tilt | For deg som jobber i ... | HR | Evnetester eller magefølelse? Forskning og praktisk hverdag spriker

Evnetester eller magefølelse? Forskning og praktisk hverdag spriker

torsdag 18. februar 2016 @ 17:16

Du tester og tester kandidatene. Til slutt velger du den du liker best. Låter det kjent? Magefølelsen er ofte sterkere enn rasjonaliteten.
Av Paal LeveraasMagefølelse (ukjent opphav)

«Alle» vet at evnetester er det mest presise verktøyet for å finne rett kandidat. De samme «alle» vekter likevel som regel «trynefaktoren» sterkere. «Det er fascinerende», sier forskningsleder Jon Rogstad ved Fafo.

I desember 2015 snakket Jon Rogstad om «sjefens nye bestevenn» på konferansen HR Norges Beste. Budskapet den gang var utfordringene ved å være kompiser samtidig som man er sjef og medarbeider.

På Rekrutteringsdagene 2016 var han tilbake for å utdype og dele noen av de siste funnene fra forskningsprosjektet «Profesjonalisering av rekrutteringsprosessen».

— Og ja, det skjer en profesjonalisering, opp til et visst punkt, sier han. — Testene brukes, men i siste instans er det andre faktorer som blir avgjørende.

«Kanskje det er resepsjonisten som har den beste informasjonen om hvem som er den rette?»

Han ser at mange bruker personlighetstester i stedet for evnetester, til tross for at slike tester ikke gir særlig mer kunnskap om personen enn horoskopet til vedkommende.

— Personlighetstester er på en måte «snillere» enn evnetester. Det er verre å få avslag på jobben fordi dine evner var svakere enn de andre, enn fordi personligheten din ikke passet inn, og i det egalitære norske arbeidslivet er det lettere å svelge en slik dom enn å få en «karakter».

Han har selv begynt å tvile på forskningen, spesielt med tanke på strukturen i norske arbeidsliv.

— Det er sjelden at du ser etter den ene personen som skal gjøre en stor forandring, og da fremstår det gjerne viktigere at det er en person som passer inn i miljøet, så lenge vedkommende er godt nok kvalifisert til å gjøre jobben, sier han, og legger til:

— Og kanskje det er bedre sånn? Kanskje forskningen på evnetester og prediktivitet ikke stemmer? Kanskje det egentlig er resepsjonisten som følger kandidaten opp og ser hvordan vedkommende er utenom intervjusituasjonen som har den beste informasjonen om hvem som er den rette?


Første gang publisert på HR Norges nettsider i februar 2016. Republisert etter avtale. Oppslagsfoto: Wikimedia Commons (CC BY 2.0)

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

Episodeinfo OmLivet-podden

Lyttetips: Du kan mer enn du tror

|
Flinke piker og gutter bruker uforholdsmessig mye tid på å gruble, være selvkritiske og tvile på seg selv. Bedragersymptomet (the Impostor Syndrom) er velpløyd mark for disse flinke. I denne podcasten får du tips til hvordan du kan «lure» bedragersymptomet.
Kritisk tenkning

Kritisk tenkning

|
Falsk eller feilaktig informasjon er en stor utfordring, men det egentlige problemet er hvordan vi tenker.
Podcasten uttafor men innafor

Tilt-spekket podcast om HR-avdelingens rolle

|
Er HR for opptatt av prosedyrer? Er det egentlig et mål å holde ansatte i jobb lengst mulig? Kan EUs ESG krav redde lederskapet i ledelse?
digital kompetanse

KI og digital kompetanse: Houston, we have a problem …

|
Over halvparten av alle norske ansatte trenger en betydelig oppgradering av digital kompetanse og ferdigheter.
Griske tidstyver i kloke hoder

Griske tidstyver i kloke hoder

|
Selv selverklærte «kloke hoder» plages med maur som kravler rundt i hodene og skaper engstelse og stress.
Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

|
Det er tre faktorer i samfunnet som skaper lykke. Vår grunnlov tar vare på alle tre. Det er viktigere enn noensinne å verne om dem, minner Arne Jensen om.
dårlig leder

At noen forteller deg at du er en dårlig leder, behøver ikke bety at du er det.

|
«Den situasjonen håndterte du ubegripelig dårlig! Er dette det du kaller ledelse?»
givergledens dag

Givergledens dag: En sann gratis lunsj

|
Givergledens dag er et eksempel på at det faktisk finnes en gratis lunsj. Dagens skal inspirere til handling og til å skape positive endringer i samfunnet. 
Hvordan løse frivillighetskrisen?

Hvordan løse frivillighetskrisen?

|
Det norske folks gratisarbeid er verdt mellom 80 og 130 milliarder. Pandemien skapte et krakk, også i denne «bransjen». Er dugnads-Norge teknisk konkurs?

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.