Tirsdag morgens julekavalkade 2017

av | 5. desember 2017 @ 05:45

Dette utvalget artikler fra 2017 er Tirsdag morgens julegave til den som vil ha. Vil du ha en egen lekker, nedlastbar PDF-versjon er det også mulig.

Julen 2017

Ukebrevet Tirsdag morgen tar noen ukers kunstpause. Takk for at du følger bloggen og abonnerer på ukebrevet. Min lille gave til deg er et utvalg ukebrev jeg er litt ekstra godt fornøyd med. Håper du blir det også. Under er de beste ukebrevene fra 2017. Også tilgjengelig som PDF.

God jul, og gode nye tirsdager i 2018!

Et myndiggjort menneske, hva er det?

Et myndiggjort menneske, hva er det?

Å være myndig er noe annet enn å være, eller bli, myndiggjort. Skal vi nå bærekraftsmålene trenger vi flere myndiggjorte mennesker – og det haster!

I Norge blir du myndig den dagen du fyller 18 år. Det vil si at du da skal være gammel nok til å bestemme over deg selv. I andre land varierer alderen fra 16 til 21, men det er ikke alder og den offisielle betydningen av myndig som er viktig her. Jeg vil i denne artikkelen heller bruke begrepet på en helt annen måte, og snakke mer om myndiggjøring.

les mer…

[TM296] Ukebrevet Tirsdag morgen

Nr. 296 – 21. september 2021
I januar 2020 begynte jeg å spinne et nettverk av reflekterte, kloke mennesker rundt meg, først og fremst for å dele av sin erfaring og klokskap på tilt.works nettsider, i dette ukebrevet, og i våre ulike nettkanaler. Felles for oss er et ønske om å bidra til en bedre verden ved å bidra til et bedre arbeidsliv. Nå denne høsten går vi noen skritt videre i dette arbeidet. Vi har et skapt et DPO-nettverk som vårt første lukkede nettverk, og vi har tegnet den første store felleskontrakten. Nå etablerer vi også en enkel medlemsstruktur hvor du for en cappuccino i måneden blant annet kan delta på våre ukentlige “Litt klokere” nettmøter. Meld deg inn som medlem — og medspiller . Da blir det en riktig god tirsdag. 🙂

Ukens tilt

Å synge bass alene. I kor

Av Bjørn Z. Ekelund
Bjørn var stolt. Han kom først i mål. Det han glemte var at resten av koret kanskje helst skulle kommet i mål samtidig med ham. Det er forskjell på å lykkes alene og å lykkes sammen med andre.

Bli medlem i tilt.work

Av Paal Leveraas
For en cappuccino i måneden kan du nå bli medlem av tilt.work. Medlemskapet gir deg tilgang til alle åpne nettmøter (https://tilt.work/litt-klokere-sammen/) (se under), våre uformelle morgentilt , samt et bibliotek av ressurser vi vil bygge ut gradvis i tiden fremover. Det gir også rabatter på kurs og arrangementer vi planlegger fremover.

Hvorfor så travel? Det tar tid å bli en bedre leder

Av Hedvig Rognerud
Han er en av våre klareste stemmer for ytringsfrihet, og her tar generalsekretæren i Norsk Redaktørforening et lite oppgjør med hvordan den offentlige samtalen vanner ut begrepet «hatefulle ytringer». Verdt å få med seg.

Litt klokere – sammen

Litt klokere hver tirsdag ettermiddag er en serie nettmøter hvor alle deltakere bidrar med sin innsikt og lærer av hverandre. Disse møtene er samtaler mellom likesinnede, en møteplass hvor alle stemmer skal høres – også din. Det er ingen tradisjonell debatt hvor målet er å vinne over meningsmotstandere.

Hvis du melder deg på har vi en forventning om at du ikke kommer bare for å lytte, men også for å delta og dele. Det er en åpen arena hvor innholdet skapes av deltakerne. Møtene holdes via Zoom, og du må være medlem (https://tilt.work/registrer/medlem/) i tilt.work for å melde deg på. Vi stopper dog påmeldingene ved 20-25 deltakere.

Møtene starter kl 15 og varer til 16.15.

Kommende nettmøter

  1. sep – 15.00-16.15

Hva er verdien av verdier?

«Vi snakker mye om verdier i dagens samfunn, inkludert i arbeidslivet. Men hva er verdier?», spurte jeg i et nylig ukebrev . I ettermiddag utforsker Cecilie Steenland, jeg og veldig gjerne deg også til videre utforskning av temaet. Er du med?

  1. sep 15.00-16.15

Hva er ledelse?

En av våre tiltere, Jørgen Lund, har nettopp ferdigstilt en liten bok om ledelse, med vekt på kunnskapsledelse. Med utgangspunkt i boken (som er gratis for våre medlemmer (https://tilt.work/registrer/medlem/) ) diskuterer vi utfordringer knyttet til moderne ledelse.

  1. okt 15.00-16.15

Litt klokere om noe veldig … tørt?

Ryggmargsrefleksen hos mange av oss er “budsjett? årshjul? ååååhh …” Hvordan lokke fram begeistring for de kjedelige tingene? “Beyond Budgeting”-oppfinner Bjarte Bogsnes innleder til det første litt klokere-møtet i oktober.

Litt klokere fra vårt arkiv

Hvordan vaske verdier?

Utsjekk

«Hva hindrer jobben deg i å gjøre som du ellers hadde gjort? Å gjøre noe man elsker, er ikke en forbannelse – snarere noe de fleste drømmer om å få til selv.» ~ Fredrik Strindberg i kommentar til «Anonyme jobboholikere »

Takk for at du leste helt hit. Pass på deg selv. God tirsdag.

Bli en ekte tilter. Meld deg inn i tilt.work-nettverket.

Om å synge annen bass alene i kor

Om å synge annen bass alene i kor

Når du begynner i et nytt team, er det viktig å lære seg spillereglene. Hva er absolutte regler? Når kan man glede seg over fleksibilitet? Denne historien slår an tonen for viktigheten av en felles forståelse av hva som skaper et godt samspill.

les mer…
Hvorfor så travel? Det tar tid å bli en bedre leder

Hvorfor så travel? Det tar tid å bli en bedre leder

Coach, mentor eller rådgiver, kjært barn har mange navn. Funksjonene vi fyller, har uansett noen fellestrekk. Vi jobber med folk som vil mer, og de fleste av disse har allerede satt seg mål som rommer både synlig endring og økt mestring.

