tilt | Elin Stoermann-Næss | 6 grunner til at du mislykkes med LinkedIn-rekruttering

6 grunner til at du mislykkes med LinkedIn-rekruttering

tirsdag 10. februar 2015 @ 05:52

Mange rekrutterere gjør seg feil antagelser i forhold til potensielle kandidater på LinkedIn, mener Andy Headworth, en anerkjent ekspert på […]
Av Paal Leveraas

Mange rekrutterere gjør seg feil antagelser i forhold til potensielle kandidater på LinkedIn, mener Andy Headworth, en anerkjent ekspert på rekruttering gjennom sosiale medier.

— Vi vet alle hva som skjer når vi gjør oss antagelser, skriver Headworth i sin blogg, og sier at rekrutterere daglig gjør seg antagelser om kandidatenes adferd på LinkedIn som er riv ruskende gale.

Ikke så rart, ifølge eksperten, for det er LinkedIn selv som har fått oss til å bruke det på den måten.

Det er mange grunner til at rekrutterere og kandidater er frakoblet hverandre på LinkedIn. Her er noen av de Headworth trekker fram:

1. Rekrutterere bruker LinkedIn daglig, kandidater gjør ikke det.

Headworth sier at du ville bli overrasket om du visste hvor sjelden potensielle kandidater som ikke er på jakt etter jobb faktisk logger seg inn på nettstedet. Svaret er sannsynligvis rundt en gang i måneden, og den ene gangen er når alt maset fra kontakter som vil kobles mot dem på LinkedIn blir så sterkt at de går inn bare for å akseptere kontaktforespørsler.

— Det betyr at de folkene du prøver å nå fram til ikke oppdaterer sine detaljer, de ser ikke dine statusoppdateringer og de ser heller ikke stillingene du betaler for å poste, skriver Headworth.

— Viktigere – de er antagelig ikke særlig kjent med de mer intrikate detaljene om hvordan man best bruker LinkedIn.

2. Rekrutterere har fulle LinkedIn-profiler, kandidatene ikke.

Hvis du har jaktet gode kandidater på LinkedIn uten å lykkes, er en viktig grunn antagelig at de du søker ikke har de rette stikkordene i sin profil. Noen ganger er det fordi de ikke forstår at det er viktig, eller de har ikke tenkt over det, men ikke så rent sjelden er årsaken til det at de bevisst skalerer profilen ned til beinet, slik at bare den mest basale informasjonen er igjen. Dette gjelder spesielt kandidater med kompetanse og ferdigheter som er mye etterspurt.  Å flagge denne type ferdigheter for disse kandidatene når de ikke er på jakt etter jobb gir dem så mange henvendelser at det stjeler oppmerksomhet og fokus. Derfor toner de ned de viktige tingene.

3. Rekrutterere bruker sin primære epostadresse på LinkedIn. Kandidater bruker en sekundær adresse.

Mange opplever at InMail-funksjonen i LinkedIn er snarveien til et stort, sort hull. LinkedIn er ikke det primære sosiale nettstedet for folk flest, og folk bruker derfor ikke nødvendigvis sin primære epost, men legger heller inn den de sjekker inn på en gang i blant, når de kommer på det, så og si. Dine dyrt ervervede InMails går derfor ofte inn i glemselen, eller overses bevisst. Headworth viser til at mange utviklere ikke bryr seg om å sjekke disse mailene fordi de vet de kommer fra rekrutterere. Mange kandidater ser på slike InMails som spam, og de brukes i praksis nesten bare av rekrutterere og selgere.

4. Rekrutterer melder seg inn i bransjespesifikke grupper, mens kandidatene melder seg inn i interessespesifikke grupper.

Dette er en stor feil mange rekrutterere gjør, i følge Headworth. Tilsynelatende sikter de seg utelukkende inn mot bransjespesifikke grupper, og antar at de finner kandidatene der også. Men de er ikke der. Kandidater melder seg inn i grupper som har faglig interesse for dem. Det kan inkluderer noen hovedgrupper, men ikke så ofte som man skulle tro.

— Hvis du ikke tror meg, seg på listen over grupper på bunnen av kandidatenes profiler, – du vil garantert bli overrasket, skriver Headworth.

5. De fleste rekrutterere bruker LinkedIn på en desktop, mens de fleste kandidater bruker mobiltelefon eller nettbrett.

56 prosent av all LinkedIn-trafikk kommer fra mobiler eller nettbrett, likevel har forbløffende få rekrutterere LinkedIn-appen på sin mobil.

6. Rekrutterere bruker LinkedIn fra mandag til fredag fra 9 til 16. Kandidatene bruker den før og etter arbeidstid og i helgen.

En av de travleste tidene på LinkedIn er søndag kveld mellom 19 og 22. Også i rushtiden, mens folk er på vei til eller fra arbeid, er det høy trafikk. For rekruttereren er jobben å drive rekruttering, ergo gjør han eller hun det i arbeidstiden. For en kandidat blir det feil og vanskelig å bruke arbeidsgiverens tid til å lete etter andre arbeidsgivere.


Andy Headworth har flere tips på sin blogg. Headworth er engasjert i det britiske rådgivningsselskapet Sirona Consulting. Artikkelen er originalt skrevet for HR Norge. Den er ikke lenger tilgjengelig på deres nettsider.


Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

Kritisk tenkning

Kritisk tenkning

|
Falsk eller feilaktig informasjon er en stor utfordring, men det egentlige problemet er hvordan vi tenker.
Podcasten uttafor men innafor

Tilt-spekket podcast om HR-avdelingens rolle

|
Er HR for opptatt av prosedyrer? Er det egentlig et mål å holde ansatte i jobb lengst mulig? Kan EUs ESG krav redde lederskapet i ledelse?
digital kompetanse

KI og digital kompetanse: Houston, we have a problem …

|
Over halvparten av alle norske ansatte trenger en betydelig oppgradering av digital kompetanse og ferdigheter.
Griske tidstyver i kloke hoder

Griske tidstyver i kloke hoder

|
Selv selverklærte «kloke hoder» plages med maur som kravler rundt i hodene og skaper engstelse og stress.
Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

|
Det er tre faktorer i samfunnet som skaper lykke. Vår grunnlov tar vare på alle tre. Det er viktigere enn noensinne å verne om dem, minner Arne Jensen om.
dårlig leder

At noen forteller deg at du er en dårlig leder, behøver ikke bety at du er det.

|
«Den situasjonen håndterte du ubegripelig dårlig! Er dette det du kaller ledelse?»
givergledens dag

Givergledens dag: En sann gratis lunsj

|
Givergledens dag er et eksempel på at det faktisk finnes en gratis lunsj. Dagens skal inspirere til handling og til å skape positive endringer i samfunnet. 
Hvordan løse frivillighetskrisen?

Hvordan løse frivillighetskrisen?

|
Det norske folks gratisarbeid er verdt mellom 80 og 130 milliarder. Pandemien skapte et krakk, også i denne «bransjen». Er dugnads-Norge teknisk konkurs?
Sponsoravtaler kan gjøre ansatte til superhelter i eget liv

Sponsoravtalens skjulte gull: Bruk sponsoratet til glede for alle ansatte

|
Sponsorat får sjelden den annerkjennelsen den fortjener. Riktig brukt kan den slå rett inn på bunnlinja.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.