tilt | Signert | Tirsdag morgen | Lederskap sitter i lysken

Lederskap sitter i lysken

tirsdag 11. april 2017 @ 07:00

Jeg prøvde å finne en metafor for følelsen jeg satt igjen med. Det nærmeste jeg kom var når en person henvender seg til deg på gaten, sier høflig unnskyld, tar et fast grep i skulderen din, dundrer knyttneven inn i magen, børster hendene, retter på klærne og går ufortrødent videre.
Av Paal Leveraas

Jeg sendte ut en oppfordring til mine LinkedIn-kontakter om å abonnere på Tirsdag morgen. En av dem takket høflig nei, og begrunnet det slik: «Ord fra hodet blir bare ord. Ord fra hjertet derimot forandrer verden.»

Hun skrev at hun hadde lest noen av artiklene på Tirsdag morgen.

«Som sanden i et timeglass rant de bare ut igjen i bunnen.»

Jeg prøvde å finne en metafor for følelsen jeg satt igjen med. Det nærmeste jeg kom var når en person henvender seg til deg på gaten, sier høflig unnskyld, tar et fast grep i skulderen din, dundrer knyttneven inn i magen, børster hendene, retter på klærne og går ufortrødent videre.

«Au!», sa jeg til meg selv. «Au-au-au! Hva er dette for en …?»

Jeg hadde et upassende ord på tunga.

Så tok jeg meg i det.

2%

«To prosent», minnet jeg meg selv på mens jeg prøvde å få igjen pusten.  «Husk to prosent sannhet.»

Det er en coach-greie. Hvis noen sier noe som er 98 prosent feil, heller enn å fokusere på de 98 prosentene feil, se etter de to prosentene med sannhet.

Her på Tirsdag morgen er lederskap viktig. Noen ledere – egentlig ganske mange – har en kjølig, distansert, intellektualisert måte å utøve lederskap på. Har jeg og bloggen adoptert språket og sjargongen? Blir de snedige ordene og formuleringene bare en sofistikert innpakning om et tomt budskap? Har jeg, som jeg har sett hos så mange ledere, blitt en person som er mest i hodet og mindre i hjertet?

Kanskje. Jeg hadde ikke svarene. Bare spørsmålene.

«Nå skulle jeg hatt en coach», tenkte jeg.

Da kom det en ny mail.

Fra en coach.

I Pasadena, California.

Han hadde ved en glipp blitt med på den samme mail-utsendelsen som damen med den høflige knyttneven.

«Hi Paal. Great hearing from you and I don’t understand your message because I only know english. Warmly, Eric Kohner»

Act of Leadership

Da jeg så navnet hans, ble jeg sendt 8-10 år tilbake i tid, til en sommerdag i et varmt lokale i Vibesgate i Oslo. Vi var 12-15 stykker som deltok på en workshop. I halvsirkelens åpning stod en stor og bred mann, nokså rufsete, nokså upolert. Han kunne sklidd ubemerket inn i en hvilken som helst mafiafilm. Men han ledet oss gjennom sine to dager «Act of Leadership» med kompromissløs lidenskap, ydmyk, men ruvende autoritet og en fandenivoldsk visdom.

I workshop’en fortalte han fra sitt liv, oppveksten i New York, forsøket på å slå gjennom som skuespiller. Senere livet som rådgiver i næringslivet.

Eric Kohner har ikke, og har nok aldri hatt en blankpolert business-fasade. Han er en av de som i kraft av sin personlighet ønskes velkommen i styrerom og ledergrupper akkurat som han er. Han er en internasjonalt anerkjent toppleder-coach og instruktør for coaching-studenter.

Noen har beskrevet hans stil som kick-ass coaching.

Nå stod han i Vibesgate og snakket om lederskap som en akt, en «Act of Leadership» som ikke bare henspiller på en akt i et skuespill, en verdig handling, en formell beslutning, men også til urgamle drifter.

Lidenskap og utholdenhet

Den akten skjer ikke bare i hodet, men i hele kroppen. Ukeavisen Ledelse omtalte nylig en forskningsrapport av Angela Duckworth, som avdekker at det som skiller de beste lederne fra resten er grit,  eller fasthet. Det beskrives som en kombinasjon av lidenskap og utholdenhet.

Og Erics ord fra noen år tilbake handler om det samme.

«God kommunikasjon starter med lidenskap», sa Eric. «Godt lederskap formidles med hode, hjerte, mage og hender, og …» og her gjengir jeg resten av setningen på engelsk fordi det blir så flatt og kjølig anatomisk på norsk:

«Great leadership starts in the groin.»

For det er der lidenskapen bor.