Det som slår meg, og spesielt når jeg jobber med yngre mennesker med lederansvar (noe jeg gjør ganske ofte), er at alle disse endringene helst skulle skjedd i går:

“Jeg tok den samtalen du sa jeg skulle ta, men fikk den ikke helt slik jeg hadde tenkt. Hvorfor får jeg det ikke til?”

Jeg lytter og tenker og reflekterer før jeg svarer: “Hva var det du ikke fikk til? Du gjennomførte jo samtalen?”

Etter hvert kommer det fram at frustrasjonen gjelder nyanser i språk, valg av åpningsreplikk og noen justeringer underveis som kanskje kunne gjort en forskjell.

Selv sitter jeg og tenker på det havet av såkalt erfarne ledere der ute som daglig utsetter eller unngår krevende samtaler, nettopp fordi de befinner seg langt utenfor deres egen komfortsone, og forsåvidt også kompetanseområde.

Mot til å være en dårlig kunstner

I samtalen med denne unge lederen valgte jeg å hente fram et sitat (fritt etter hukommelsen) fra Susann Gjerde, forfatter av “Coaching. Hva, hvorfor, hvordan”, min første lærebok på dette feltet:

«Du kan ikke både øve og se bra ut samtidig. Hvis du ønsker å bli en god kunstner, må du først tørre å være en dårlig kunstner.»

Motet til å øve, og til samtidig å tåle at det tar tid å tilegne seg nye eller bedre ferdigheter, er viktig.

I dette ligger også erkjennelsen av at samtalen hun fortalte meg om, ikke ble helt perfekt, og at det er helt greit. Uansett var den nyttig, som læring, som øvingsarena for utøvelse av lederansvar og som grunnlag for videre justeringer og personlig vekst.

LES OGSÅ: 5 ting ledere kan lære av Greta Thunberg

Utålmodighet som gave

Å jobbe med unge mennesker er en gave, spesielt fordi de har denne utålmodigheten i seg. De har en aktiv vilje til å utfordre seg selv. Samtidig kommer frustrasjonen fortere når resultatene lar vente på seg. Det hender jeg drar på smilebåndet og spør: “Hvor gammel er du? Sett at du nå var utlært, og mestret alt du ønsket deg, hvor kjedelige ville ikke de neste 60 årene blitt?”

Selv fikk jeg min første jobb med lederansvar da jeg var 30. Ganske snart sto jeg i heftige utfordringer knyttet til et bredt spekter av oppgaver som skulle løses. Da jeg midt i alt det komplekse, og som del av lederprogrammet jeg deltok på, ble “utsatt for” en skriftlig lederevaluering fra alle mine ansatte, kunne jeg ikke vært mer sårbar.

I ettertid ser jeg at jeg i hovedsak fikk gode score, med ett unntak. De fleste hadde fersket meg i å miste fokus i samtaler, fordi jeg mentalt var på vei til neste møte. Mine egne krav til meg selv om full oversikt, ble også mitt største problem. Jeg hadde ikke forstått verdien av å tørre å være en dårlig kunstner.

Kunsten å tåle seg selv i læring

Å tåle seg selv i læring, er en kunstart. De som våger seg inn på den vegen, har uante muligheter til å frigjøre egne ressurser. Men ferdig utlært blir vi aldri . Det er heller ikke et mål.

I rörelse

Den mätta dagen, den är aldrig störst.
Den bästa dagen är en dag av törst.

Nog finns det mål och mening i vår färd -
men det är vägen, som är mödan värd.

Det bästa målet är en nattlång rast,
där elden tänds och brödet bryts i hast.

På ställen, där man sover blott en gång,
blir sömnen trygg och drömmen full av sång.

Bryt upp, bryt upp! Den nya dagen gryr.
Oändligt är vårt stora äventyr.

Karin Boye
Drivhusledelse

Drivhusledelse

Vi snakket om ledelse, Tom Georg og jeg. Vi var enige om at en av de beste metaforene for godt lederskap er en gartner. En gartner sørger for at jordsmonnet er godt, det er et godt klima, nok lys, nok luft, rom til å vokse.

Mer kan ikke en gartner gjøre, men må stole på at plantene selv tar seg av å vokse.

Akkurat som ingen av oss kan tvinge andre til å gjøre en god jobb, men vi kan gjøre vårt beste for å tilrettelegge for det.

Mer enn grønne fingre

Gartnermetaforen er et godt bilde, som også tar høyde for at planter (les folk) er ulike. Rosene trenger masse vann i starten og deretter nesten ingenting, mens kaktusen best overlates til seg selv. Selv ugress passer inn i dette bildet. Hvis du ikke ser til hagen din jevnlig kan det lett ta over over og kvele plantene.

Men en gartnerleder må ha flere talenter enn sine grønne fingre. Og ikke alle situasjoner lar seg løse med vennlighet, gjødsel og vann. Mye kan true avlingen. Det kan bli brann, konkurrenter gjør ting billigere og bedre, politikere kan innføre nye reguleringer, og klimaet kan gå amok,

Nettopp derfor er det så vanskelig å definere godt lederskap. Er du en gartner, en brannmann, en soldat, en diplomat, en kriseleder, eller rett og slett en klok eldste?

Svaret er ofte alt det.

Hva slags ledere trenger vi?

Jeg tenker disse tankene mens Norge teller opp stemmene i stortingsvalget 2021, og lurer på hva slags ledelse vi trenger i Norge nå. Hva vil kreves av vår nye politiske ledelse?

Jeg tenker at vi her i landet bor i et lunt og trivelig drivhus. Erna Solberg har vært en god gartner. Men utenfor drivhuset skaper den globale drivhuseffekten uro. Før eller siden vil det innhente oss også.

Jeg tenker at disse realitetene vil være styrende for hva slags lederskap våre politiske ledere vil måtte utøve. Radikale klimaendringer vil kreve modige ledere som kan ta tøffe valg. Det kan hende de politiske gartnerledernes tid settes på pause, til fordel for brannmennene og soldatene.

