Trassig, som alltid.
En amerikaner mot strømmen.
Min gode venn, texaneren Rick Salmon, er en sjarmerende og fruktbar blanding av bekymringsløs askeladd det ene minuttet og nådeløs petimeter det neste.
Nå traff jeg ham i petimeter-modus.
– Poenget er ikke work-life balance, sa han. – Det handler om work-life integration.
De neste minuttene brukte han på en spissfindig utredning om forskjellen på balanse og integrasjon som kunne fått en høyesterettsadvokat til å gjespe.
Så gikk han inn i retorisk, blomstrende askeladd-modus igjen.
«Når du er inspirert av et høyere formål, et ekstraordinært prosjekt, bryter dine tanker ut av sine lenker. Ditt sinn transcenderer sine grenser, din bevissthet ekspanderer i alle retninger, og du finner deg selv igjen i en ny, vidunderlig verden. Dormende krefter, fakulteter og talenter våkner til liv, og du gjenoppdager deg selv som et større menneske enn du noensinne drømte om å bli.»
– Hva er det du sier, Rick? Dette er ikke suget av eget bryst?
– Nope. Det var Patañjali som sa det, svarte Rick.
Jeg pustet lettet ut. Han var sitt pragmatiske jeg igjen. Den Rick det går an å gjøre business med og le og ta en øl sammen med etterpå.
Men Rick har rett. Integrasjon er et bedre ord enn balanse. «Work-life balance» antyder at det ene ikke kan eksistere sammen med det andre. Som om du ikke kan leve og jobbe samtidig.
Det å skille jobb og liv er en relativt ny idé. Den oppstod da industrialderen tvang oss inn i jobber som ikke var egnet for mennesker. Når du stemplet inn på fabrikken klokken seks satte du livet på pause inntil sirenene ulte at skiftet var over.
Da startet det egentlige livet.
Arbeid ga penger, men ingen glede. Livet ga glede, men ingen penger.
Jeg skal ikke si at det ikke er sånn lenger. Det ville være arrogant overfor millioner av mennesker på planeten.
Men for deg og de fleste andre som leser dette er det antagelig slik at du ser jobben og livet som to sider av samme sak. Ikke balansert, som når du veier dem opp mot hverandre, men integrert, som i en dynamisk lapskaus hvor alt henger sammen med alt og gir og tar energi fra hverandre.
Og det er sånn det skal være. Du vil ikke ha det annerledes.
Og skulle du hatt det annerledes, så ville det vært å outsource de delene av livet ditt du ikke mestrer så godt til folk med større ekspertise enn deg.
Slik Erlend har gjort.
Erlend Bakke leste for mange år siden Tim Ferris’ bok «The 4 Hour Work Week», og ble frelst. I dag jobber Erlend fire timer hver tirsdag. Den tiden bruker han til Skype-møter med folk som jobber for ham rundt i verden, først og fremst på Filippinene.
Han er vel ikke akkurat blitt rik av det, men det gir en anstendig årsinntekt. Og selskapet, som lager 360-graders reklamebilder, vokser raskt.
Sjefen og eierens innsats er altså fire timer i uka.
Grunnen til at jeg kjenner Erlend er at han for noen år siden ringte Rick og ville ha ham som coach. Den da så vidt passert 30 år unge mannen hadde ville, våte drømmer avlet av et disiplinert og målrettet sinn. Til Rick kom han med en bucketlist som ville fått Elon Musk til å smile. Nå trengte Erlend coaching for å gjennomføre prosjektene.
To ting fra bucketlista var i fokus: Å skrive og publisere en bestselgende bok og å eie og kjøre en original Porsche cabriolet på amerikanske veier.
Få måneder senere sendte han bilde fra San Francisco hvor han poserte foran sin Porsche. Og kort tid etter det igjen gikk han inn på bestselgerlisten i sin kategori på amazon.com med sin første bok.
Den hadde tittelen «Never work again».
Porschen kjøpte han kontant mens dollaren stod i 5,8. God butikk med dagens dollarkurs.
Arbeidet med boken outsourcet han.
– Jeg samlet et team av mennesker som hjalp meg, inkludert en ghostwriter, forteller han.
Outsourcing handler jo nettopp om det: fokusere på det man gjør best selv, og bruke andres ekspertise på det de kan best.
Og lære underveis.
Det han lærte av å skrive boken ble noe av grunnlaget for den outsourcede virksomheten han driver i dag, samt den neste boken: «Outsourcing mastery»
Siden har Erlend krysset av stadig flere ting på lista si parallelt med at han har drevet sin 4-timer-i-uka-bedrift og skrevet enda en bok. Den lanseres denne uka. Det er en ny selvhjelpsbok for profesjonelle: «90 days to profit».
Da jeg pratet med Erlend hjemme i leiligheten hans i Oslo nylig fortalte han at det nå er én stor ting på bucketlista som overskygger alt annet. Fallskjermhopp, dykking, fjelltopper, raske biler, raske penger, buddhistiske klostre, zen-vandringer i Japan: alt blekner i forhold.
Det er en jobb hvor en mann er en mann og en kvinne er en kvinne, og bilen ikke har to seter, men fem, eller kanskje syv, og kanskje et av dem er et barnesete?
Erlend skal stifte familie.
Og den jobben vil han ikke outsource.
God tirsdag.
Kilder og inspirasjon
Erlend Bakkes bøker:
- 90 days to profit: A proven system to transform your business, skrevet sammen med Steve Shoulder – lanseres denne uken
- Outsourcing Mastery: 17 Secrets for Outsourcing to the Philippines
- Never work again: Work less, earn more and live your freedom
Andre lenker
- The 4 Hour Work Week – Tim Ferris
- 3sixty.com – selskapet Erlend driver 4 timer i uka lager 360-graders bilder for kunder
- RickSalmon.com
- Voiceable.ai (hvor – for ordens skyld – TM-redaktør Paal er involvert sammen med grunder Rick Salmon)
Oppslagsfoto: Joel Nilsson (Carrie – Yoga shoot) via Wikimedia Commons- Oppslagsfoto: Pexels CC0
.jpg){kind=link}
De aller fleste mennesker lar seg styre av ytre påvirkninger og hele livet mer eller mindre dikteres som i et slags Matrix-univers. Vi hører stadig om “de andre” som ser ut til å ha egne idéer om hvordan ting skal være. Noen ser misunnelig bort på dem mens andre rister oppgitt på hodet av galskapen som er så annerledes enn deres trygge tilværelse der noen andre sier hva du skal gjøre. Innimellom inspireres enkelte til å kjenne etter det som bor i ens eget dyp og indre drivkraft. De fleste finner imidlertid aldri helt ut hva som bor der inne.
Takk for kommentar, Frederik. Det å våge annerledeshet krever mot og er en risikabel balansegang. Litt annerledes er eksotisk og spennende. Veldig annerledes er ekskluderende og skremmende.