Tenker du det er smart å dyrke fram «superstjerner» blant dine medarbeidere? Margaret Heffernan advarer sterkt i mot. De sterkeste argumentene henter hun fra forskning på høner.
«Glem superstjernene», sier Margaret Heffernan. Den berømte forfatteren, bedriftslederen og taleren, med en rekke TED-foredrag bak seg, avliver enhver idé du måtte ha om at du skal dyrke fram superstjerner.
Feltarbeid i Verdal
Margaret Heffernan er fra Texas, men det føles ikke sånn. Hun snakker og tenker som en europeer. Hun har også en bred internasjonal bakgrunn og oppvekst. Blant annet har hun bodd i Holland, utdannet seg ved Cambridge og gjort feltarbeid i Verdal, Norge.
— Jeg studerte Ibsen, og noen sa til meg at jeg ikke kunne forstå Ibsen uten å forstå Norge. Så da dro jeg til et sted — jeg husker ikke helt hva det het – Vardalsora or something? – et lite sted nord for Trondheim.
Parallellene til arbeidslivet er åpenbare for de fleste
— Kan det ha vært Verdalsøra i Verdal?
— Yes, in deed. Verdal var det.
– Hva lærte du om Ibsen og det norske folk av å bo i Norge?
– At det å stå med ryggen mot et stupbratt fjell og havet foran deg gjør noe med deg som menneske, svarer hun kontant.
Inspirert av Ibsen
Ibsens verker har i høyeste grad inspirert hennes videre karriere, og introduksjonen til foredraget hennes på HR Forum starter også med et Ibsen-sitat:
«Et samfunn er som et skip; Alle burde være forberedt på å ta roret» ~ fra «En folkefiende»
Det handler om hvordan det å dyrke frem team av superstjerner kan virke mot sin hensikt.
— Biologen William Muir studerte kyllinger, forteller hun.
— Han satte de mest produktive hønene sammen i en «superflokk», og i hver generasjon valgte han ut den mest produktive til videre avl.
— Etter seks generasjoner sammenlignet han en gjennomsnittsgruppe med superflokken. Han fant at gjennomsnittshønene hadde det veldig fint. De hadde økt sin produksjon og var i godt hold.
— I superflokken stod det ikke like bra til. Alle unntatt tre var døde, drept av de gjenlevende. Det viste seg da at superhønene hadde økt sin produktivitet ved å undertrykke produktiviteten til de andre.
Dyrket fram drapsmaskiner
I stedet for superproduktive høner hadde han altså dyrket fram drapsmaskiner.
Parallellene til arbeidslivet er åpenbare for de fleste, og Margaret setter ord på det:
— Vi er opplært til at konkurranse er viktig og nødvendig for å komme opp og frem. De siste 50 årene har vi drevet våre organisasjoner og i noen tilfelle hele samfunn etter superhøne-modellen. Vi har trodd at suksess handler om å dyrke fram superstjernene. Men resultatene viser seg å være de samme som i Muirs eksperiment:
Aggresjon, dysfunksjonalitet og sløsing.
Så hennes budskap til HR er klart og tydelig:
— Vi trenger sårt å finne en ny måte å øke produktiviteten enn superhønenes metode med å undertrykke andres produktivitet.
Kjennetegn på beste team
– Så hva er det som gjør noen team mer produktive enn andre?
Igjen viser Margaret til forskning, denne gang fra MIT.
– De hentet inn hundrevis av frivillige og satte dem sammen i team som fikk veldig vanskelige oppgaver de skulle løse. Ikke overraskende var resultatene svært varierende, men det de oppdaget var at det var ikke teamene med 1-2 svært intelligente deltakere, og heller ikke teamene med den høyest aggregerte IQ som gjorde det best.
— De beste teamene hadde tre kjennetegn: Høy sosial sensitivitet overfor hverandre; alle medlemmene i teamet fikk noenlunde samme «taletid»; og de beste teamene hadde kvinner med seg.
— Undersøkelsen viser derfor at de beste teamene er de som har den beste sosiale tilkoblingen til hverandre og hvor gjensidig vilje til å hjelpe hverandre er til stede.
Lær mer om Margaret Heffernan:
Artikkelen er skrevet for HR Norge i forbindelse med HR Forum 2017. Den er originalt publisert på deres nettsider. Republisert etter avtale. Oppslagsfoto: Pixnio