Utfordringen er å se utfordringene tydelig nok fra vårt lille, priviligerte drivhus. Selv om stadig flere ser, vil mange fornekte og lukke øynene til de tvinges til å se, når flyktningene som banker på ikke lenger er på flukt fra regimer, men fra ulevelige områder av planeten.

Inntil da tenker jeg at du og jeg som ledere (og ja, vi er alle ledere) selv skal bruke den makt og myndighet vi måtte ha til vår disposisjon til å bidra til å tilte menneskehetens kurs i en ny retning.

God tirsdag.

Les også:

Ser vi oss selv når vi manipulerer?

Ser vi oss selv når vi manipulerer?

Kommentarfeltene i sosiale medier i forkant av valget taler også i år sitt klare manipulative språk, pent pakket inn som ytringsfrihet og politisk engasjement.

Saklige debatter om marginale grupper og konkrete utfordringer sporer av med kommentarer av typen «Ja, for det er tydeligvis ingen som bryr seg om de sakene jeg brenner for», eller «Jeg diskuterer ikke med mennesker med lite mellom ørene».  

Kanskje mener de det de skriver, men konstruktivt blir det ikke. Det store spørsmålet i denne sammenhengen, er:

les mer…
Verdien av verdier

Verdien av verdier

Sett at vi skulle velge en verdensleder for å lede oss gjennom vanskelige tider. Sett at vi hadde tre kandidater å velge mellom:

  • Kandidat A omgir seg med helere og astrologer, har hatt flere elskerinner, drikker mellom 8 og 10 martinier hver dag og har en sykdom som gir ham alvorlige fysiske begrensninger.
  • Kandidat B har to ganger tidligere hatt politiske maktposisjoner som han er blitt fjernet fra. Han sover til 12 hver dag, drikker en halvflaske brandy om dagen, og i studietiden var han en tung bruker av opium.
  • Kandidat C er en dekorert krigshelt og vegetarianer som ikke røyker og sjelden drikker. Han starter hver dag kl 5.00 med yoga og dagbokskriving, og setter jevnlig av tid til å gå i operaen eller utvikle sin kunstneriske side ved å male landskap.

Hvem burde vi velge?

les mer…
Åh, du store kineser – og slette tid

Åh, du store kineser – og slette tid

La meg introdusere det 18. bærekraftsmålet: Fei for din egen dør. Og la det bli en invitasjon til alle små- og mellomstore bedrifter som hittil er glemt i klimadebatten. La oss snakke om hvor lite vi egentlig trenger å gjøre.

Arendalsuka er over og klimasakene skinner fortsatt om kapp med solen, som kaster sine opplysende stråler over klimaverstingene- og bestingene. «Alle» de store jobber med «bærekraft» og «klimaavtrykk». Vi snakker om miljøordninger, sertifiseringer, ISO-standarder, EMAS, Svanemerket, Green Key, resirkulering og karbonfangst. Bærekraftsmål siger sakte, men sikkert, inn i våre bedriftsregnskap. Selv om de aller fleste norske bedrifter ikke er rapporteringspliktige.

les mer…
Anonyme jobboholikere

Anonyme jobboholikere

«Sånn ser uka mi ut», sa jeg med et lidende blikk, og holdt opp mobilen med kalenderen. Skjermen var et lappeteppe fullt av fargekodede avtaler.

les mer…
Ikke utsett den vanskelige samtalen

Ikke utsett den vanskelige samtalen

«Det som skjer på den avdelingen nå, fungerer ikke for meg, og ikke for de andre i bedriften, men jeg kvir meg for å ta det opp. Tenk om det hele går fra vanskelig til enda verre?»

I min arbeidshverdag er varianter over dette utsagnet mer vanlige enn uvanlige i samtalene jeg har med ulike ledere. Fellesnevneren er den vanskelige samtalen de vet de bør eller må ta initiativ til, og som de av ulike grunner skyver foran seg.  

les mer…
Vil demokratiet overleve klimakrisen?

Vil demokratiet overleve klimakrisen?

Planeten er i krise. Er demokratiet egnet til å redde den?

Et av ofrene for klimakrisen kan bli demokratiet slik vi kjenner det i dag. Demokratiske systemer er under et betydelig press. En av årsakene er at det først og fremst er demokratiske land som har skapt krisen. På listen over de 20 landene som slipper ut mest CO2 er det 15 demokratier. Det gir autoritære regimer en form for kredibilitet som kan være vanskelig å argumentere mot.

les mer…
Vi må snakke om vår viktigste ressurs

Vi må snakke om vår viktigste ressurs

Det er knapt et seminar eller en konferanse som ikke handler om systemer og rutiner knyttet til «Den nye normalen». Men hvorfor er det ingen seminarer som handler om hvordan vår viktigste ressurs fungerer?

les mer…
Hvordan skal vi hilse på hverandre etter pandemien?

Hvordan skal vi hilse på hverandre etter pandemien?

Jeg er i villrede. Etter at den fysiske sosialiseringen så vidt er i ferd med å gjenopptas etter pandemien, har et nytt dilemma oppstått. Hvordan skal vi hilse på hverandre?

Hvordan fremstå trygg og forutsigbar under hilseseremonien etter den keitete tilnærmingen vi har hatt den siste perioden.

les mer…
Slik kjenner du igjen augustvertskapssyndromet

Slik kjenner du igjen augustvertskapssyndromet

Vi skriver august, og sommeren er på hell. Det samme er intensive vertskapsuker i høysesong, både i reiselivet og i storfamilien.

Ja, for der noen av oss drar på ferie og shopper opplevelser, service og vår egen individuelle definisjon av luksus, er det andre som står for leveransene.

Noen har valgt vertskap som profesjon, andre har fått eller tatt den samme rollen gjennom å åpne dørene på vidt gap for nettverk og familie gjennom hektiske sommeruker.

Smilet som ikke nådde øynene

Jeg vet ikke når jeg først la merke til det, men det var en august jeg selv var på reise for å hente krefter til en hektisk høst. Vertinnen tok smilende imot meg, men det var bare munnen som fulgte ordre. Øynene smilte ikke med. De fortalte sin egen historie om mange altfor lange arbeidsdager og altfor korte sommernetter, ambisjonene som hadde slått sprekker for lenge siden og halvfornøyde gjester som på langt nær forsto arbeidet og ideologien bak maten de fikk servert. Jeg fanget også opp en nagende tvil om hun som eide øynene, ville holde sesongen ut.

