å legge inn en 5-talls kode. Din kode er 30302. Oppstartsteksten er på engelsk og forskningsplattformen ligger på Hebrew University i Jerusalem. Spørreskjemaet du svarer på er på norsk. Som nevnt, du får ikke noen rapport på denne besvarelsen. Her er lenken.
  3. Jeg sender til deg en egen lenke for Enneagram-testen etter at du har sendt meg svarene på Diversity Icebreaker. Når den er besvart, vil jeg sende deg en rapport i retur.

Jeg håper at både Diversity Icebreaker og Enneagram-rapporten vil bidra til din personlige utvikling og at du gjennom dette blir kjent med konseptene.

Kjenner du til andre som du tror har lyst til å bidra til denne forskningen, si gjerne ifra. Jeg trenger over 100 personer som svarer på alle testene for å kunne avslutte innsamlingen og kunne gjøre en god analyse.

Hilsen Bjørn


Ukens lille tips

Fra Thomas: Benytt gjerne «Partners in Tilt»-logoen i den eksisterende e-postsignaturen din. Det er en fin måte å informere eksisterende kontakter om din deltakelse i partnerskapet på.

Her er link til logoen i liten størrelse.

Her er link til logoen i stor størrelse.


Kommende møter i partnerskapet

  • Onsdag 26. april 18.00-19.30 (digital samling)
  • Torsdag 25. mai kl. 18.00-19.30 (digital samling)
  • Onsdag 14. juni kl. 18.00-19.30 (digital samling)

Det planlegges også ny fysisk samling rett over sommeren – vi kommer tilbake med dato og tidspunkt.

Vi ønsker dere alle en riktig god påske!

Hilsen Hedvig, Paal og Thomas

IT-jus nr. 4/23

IT-jus nr. 4/23

Den mest praktiske og viktige nyheten om personvern i Norge den siste tiden, er Datatilsynets reviderte veileder om overføringer av personopplysninger til tredje land. Kanskje ingen nyhet egentlig, men det er en meget god samlet fremstilling av forvaltningspraksis, domspraksis og andre kilder fra mange land som er relevante for å ta stilling til om en overføring er i tråd med GDPR kapittel V. Den vil kunne være et praktisk oppslagsverk for mange, da de færreste nok er kjent med alle aspekter av problemstillingene. Helt generelt synes jeg det har blitt mye fokus på tredjelandsoverføringer fra klienter i det siste, Datatilsynets vedtak om henholdsvis GA og saken Helse Sør-Øst har nok bidratt til dette. Hjelper det å bruke GA4, for eksempel? Det kommer vi tilbake til i neste nettverksmøte. En annen viktig sak er at det er blitt klart for mange at man ikke alltid kan klage til Personvernnemnda på vedtak fra Datatilsynet som man er uenig i. Det har også meget store konsekvenser fordi kostnaden på personvernspørsmål øker. Min favoritt blant nyhetene under er nok likevel spørsmålet om hunder har personvern. Happy reading!


Hilsen Eva


TREDJELANDSOVERFØRINGER

«Manglende vurderinger i forkant kan være (…) et alvorlig lovbrudd»

Et av de viktigste utsagnene i den nye veilederen fra Datatilsynet, er en liten enkel setning. Den lyder: «Datatilsynet vil tolke loven likt som EDPB i en eventuell tilsynssak». Overraskende er det ikke, det ville det derimot vært om de hadde skrevet noe annet. Dette kan nok sies å sette punktum for deler av veilederen fra DigDir.

Vi skal ikke gå gjennom kriteriene for overføringer, de fleste kan dem nå godt. Men det er verdt å merke seg at de skriver følgende:

  • «I en eventuell tilsynssak vil Datatilsynet være særlig opptatt av at vurderingene er dokumentert

Og:

  • «Vi presiserer for ordens skyld at dere (les behandlingsansvarlige) har plikt til å gjennomføre tilstrekkelige vurderinger i forkant av behandling av personopplysninger, uavhengig om det senere skulle vise seg at behandlingen ikke er problematisk. Manglende vurderinger i forkant kan være i strid med ansvarlighetsprinsippet, noe som i seg selv kan være et alvorlig lovbrudd

Sammen med den portugisiske saken jeg omtalte i forrige brev – der det ble delt ut en stor bot fordi man ikke hadde gjort verken DPIA eller TIA – er det all grunn til å understreke at det er viktig å ha dokumentasjonen på plass.

Den 14. februar kom EDPB med en mye omtalt ny guideline om «the Interplay between the application of Article 3 and the provisions on international transfers as per Chapter V» (se EDPB Guidelines 05/2021). Overskriften kan høres komplisert ut, men Datatilsynet har inkorporert konklusjonene fra guidelinen i sin oppdaterte veileder.

