tilt | Bare bra ... | folk | Torbjørn Buer: Å se seg selv utenfra, og andre innenfra

Torbjørn Buer: Å se seg selv utenfra, og andre innenfra

torsdag 11. mai 2017 @ 22:25

Først ga han nødhjelp til Kirkens Nødhjelp. Fra 1.000 ansatte og kontorer over hele verden gikk han videre til en organisasjon med 15 ansatte. Møt Torbjørn Buer.
Av Paal Leveraas

Kirkens Nødhjelp var i krise. Men hanen måtte gale tre ganger før Torbjørn Buer forstod at han var redningsmannen. — Mirakel? På et overordnet plan er hele menneskeheten et mirakel, sier ukens HR-profil.

– Noe er vanskelig å forklare rasjonelt, sier Torbjørn Buer. – Det ligger en åndelig dragning i menneskenaturen. Det er en del av det å være menneske. En del av vår egenart. For meg er det en personlig overbevisning som betyr mye i mitt liv. Den overbevisningen skinner gjennom i mitt lederskap.

– Jeg prøver å se meg selv utenfra og andre innenfra. Det ligger som en del av det etiske imperativet i meg. Det hører med. Det er en del av foredlingen gjennom livet. Å bruke muligheten til å forstå deg selv. Foredle noe av det du har fått.

Han forteller om hvordan han havnet i Kirkens Nødhjelp. Han hadde fått flere tegn. Nå var han på ferie i Danmark med familien. Han gikk tur ved stranden.

Da gol hanen for tredje gang.

— Mot oss kom en mann og et barn. Jeg visste jeg hadde sett ham før. Han jobbet i AFI, og fortalte at de hadde gjort en undersøkelse i Kirkens Nødhjelp. Da fortalte jeg ham at jeg er i en prosess som assisterende generalsekretær. I Kirkens Nødhjelp.

«Den jobben tror jeg du skal ta», sa han.

Torbjørn tok jobben.

«Det ligger en åndelig dragning i menneskenaturen. For meg er det en personlig overbevisning som skinner gjennom i mitt lederskap.»

Torbjørn Buer

— Jeg ble loset inn i Kirkens Nødhjelp på den stien. Og i det jeg sa ja smalt det. «Sjekk Dagbladet», var det en som sa til meg. Der var det overskrifter som at «Sjelesørgere og psykologer skal redde Sommerfeldt» og «Psykolog skal hjelpe KN-sjefen».

Kirkens Nødhjelp var i krise den gangen, og skittentøysvasken foregikk for åpen scene i media. Organisasjonspsykolog Torbjørn Buers tilsetting som assisterende generalsekretær og nestor til generalsekretær Atle Sommerfeldt fikk enorm oppmerksomhet. Han ble fremholdt som redningsmannen.

– Var du redningsmannen?

Nå begynner han å snakke som en politiker.

– Jeg hadde noen intense år innen bistandsbransjen som assisterende generalsekretær. Kirkens Nødhjelp hadde rundt en milliard i omsetning og 1.000 ansatte i områder av verden de fleste virksomheter ikke har kontorer. Som innenriksminister hadde jeg utømmelig liste av oppgaver jeg tok fatt på og mange prosesser å kjøre. Å skape en rettferdig verden gjøres ikke i en håndvending og i hvert fall ikke alene. Det er komplisert nok å ivareta og utvikle en effektiv og god organisasjon.

– Men du reddet Kirkens Nødhjelp?

– Jeg våknet full av visjoner om å gjøre noe meningsfullt og kom hjem med lavt blodsukker og full blære fordi jeg verken rakk å spise eller tisse i løpet av dagen. Andre vil huske meg for mine spesielle skjorter, blomsterskjorter. Så håper jeg også at jeg framstod med troverdighet i den rollen jeg hadde som menneske og leder.

– Men jeg er ingen politisk spiller. Jeg kom inn i en organisasjon i krise. Da jeg forlot organisasjonen hadde den en ny generalsekretær som satte nye mål og skapte optimisme i en situasjon hvor det var trang økonomi. Jeg var med på et stort organisasjonsprosjekt som løste opp siloer, etablerte en global HR.-funksjon og skapte parallelle linjer med hovedkontoret og landskontorene.

— Så du var redningsmannen?

— Ja. Litt.

«Å skape en rettferdig verden gjøres ikke i en håndvending og i hvert fall ikke alene.»

Fra 1.000 ansatte og kontorer over hele verden gikk han videre til en organisasjon med 15 ansatte. Han beskriver Juristenes utdanningssenter som et «HR Norge for jurister».

– I Jus er vi en dyktig og glad gjeng som starter mandagen med morgenkaffe og fagsnakk. Jussen er et dynamisk felt hvor det ofte dukker opp en sak eller en dom som er verdt å dele.

Hans måte å utøve ledelse på er sterkt forankret i moderne HR. Torbjørn tar HR-delen av sitt lederskap seriøst.

– HR-funksjonen er en sentral del av mitt lederskap i Jus. Jeg har ansvaret og jobben med å tiltrekke, ansette, utvikle og eventuelt avsette ansatte. Vi har et stort nettverk av fagfolk som bidrar med innholdet i de etterutdanningskonseptene vi tilbyr. Jeg har mye kontakt med flere av disse, ikke minst de som samarbeider med den komplementære porteføljen.

– Jeg har bakgrunn som organisasjonspsykolog, og derfor inneholder lederjobben min også ekstern undervisning og veiledning. Jeg har blant annet hatt gleden av å ha en forelesningsserie i konflikthåndtering på jussen.

– Ellers inneholder nok min lederhverdag mye av det som alle ledere står i. Oppfølging av medarbeidere, rigging av møter og prosesser, jobb med strategi marked og styre.

– Jussen er en interessant og betydelig profesjon som også er preget av sin metode. Jurister fortolker lovtekster lagd i fortid i nåtid, og de har en hang til å være konservative og bruke kritisk analyse, ikke bare i faget men også i omgang med hverandre. Jeg har en kollega som pleier å si «relax the judge».

– Hva er den kuleste saken innen jus i dag?

– Den kuleste saken? Det må være endringer innenfor offentlige anskaffelser og personvern i forhold til digitaliseringen. Men vi lytter og fanger opp ulike tema. For eksempel ga et uvær her i Oslo oss en glitrende idé: Å lage et ekurs på lover og regler rundt ansvar for overvannskade på fast eiendom.

Som organisasjonspsykolog har Torbjørn et ståsted fundert i menneskelig samspill, kommunikasjon og dynamikk. Han er rask til å forklare at skrittet derfra til den litt kjøligere jussen kan synes som et større skritt enn det er.

– Som organisasjonspsykolog må jeg innrømme at vi har neglisjert viktigheten av det juridiske aspektet, selve rammeverket i virksomheter, sier han.

– Jurister og advokater trenger utvikling på forhold som knyttes opp mot rolle og funksjon, i tillegg til den materielle jussen. Jurister, og særlig dommere, må stadig jobbe med sitt eget opplevelsesapparat for å være objektiv.

«Som organisasjonspsykolog må jeg innrømme at vi har neglisjert viktigheten av det juridiske aspektet, selve rammeverket i virksomheter.»

Veien inn i HR

– Hvordan og hvorfor ble du i første omgang tiltrukket til HR?

– Psykologien førte meg inn i feltet. I tillegg må jeg innrømme at jeg elsker prosesser og muligheten det gir for menneskelig vekst og utvikling. HR-feltet gir mange muligheter for å lære og krever at du selv er i utvikling. Det finner jeg mye mening i.

– Den første jobben jeg hadde var med en utrolig gøy gjeng psykologer som jobbet med en metode for å hjelpe folk med fysiske vanskeligheter tilbake til arbeid. Vi hadde stor tro på det vi drev med, og hadde ekstremt gode resultater. Det ble beskrevet som et mønsterprosjekt i en NOU som kom ut på midten av 90-tallet.

– Veiledningsmetodikken vi hadde brukt ble veldig etterspurt innen arbeidsliv og helse, så jeg begynte å kurse folk i denne metodikken for å hjelpe sine brukere og klienter tilbake til arbeid.

– Så fikk jeg tilbud om å levere dette gjennom et konsulentselskap. Da handlet det om å forløse potensial hos medarbeidere og ledere, og da var jeg plutselig i HR.

– Jeg har alltid vært opptatt av å forstå meg selv utenfra og andre innenfra, og jeg er nysgjerrig på hvordan folk samhandler, meg selv inkludert. Psykologistudiet er en kilde til både glede og sorg, og det førte meg inn i rådgivnings- og konsulenttilværelsen. Etter mange år med å trene ledere og trimme organisasjoner ønsket jeg å gå i de samme skoene som de jeg veiledet gikk i.

– Hva er viktige utfordringer for dere nå?

– At faget går glipp av en stor del av de beste talentene. Hoveddelen av de som studerer juss er kvinner, men bare 12 prosent av partnerne i advokatfirmaene er kvinner. Det er en umulig situasjon.

– Organisasjonsmodellene i bransjen vil utfordres av dette fenomenet. Jeg ønsker at vi skal engasjere oss i denne utfordringen og tilby kvinnelige advokater og fullmektiger noe som kan bidra til å gjøre det som ligger i en partnerrolle mer attraktivt og håndterbart for dem.

– På hvilken måte?

– Det er vanskelig å si. Jeg tror det er viktig å flytte noe av perspektivet fra «hva er det med jenter?», til å «hva er det med strukturene og kulturen i de store advokatfirmaene?».

– Hva er det beste ved jobben din?

– Det beste med jobben er når jeg føler at jeg har bidratt til at folk, team og organisasjon har utviklet seg. Jeg jobber i en ganske konservativ bransje. Da er det ekstra tilfredsstillende å få tilbakemeldinger fra eksterne som ser at vi fornyer og foredler det vi leverer.

– Og hva liker du minst?

– Når vi blir selvtilfredse, lukker oss for tilbakemeldinger og glemmer den verden vi lever i. Det er viktig å bygge en himmel over det arbeidet du utfører, uansett hva slags bransje du jobber i.

– Hvordan vil du beskrive virksomheten du jobber i?

– Jus er den største etterutdanningorganisasjonen innen det juridiske feltet. Vi har ca 11.000 som møter på våre norske og internasjonale kurs, konferanser, frokost- og kveldseanser og faglige forum. Vi har en portefølje av ekurs og jobber med å utvikle andre digitale formater for læring.

«Jeg tror det er viktig å flytte noe av perspektivet fra ‘hva er det med jenter?’, til ‘hva er det med strukturene og kulturen i de store advokatfirmaene?’»

Lederskap

– Du er åpenbart opptatt av godt lederskap. Hva kjennetegner en god leder?

– Det er selve spørsmålet. Det er vanskelig å gi en generell beskrivelse. Kontekst og kulturer er forskjellig og ingen er god i alt og på tvers av alle situasjoner. Når jeg drev med lederrekruttering var jeg ute etter følgende kjennetegn, godt evnenivå kombinert med tilstrekkelig planmessighet, åpenhet for ideer, tydelig på menneskeorientering og balansert nevrotisisme. Dette er begreper fra big five. En annen måte å si det på er en grunnglad person som har evner til å håndtere seg selv, kunne samle folk om et mål og skape bevegelse på veien mot målet.

– Det er lett å besitte en lederrolle i en virksomhet som går godt. Hun eller han vil ufortjent bli sett på som gode i rollen selv om de ikke har gjort så mye. For noen er det viktigste bidraget at de har unngått å hindre medarbeiderne å gjøre jobben sin. Lederskapets kraft trer best frem når det er krevende. Hva er det som kjennetegner en dugelig person? I uprioritert rekkefølge:

  • Husk at emosjonalitet smitter. Det er ikke uvesentlig om du smitter med positivitet heller enn kritisk negativitet.
  • Kjenn deg selv. Forstå hva du smitter omgivelsene med. Det at du ønsker å sette en agenda, samle en gruppe, peke ut mål. Den draiven er det ikke alle som har.
  • Håndter kompleksitet. Du skal kunne se både opp og frem og her og ned.
  • Ta vare på dine verdier: Du vil dømmes og gjenkjennes på de grunnleggende verdiene du har som menneske.