Senere har jeg møtt dette blikket mange ganger. Noen ganger som gjest, men like gjerne som rådgiver, og en gang iblant i møte med mitt eget speilbilde.

Ambisjonene

Men dette må det da være mulig å gjøre noe med? Det er vel bare å senke ambisjonene, be om mer hjelp, sette grenser, og kommunisere de nye rammene tydelig?

Nei, det er ikke så enkelt.

For det har seg nemlig slik, at neste vår har disse menneskene jeg snakker om, glemt mye av slitet. De begynner å glede seg til en ny sommer med glade mennesker, mye innhold, nye og enda bedre opplevelser å by på, og de ser for seg hvordan de kan skape de rammene som gjør at hver eneste person som kommer innom, føler seg både sett og privilegert.   

Jeg tror det kalles kjærlighet. Kjærlighet til mennesker og til livet selv, kombinert med en drøm om mening gjennom å være den som bidrar til den ultimate sommerferien.

Likevel finnes håp for læring, økt balanse og bedre helse også for mennesker med kronisk augustvertskapssyndrom (tror ikke diagnosen finnes i helsevesenet, men det burde den).

Her kan det være nyttig å skille mellom det profesjonelle og det frivillige vertskapet.

Når vertskap er yrket og livet ditt

Driver du næring i servicebransjen? Sett av tid i september til å evaluere sammen med flokken din. Hvordan har sommeren vært? Hva fungerte? Hva har vi lært?  Skriv ned det dere blir enige om av endringer og tiltak før neste sommer, med tidsfrist og ansvarsplassering, og sørg for at dere faktisk gjennomfører det dere har avtalt.

Når det begynner å rykke i det kreative vertskapsgenet utpå vårparten, husk på teorien til gode gamle Pareto, om at 20 prosent av tiltakene vil føre til 80 prosent av effekten. Det gjelder også styrking av både kundetilfredshet og lønnsomhet. Identifiser hvilke tiltak du har mest tro på, og la resten ligge til neste år.  

Les også: Endagersuken i et tiårsperspektiv

Planlegg små pusterom underveis og hvordan du kan få nok søvn, og bruk tid på å tenke logistikk og struktur før sesongen er der.

Vertskap i eget hjem

Den store forskjellen fra det profesjonelle vertskapet, er at du ikke har samme garanti for at flokken din også er en del av arbeidslaget. Derfor er dette et nyttig sted å begynne. Ta samtalen om forventningsavklaring før flokken har invadert hele huset med alle sine forventninger og behov.

Jeg hørte nylig et radiointervju med Sissel Gran om storfamilieferie, der hun var tydelig på at samtlige individer, også det frivillige (og gjerne godt voksne) vertskapet, er mennesker med egne ønsker, bekymringer og gleder, og at vi må skape rammer for å snakke åpent om akkurat dette.

Et innspill kan være å splitte storfamilien opp i mindre grupper, der alle får gjort litt av sine ting, før dere samles igjen til felles måltider utpå kvelden. I vår familie har vi tidvis plassert ansvar for planlegging og tilbereding av middag på ulike personer enkelte dager, slik at alle iblant får gleden av å gå til dekket bord.

Aksept for tidvis tilbaketrekning, og at noen lader batterier best i enerom, er også viktig.

Husk dessuten at du er bra nok, gjestene kommer til deg fordi nettopp du er viktig, også når du ikke «leverer».

Til deg som fortsatt smiler med øynene

Er det noe 2 år med pandemi og bruk av munnbind har lært oss, er det at øyekontakt er viktig. Blikkene vi får og sender, utgjør et grunnleggende element i all relasjonsbygging.

Neste gang du ikke oppnår ønsket blikkontakt, men møter noen som smiler bare med munnen, trenger du likevel ikke ta det personlig. Kanskje har du nettopp møtt en person med kronisk augustvertskapssyndrom.

Send denne personen litt av varmen fra dine øyne, og fortell det han eller hun trenger mest av alt å høre: «Jeg ser deg! August er bare en måned i året, det går over!»

Et valgskred skrider frem

Et valgskred skrider frem

Det er ca. 1,5 millioner mennesker i aldersgruppen 44-66 år i Norge. Ved siste stortingsvalg stemte ca. 3 millioner nordmenn. Største parti var Ap med ca. 800 000 stemmer. Dette betyr at dersom vi i den nevnte aldergruppen danner et eget parti og majoriteten av oss stemmer, vil vi få flertall alene. Her er det store muligheter for et valgskred!

Jeg har ikke gått gjennom partiprogrammene ennå, så jeg kan ikke garantere at noen ikke tenkt denne særs kreative tanken før meg. Jeg tenker nemlig å gå til valg på et partiprogram som er spesielt rettet mot aldersgruppen 44-66 år. Du tenker kanskje at dette blir et smalt parti? Da bør du tenke nøyere etter. I dette landet har vi allerede egne partier for sterkt religiøse, venstrehendte, høyrehendte, bønder, industriarbeidere, sosialister, samt et parti som mener at norske kjøttkaker på Gran Canaria, er for fremskritt å regne.

Programmet som sikrer valgskred

Nei, vårt parti skal være bredt og åpent, men samtidig rettet mot den viktigste aldersgruppen i samfunnet vårt (fremdeles 44-66 år). Her får du en smakebit fra et partiprogram under utvikling, men som først og fremst satser på selektiv avvikling:

  • Fri fartsgrense. Vi i vår aldersgruppe har kjørt bil så lenge at vi er i utmerket stand til selv å vurdere fart og terreng. I de kollisjonene som vi har vært innblandet i, var vi helt uskyldige. Får vi bøter, har vi uansett råd til å betale dem, så det virkemiddelet er fullstendig bortkastet på oss.
  • Fri taxfree-kvote. Vi har aldri brukt den nåværende kvoten, så det er ingen grunn til å tro av vi vil gå av hengslene om taket forsvant. Vi er mer opptatt av halvmetere med Toblerone og 3-pakninger med After Sun-lotion.
  • Ubegrenset med ferie. Vi er på høyden av karrieren og har allerede store problemer med å ta ut lovfestet ferie, så vi kommer neppe til å utnytte situasjonen. Uansett kan vi utføre jobben via Facetime, Zoom eller Teams fra den ytterste nakne ø til de bergenske byfjell eller Nordmarka.

