Anettes egenterapi etter nedbemanning: Gull i VM

Anette la frem forslaget om nedbemanning til ledelsen i Fædrelandsvennen. Hvis de tok det til følge ville hennes egen elskede jobb bli borte.

De tok det til følge.

Anette Sørensens terapi var å bli verdensmester i svømming.

Selv om hun hadde foreslått det selv, ble det et sjokk da svaret kom fra toppen av mediehuset på Sørlandet.

— Jeg hadde regnet med å bli der resten av karrieren, sier hun. — Jeg stortrivdes med jobben som administrasjonssjef i redaksjonen. Tiden som fulgte etter at det ble kjent at vi måtte nedbemanne ble den tøffeste perioden i mitt liv. Selv om vi fikk mye hjelp fra konsernet og var rause med pakker, var det ubeskrivelig vanskelig.

Hun fikk selv i oppdrag å foreslå og gjennomføre nedbemanningen. Selskapet hadde en administrasjonssjef i redaksjonen og en for resten av selskapet.

— Det var jo ikke nødvendig å ha to stillinger i konsernet som ledet HR-funksjoner på ulike områder, så det eneste rasjonelle var å foreslå at min stilling skulle fjernes, forteller hun.

«Det eneste rasjonelle var å foreslå at min stilling skulle fjernes.»

Ledelsen tok hennes forslag til følge, og hun og 40 andre ble arbeidsløse.

— Det var ubeskrivelig tøft å nedbemanne. Så måtte jeg selv gå.

En ødeleggende maktkamp i ledelsen gjorde det ikke lettere.

— Mange har spurt meg hvordan jeg overlevde den tiden, sier Anette Sørensen. — Da svarer jeg at brukte Master VM i svømming som terapi og overlevelsesstrategi.

49-åringen er tidligere landslagssvømmer, men hadde et opphold på 18 år. Med avtale om sluttpakke i Fædrelandsvennen, meldte hun og tre venninner seg på Master VM i Gøteborg, og tok to gull i stafett.

«Det er svømming som er livet. Alt det andre er bare jobb.»

I mai er det EM i London, da satser hun og laget på å ta gull.

— Det skal vi også i VM i 2017. Da er vi fire 200 år til sammen, sier hun.

— Det er svømming som er livet. Alt det andre er bare jobb.

I dag er Anette HR-direktør i Aero Norway.

Veien dit har vært uvanlig turbulent, med store humper også i perioden som fulgte den vanskelige tiden etter Fædrelandsvennen.

Hun flyttet fra Kristiansand til Stavanger og fikk jobb i Pratt & Whitney. Den amerikanske giganten kjøpte opp det som var igjen av Braathens SAFE etter fusjonen med SAS. Det var et selskap som drev med overhaling, reparasjon og inspeksjon av flymotorer.

— Det de ikke fortalte meg var at de allerede hadde bestemt seg for å legge ned virksomheten i Norge. Min jobb ble å avvikle selskapet. Alle de amerikanske lederne reiste hjem, og jeg stod der og måtte fortelle 230 ansatte at selskapet skulle legges ned. På engelsk. Det er det verste jeg har gjort i mitt liv.

Da kom erfaringene fra Fædrelandsvennen godt med. Avviklingen ble gjort på en ryddig måte, og i det på den tiden fremdeles overopphetede arbeidsmarkedet i Stavanger fikk de fleste ansatte ny jobb svært raskt.

«Det de ikke fortalte meg var at de allerede hadde bestemt seg for å legge ned virksomheten i Norge.»

Selv begynte Anette i CHC Helikopterservice. Etter kort tid der fikk hun en telefon. Tre investorer med base i Bahrain ville kjøpe restene av Pratt &Whitneys flymotorselskap på Sola, og de ville ha henne som HR-direktør.

— Jeg tok en råsjanse, og svarte ja.

Det viste seg raskt at investorene ikke hadde penger til stort mer enn å kjøpe bygg og utstyr. Det ble lite igjen til lønn og daglig drift. Selskapet var nødt til å ha kvalifiserte ansatte for å få nødvendige lisenser av ulike luftfartsmyndigheter, men fikk ikke akkurat kunder over natten.

— I oktober 2014 tok en mann ved navn Tariq Ahmad Al-Jehani kontakt, og sa at han ville komme på besøk. Tariq har en bakgrunn fra Norsk Hydro i Qatar, og liker nordmenn generelt, og Stavanger-regionen spesielt. Han ble i byen 14 dager. Før han dro sa han at han ville kjøpe oss. Det var kun basert på inntrykket han fikk ved å snakke med folkene her.

Som sagt, så gjort. Tariq ble 100%-eier og daglig leder. Det ble et vendepunkt for Aero Norway. Tretten måneder senere hadde de den første måneden med overskudd, og siden har selskapet som nå har 108 ansatte vært lønnsomt.

80 prosent av de ansatte var tidligere ansatt i selskapet Pratt & Whitney la ned.