– Har du en rollemodell som leder?

– Tja. Flere av de store skikkelsene gjennom historien som Jesus. Gandhi. Nelson Mandela.

– Et litt nærere forbilde er Mats Johansson. Han var min leder da jeg var konsulent. Han satt i Stockholm og ledet også det norske kontoret derfra. Jeg husker hvordan han klarte å skape vilje, glede og motivasjon hos oss.

– Når han kom over hadde han veldig god tid. Han var fryktelig til stede. Han slo av telefonen og tok meg til side. «Torbjørn, jag har et par frågor jag vill dela med deg». Så gikk vi rundt i byen mens han brukte meg som mentor for sin egen lederjobb. Jeg ble nesten grenseløst lojal.

– Hva er de største lederutfordringene i dag?

– Å være en stabil og samlende kraft i en situasjon med foranderlighet. Å kunne håndtere forventinger både fra millennium- og babyboomer-generasjonen. Å tåle at du aldri helt strekker til og bruke den erkjennelsen som inspirasjon til å være i utvikling.

– Hva med den urolige verden vi lever i?

– For hvem? Jeg og mange opplever at verden er urolig. For oss i Norge er det et paradoks i at vi lener oss inn mot det mediene forteller oss, og føler at dette går helt feil, samtidig som de fleste lever et liv med ganske stor grad av forutsigbarhet og gode dager. Men på det internasjonale ledernivået … det var en som skrev «heldigvis løper ikke alle mot de enkle svarene på ytre høyre eller venstre fløy.

«Det er viktig å bygge en himmel over det arbeidet du utfører, uansett hva slags bransje du jobber i.»

Hvorfor HR?

– Hvorfor er HR viktig?

– Fordi en arbeidsplass er en dynamisk sammenheng mellom forventinger og beslutninger. Når mennesker samhandler er det med et stor potensiale for å skape, men vi har så mye med oss gjennom evolusjonen at vi sjelden lykkes helt. Dette er et spennende utgangspunkt for HR faget.

– Hva er dine beste råd til de som vurderer en karriére i HR i dag?

– Bruk en dag på TEDtalk. Hvis du ikke blir giret er HR feil bane.

– Noe mer du ønsker å dele om HR-faget?

– Jeg har hatt gleden av å følge Kunnskapsformidlernes HR-nettverk gjennom 10 år. Det har vært utrolig interessant å se det store tilfanget av fag og tematikk vi har drøftet gjennom våre møter. Fra vi begynte med typiske personaladministrative forhold gjennom en periode med nye buzzword til grunnleggende dimensjoner og prosesser i en virksomhet og hva det vil si å være menneske.

– Flere av de jeg har møtt der har vært HR-profiler hos deg tidligere. Solfrid Skilbrigt, Hans Olav Hellem, Tove Selnes og Ingolf Voll. Det å tilhøre et slikt nettverk har vært utrolig verdifullt. Da vi startet det var det viktig at det var på et strategisk nivå. På de 10 årene jeg har vært med er vi blitt bedre og bedre til å se både det operative og strategiske i ethvert tema vi har hatt inne, det være seg vikarbyrådirektiv, målkart for HR, eller annet.

– Hvem vil du gjerne lese om i en senere HR-profil?

– Janne Godøy. Hun jobber i Tine.

– Det er notert.


HR-profilen Torbjørn Buer

Nåværende: Direktør for Juristenes Utdanningssenter

Arbeidserfaring

  • 2013 -> Direktør Juristenes Utdanningssenter JUS
  • 2017 -> Assisterende sensor og lektor på Juridisk fakultet, UiO
  • 2005 -> Nettverksleder og fasilitator, Kunnskapsformidlerne AS
  • 2009 – 2013 Ass. gen. sekr. / konst. gen. sekr. Kirkens Nødhjelp
  • 2000 – 2009 Partner og daglig leder, Institutt for Medskapende Ledelse (IML)

Utdanning

  • 1986 – 1993 Cand psychol, Universitet i Oslo

Frivillig arbeid

  • 2006 – 2017 Idretts- og ungdomsarbeid innenfor kirke og KFUM

Første gang publisert på HR Norges nettsider den 11. mai 2017.