Fritak selvsagt

  • Fritak for eventuelle smitteverntiltak. Vi er så erfarne at vi skjønner selv når det er behov for masker, hansker og avstand. Vi er allerede vant til å ta avstand fra det meste.
  • Passeringspass for alle køer (polet, restauranter, vaksinering, ferger, konserter m.m.) Vi har så vidt begynt på vår andre halvdel av livet og har ingen tid å miste. Man kommer langt med et smil, men sjelden lengst frem i køen. Vi nyter så stor respekt av aldersgruppene både over og under, at disse vil gladelig sleppe oss forbi.
  • Dobbeltstemme ved alle valg. Med vår klokskap er det naturlig at vår stemme vektes dobbelt. Det øker også sannsynligheten for at vårt partiprogram får gjennomslag.
  • Fritak for bompenger. Ingen har bommet så mye og så ofte som oss. Nå er det på tide at vi blir belønnet med fri ferdsel. (Litt engstelig for at dette allerede er en valgkampsak hos et annet parti …)

Dette må for all del ikke oppfattes som en uttømmende liste. Det er fremdeles en del uker til valget og det kommende valgskredet …

Den store ubestillings fryd

Den store ubestillings fryd

To uker inn i ferien, så langt med like tett program som en hektisk arbeidshverdag, og med like mange mennesker med ulike behov og ønsker å forholde seg til, kjenner jeg at noe er i ferd med å skje i hodet mitt. Det har med ord å gjøre, ord som vil fram. De vokser seg større, og gjør stadig med høylytt krav på sin plass i mitt liv. Ordene jeg snakker om, ble lagret på et ukjent sted i hjernen allerede da jeg var barn, før de ble glemt, og dynget ned av stadig nye minner og nyttige erfaringer. Denne plasseringen vil de ikke lenger akseptere.

Jeg snakker om «Den store ubestillings fryd». Mor hadde lest ordene i en bok, og ble så begeistret for denne formuleringen og det den ga henne, at hun måtte lese den høyt til oss, og gjenta de samme ordene flere ganger.

Når frydet jeg meg sist over å gjøre ingenting?

Når kjente jeg egentlig på den store ubestillings fryd sist? Når tok jeg inn over meg gleden over bare å være? Når ga jeg meg lov til å nyte det myke gresset under fotsålene, og lytte til lyden av summende bier i hagen i mer enn to minutter?

Noen kaller det hvilepuls, andre værekraft, uansett tror jeg det er viktig, ja helt vesentlig for vår mentale helse iblant å frydes over ikke å ha noe som helst å bestille.

Det viktige sorteringsjobben

Det er forresten ikke sant, at vi i disse frydefulle øyeblikkene ikke gjør noen ting. Vi prosesserer. Vi sorterer. Og vi tenker lange tanker, slike som handler om sammenhenger og helhet. Vi tar oss rett og slett tid til å kjenne etter. For å få til dette, trenger vi ro, og færrest mulig avbrudd. Avbrudd gir dårlige vekstvilkår for lange tanker.

Å fylle på med inntrykk uten å gi seg tid til å sortere innimellom opplevelsene, er omtrent like funksjonelt som for hver nye økt å legge rent treningstøy oppå det rå og svette i bagen, og så fyke ut igjen. Det vi drar på, blir både tungt og uhåndterlig etter hvert.

Tid til å kjenne den store ubestillings fryd

Jeg har en jobb som innebærer mange og lange samtaler med en rekke ulike mennesker. Men selv om alle er forskjellige, møter jeg noen tilbakevendende problemstillinger:

Mennesker som aldri gir seg selv tid til å kjenne på den store ubestillings fryd, opplever oftere enn andre at det renner over. De fyller hver dag med innhold på eget initiativ, omtrent til bristepunktet, samtidig som de fortsatt er på tilbudssiden når andre mer eller mindre akutt melder sine behov. Dette resulterer i et regnestykke som, på et tidspunkt eller et annet, ikke lenger går opp.

Der og da kan det kjennes som om hele livet går i oppløsning, men det trenger ikke vare evig.

Dagens sommerbudskap

  1. Den store ubestillings fryd er ikke latskap, det er viktig arbeid.
  2. Sett ord på dette behovet, og gi deg selv lov til å trekke deg tilbake.
  3. Det eneste omgivelsene trenger av informasjon, er at du kommer igjen, mest sannsynlig som en bedre versjon av deg selv.

Sommeren er og skal være en tid for å bryte mønstre. Hvor finner du de beste rammene for å nyte din store ubestillings fryd?

Hvordan vaske verdier?

Hvordan vaske verdier?

For en uke siden reflekterte Tom Georg Olsen over en beslutning selskapet tok knyttet til etablering i Dubai. Det var etter alt å dømme en verdibasert beslutning, og konklusjonen ble at de takket nei.

Tom Georgs refleksjon gjennom artikkelen var hvordan styrets individuelle medlemmer inntok diametralt ulike standpunkt selv om de delte de samme verdiene.

les mer…
Er det et ekkokammer, eller er det et fellesskap?

Er det et ekkokammer, eller er det et fellesskap?

Hvor går du når du trenger å drøfte en tanke eller en opplevelse? Søker du automatisk mot mennesker du antar vil bekrefte den sannheten du allerede er i ferd med å skape i eget hode, altså et ekkokammer, eller oppsøker du aktivt dem som vil tilføre nyanser og utvide perspektivet ditt?

les mer…
Likheten mellom VM i Qatar og et salgskontor i Dubai

Likheten mellom VM i Qatar og et salgskontor i Dubai

Den 20.06.21 stemte det ekstraordinære forbundstinget nei til boikott av Qatar-VM med klart flertall. Dette til tross for at det er dokumenterte brudd på menneskerettighetene i landet. De fleste i fotball-Norge er nok enige om at FIFA aldri skulle tildelt Qatar VM for 2022, men uenigheten om boikott som virkemiddel, eksisterer likevel. 

Hva er så årsaken til denne uenigheten? Betyr nei til boikott at man ikke bryr seg om gjestearbeidernes arbeidsforhold i Qatar eller betyr det at man ikke tror på rapportene fra bl.a. Amnesty International? Har de som er for boikott, andre verdier enn de som er mot? 

