Fem slitne, svette menn ankom Memurubu. Portugiseren Diogo var nok mest sliten. Den elegante og veltalende herren var mer urban enn de fleste, og virket i det hele tatt underlig malplassert blant gråstein og lyng i Jotunheimen. Nå, etter hele 14 timer over Besseggen, var han og vi andre endelig fremme.
Om turen var lang, var den givende. Diogo var en av grunnene til det. Han var et av disse menneskene med dette mystiske «noe». En X-faktor. En aura. Der han kom skjedde det et umerkelig klimaskifte. Det føltes som et privilegium å være nær ham.
I resepsjonen på Memurubu skjedde det igjen. I løpet av sekunder hadde Diogo vunnet de tre resepsjonistene med varmende, kraftfulle ord og ekstremt nærvær. Da de var ferdige med å sjekke oss inn strålte de, overbevist om at den jobben de utførte i resepsjonen var en av de viktigste på kloden akkurat nå.
Diogo hadde karisma.
Han gjorde med resepsjonistene hva Benjamin Disraeli gjorde med den anonyme kvinnen som spiste middag med ham foran det britiske statsministervalget i 1868. Hun hadde vært ute med både Disraeli og rivalen William Gladstone.
«Etter å ha spist middag med mr. Gladstone syns jeg han var den smarteste personen i England», sa hun.
«Etter å ha spist med Disraeli syns jeg at jeg var den smarteste personen i England.»
Mennesker med karisma gjør noe med oss. Karismatiske ledere kan få oss til å gå gjennom ild og vann. Karismatiske mennesker får oss til å forstå at vi har en viktig, kanskje nobel oppgave. Karismatiske ledere inspirerer og samler, og de får oss til å føle oss sett, akseptert og anerkjent.
Alle burde ha karisma.
Men det går vel ikke an, gjør det vel?
Jo, det går an.
Karisma kan læres.
Tidligere mente man at karisma var en gave fra gudene. Forskere har imidlertid trent opp mennesker i spesifikke egenskaper som helt eller delvis inngår i oppskriften på en karismatisk person.
Her er oppskriften:
- 1 god historie
- 1 anekdote
- noen dryss metaforer
- 3 ss moralsk overbevisning
- 1 liter av følelsene i ditt publikum
- 3 kraftige doser høye forventninger
- 2-4 kontraster
- 1-2 lister med viktige ting
- 1-3 retoriske spørsmål
- 25-50 velplasserte gestikuleringer
- 8-15 korresponderende ansiktsuttrykk
- noen minutters variert stemmeleie
Det er det hele.
Professor John Antonakis ved Universitet i Lausanne ledet en studie hvor de undersøkte om de kunne lære mennesker å bli mer karismatiske, og om den eventuelle økte dosen karisma betyr noe for hvordan de vurderes som ledere.
Studien viste at treningen hadde signifikant effekt på begge deler.
Karisma kan altså læres.
Og ingrediensene har du.
Så da er det bare å fyre opp i ovnen.
Kok deg litt karisma i novemberkulda.
Da blir vi alle litt varmere og gladere.
God tirsdag.
Karisma
Karisma kommer i mange former. Marilyn Monroe hadde sin form for karisma. Steve Jobs hadde en annen. Diogo delte Bill Clintons form, den som får deg til å føle deg som den viktigste personen i verden.
Sannsynligvis ble ingen av dem født sånn. De lærte underveis, antagelig med gode hjelpere, og fant fram til de ni verbale og tre non-verbale ingrediensene John Antonakis med kolleger innpodet en gruppe mellomledere. En beskrivelse av studien «Charisma – can it be taught?» kan du lese her.
Så selv om du har fått ingrediensene denne Tirsdag morgen, er det nok ikke så lett å omsette i praksis, langt mindre være trygg på om det fungerer. Denne artikkelen inneholder for eksempel mange av ingrediensene: en historie, metaforer, anekdoter, retoriske spørsmål, lister, endog et variert stemmeleie, og forhåpentligvis også en dose moralsk overbevisning.
Men virker det?
Diogo Vasconcelos
Sosial entreprenør
Diogo Vasconcelos var en portugisisk politiker og forretningsmann som viet sitt liv til sosial innovasjon og betydningen IT kan ha for å skape de nødvendige sosiale endringer i våre samfunn. Han døde helt plutselig i 2011, ett år etter turen over Besseggen.