«Led oss ikke inn i fristelse», ber noen sitt fadervår. «Frist oss ikke inn i ledelse», kan man tenke når man leser stillingsannonser. For er det egentlig lenger noen forskjell på kravene som stilles til ledere og «vanlige» medarbeidere? Nei, fastslår Gerd Nilsson i denne foreløpig siste artikkelen i serien «myter om ledelse».
Når vi skriver og snakker om lederskap, har det da kun relevans for de som innehar et formelt lederansvar som linjeledere, prosjektledere eller i tverrfunksjonelle team?
Neppe.
Hva i all verden har en medarbeider og en leder til felles? Fra min kombinerte tilværelse som ledercoach og karriereveileder tør jeg påstå at fellestrekkene mellom hva du må beherske for å være en god leder og en attraktiv medarbeider blir flere og flere.
Følgende er klippet og limt fra en stillingsannonse:
Ønskede personlige egenskaper:
- Gode samarbeids- og kommunikasjonsevne på tvers av kulturer
- Evne til å arbeide både selvstendig og i team
- Være strukturert og systematisk
- Evne til å sette seg inn i kompliserte problemstillinger
- Løsnings- og kundeorientert
- Høy ansvarsfølelse
- Evne til omstilling
- Fleksibel
Det man søker etter her er en kontraktsansvarlig i en IT service-bedrift.
Finner du noe her som du ikke ville forvente av en leder?
Utviklingen i arbeidsmarkedet med stadig hyppigere omstillinger, krav og forventninger til arbeidstakere og nye former for arbeidsavtaler (blant annet flere midlertidig engasjementer og ansettelser) er én side av saken. Det skapes nye muligheter for mange.
Samtidig er det like mange som før eller senere på egenhånd enten må finne eller skape seg selv nye muligheter.
Felles er at de må ta skjeen i egen hånd og bli sjef for eget liv og karriere. Skal vi fortsette å være attraktive medarbeidere må vi i stadig flere yrker mestre det samme som en leder.
Ønsker vi å konkurrere på arbeidsmarkedet om nye jobber, må vi også mestre det samme som en leder. Vil du vite mer om hva dette er anbefaler jeg et gjensyn med 11 fag du ikke hadde på skolen (men gjerne skulle hatt), skrevet av sjefreflektør Paal Leveraas.
Parallelt med utviklingen på arbeidsmarkedet er det også en sterkt voksende utvikling på det personlige plan for mange mennesker. Selvutviklingsbølgen har truffet oss for alvor. Jeg foretrekker å kalle det selvrealisering. Jeg vet ikke om det er en konsekvens av utviklingen i arbeidslivet, men stadig flere søker å finne både et arbeid og et liv som harmonerer med egne og bevisste verdier.
Vi legger modig ut på vandring i egne, indre landskap og søker å finne vår plass, vår vei i tilværelsen. Og er det ikke akkurat det vi må gjøre for å være en god leder – eller en god medarbeider?
Mitt ønske for deg er at du, uansett hvor navnet ditt er plassert i organisasjonskartet, skal se på deg selv som en leder. Du skal ta ledelsen i ditt eget liv og utvikling.
For en leder er du.
Enten du liker det eller ikke.
God tirsdag.
Hei Gerd, jeg er så enig i mye av det du skriver, og personlig er jeg helt sikker på at vi ønsker resonans mellom verdiene våre og det livet vi lever som en konsekvens av det å realisere oss selv:) og ja vi må ta ansvar for eget liv og lede oss selv for å kunne oppnå nettopp dette!
Mange takk for hyggelig kommentar :). Resonans er en god beskrivelse.
Hei Gerd, så spennende tanke om at man er leder enten man vil eller ei. Jeg reflekterte litt over det, i og med at jeg både har vært leder på jobb, i eget liv og nå i egen bedrift. Jeg finner i stor grad at det er akkurat som du sier: ledelse er det samme overalt. Selv om det er forskjell på hvordan man bruker ledelse som fag når man leder seg selv – eller når man leder andre.
Bra artikkel. Gleder meg til flere myteavlivende saker.
Mange takk, Jamie – du har nok rett i at det er noen forskjeller 🙂
Hei mythbuster! Det var en interessant vinkling på det med lederskap. Det er mange som kunne vært veldig gode ledere hvis de hadde turt å tatt utfordringen. Og en god leder bør kunne være god på å lede seg selv også. Kom med flere skrå blikk på myter, jeg liker å tenke nye tanker 🙂
Så sant, Maria – kan en leder ikke lede seg selv, kan han eller hun neppe lede andre 🙂
Hej Gerd, väldigt intressant artikel och jag är enig i att i den alltmer krävande arbetsmarknaden ställer större krav till medarbetarna i organisationer idag än för 10 år sedan. Utvecklingen har gått fort och inte minst har vår syn på ledarskap ändrats alltefter att vi har tagit in impulser utifrån, bla USA. Forskning om och kring ledelse blir debatterat och frågan om kulturella skillnader kommer stadigt in i ledaraspektet. Att ta ansvar och att leda sig själv eller andra ligger mer eller mindre naturligt för många men kan för andra verka främmande. Jag är helt enig i att vi gemensamt har ett ansvar för vår egen insats på en arbetsplats, vare sig du är medarbetare eller ledare men jag vågar påstå att det trots allt ligger ett litet större ansvar och «tyngd» på personen som har påtagit sig ansvaret att leda en avdelning eller koncern och att det medför en större medvetenhet om och kring det egna agerandet både inom organisationen och utåt mot kunder och eventuella sammarbetspartner. Glädjer mig till flera artiklar från dig Gerd som ger möjlighet till eftertanke och diskution 🙂
Takk for at du deler dine refleksjoner, Manuela. Jeg tror også denne utviklingen krever enda mer av de som er ledere.
Hei Gerd, jeg er enig med deg i at vi alle har nytte av å utvikle vår indre ledere, både privat og i jobb, men jeg har også lyst til å belyse en annen side av saken.
Min erfaring med slike stillingsannonser er at de ikke alltid reflekterer reelle kompetansekrav. Annonsen er derimot «hypet opp» for at bedriften skal virke attraktiv utad, både for potensielle medarbeidere, men også for kunder. Det er jo branding. Jeg er sivilingeniør og slik kompetanse er mangelvare i Norge, ergo må bedriftene anstrenge seg for å tiltrekke seg de beste medarbeiderne. Folk med utdanning ønsker ofte utfordring i jobben og blir tent av stillingsannonser som virker «hard to get». Vi blir tilsvarende skuffet når stillingen gir mindre utfordring enn forventet.
Ikke alle ledere tåler å ha en ledertype under seg, som har egne meninger og som utfordrer status quo. Jeg har ofte sett at mellomleder som velges ikke er de beste, men de som er mest medgjørlige og som ikke anses som en trussel mot andres posisjon. Dette er selvfølgelig destruktivt for bedriften, for en leder som «alltid vet best» tar ofte dårlige beslutninger.
Ja, idéelt sett er vi alle ledere, men jeg tror våre muligheter for å utøve lederskap er begrenset sålenge vi er ansatt.
Mange takk, Line – du kaster lys over flere viktige fenomener. Jeg vet du har rett i at de eksisterer. Vi havner vel tilbake i at vi må ta styringen selv – og bytte arbeidsplass om nødvendig?