Men ikke si det til den høflige knyttneven. Skulle det komme flere svingslag min vei, foretrekker jeg tross alt å ta i mot med magen.

God tirsdag. Og god påske.


Og du … jeg sitter stor pris på dine tanker i kommentarfeltet under, enten de kommer fra hodet, hjertet, magen, hendene eller mellomgulvet.

Kilder og inspirasjon


Tirsdag morgen

3 råd til deg som plutselig er blitt kriseleder

3 råd til deg som plutselig er blitt kriseleder

Hvordan du som leder takler krisen vil sette et evig stempel - på godt eller vondt - på resten av din karriere. Her er noen føringer. Les mer
Fredsprisvinneren Mohammad Yunus (Foto: Paal Leveraas)

Fredsprisvinneren, hans lærling og en Big Mac på Frogner

Fredsprisvinneren Muhammad Yunus har en norsk kollega. Hun ga begrepet «mikrokreditt» et forståelig innhold en regnvåt høstnatt i Oslo. Les mer
Å se eller ikke se

Å se eller ikke se

Ekte anerkjennelse er ikke bare et klapp på skulderen og et «bra jobba». Forskjellen på ros og anerkjennelse kan være forskjellen på motivasjon og desperasjon. Derfor skal du øve deg på anerkjennelse. Les mer

Abonnement på coaching

Abonnement på coaching

Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med et fleksibelt abonnement på en eller flere av våre profesjonelle coacher.

Les mer

Våre nyhetsbrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev.

"*" obligatorisk felt

Navn*

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av “kloke hoder” (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

13 Comments

  1. Anne

    Tøft av deg å dele denne knytteneve-kommentaren, og for meg et bevis på at du og flere av oss forhåpentligvis også har med oss hjertet. Kjenner meg igjen med dette du beskriver som “fasthet, lidenskap og utholdenhet”. Lidenskap handler om å ha med seg hjertet, flott om du har flere innspill om dette. God tirsdag tilbake og riktig solrik påske!

    • Paal Leveraas

      Tusen takk, Anne. Den var fin å få. God påske til deg også.

  2. Per Stabell

    Hei Paal.
    Jeg er ny leser av din blogg. Du kan vel si at jeg er litt ‘altetende’ når det dreier seg om lederskap og relasjoner. Jeg liker det du skriver og det gir meg muligheter til å reflektere over egne opplevelser. Jeg har mange år som veileder i mange roller. Dagens tema gir en assosiasjon til en skikkelig nedtur jeg hadde som veileder, en del år tilbake. Jeg jobbet, som del av et veilederteam og oppdraget var lederutvikling i fylkets videregående skoler. Jeg fikk i hovedsak god tilbakemelding fra lederne, men en dag fikk jeg en alvorlig klage fra en av deltakerne. Hun hadde klaget til teamleder at jeg ikke hadde skjønt noen ting av hennes utfordringer. Den satt!. Jeg bestemte meg for at hun hadde rett. Jeg hadde ingen unnskyldning og gikk noen dager i ‘.kjelleren’. Hva burde jeg lære av denne klagen? Det var noe jeg innledningsvis hadde utelatt. Jo, jeg hadde forglemt å legge vekt på at veiledning begrenser seg til de refleksjoner deltakeren selv valgte å dele med meg som veileder. Jeg kan fortsatt ikke lese tanker, men etter dette velger jeg (som oftest) å gjøre oppmerksom på hva veilederrollen gir av muligheter og begrensninger. Dette er sikkert helt en selvfølge og gjelder selvsagt i de fleste sammenhenger når du jobber med mennesker, men kan være lett å glemme i ‘kampens hete’. Jeg tror jeg har lært!

    • Paal Leveraas

      «Jeg bestemte meg for at hun hadde rett.» Utrolig bra tenkt og gjort, Per. Det er vanskelig ikke gå i forsvar når man opplever slike ting, og en viktig påminnelse om hvor lett vi tillegger andre tanker og meninger de kanskje ikke har gitt uttrykk for.

      • Per Stabell

        Takk. Det var en vanskelig beslutning den gangen, hadde jo lyst til å forklare. God læring for livet ble det. Ønsker deg en God Påske Paal????