Jeg skal dele en lignende erfaring fra mitt eget selskap og som kanskje kan belyse denne problemstillingen.

les mer…
Litt klokere om Schrems II: Hva nå med skytjenester, epost-servere og Teams?

Litt klokere om Schrems II: Hva nå med skytjenester, epost-servere og Teams?

Den 11. mai handlet «Litt klokere»-møtet om Schrems II-dommen. Schrems II vil ha konsekvenser for hvordan du og jeg tenker personvern. Nøyaktig hvilke konsekvenser er det få forunt å ha den totale oversikten over.

Som innleder til møtet inviterte tilt.work Eva Jarbekk, advokaten som vet mer enn de fleste om personvern og datasikkerhet.

Denne artikkelen er ment som en omformulert, redigert, og ikke uttømmende, oppsummering av Litt klokere-møtet. Se også video i saken.

les mer…
Ligger klimaløsningen rett foran føttene våre?

Ligger klimaløsningen rett foran føttene våre?

Jordsmonnet under føttene våre med sitt livsgrunnlag kollapser i en alarmerende hastighet. Men det skjer  «ute av øye, ute av sinn»  for de fleste. 

Bakken skjelver under oss. Du kjenner det kanskje ikke. Men jeg kan føle det dypt i hjertet. 

12 millioner hektar fruktbare landområder blir til ørken hvert år. Det tilsvarer 2.000 fotballbaner i timen. Hvis du legger fotballbanene etter hverandre langs motorveien, må du kjøre i 210 kilometer i timen bare for å holde følge mens de blir til ørken.

Sunn jord er videre full av liv. Mer enn 90 prosent av alle jordiske arter av biologisk liv kan finnes i jordsmonn, og mer karbon lagres her enn i atmosfæren og i alle levende planter, dyr og mennesker til sammen. De 12 millioner hektarene tilsvarer i vekt av karbonlagrende biologisk liv 25 millioner afrikanske elefanter. Det tapes i stillhet hvert år.

Verdensdagen 17. juni

17. juni er verdensdagen for å bekjempe ørkenspredning og tørke. Det er ikke en dag å observere i stillhet; det er en oppfordring til å ta del i et kappløp mot ørkenspredning og forfall av livsviktig toppjord – et kappløp vi må vinne!

Vi har allerede mistet en femtedel av klodens fruktbare landområder grunnet jordforringelse og ørkenspredning, noe som truer levekårene til nesten halvparten av jordens befolkning. Ytterligere ringvirkninger som tap av biologisk mangfold og akselererende klimaendring er en trussel mot alt liv på jorden.

Forskning viser at det globale landbruket kan ha mindre enn 60 avlinger foran seg dersom det nåværende tempoet for ørkenspredning og jordforringelse fortsetter. Det vil si, så lenge vi ikke går tom for vann først. Fordi å dyrke mat krever vann – mye vann! Vann-avtrykket for en hamburger er rundt 2.000 liter, og det medgår mer enn 130 liter vann for en liten kopp kaffe. Landbruk forbruker faktisk allerede mer enn 70 % av alt tilgjengelig ferskvann på jorden.

Når jord blir til sand, behøves enda mer vann bare for å opprettholde dagens produksjon. Og realiteten er at den økende verdensbefolkningen vil trenge mer mat de neste 40 årene enn planeten vår har produsert de siste 500.

Kappløpet

Så hvordan vinner vi dette kappløpet?

Løsningen kan finnes rett under føttene våre.

Å stoppe ørkenspredning og gjenopprette klodens forfalte jordøkosystemer kan kompensere for 5-6 gigatonn CO2 årlig. Ved å samtidig fremme jordhelse som kan bidra til å stoppe og reversere avskoging, får vi ytterligere åtte gigatonn per år. Det er 5 7% av Paris-avtalens 2DS-mål.

Jeg er personlig involvert i tiltak for å fremme jordhelse for landområder som lider av ørkenspredning, vannmangel og utfordrende klima- og miljøforhold. Resultatene er inspirerende. Å forbedre jordhelse med bedre evne til å holde på vann og næringsstoffer fører til økte landbruksavlinger med langt mindre forbruk av ressurser som vann og gjødsel. Dette reduserer forurensning og øker karbonlagring samtidig som det reverserer tap av biologisk mangfold og forbedrer bondens levebrød.

En milliard hektar landområder kan gjenopprettes til fruktbar mark i løpet av de neste ti årene. Men det krever politisk vilje, økonomisk støtte fra investorer, og handling fra selskaper og enkeltpersoner. Å lykkes vil sikre planetens fremtid for nåværende og fremtidige generasjoner. 

Deltar du i kappløpet?


Artikkelen er basert på en tale på Kraftwerk i Berlin den 17. juni, på klimakonferansen Greentech Festival.

Jippi! Endelig tilbake på kontoret. Eller?

Jippi! Endelig tilbake på kontoret. Eller?

Når vi nå gradvis skal vende tilbake på kontoret, vil ansatte ha ulike behov og meninger. Vi har innsett at arbeidslivet ikke vil bli som det var. Sammen skal vi utforme den Nye normalen.

Jeg har hatt den gleden av å lede de første seminarene med ansatte som ikke har møtt hverandre fysisk det siste året. Både gleden og spenningen var til å ta og føle på. Noen hadde satt på flere vekkerklokker for å være sikre på at de våknet. Nystrøkne klær var lagt fram dagen i forveien. Noen hadde sovet dårlig om natten. En person brukte en time på eget kontor alene, for å gjenkjenne kroppen i sitt rette element før han skulle treffe de andre. «Det var som om det skulle være første dag på skolen,» var det en som sa.

les mer…
Litt klokere hele året

Litt klokere hele året

Siden idéen om tilt.work ble unnfanget og realisert i fjor vår har et sted mellom 500 og 1.000 mennesker vært innom et eller flere av våre nettbaserte arrangementer, først og fremst våre “Litt klokere” ettermiddagsmøter. Denne måten å samle kloke hoder til gode samtaler om store (og små) spørsmål for å dele kunnskap og kompetanse tar vi nå et skritt videre. Vi starter vårt første fagnettverk og sikter det inn mot det stadig mer altoverskyggende temaet personvern og datasikkerhet.

les mer…
Slik kan du bruke din bedrift til å hjelpe andre

Slik kan du bruke din bedrift til å hjelpe andre

Snakker vi om hvor heldige vi er som bor i Norge, snakker vi gjerne om mulighetene til å få hjelp. Det er godt å få hjelp, men enda bedre å hjelpe andre.

