tilt | Ukategorisert | Dr. Pønk og knivstikkeren

Dr. Pønk og knivstikkeren

torsdag 23. oktober 2014 @ 10:11

Esa Saarinen så på kniven den unge gutten holdt på. «Den var veldig skitten, det ville ikke Pipsa ha likt», tenkte han. Så skjønte han at det var hans eget blod.
Av Paal Leveraas

Esa Saarinen så på kniven den unge gutten holdt på. «Den var veldig skitten, det ville ikke Pipsa ha likt», tenkte han. Så skjønte han at det var hans eget blod.

Esa Saarinen (61) fikk tilnavnet doktor Pønk på 70-tallet. Mer enn 40 år etter er filosofiprofessorens fanklubb større enn mange pønkeband kunne drømme om.

At Saarinen i januar (2015) kommer til Lillehammer har, så vidt vi vet, ingenting med tredje sesong av «Lilyhammer» å gjøre, selv om det utvilsomt ville vært interessant å være flue på veggen når (hvis) pønkedoktoren og Little Steven møtes i Flamingo Bar.

Nei, Saarinens nærvær på «Personalkonferansen for offentlig sektor» skjer etter sterkt påtrykk fra tidligere deltakere.

Hans presentasjon fra noen år tilbake gjorde et sterkt inntrykk.

Og han var ikke vond å be.

– Jeg liker å være i Norge, jeg gleder meg veldig, sier professoren på telefon fra Helsinki.

– Jeg har vært i Norge hvert andre eller tredje år, og det er alltid stort. Jeg opplever en åpenhet for mitt budskap om å koble tanker og følelser til en helhet, og kjenner samtidig at nordmenn under overflaten har dype følelser, en oppmerksomhet på og en sterk knytning til de mørke sidene.

«Mørke sider»? I Norge? 

I mitt hode dukker stikkordet «finsk fjernsynsteater» opp. Finsk fjernsynsteater var et hyppig innslag i den ukentlige programposten Fjernsynsteateret på NRK, den gang det bare var én fjernsynskanal i landet. Produksjonene var kjent for sine lange, tause scener med tungsinn, sprit, og bleke, nakne mennesker i saunaer. Bakom sang ‘dom djupa skogarna’ i dyster moll.

Finsk fjernsynsteater var egentlig dødsens kjedelig, men seertallene var likevel høye. Med bare én tv-kanal, lot nordmenn seg lulle inn i gråheten. I Finland er merkelig nok disse produksjonene lite kjent. At en finsk doktorand i filosofi peker på norsk dysterhet kan saktens få en til å spørre om dette 70-tallsfenomenet egentlig handlet mer om norskenn finsk folkesjel.

Hmm. Interessant.

Ikke minst at denne overraskende tanken er lokket fram av en filosof som ser det som sin jobb å stimulere nye tanker.

– Når jeg står foran et publikum, ser jeg meg selv mer som en dirigent enn en utøver, sier Saarinen. – I en slik metafor blir tankene til den enkelte tilhører instrumentet de spiller på. Min rolle blir å lokke tankene fram og holde takten.

«Når jeg står foran et publikum, ser jeg meg selv mer som en dirigent enn en utøver»

– Jeg var fascinert av pønken som dukket opp sent på 70-tallet som en reaksjon på de store klasseskillene i samfunnet, spesielt det engelske. Et slikt klasseskille fins jo ikke i de nordiske land, så finsk punk fikk sin egen stil, med en fascinerende rå og ungdommelig energi. Jeg var begeistret for denne energien, og media døpte meg «The Punk Doctor», forklarer han.

Rikskjendis

Esa Saarinen har gjennom flere tiår vært rikskjendis i Finland. Født i 1953, var han bare 24 år da han tok sin doktorgrad i 1978. Med sitt utadvendte vesen og mange oppsiktsvekkende utspill, ble han raskt en frontfigur i sin generasjon – de som kom akkurat litt for sent til Woodstock, men tidsnok til Sex Pistols.

Snart var Esa Saarinen kjent som doktor Pønk.

I mars i år ble han utsatt for drapsforsøk.

Drapsforsøket

– Jeg var på vei til en av forelesningene mine, forteller han stille.

