Etter en nær-døden opplevelse for noen år siden, er Hurtigruten mer vital enn noensinne. HR står sentralt når rederiet skal ansette og begeistre sjøfolkene som holder turistene glade og skuta på rett kurs. Møt ukens HR-profil, Hilde Jordan, HR-manager i Hurtigruten.

Hurtigruten er nærmest ikonisk i vår nasjonale bevissthet. Båtene var trauste slitere som stampet seg oppover og nedover langs kysten i all slags vær og var et bindeledd mellom bygder og byer i et langstrakt og humpete land.

Det startet i 1893, da kaptein Richard With fikk tilslag på regjeringens utlyste anbud om en rute langs kysten. Den ble kalt Hurtigruten fordi den brukte bare syv dager på turen fra Bergen til Kirkenes. I dag trafikkerer elleve skip den samme ruten og frakter gods og passasjerer. I fjor reiste 270.000 lokale reisende med båtene, men det dominerende passasjergrunnlaget er turister. 1,1 millioner utenlandske gjestedøgn ble registrert i fjor.

Men det er ingen selvfølge at Hurtigruten fremdeles flyter. I 2012 var det rett før den bløte barnevitsen «the Fast Window went on ground outside the Black Country» ble tilnærmet sann.

Det nesten-havarerte rederiet ble reddet av britisk kapital. Samtidig tråkket de ansatte til for å snu skuta. Den tradisjonsrike norske virksomheten fikk kapital til internasjonal ekspansjon. Nå seiler «The Fast Window» folk til eksotiske mål i Arktis og Antarktis, i tillegg til den berømte norskekysten.

— Visjonen er å bli verdensledende i opplevelsesreiser, forteller ukens HR-profil Hilde Jordan, HR-manager i Hurtigruten.

— I Antarktis, Arktis, Grønland og Svalbard er vi i dag en betydelig leverandør av slike reiser, og til høsten tar vi enda et skip til Antarktis. Samtidig har vi inngått intensjonsavtale med Kleven i Ulsteinvik om bygging av fire nye skip, så i fremtiden vil det bli enda mer ekspansjon i utlandet.

Selskapet har 90 ansatte på hovedkontoret i Tromsø, 50 i Oslo, og forøvrig kontorer en rekke steder rundt i verden.

— Vi er det eneste globale selskap som har hovedkvarter i Tromsø, sier Hilde stolt.

Rederiet har ca 2.300 ansatte, hvor langt de fleste — 1600-1700 stykker — er sjøfolk, og bemanningen er nokså sesongvariert.

Hjem til Tromsø

Hilde kom hjem til Tromsø og Hurtigruten for litt over ett år siden, etter mange års jobb i Oslo. Det første halve året i Tromsø satt hun på hjemmekontor og ivaretok jobben hun hadde i Oslo, som var i Patentstyret.

— Jeg rettet meg ikke inn på HR før jeg hadde vært innom et par andre jobber, først som forvaltningsrevisor og deretter som førstekonsulent i Fiskeri- og kystdepartementet. Da det ble satt i gang en større strategiprosess i departementet ved hjelp av eksterne konsulenter for å meisle ut veien videre for byråkratiet, skjønte jeg virkelig at det var organisasjonsutvikling og HR jeg ville jobbe med, forteller hun.

— Da det så ble lyst ut en HR-stilling internt i departementet søkte jeg der og fikk muligheten til å kaste meg ut på halvdypt vann med en bratt læringskurve.

Etter noen år i det departementale byråkratiet gikk hun til et annet slags byråkrati, denne gangen i Patentstyret.

— Det var en litt større organisasjon med større HR-miljø hvor jeg fikk muligheten til å jobbe mer med utvikling, men fortsatt innen hele HR-feltet.

Gjennom karrieren har hun bevisst søkt seg til stadig større organisasjoner.

— I den første jobben var vi 100, i den andre i underkant av 300 og i Hurtigruten er vi nesten 2300, forteller hun. — Jeg er alltid på jakt etter nye erfaringer og ny læring, og har også tatt videreutdanning underveis for å styrke meg på enkelte kompetanseområder.