  3. Tone Rose Gjøvik Todalshaug

    I bunn og grunn handler det jo ikke om å ha rett. For jeg eier min sannhet og du din. Som sosiolog mener jeg at objektivitet er oppskrytt, bare sånn for å sette det hele litt på spissen, og det må man jo ofte når man skal ha frem et poeng: Damen med den høflige knyttneven hadde verken rett eller feil. Du bare traff henne ikke. Eller, hun lot seg ikke treffe. Jeg tenker at det ikke nødvendigvis betyr at du skal skifte kurs. For kanskje er din kurs helt riktig for deg, og en kurs som lar deg bruke dine mange styrker godt. At noen ikke lar seg treffe, er en dårlig grunn til å slutte å strekke ut en hånd til alle dem som er treffbare. Som de over her. Og meg. Fortsatt god påske! PS, og for øvrig, som en som jobber med tilbakemelding og tilbakemeldingskultur, så må jeg nesten si at formen denne damen valgte ikke var helt som jeg skulle ønsket meg. Så fremt man ikke virkelig ønsker at vedkommende motpart skal bli liggende igjen uten pust når man går, så bør man velge seg en form som gir noe mer plass for motivasjon og oppmuntring. Også når man ikke er enig eller ser verden gjennom samme briller. Eller, kanskje spesielt da. Igjen, god påske 🙂

    • Paal Leveraas

      Måten var kanskje ikke helt god, Tone Rose, men det ble en Tirsdag morgen av det da. 🙂 Takk for at du kommenterer, og god påske til deg også.

    • Dennis Jørstad

      God refleksjon og tanker fra Tone Rose. Takk.

  4. Anne

    Tone skriver kloke ord – verd å ta med seg!

  5. Ina S. Brackman

    Jippy, folk er forskjellig…. og jeg er så hjertens U-enig med “knytteneve-damen”. For meg går tirsdag morgen rett i hjertet først, for glede og inspirasjon og så til hode for bearbeidelse til videre bruk. Paal, du er en stjerne formidler med dyp lidenskap. Takk og takk for at du er tilbake! God påske, og jammen godt den er ferdig på tirsdag!

  6. Rick Salmon

    Husk også at 2% kommer til å være dypt uenige med absolutt alt du sier og skriver Paal. Vi må ta slike kommentarer innover oss. Vi må tåle dem. Og vi må se oss selv inne i speilet uten filter. Hode eller hjertet? Det ene uten den andre er meningsløst. Et stort JA til mere tanker og ord fra hjertet… men ikke glem hodet i det hele. God Påske.

    • Paal L

      Takk, Rick. Jeg mener å huske en statistikk som sier et 80:20-regelen gjelder her også – 20 prosent av ditt publikum vil være negativt innstilt til det du fremfører. Og det er bra. Friksjon gir energi gir bevegelse og utvikling. Og og man elskes eller hates er ikke det viktigste, likegyldighet er det verste.

På forsiden nå

Salgsbroen, alle pilarer er like viktige.

Kan du skape tillit? Da er du en selger!

|
Du skal si til deg selv: «Jeg er en selger», og du skal si det med stolthet.
Adferdslæring: Tanker skaper følelser - følelser skaper adferd - adferd skaper tanker

De ubevisste holdningene til eldre arbeidstakere

|
Det foreligger en «allmenn sannhet» om de unge «talentene»: De er fremoverlente, innovative og proaktive arbeidstakere.
Soloprenørene: Hvordan skaffe nye kunder?

Soloprenørene: Hvordan skaffe nye kunder?

|
Overraskende kundeinnsikt fra erfarne soloprenører.
Hvordan 84% av norske virksomheter skaffer nye kunder

Hvordan 84% av norske virksomheter skaffer nye kunder

|
Ukens Tirsdag morgen er skrevet spesielt til en stor gruppe mennesker jeg beundrer: soloprenørene. Dere andre: Les på eget ansvar.
Diagnose: Kan brukes til alt

Diagnose: Kan brukes til alt

|
Å kunne mer om det meste enn de fleste høres bra ut. Men i et ekspertdrevet arbeidsliv kan "multitalent" klinge mer som en diagnose.
Skal vi gni det inn, eller ikke?

Skal vi gni det inn, eller ikke?

|
De gangene jeg som barn kom over en liten rift på en tapetvegg eller i et klesplagg, var det utrolig fristende å pirke litt, og se om jeg kunne få løs en bit til, eller lage hullet litt større. Jeg hadde ikke noe ønske om å ødelegge, jeg ville bare se hva som skjedde.  
Født som leder?

Født som leder?

|
Blir man født som leder? Eller kan det læres? Jeg trodde ikke dette var et tema lenger. Jeg tok feil.
Bare 200 meter til: Små steg gjør store fremskritt

Bare 200 meter til: Små steg gjør store fremskritt

|
Hva er likheten mellom en polfarer, deg og dine ansatte?
Olivias verden

Olivias verden

|
KI er et fantastisk verktøy, og det blir mer fantastisk for hvert minutt. Fint for oss, stort sett. Men hvordan vil Olivia (8 måneder) sitt voksne liv se ut?

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.