Der står det blant annet følgende:
Hvis en behandlingsansvarlig basert i EU er databehandler for en enhet som også er basert i EU, men hvor denne enheten er et datterselskap av et selskap basert i et tredjeland, så må spesielle vurderinger gjøres. I seg selv er ikke dette en overføring til tredjeland. Men det blir en overføring om databehandleren, som datterselskap av – for eksempelet amerikansk morselskap – er underlagt lovene i landet der mor er etablert og kan pålegges å overføre opplysninger til tredjelandet i samsvar med lokale lover. Dersom databehandleren overholder dette og overfører dataene til myndigheter i tredjelandet, anser EDPB dette som en tredjelandsoverføring.

Og videre: Dersom den behandlingsansvarlige har forbudt en slik overføring i databehandleravtalen, handler databehandleren i strid med instruksjonene fra den behandlingsansvarlige og anses selv å være behandlingsansvarlig for denne behandlingsoperasjonen i henhold til Art 28 (10) GDPR. Den behandlingsansvarlige plikter på forhånd å kontrollere om leverandørene er underlagt slike tilgangsrettigheter fra utenlandske myndigheter og om nødvendig treffe passende tekniske og organisatoriske tiltak for å sikre at dette ikke skjer.

Akkurat på dette punktet er det mange som bør se nøye på hvordan skytjenestene deres er satt sammen og hvilken tilgang leverandøren har.

Deler av dette er omtalt i en artikkel jeg skrev i digi sammen med noen kolleger. Les den her.

Helse Sør Øst inngår samarbeid med Microsoft om lagring av pasientdata

Helse Sør Øst jobber for tiden med en avtale om lagring av pasientdata i samarbeid med Microsoft. Administrerende direktør i Helse Sør Øst, Terje Rootwelt, sier at avtalen er nødvendig for å effektivisere sykehusdriften. Helseregionen skal bytte ut bemannede resepsjoner med skjermløsninger der pasientene selv registrerer sine opplysninger, inklusive helseopplysninger. Datatilsynet anser dette som svært problematisk, ettersom den amerikanske lovgivningen ikke oppstiller et like godt vern av personlige opplysninger som GDPR. Deres anbefaling er dermed å vente med en slik omstilling frem til en avtale mellom EU og USA er på plass. Anbefalingen er interessant i seg selv, da det tyder på en optimisme hos vårt Datatilsyn om holdbarheten på den fremtidige nye overføringsavtalen.

Rootwelt mener på sin side at behandlingen allerede er innenfor lovverket, og er det beste for pasientene. Rune Simensen, direktør for teknologi og eHelse i Helse Sør-Øst, sier de har hatt omfattende dialog med Datatilsynet om valg av løsninger og at de tar hensyn til alle deres anbefalinger:

  •  Det er vurdert om amerikansk lovgivning er ansett for problematisk, både med hensyn til om lovgivningen kan komme til anvendelse og om det er grunn til å tro at lovgivningen i praksis vil komme til anvendelse for helselogistikk-løsningen. Konklusjonen i vurderingen er at problematisk amerikansk lovgivning ikke vil komme til anvendelse i praksis.
  • − Vurderingen understøttes av statistikk som viser hvordan regelverket brukes i Europa. I hovedsak synes innsamling å være knyttet til kriminelle individer eller kriminelle grupper. Det finnes ett kjent eksempel hvor data ble innhentet fra en virksomhet, da fra et stråselskap som var involvert i kriminell våpenhandel knyttet til en terrororganisasjon.
  • − Microsoft Norge har i møte 15. februar 2022 opplyst at Microsoft aldri har levert ut data fra offentlige europeiske instanser i henhold til FISA-regelverket, sammenfatter han.

Dette er viktige og riktige argumenter som vil passe inn i 6-trinnsmodellen til EDPB. Dette er noe man bør se nærmere på hvis man er en offentlig instans som skal bruke skytjenester fra Microsoft. Jeg er ikke kjent med pålitelig statistikk fra andre leverandører som er så detaljerte og det er åpenbart et krav hvis man skal kunne støtte seg på det i en TIA. Hvis Helse Sør Øst har dokumentasjon på dette, så ser det ut til at de har en ganske god sak.

Les mer her.


BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER

10 millioner kroner i bot til Sats, men begrenset adgang til påklaging av vedtaket

Sats fikk nylig bot fra Datatilsynet på 10 millioner kroner, siden deres behandling av personopplysninger ikke var i tråd med kravene etter GDPR. Noen av de problematiske forholdene var blant annet retten til innsyn i egne personopplysninger, og hvor lenge informasjon blir oppbevart. Dersom Sats vil påklage vedtaket, må de imidlertid til domstolene.