Hun rapporterer til HR-direktør Marit Finnanger, og selskapet har en HR-organisering basert på business partner-modellen. HR-avdelingen har vokst fra 2 til 7 ansatte etter at de turbulente årene var over, noe Hilde gir den nye sjefen æren for.

— Det er mye mer komplekst her enn i tidligere jobber, blant annet fordi organisasjonen er så spredt, og at de som jobber til sjøs jobber turnus. Det er ikke like lett å finne felles møtepunkter på tvers av organisasjonen som det er i et kontormiljø.

De har løst noe av det med elektroniske løsninger, blant annet en kompetanseportal for e-læring som er under utvikling.

Gründerstemning

Arbeidsdagene til Hilde er preget av variasjon og høyt tempo.

— Selv om vi snart feirer 125 år er det nesten en slags gründerstemning her, sier hun.

— Ved siden av å lede teamet mitt er jeg selv business partner for en forretningsenhet. I den rollen handler hverdagen om alt fra behovskartlegginger og rekrutteringer til sparring og coaching av lederne.

At hun skulle havne i HR var ikke åpenbart fra starten av.

— På skolen var jeg interessert i samfunn, politikk og idéhistorie for å forstå helheten og hvordan samfunnet og systemene rundt oss fungerer. Det var derfor ikke HR som sto øverst på listen da jeg begynte på universitetet – da var det statsvitenskap, samfunnskunnskap og språk det handlet om. Da jeg etter hvert skulle velge fordypningsfag på mellomfaget og senere masteren sto jeg overfor veivalget — skulle jeg velge politikkretningen med de spennende analysene og teoriene der eller skulle jeg gå organisasjons- og ledelsesvitenskap for å forstå bedre hvordan organisasjoner fungerer og kan utvikles på gode måter?

Hun tok sitt veivalg ved hjelp av Vinmonopolet.

— Jeg hadde deltidsjobb på Vinmonopolet som den gang hadde et stort prosjekt for å implementere nye kjerneverdier. Jeg ble involvert på lik linje med de fast ansatte og syntes prosessen var veldig interessant. Å følge workshopene som ble holdt av egne ledere som hadde fått intern opplæring sentralt, og å se hvordan dette hadde effekt på oss som jobbet der, var utrolig inspirerende. Jeg fikk se i praksis hva man kan få til ved å jobbe med utvikling av organisasjonskultur. 

— Hva er det beste ved jobben din?

— Å kunne bidra til at organisasjoner, team og enkeltpersoner vokser og lykkes – både gjennom etablering eller forbedring av rutiner, strukturer, verktøy og prosesser, og gjennom konkrete utviklingsprosjekter rettet inn mot enkeltområder slik som arbeidsmiljø og organisasjonskultur.

— Et veldig spennende, og samtidig krevende, eksempel på en prosess vi satte i gang i fjor i Hurtigruten er utvikling og implementering av et stort kulturprogram for å skape en felles retning og innarbeide nye felles kjerneverdier i hele konsernet. Vi i HR har selv stått for gjennomføringen av nærmere 100 workshops hvor så å si alle 2300 ansatte har deltatt på 20 ulike lokasjoner, både til lands og til vanns. Det mest inspirerende med dette prosjektet var å bidra aktivt til skape forståelse for visjon, retning og bedriftskultur og være med på å snu oss mot mulighetene som ligger foran oss. Det har samtidig vært en nærmest uuttømmelig kilde for oss som jobber i HR til å forstå organisasjonen og hva som rører seg ute blant alle våre ansatte.

— Hva liker du minst?

— Av og til ligger det personalsaker, nedbemanninger og andre mindre hyggelige saker på bordet. Det er viktig at intensjonene bak slike beslutninger som har negative konsekvenser for den enkelte, er gode og velbegrunnede slik at den enkelte kan behandles med respekt. Selv om dette ikke er gladsiden av HR, så er det mye læring i disse sakene rent HR-faglig og personlig.

— Hvorfor er HR viktig?

— Kan man bruke floskelen med at «people matters» – at det er folkene som skaper resultatene? Forvalter man folkene sine på en god måte ved å ha ledere som bidrar til vekst og utvikling og et arbeidsmiljø som bidrar til å skape et positivt engasjement, så vet vi jo at det har innvirkning på sluttresultatet.

— Hva er dine beste råd til de som vurderer en karriére i HR i dag?