– En ung mann, en student som tidligere hadde skapt uro på en forelesning, kom bort til meg. Han ga uttrykk for at han ville gi meg en gave som han tydeligvis hadde i en bag. Mens min oppmerksomhet var vendt mot bagen og «gaven» brukte han den andre hånden til å stikke meg i magen med en kniv.

– Jeg var så opptatt av gaven at jeg ikke merket at jeg var blitt knivstukket før jeg hørte min assistent rope. Da så jeg kniven hans, og jeg tenkte «herregud, den er veldig skitten. Håper ikke jeg har vært borti den, det vil ikke Pipsa like».

Pipsa, som han også kaller «dronningen», er hans kone gjennom 30 år.

– Det var først senere jeg skjønte at det skitne, svarte på kniven var mitt eget blod, legger han til.

– Oi-oi-oi, for en historie! Hvordan har denne opplevelsen påvirket deg, din filosofi og ditt liv?

– Det er todelt. På den ene siden har det vist meg hvor mye medfølelse og innlevelse det bor i mennesker. Selv nå, mer enn et halvt år etter, kommer folk bort til meg for å vise omsorg og medfølelse.

– På den andre siden har det tydeliggjort for meg hvordan jeg vil tilbringe resten av mine dager. Episoden har styrket min overbevisning om at det jeg holder på med er rett og viktig, og jeg skal fortsette med det.

«Herregud, den kniven er veldig skitten. Håper ikke jeg har vært borti den, det vil ikke Pipsa like.»

Du møter Esa Saarinen på Personalkonferansen for offentlig sektorsom arrangeres i Lillehammer i januar.

Her kan du møte ham på Youtube:

Dr. Pønk, Esa Saarinen


Originalt publisert på HR Norges nettsider, hvor artikkelen ikke lenger er tilgjengelig. Republisert etter avtale.


Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Erna Solberg på talerstolen, krisestrategi

Politisk ansvar: Refleksjoner over Høyres krisestrategi

|
Høyres krisestrategi har vært å plassere all skyld på Sindre Finnes. Dette reflekterer en dyp kynisme og kan ved første øyekast virke som en strategisk nødvendighet.
sosiale medier som debattarena

Slik kan vi styrke sosiale medier som debattarena

|
Den digitale tidsalderens overfladiskhet: Fra akademisk dybde til sosiale mediers overfladiskhet
Tre bærekraftige råd til unge ledere

Tre bærekraftige råd til unge ledere

|
2x5 megatrender og 3 råd til unge ledere som vil frem i fremtidens arbeidsliv. Og harde fakta krever myke tilpasninger.
kundeopplevelse

4 steg for å reparere en dårlig kundeopplevelse

|
Hvordan et fjell av pepper kan snu en kundeopplevelse.
frykten for det ukjente

Mangfold og frykten for det ukjente

|
Refleksjoner over interkulturell forståelse i et mangfoldig samfunn: Lærdom fra profesjonsdagen ved VID.
Hva trenger næringslivet av politikerne for å bli en bedre utgave av seg selv?

Hva trenger næringslivet av politikerne for å bli en bedre utgave av seg selv?

|
Fra et bærekraftvennlig næringslivs ståsted: Hvem bør vi gi stemmeseddelen til?
utradisjonelle valg: Jeg har valgt en annen, mindre farbar sti

Utradisjonelle valg: Fra toppleder til teologi-studier

|
I et samfunn der konformitet ofte er normen, har jeg valgt en annen sti. Min karrierevei og utdanningsvalg har vært preget av både uortodokse beslutninger og en konstant tørst etter kunnskap.
coaching kan gi deg verktøyene for å se trinnene du må ta, men kan ikke tvinge deg til å gå dem.

Det er ikke deg som coach det handler om!

|
Coachen tilbyr ei verktøykasse på reisen for den det gjelder, men velger den reisende å la verktøyene ligge ubrukt, er det helt ok.
- Det er tragisk å tro at uten oljen hadde Norge vært et fattig land

– Det er tragisk å tro at uten oljen hadde Norge vært et fattig land

|
– Vi har bygget opp et narrativ i Norge om at all rikdommen vår skyldes olje. At hadde vi ikke hatt oljen, ville vi vært lutfattige. Det er så tragisk at denne fortellingen har fått lov å sette seg.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.