Bakgrunnen for at Personvernnemnda ikke kan behandle en klage på vedtaket, er at Sats’ behandling av personopplysninger anses som såkalt «grenseoverskridende behandling». Dette er blant annet fordi ansatte i andre land har tilgang til opplysningene, samt at det blir brukt samme personvernerklæring i forskjellige land. Dette vil også være tilfellet for mange andre virksomheter i Norge, ettersom flere av de som behandler personopplysninger i flere land benytter samme personvernerklæring overfor alle sine kunder.

Dersom Datatilsynet legger til grunn at virksomheten utfører «grenseoverskridende behandling», vil antageligvis langt færre bestride vedtak fra Datatilsynet. Å føre en slik sak for domstolen er både kostbart og risikabelt, noe som tilsier at bare de sakene med størst beløp vil bli behandlet. Dette vil igjen medføre at etterlevelsen av GDPR blir viktigere, men trolig også mer utfordrende, for virksomheter.  

På en side kan utfallet i denne saken tilsi at man bør strømlinjeforme bruken av personopplysninger i Norge og andre land, slikt at disse blir tilnærmet like. På den annen side er nok dette såpass upraktisk at resultatet heller blir at man må være grundig og klok i håndteringen av avvikssaker, tilsyn og andre henvendelser fra Datatilsynet.

Les om saken her.


BINDING CORPORATE RULES OG EFFEKTIVISERING

EDPB med uttalelser om bruken av the Binding Corporate Rules

I desember 2022 kom EDPB med et utkast til veiledning med oppdaterte tolkninger og krav for bruken av the Binding Corporate Rules (BCR). Selskaper som har en godkjent BCR etter gammelt regelverk, skal fortsette å bruke den, men de må oppdatere BCR-dokumentene i henhold til personvernforordningen. Det er en del endringer som skal til. Datatilsynet skal ha varsles om endringene, noe som kan gjøres i forbindelse med den årlige rapporteringsplikten for BCR.

EDPB kunne ha gjort mer for å forenkle hverdagen for selskaper som har gjort innsatsen med å skaffe seg en BCR. De kunne i alle fall forenklet godkjenningsprosessen. Slik det er nå, er det nok et fåtall selskaper som vil ønske å gjøre arbeidet med å innføre en BCR, men noen gjør det likevel. Antakelig mest fordi det gir stor kredibilitet og vi ser at det er ønskende interesse fra leverandører for dette. Det er lettere og tryggere å velge en leverandør som har en BCR.

Ny lov for å effektivisere håndhevingen av GDPR

EU-kommisjonen skal foreslå en ny lov som skal regulere hvordan medlemsstatene ivaretar GDPR. Bakgrunnen for dette er frustrasjon blant eksperter og aktivister rundt et ineffektivt system for å håndtere store saker, spesielt i relasjon til Big Tech-selskaper.

Den nye lovgivningen skal blant annet utbedre den såkalte one-stop shop regelen, som har fått mye kritikk. Regelen pålegger de fleste større etterforskninger å gå gjennom det irske systemet fordi selskaper som Meta, Google, Apple og andre har satt opp Irland som sin europeiske base. Irland har fått kritikk for slapp håndheving av GDPR-reglene. For å effektivisere systemet har det blitt lagt inn forslag om å oppstille tidsfrister i prosedyren.

Om kommisjonen vil lykkes i dette er nok ganske usikkert. Fra annet hold hører jeg at man «ikke vil røre» GDPR fordi det er vanskelig å oppnå enighet mellom landene og da får man heller leve med det slik reglene er, på godt og vondt.

Saken er omtalt her.


DARK PATTERNS

 Anbefalinger for å unngå «villedende design»

EDPB har gitt ut retningslinjer med anbefalinger til de som benytter sosiale medier for offentlig, økonomisk aktivitet og påvirkning, med tips til hvordan de kan unngå såkalte «villedende design» eller det som ofte kalles «dark patterns». EU har hatt fokus på «dark patterns» en stund og vi ser at det kommer regler om dette i nye regelverk, blant annet i det som kalles DSA, Digital Services Act.

Jeg skrev om disse guidelinene for et lite år siden, da var de et utkast fra EDPB. Nå er de endelige. De angir en ikke-uttømmende liste med forhold som vil være i strid med GDPR. Mange av eksemplene er også grafisk illustrert. I et eget vedlegg har de laget en egen sjekkliste om ulike former for «dark patterns». Veiledningen bør være obligatorisk lesning for alle som arbeider med UX.