— Vi hadde flaks. Da de måtte gå, var det boom i olje, og alle fikk jobb. Da vi trengte dem igjen var nedgangstidene startet, og vi kunne ansette dem igjen i nytt selskap, samme jobb.

— Dette var litt av en historie. I alt dette – hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?

— Dagene er alltid varierte. Foruten faste møter med ledelsen, avdelingen og ansattrepresentantene så er det gjerne henvendelser fra ledere og egne medarbeidere om daglige beslutninger og avklaringer som er mest typisk. I og med at vi ennå er en bedrift i oppstart, så opplever at jeg ofte at må ta beslutninger som må konkretiseres i nye retningslinjer for bedriften. Som en kontinuerlig forbedringsbedrift, er vi vant til å måtte dokumentere, forbedre og oppdatere våre sjekklister og formularer – spesielt innenfor HR.

— Jeg opplever oss som en meget effektiv organisasjon, basert på at vi er en organisasjon med begrensede ressurser. I hektiske perioder, er det godt å «hvile» seg på at jobben vår alltid blir gjort i henhold til vår standard.

— Jeg trives med å jobbe med selvstendige og ansvarsbevisste kolleger, og trives med å kunne delegere mange av mine oppgaver til mine nærmeste medarbeidere – uten frykt for at jobben ikke blir utført.

Som alenemor har Anette alltid vært bevisst på at arbeidet skal gjøres i arbeidstiden. I en internasjonal ledergruppe er det ikke alltid lett å etterleve.

— Jeg opplever stadig kulturmessige utfordringer med hensyn til lederstil, både i form av kommanderinger, fraskrivelser og måten de ulike lederne velger å løse sine utfordringer på. Aldri en dag uten innslag av mangfoldet av personligheter jeg jobber med.

«Aldri en dag uten innslag av mangfoldet av personligheter jeg jobber med.»

— Hvordan og hvorfor ble du i første omgang tiltrukket til HR?

— Litt tilfeldig. Jeg søkte meg til Stavanger og Høyskolen i Rogaland og tok studiet personaladministrasjon. Allerede den gang forstod jeg at jeg måtte ha lang livserfaring for å bli en god HR-leder. Men det går ikke en dag uten at jeg også tenker at det er godt å ha en teoretisk bakgrunn når jeg tar mine beslutninger.

— Hvordan har veien til der du er i dag vært?

— Fra rollen som tradisjonell HR-konsulent og administrasjonssjef i et sørlandsk mediehus, til HR Manager i et amerikansk konsern på Vestlandet, og til dagens rolle i Aero Norway har veien vært både tøff, spennende og utfordrende. Jeg har sett lite til glamouren og fancy lederutviklingssamlinger, for å si det sånn. Jeg har kanskje savnet litt stabilitet og kontinuitet i tilværelsene i enkelte perioder, men synes reisen har gitt meg så utrolig mye godt å ta med på veien videre. Jeg har selv opplevd å bli overtallig, jeg har vært ansvarlig for kraftige nedbemanninger og bedriftsnedleggelser, men også blitt fått tillit til å starte opp en ny bedrift for et internasjonalt marked.

​«Jeg har sett lite til glamouren og fancy lederutviklingssamlinger, for å si det sånn.»

— Hva er det beste ved jobben din?

— Det beste med jobben er utfordringene, mulighetene til å være beslutningstaker, påvirkningsmulighetene og ikke minst mine kolleger.

— Hva liker du minst?

— Ansvarsfraskrivelse.

— Hvorfor er HR viktig?

— Slik min rolle har utviklet seg, ser jeg det sterke behovet for og gleden ved å bidra til å bygge opp bedriftens grunnleggende verdier i alt vi foretar oss. Dette kan kun gjøres gjennom de menneskelige ressursene vi har i bedriften. Vi i HR kan bidra til å sikre at bedriften lever i tråd med våre verdier.

— Hva er dine tre beste råd til de som vurderer en karriére i HR i dag?

— Finn ut hva du frykter mest, og jobb med det.

— Vær fysisk aktiv på fritiden. Det ligger ufattelig mye «crap» i skogen og langs bassengkanten som jeg har lagt fra meg etter tunge, konfliktfylte dager på jobb. Alltid godt å avslutte dagen med et renset sinn. Ikke en dag uten noen meter i bassenget, eller tur i heia.

— Vær handlingsorientert. Ikke bare bevis det, vis det. Som målbevisst, aldrende idrettsutøver er det gøy å teste ut tankene i bassenget.

— Og sist men ikke minst: Hvem kunne du tenke deg å lese om i en senere HR-profil?

— Karin Aslaksen, leder for den nyopprettede HR-avdelingen i Politidirektoratet.

«Det ligger ufattelig mye ‘crap’ i skogen og langs bassengkanten som jeg har lagt fra meg etter tunge, konfliktfylte dager på jobb»

Anette Sørensen