De aller fleste er enige i at vi er heldige som bor i Norge. Vi har et kompetent helsevesen som tar seg av oss når vi blir syke, et NAV-system som hjelper oss i økonomisk tøffe tider, et skolesystem som gir oss muligheter. Mange av oss har i tillegg ressurssterke familier og nettverk som har lyst til å hjelpe oss.

Fellesnevneren er hva andre kan hjelpe oss med. Det er godt å få hjelp, men enda bedre å hjelpe andre. Det å være til nytte for andre, bidra i samfunnet, kjenne at man mestrer, få respekt fra sine omgivelser, og generelt oppleve å leve et meningsfullt liv er hva de fleste av oss trenger.

les mer…
En usannsynlig mester og en krise som banket frem det beste i bankene

En usannsynlig mester og en krise som banket frem det beste i bankene

En gang på siste halvdel av 80-tallet, mens jeg var fersk journalist i Computerworld, dro jeg ut til Sandvika for å høre en keynote på Software-konferansen, den tids største IT-arrangement. (Det var den gang IT fremdeles var «EDB»). 

Etter keynoten gikk jeg backstage for å se om jeg fikk et spontant intervju med taleren. Ut fra scenen og inn på bakrommet kom en ung mann, noen få år eldre enn meg. Han var tynn, med store briller som dekket halve ansiktet, og når han snakket var det med en uvanlig høy «pitch» i stemmen. 

Jeg strakk ut hånden og presenterte meg.  

«Hello mr. Gates», startet jeg. «Would you have a few minutes for a few questions?»

les mer…
Paal Leveraas
Følg Paal
Artikler av Paal Leveraas (alle)