En av anbefalingene er eksempelvis å unngå «overloading», hvor brukeren får (for) mye informasjon og for mange forespørsler. Dette kan få brukeren til å avgi samtykker uten at brukeren har satt seg inn i hva som aksepteres. Også såkalt «stirring» løftes frem som problematisk. Ved «stirring» spiller man på følelsene til brukeren for å påvirke deres valg. I tillegg nevner de det de kaller «obstructing», hvor man hindrer eller vanskeliggjør at brukere får den informasjon de søker. Det kan også være at brukeren tvinges inn i unødig lange prosesser for eksempelvis å melde seg ut av en avtale. De nevner også det de kaller «fickling», et lite juridisk ord kanskje, som de bruker om brukergrensesnitt som er lite konsistent og uklare, slik at det er vanskelig for brukeren å anvende personverninnstillinger. Eksempler på dette kan være manglende hierarki, inkonsekvens og ulike språk i brukergrensesnittet.

Jeg ville tro at mange av oss har opplevd systemer som bruker denne type teknikker for å innhente informasjon om oss og å hindre oss i å komme ut av en tjeneste. Jeg synes egentlig det er fint at dette strammes inn.


AVSLØRENDE HUNDENAVN

Er hundenavn personopplysninger?

De som kjenner meg, vet at jeg er litt over snittet glad i hunder. Så det er morsomt å kunne avslutte dette nyhetsbrevet med en liten sak om hundens personvern! Uvanlig er det også.

Denne saken kommer fra England, og gjaldt en person som hadde blitt bitt av en politihund. Spørsmålet var om var om navnet til en hund kunne bli ansett som en personopplysning. Datatilsynet i England, ICO, svarte bekreftende på dette, men da kun i relasjon til denne konkrete saken: Den aktuelle informasjonen gjaldt blant annet om hunden, men også navn på hundefører og oversikt over hundens trening. Informasjon om hunden kunne identifisere hundeføreren og det var det avgjørende. ICO kom til at det var i strid med GDPR å gi ut hundens navn, ettersom dette også indirekte ledet til navnet på hundeføreren.  ICO understreker at hundenavn på et generelt grunnlag faller utenfor begrepet personopplysning, men at opplysningen i tilfeller som dette, kan være omfattet.

Saken er omtalt her .

Jeg ønsker dere alle en riktig god påske! 🐣


KOMMENDE MØTER

30. mars 14.00 – 16.00
  Digitalt nettverksmøte
20. april 12.00 – 13.00
  Digital drop-in
25. mai 14.00 – 17.00
  Nettverksmøte (fysisk)

SISTE ORD

Du får dette nyhetsbrevet som medlem av tilt.works PrivacyTech-nettverk eller fordi du har tegnet et eget abonnement. Du kan oppdatere din profil her.

Kostbar ledelse

Kostbar ledelse

– Tuller du?

Styrelederen så forskrekket på meg. Jeg kjente ham ikke, men nylig satt vi ved siden av hverandre under en middag. Han var investor i et IT-oppstartsselskap. Tre gründere, alle teknologer. Lansering, pivotering og vekst stod for døren. Han snakket for det meste om penger.

read more…

Tirsdag morgen

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

Kritisk tenkning

Kritisk tenkning

|
Falsk eller feilaktig informasjon er en stor utfordring, men det egentlige problemet er hvordan vi tenker.
Podcasten uttafor men innafor

Tilt-spekket podcast om HR-avdelingens rolle

|
Er HR for opptatt av prosedyrer? Er det egentlig et mål å holde ansatte i jobb lengst mulig? Kan EUs ESG krav redde lederskapet i ledelse?
digital kompetanse

KI og digital kompetanse: Houston, we have a problem …

|
Over halvparten av alle norske ansatte trenger en betydelig oppgradering av digital kompetanse og ferdigheter.
Griske tidstyver i kloke hoder

Griske tidstyver i kloke hoder

|
Selv selverklærte «kloke hoder» plages med maur som kravler rundt i hodene og skaper engstelse og stress.
Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

|
Det er tre faktorer i samfunnet som skaper lykke. Vår grunnlov tar vare på alle tre. Det er viktigere enn noensinne å verne om dem, minner Arne Jensen om.
dårlig leder

At noen forteller deg at du er en dårlig leder, behøver ikke bety at du er det.

|
«Den situasjonen håndterte du ubegripelig dårlig! Er dette det du kaller ledelse?»
givergledens dag

Givergledens dag: En sann gratis lunsj

|
Givergledens dag er et eksempel på at det faktisk finnes en gratis lunsj. Dagens skal inspirere til handling og til å skape positive endringer i samfunnet. 
Hvordan løse frivillighetskrisen?

Hvordan løse frivillighetskrisen?

|
Det norske folks gratisarbeid er verdt mellom 80 og 130 milliarder. Pandemien skapte et krakk, også i denne «bransjen». Er dugnads-Norge teknisk konkurs?
Sponsoravtaler kan gjøre ansatte til superhelter i eget liv

Sponsoravtalens skjulte gull: Bruk sponsoratet til glede for alle ansatte

|
Sponsorat får sjelden den annerkjennelsen den fortjener. Riktig brukt kan den slå rett inn på bunnlinja.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.