— Du må ha en genuin faglig interesse og være sulten på å sette det ut i livet.

— Vær ambisiøs på vegne av HR-faget og sett standardene deretter – HR er et eget fag og ikke noe «alle» automatisk kan.

— Selv om den første jobben kanskje ikke er midt i smørøyet når det kommer til utviklingsoppgaver og spennende prosesser, så husk at basisoppgavene i HR også er viktig å kunne. Det er som oftest rom til å styre sin egen utvikling en del, så vær strategisk når du tar oppgaver og meld deg på når det skjer spennende ting i selskapet.

— For meg har det dessuten vært nyttig å ta videreutdanning på enkeltområder der jeg har hatt behov for å styrke egen kompetanse og egne ferdigheter. Jeg føler at utbyttet av enkeltemnene og kursene jeg har tatt etter noen år i arbeidslivet, har vært større enn det jeg fikk ut av dagene på universitetet. Læringen sitter bedre når man har erfaringsknagger å henge den på.

— Hvem vil du helst lese om i en senere HR-profil?

— Hvis vi skal fortsette på Nord-Norge-touren, så kunne jeg godt tenkt meg å høre fra Hanne-Ma Markussen, nå konsulent i Bedriftskompetanse i Tromsø.

— En av de mest inspirerende jeg har jobbet sammen med, som nå driver forskning, er Karoline Kopperud – tidligere konsulent i Assessit, nå Høyskolen i Oslo og Akershus.

Hilde Jordan

HR-leder, Hurtigruten

ARBEIDSERFARING
HR Manager, Hurtigruten, januar 2015 – i dag, Tromsø
Seniorrådgiver HR, Patentstyret, juni 2010 – desember 2014: Lederutvikling (ledelsesprinsipper, lederevaluering og lederprogram), arbeidsmiljø (kartlegging, oppfølging), prosessledelse, rekruttering, rapportering og analyse/statistikk mm. Jobber bredt sammen med de øvrige i HR-teamet.
Rådgiver HR, Nærings- og fiskeridepartementet (tidl. Fiskeri- og kystdepartementet), september 2007 – juni 2010, Oslo: Jobbet med hele spekteret av HR-oppgaver, fra administrasjon til større organisasjonsutviklingsprosesser (verdiutvikling, ledelsesprinsipper, lederevaluering mm.).
Førstekonsulent, Nærings- og fiskeridepartementet (tidl. Fiskeri- og kystdepartementet), august 2006 – september 2007, Oslo: Jobbet med mål- og resultatstyring og risikostyring internt og mot underliggende etater i Forsknings- og innovasjonsavdelingen. I tillegg jobbet hun med prosessene rundt statsbudsjettet.
Forvaltningsrevisor – trainee, KomRev NORD IKS, april 2006 – juli 2006: Jobbet som trainee i tre måneder med ansvaret for revisjonen “Iverksettelse av politiske vedtak i Storfjord kommune”.
Festivalmedarbeider, Tromsø International Film Festival,1995 – 2006: De første fem årene jobbet hun frivillig, og de siste som lønnet medarbeider under avviklingen av festivalen.
Prosjektmedarbeider (mastergradsstudent), Norut Samfunnsforskning AS, januar 2005 – september 2005: Masteroppgaven var en del av et større prosjekt i regi av Norut Samfunnsforskning AS. Masteroppaven ble gitt ut som del av dette prosjektet.
Ekspeditør, AS Vinmonopolet, juni 2001 – februar 2005: Deltidsjobb ved siden av studiene.
UTDANNING
Styrkebasert ledelse og utvikling, Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV), 2013 – 2015
Prosesslederstudiet, 2012 – 2013
Russisk politikk og samfunn, The Norwegian University Centre in St.Petersburg/Det norske universitetssenteret i St.Petersburg, 2005 – 2005
UiT- The Arctic University of Norway, 2000 – 2005Master i organisasjons- og ledelsesvitenskap
Grunnleggende bedriftsøkonomi
Cand.mag. i samfunnsvitenskap
Kilde: Hilde Jordans LinkedIn-profil

Artikkelen ble originalt publisert på HR Norges nettsider 12 mai 2016. Republisert etter avtale. Oppslagfoto: Hurtigruten.