0 kommentarer

Legg inn en kommentar

Noen av våre forfattere

682 posts
Paal Leveraas er sjefreflektør og -redaktør i tilt.work og gründer av blant annet tilt work AS, digi.no og Leveraas AS. Ta kontakt med Paal enten du trenger et foredrag, en sparringpartner i ditt lederskap eller en som kan hjelpe deg å få budskapet ut i verden. Eller alt over.
View Posts →
55 posts
Hedvig Rognerud er forretningsutvikler, ledercoach, prosessleder og foredragsholder i Fossekall AS på Lillehammer. Hedvig skriver om språk som lederverktøy for tilt.work.
View Posts →
32 posts
Atle skriver om coaching og kommunikasjon.
View Posts →
25 posts
Bjørn Z. Ekelund er psykolog. Han står bak "Diversity Icebreaker". Han skriver jevnlig for tilt.work, og er en del av ekspertpanelet.
View Posts →
18 posts
Herman Berg er redaksjonssjef i tilt work AS.
View Posts →
14 posts
Tom Georg Olsen skriver jevnlig om ledelse med fokus på tillitsbasert ledelse. Han er konserntjener i Miles, og sitter også i styret i tilt work AS.
View Posts →
13 posts
Thomas Nygaard er daglig leder i tilt work AS. Han er mangeårig leder i forlagsbransjen, hvor han to ganger har eliminert sin egen jobb. Han er blitt ekspert på å omstrukturere virksomheter på en måte som ivaretar verdiene.
View Posts →
12 posts
Hans Jacob Christensen har lang fartstid i norsk og internasjonal HR. Her i tilt.work vil han utforske kjernen i HR, utfordre noen etablerte sannheter i faget og gjerne skape debatt.
View Posts →
11 posts
Walaa Abuelmagd skriver om mangfold i tilt.work.
View Posts →
7 posts
Jan-Erik Sandberg skriver om hvordan vi kan gjøre mangfold i arbeidslivet til et aktivum. Han lever hva han lærer som "ikke helt A4 selv".
View Posts →
7 posts
Gerd Jorunns misjon som skribent i tilt.work og Tirsdag morgen har vært å avlive myter om ledelse.
View Posts →
7 posts
Mai-Britt jobber med rekruttering i en internasjonal organisasjon. Hun skriver om rekruttering og ledelse i tilt.work.
View Posts →
5 posts
Rune skriver om medarbeiderskap.
View Posts →
5 posts
Elin Ulset er en engasjert og nær leder som er levende opptatt av kommunikasjon, ledelse og adferd. Elin har vokst opp i HR-kommunikasjon, både fra Aftenposten, digitale medier og mediebyrå. Hun balanserer det faglige med lederskap, og lederskap med familie, og hun trives godt i alle sfærene.
View Posts →
5 posts
Catherine Lemaréchal eier og driver Ticato AS. Hun er rådgiver og NLP-coach og skriver om kommunikasjon, merkevarebygging og tidsmestring. Catherine kan hjelpe deg å oppnå mer enn du tror du kan. Hun holder kurs og foredrag, og mest populært nå for tiden er kurset: Gi f*** for flinke piker.
View Posts →
5 posts
Ph.d. og professor II Glenn Hole er direktør i IT-selskapet Skill. Han skriver om mangfold i arbeidslivet.
View Posts →
4 posts
Annar er en nestor i norsk lederutvikling med mer enn 30 års fartstid.
View Posts →
4 posts
Eva Jarbekk er en av våre fremste juridiske eksperter på personvern og GDPR.
View Posts →
3 posts
Esben Keim driver rådgivingsselskapene Vital Few og OSS. Han skriver om presterende team, resultatledelse/OKR, mangfold og kundefokus her på tilt.work.
View Posts →
3 posts
Jeanette Høie er desksjef i tilt.work. Hun har lang fartstid som journalist og vaktsjef i dagspressen. Hun har godt grep om ulike digitale fortellerteknikker. I tillegg er hun gründer-in-spe.
View Posts →
3 posts
Arne Jensen er generalsekretær i Norsk redaktørforening.
View Posts →
2 posts
Isabelle er senterleder for kraftsentret Forandringhuset. Hun er mentor og utviklingsansvarlig for ungdommer i Oslo.
View Posts →
2 posts
Sissel Naustdal leder MadeToGrow og er brennende engasjert i utvikling av menneskers potensial
View Posts →
2 posts
Anne 🌱 Reknes hjelper mennesker med å finne, få eller skape sin drømmejobb, og deler tips, tricks, teknikker, verktøy og metoder her i tilt.work.
View Posts →
2 posts
Christine er kursutvikler og foredragsholder med et stort lærerhjerte og masse kjærlighet til god tekst. Hun driver firmaet Tekstdoktor og underviser i digital markedsføring og journalistikk på Høyskolen Kristiania.
View Posts →
2 posts
Stikkordet for Cathrines arbeid med lederutvikling er "praktisk hverdagsledelse".
View Posts →
2 posts
Ole Kristian Sivertsen er CEO i selskapet Desert Control. Han har lang fartstid fra selskap som Citrix, RES Software, Sun Microsystems, Telenor, EVRY og Global Eagle. I dag har han dedikert seg til teknologi som løser klimautfordringer.
View Posts →
2 posts
Jostein Borgmo er til daglig eier og kreativ direktør i Suburbia og har dessuten nesten 80.000 følgere på Instagram.
View Posts →
1 posts
Herminia Ibarra er professor ved London Business School og forfatter av fagbøker om ledelse og organisasjonsutvikling.
View Posts →
1 posts
Umid skriver om tjenende lederskap og selvledelse.
View Posts →
1 posts
Nils Petter Nordskar er tidligere reklamemann. I dag holder han kurs, foredrag og utgir dessuten nyhetsbrevet "Lykkes med ideer".
View Posts →
1 posts
Paal Leveraas startet Tirsdag morgen i 2010 og jobber sammen med en rekke dyktige partnere for å videreføre dette til tilt.work i 2020.
View Posts →
1 posts
Ingar Roggen er sosiolog og beskrives som en av de europeiske pionerene for sosial informatikk. Arbeidsfeltet omfatter blant annet det sosiale aspektet av det virtuelle rommet, sosial analyse av internett og samspillet mellom menneske og datamaskin. I 1996 introduserte han sosiologien på nettet, websosiologi, som en nettvitenskap.
View Posts →
1 posts
Håkon er opptatt av personlig utvikling, drivkraft og glede. Han er sertifisert NLP Master Practitioner, og skriver og tilbyr tjenester for personlig vekst.
View Posts →
1 posts
Jørgen Lund jobber med endringsledelse gjennom eget selskap.
View Posts →
1 posts
Jan Sollid Storehaug er digital strategirådgiver. Han er også en mye brukt foredragsholder.
View Posts →
1 posts
Ola hjelper virksomheter å jobbe med temaer rundt helse, kulturbygging og spons og tilbyr også underholdende, bevisstgjørende og motiverende foredrag/webinar.
View Posts →
1 posts
Bjørn O- Hopland er eier og daglig leder av Smart Endring AS.
View Posts →
1 posts
Eli jobber i Fossekall AS. Hun har siden 2001 også drevet eget idé- og kommunikasjonsbyrå. Hun brenner for vekst og utvikling i bedrifter, og ser raskt muligheter og det unike. Hun veileder bedrifter i strategiprosesser, fremtidens bærekraftige forretningsmodeller, produkt/ markedsoptimalisering, forbedrer verdiløfter, bedriftskultur og innovasjonsskapende faktorer/team.
View Posts →
1 posts
Kevin er Corporate Storyteller, Content Strategist og Awareness@Work Consultant. Han skriver om nærværingslivet her i tilt.work.
View Posts →
1 posts
Cathrine Foss Stene er en erfaren team- og lederutvikler og har jobbet med og i mange av de største norske virksomhetene.
View Posts →
1 posts
Kari har en bachelor i statsvitenskap med fordypning i menneskerettigheter og flerkulturell forståelse. Hun går nå en modulbasert master i voksnes læring på NTNU. Hun er utdannet NLP Business Practitioner (Kreativ Ledelse og Coaching nivå A) hos UiA/Coachteam.
View Posts →
1 posts
Kathra er COO i oppstartselskapet Generation Mobility samt teamleder i bydel Gamle Oslo.
View Posts →
1 posts
Kristin er partner og markedssjef i MetaResource. Hun beskriver seg som en stolt "potet" som kan mye om mye og ofte finner løsninger eller nettverk som kan bidra. Hun skriver om mentale muskler i hverdagen.
View Posts →
1 posts
Thor Ivar Forsland er coach og karriereveileder hos Frisk Utvikling.
View Posts →
1 posts
Data Scientist med bred, internasjonal bakgrunn.
View Posts →
1 posts
Thomas skriver om tankesett, metoder og verktøy for morgendagens ledere.
View Posts →
1 posts
Jørn Bue Olsen er rådgiver og forfatter i ledelse og etikk Ekon, Dr., siv.ing. og førsteamanuensis ved Oslomet (Etikk og bedriftenes samfunnsansvar). Olsen skrev doktorgrad om etiske dilemmaer for ledere i konkurranseutsatt virksomhet der Hauge-caset er eksempel på kombinasjon av lønnsom verdiskapning og anvendt etikk. Olsen holder foredrag om «Hauge som fyrtårn for norske bedrifter i dag». Utga i 2020 ny bok, «Næringslivsetikk og samfunnsansvar», i samarbeid med Henrik Syse. Leif-Runar Forseth er rådgiver og forfatter innen ledelse, gründervirksomhet og etikk. Han har doktorgrad i teoretisk fysikk og mastergrad i filosofi, tema etikk og lederskap. Ny bok, "Naturlig lederskap", kom i 2020.
View Posts →
1 posts
Jeanette Luytkis er sertifisert profesjonell coach og ledelsesrådgiver. Hun leverer individuelle coaching og treningsopplegg, med spesialisering på lederskap, personlig vekst og innovativ forretningsutvikling.
View Posts →

Tirsdag er A-HA!-dag

Tirsdag er A-HA!-dag

Hver tirsdag siden 2010 har tusenvis av abonnenter fått ukebrevet Tirsdag morgen i sin innboks. Noen blir inspirert, noen blir provosert, mange får en eller flere a-ha!-opplevelser. Meld deg på her. Det er gratis. 

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

Pin It on Pinterest

Share This
%d bloggere liker dette: