Hvis du kunne velge en dag fra livet og leve den en gang til, hvilken dag ville det vært?
Det spørsmålet stilte Olof Röhlander mottakerne av sin «Termos i gryningen» forleden uke. Olof er en svensk foredragsholder og forfatter som hver mandag deler sine refleksjoner. Jeg varmer meg ofte på de korte, lette og inspirerende epistlene.
Han viste til et teaterstykke av Thornton Wilder, «Our town», som fikk Pulitzer-prisen for beste drama i 1938. Emily, en av karakterene, dør, men får vende tilbake til jorden for å gjenoppleve sin beste dag. Hun må velge, og velger sin 12-årsdag.
«Hvilken dag ville du valgt?», spør Olof.
Selv ville jeg valgt dagen i dag. Jeg liker best de blanke, ulevde dagene, ikke gamle repriser.
Dessuten husker jeg ikke så godt fortiden. Jeg husker fremtiden bedre.
Og uansett så leves livet i nåtiden.
Superoptimisten
Av en eller annen grunn fikk dette meg til å tenke på historien om den superoptimistiske Michael.
Når noen spør Michael hvordan han har det svarer han at «hvis jeg skulle hatt det bedre nå måtte jeg vært tvilling».
Hans hemmelighet er å å vite at alt handler om å ta valg.
«Når jeg våkner om morgenen kan jeg velge, vil jeg være i dårlig humør, eller godt humør? Jeg velger godt. Når noe går galt, kan jeg velge å være offer eller en som lærer. Jeg velger å lære.»
Han vet at du selv velger hvordan du reagerer på enhver situasjon.
Når han litt ute i historien faller fra et bygg og nesten dør, velger han livet.
Når han ser de forferdede ansiktene til legene på akutten skjønner han at førstevalget kanskje ikke er helt realistisk.
Så han bestemmer seg for at denne gjengen med helsepersonell må motiveres og inspireres litt.
Velg å leve
En sykepleier spør om han har noen allergier.
«Ja, jeg er allergisk mot tyngdekraft», svarer han.
Når den overraskede latteren stilner, legger han til:
«Og dere, jeg velger å leve. Operer på meg som om jeg er levende, ikke død.»
Det er et fint valg. Å velge å leve.
For hvem vet. Kanskje det er dagen i dag som skal bli din beste dag?
Så langt.
God tirsdag.
(Og du, fortell gjerne om din beste dag i kommentarfeltet under.)
Fantastic article to start my Tuesday Morning! Thanks. Today I choose Gratitude (for all the amazing and magic things that I will get to experience today)!
Å forsøke å gjenoppleve noe flott fungerer mindre bra. Det som skapte øyeblikket den gangen, kan ikke gjenskapes på samme vis, da mye handlet om forventningene og overraskelsen ved det som hendte. Spør enhver som har tatt kraftige narkotiske stoffer om han eller hennes første gang – om de har opplevd den rusen igjen. Det er det ingen av dem som har, men altfor mange søker forgjeves etter å finne den igjen og går til grunne…
Dagen i dag ja…. det kan bli din beste dag.
Takk for at du deler med oss hver tirsdag morgen – det motiverer!
Takk Paal. Bra start på en bra dag!
Glitrende Pål. Ha en god dag. 🙂
Tusen takk for fine og tankevekkende tirsdagsmeldinger, Paal. Dine tanker rundt arbeid og identitet satte et spesielt godt merke inni meg, – for det er jo dette det handler om …. hvem velger du å være? I arbeid & i holdning – Carpe Diem 🙂
God tirsdag!
Gang på gang får jeg høre at ‘hvis du søker noe – så vil det du søker også søke deg!’. Derfor tenker jeg at det å ville gjenoppleve ‘en beste dag’ kanskje vil medføre at slike dager vil dukke opp, nettopp fordi du vil det.
For øvrig vil jeg hevde at rutine og kjedelige dager ikke har noe å gjøre med repetisjoner. For å bli veldig dyktig på et felt, må man praktisere og praktisere – inntil du gjør det riktige helt intuitivt. Så kanskje ‘praktisering’ (repetisjoner) av mine ‘beste dager’ etter hvert gjør at… ja, resten kan du fylle ut selv.
Takk for godt tankegods, Paal!
Nydelig tekst.
Min beste dag er hver dag jeg våkner frisk og trygg, i et land i fred og med gode mennesker i livet mitt. Frihet til å leve slik jeg vil. Uten smerter eller bekymringer, fordi jeg har valgt mitt liv. Det er min beste dag.
Heisann???? Litt på siden av det du spør om, men ønsker gjerne å fortelle dere om min beste opplevelse med dagen i dag. På dagens morgenstur, etter å ha tatt oppoverbakken uten stopp, kom det en herlig tanke: Tenk at jeg kan styre føttene mine med hodet, og de bare går og går. Fantastisk, ikke sant? Hva med melkesyra i føttene, var neste tanke. Jo, når det ikke er verre enn dette, ja da kan jeg velge å ignorere den. Så heldig for meg????
Tusen takk igjen gode Paal, Delte dette og Erik Byes fine sang i en workshop med kunder – det satte sånn tonen for dagen! Som ble super-menigsfull og nyttig for alle!
Fantastisk og inspirerende innlegg!