tilt | Signert | Tirsdag morgen | Våre liv i skyen

Våre liv i skyen

tirsdag 28. mars 2017 @ 02:30

Jeg skulle skrive om digitalisering. Det startet med at jeg veide meg, og endte med sanseutvidende teknologi og en ny religion. Det er litt spooky.
Av Paal Leveraas

«Step off», kommanderte vekta bryskt. «Gå av! Jeg tenker.» 

Det er ikke et godt tegn. Når vekta må ta tenkepause, er det som regel fordi den har dårlige nyheter. Og det stemte. Noen sekunder senere avslørte den sitt funn:

Ny årsrekord.

Ja, ja. Tilbake til tegnebrettet.

Vekta er en av stadig flere av mine ting som er på nett. Etter veiing rapporterer den inn til Fitbit som er koblet mot  8-10-12 andre apper. Søvnmengde og -kvalitet, antall skritt, puls, næringsinntak og treningsøkter korreleres, og jeg får vite hvordan jeg har det.

I tilfelle jeg ikke visste det.

Flere andre apper passer på meg fra minutt til minutt. Det er Runkeeper, Waze, Facebook, Chrome, mobilbanken, kamera. De hjelper meg. Og de logger meg.

Innerst inne, langt inni mobilens lillehjerne, sitter en utsending fra allmektige Google og noterer seg alt.

Så sendes det hele opp i skyen.

Mitt liv i skyen.

Hvordan jeg har det, hvordan jeg tar det, hva jeg leter etter, hva jeg finner, hvor jeg er, hva jeg gjør.

Samboeren min syns jeg er nerdete. Det er vel noe i det. Men sannheten er at jeg er for en amatør å regne. Virkelige nerder kjøper seg en gaffel som vibrerer hvis du spiser for fort og monterer kameraer på kroppen som tar bilder gjennom hele døgnet. Astrofysikeren Larry Smarr samler jevnlig 150-200 datapunkter fra egen kropp og analyserer dem. Steve Mann har hatt et videokamera på hodet all våken tid siden 1990-tallet til i dag. Stephen Wolfram samlet 1,7 millioner filer fra sitt liv, 25 år med epost, alle tastetrykk gjennom 13 år, alle telefonsamtaler, alle skritt, og alle steder skrittene førte ham, og analyserte det.

Så sendte han det antagelig opp i skyen.

Våre liv i skyen.

Hvordan vi har det, hvordan vi tar det, hva vi ler av, hva vi gråter av.

Det er nesten noe religiøst over det. I hundrevis, tusenvis av år har menneskene trodd på en Gud oppi skyene som sitter og noterer alt vi gjør, gode og onde gjerninger, for en dag å dømme levende og døde.

Nå tror vi ikke lenger. Vi vet.

Vi har til og med innsynsrett. Og om det kniper, rett til en advokat.

Det er litt spooky.

Men vi fortsetter å fôre datastrømmene. Vi kan ikke annet.

Yuval Noah Harari, som jeg har skrevet om før, kaller den nye religionen «dataisme». I «Homo Deus: A brief history of tomorrow» skriver han så vakkert om den nye religionen at:

«akkurat som guddommelig autoritet ble legitimert av religiøse mytologier […] skaper hi-tech guruer og Silicon Valley-profeter en ny, universell narrativ som legitimerer autoriteten til algoritmer og Big Data. […] I sin mest ekstreme form ser tilhengere av et dataistisk verdenssyn hele universitetet som en strøm av data, de ser organismer som lite mer enn biokjemiske algoritmer, og tror at menneskehetens kosmiske oppgave er å skape et altomfattende dataprosesseringssystem, og deretter smelte sammen med det.»

Yuval Harari i en kronikk i Financial Times

Sett gjennom hans øyne kan dette stadig voksende laget av data fremstå som en slags kollektiv intelligensutvidelse for hele menneskeheten. Eller planeten, om du vil. Som mennesket utviklet det ytre laget av hjernen og ble verdensherskere, utvikler nå hele planeten sin neocortex, og blir en tenkende, reflekterende intelligens på reise gjennom verdensrommet.

Hver enkelt av oss milliarder av mennesker blir som nevroner i denne sammenhengen, vi pumper ut og tar i mot data fra nettverket av synapser, men er like lite i stand til å forstå helheten som en hjernecelle alene er i stand til å forstå relativitetsteorien.

Samtidig bærer datastrømmene med seg uendelige nye muligheter. Et eksempel er sanseutvidende teknologi. I dette TED-foredraget med David Eagleman viser han hvordan en totalt døv person lærer å høre med huden, og hvordan han selv med samme teknologi er i stand til bokstavlig talt å føle de skiftende stemningene i folkemassene omkring seg. Et annet eksempel i samme gate er den komplett fargeblinde Neil Harbisson som lagde seg en antenne som gjør at han hører farger.

Jo, det er litt spooky der oppe i skyen.

Men Facebook sier det blir en skyfri dag.

God tirsdag.


Inspirasjon og kilder


[ted id=2215]

Tirsdag morgen

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

kostbar ledelse

Kostbar ledelse

|
Den menneskelige kostanden er alltid for høy, men vet du hva det i kroner koster å miste en person?
Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

|
Vårt Litt klokere nettmøte den 18. april skal handle om hvordan kunstig intelligens påvirker arbeidslivet. AI-feberen har eksplodert, og teknologien har allerede stor innflytelse på hvordan vi jobber, noe denne artikkelen er et eksempel på.
Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

|
Hvordan kan HR bidra til bærekraftsstrategien og selv bli bærekraftig? Modeller er ikke nok. Men de kan være et startpunkt.
Ingen grunn til panikk?

Ingen grunn til panikk?

|
En konferanse i regi av Samfunnsbedriftene og et møte med en professor har gjort meg litt mer optimistisk for et samfunn hvor alle, også næringslivet, tar ansvar for en bærekraftig fremtid.
helsestrategi for dine ansatte

Har du husket helsestrategi for dine ansatte?

|
Målet med en helsestrategi er at alle ansatte har fysisk og - ikke minst - psykisk overskudd.
myteknusing

Når en «bløff» blir «sannhet» fordi den gjentas ofte nok

|
Det er meningsløst å bringe videre en generell påstand om at 70 prosent av alle endringsinitiativ mislykkes.
Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

|
Selskaper som i dag ikke har en bærekraftstrategi som de etterlever, har ikke livets rett.
Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

|
Det er kvinnedag i morgen. Og som alltid hører vi røster som hevder at i Norge er vi nå så likestilte at kvinnedagen ikke trengs mer. Men dagen går ikke ut på dato før den gamle normalen er byttet med en ny hvor «likestilling» er en selvfølgelighet.
Varför inte tvärtom

Kunsten å tenke motsatt: Hva om vi ansatte gründerne på fastlønn?

|
Gründervirksomhet er bygget på risiko, stor fallhøyde og mulighet for store gevinster.

tilt.møteplasser

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.