Mange kommuners største utfordring er å tiltrekke seg attraktive, skattebetalende innbyggere. Bevisste, moderne borgere med høy utdanning og inntekt krever mer av sin kommune, og derfor er nå «Kommunen 3.0» lansert. Foreløpig kun i dansk utgave.

— Frem til cirka 1970 var kommunene våre fremdeles i versjon 1.0, sier Annie Noes, som leder barne- og ungdomsarbeidet i den danske foregangskommunen Skanderborg.

— Kommunen var selveste myndigheten, og borgerne var undersåtter. En vellykket kommune var kjennetegnet av høy rettssikkerhet, korrekthet og rettferdighet, og suksesskriteriet for en leder var at han (eller hun) var god til å huske regler, sier Noos, og fortsetter.

— Kommunen versjon 2.0 vokste fram i perioden 1970 til 2007. Nå var undersåttene blitt kunder, og kommunale beslutninger var blitt et spørsmål om dialog og involvering.

— Så, fra 2007, har Kommunen 3.0 funnet sin form. I denne versjonen er kundene blitt aktive samfunnsborgere som selv tar initiativ, preger dagsorden og deltar på sine premisser i et aktivt samfunnsliv.

Dugnad med noe ekstra

I praksis arter dette seg ofte ved at borgerne, på eget initiativ, eller i samarbeid med kommunen, utfører typiske kommunale oppgaver.

Som å tilrettelegge et badeområde, bygge en lekepark, samarbeide om barnas sikkerhet ved å arrangere følgegrupper.

Uten kommunal innblanding ville vel dette vært det vi i Norge kaller en dugnad.

Når kommunen driver ting gjennom og spiller på lag med sterkt engasjerte og involverte borgere, forsterkes dugnadsfølelsen, og ikke bare blir det rimeligere og mer effektivt å gjennomføre ting.

— Folk blir også lykkeligere av å delta, minner Annie Noes om. — Og når de har vært med å skape noe, så blir de også mer årvåkne når det gjelder å passe på så det ikke blir ødelagt igjen.

Det blir en vinn-vinn-situasjon, altså.

Kommunen sparer penger og borgerne blir gladere.

Når borgerne blir gladere, kommer det flere av dem, og kommunen får større skatteinngang.

Så hvem sa at det ikke lønner seg med en oppgradering?

Forstadskommune

Skanderborg kommune beskriver seg selv som en samling forsteder til Århus, Danmarks nest største by. Skanderborg, og de fire byene Skanderborg, Ry, Hørning og Galten-Skovy, er i konkurranse med andre tilgrensende kommuner til Århus om å tiltrekke seg utflyttere.

For Skanderborg handler nok derfor innføringen av begrepet «Kommunen 3.0» mye om branding, en måte å skille seg ut på i konkurransen om de beste borgerne.

— Vi er ikke unike, mange kommuner tenker i de samme baner som Skanderborg, sier Noes. — Det er en del av tidsånden. Men vi er nok kommet lengre enn de fleste, og vi er nok de eneste som så langt har brukt begrepet «Kommunen 3.0», avslutter Noes, som er aktuell som en av av mange foredragsholdere på Personalkonferansen for offentlig sektor i januar.

Skanderborg kommune

Skanderborg Kommune har 58.100 innbyggere, og folketallet vokser. Mer enn halvparten av arbeidsstokken pendler til jobb, først og fremst til Århus. Befolkningen er høyt utdannet, og gjennomsnittsinntekten er høyere enn i resten av Danmark.