Poesi kan være god terapi. Enkelte ting er for vanskelig å snakke om, selv en tirsdag morgen.
Derfor gjengir jeg essensen i ukens ukebrev i form av matpakkediktet min datter fikk med seg på skolen neste dag.
Her er settingen: En nyoppusset leilighet, kylling i tomatsaus, en far, en mor, et barn, samt en boks fra Clas Ohlsson utsett til å oppbevare middagsrester i.
KYLLINGSANG
Det her er en sang
om et kjøkken, en gang,
og en stue som fikk seg en
kylling-omgang.
Gud vet hva som skjedde
Jeg prøvde å redde
en kyllingrett
som falt, rett og slett.
Den falt ut av min hånd,
som en djevelsk ånd.
Nyoppusset leilighet:
Topp til bånn
Gulvet var dekket av
røde flekker
på vegger og tak
var det kyllingsmak
Én løp, én skrek.
En ble ganske blek.
heretter spiser vi
bare stek.
Noen mennesker vandrer gjennom livet som elefanter i en porselensbutikk. I elefantens spor finnes ømme tær, knuste drømmer og fysisk forfall. Det er sjelden vondt ment. Dyret er bare ikke helt klar over hvilken effekt det har på sine omgivelser.
Men selv elefanter kan lære å danse på line. Det har vi sett på sirkus.
Det er et spørsmål om trening.
Min selvoppnevnte elefanttrener, identisk med hun som skrek i matpakkediktet over, har foreskrevet et treningsprogram like enkelt som det er umulig.
- Finn et kurs for å trene opp griperefleksen.
- Vær til stede i det du gjør.
Det første har jeg googlet uten hell. Skal jeg gå et slikt kurs, ser det ut som jeg må lage det selv.
Det siste har jeg en vedvarende ambisjon om. Tilstedeværelse, eller mindfulness som det heter på fint, er nyttig for å unngå at nyoppussede leiligheter dekkes av tomatsaus, og kan også brukes til mye annet.
Som å leve livet mens det er her. Ikke i går, ikke i morgen, men her og nå.
I min googling etter hvordan, finner jeg først og fremst mange kloke ord.
Og det skal man ikke kimse av.
Her er utdrag av lærdom jeg tenker at jeg en dag, når jeg får tid, skal bruke til å være til stede her og nå.
Eller der og da.
«Drøm som du skal leve evig. Lev som om du skal dø i dag.» ~ James Dean
«Alle menn dør. Ikke alle menn lever.» ~ Braveheart
«Når du blir gammel, er det ikke årene i ditt liv du vil regne opp. Det er livet i dine år.» ~ Abraham Lincoln
«Du kommer aldri til å få tid. Du må ta den.»
«Enten dette er vår beste tid eller vår verste tid, så er det denne tiden vi har.» ~ Art Buchwald
«Livet er det som skjer med oss mens vi er opptatt med å lage andre planer.» ~ Allen Saunder
«Du velger – alltid. Selv det å ikke ta et valg er et valg.»
Men til slutt sitter jeg igjen med flere spørsmål enn svar.
Heldigvis for meg, har jeg sånne som deg til å hjelpe meg med svarene.
Hva gjør du for å minne deg selv om holde fast ved øyeblikket?
For ikke å si holde fast i middagsrester?
Fortell, fortell.
God tirsdag.
Tirsdag morgen skrives av Paal Leveraas, coach og journalist og elefant i porselensbutikken. Du kan abonnere på ukebrevet på www.tirsdagmorgen.no.
Oppslagsfoto: Macaroni with a tomato and olive oil sauce by Harusaki-chan (CC 3.0)
Godt spørsmål.. Og et betimelig tidspunkt for meg å lese akkurat dette tirsdagsbrevet. I samtaler er jeg der, i det rommet, i den relasjonen med hele meg. Men i hverdagen ellers? Det handler om å ta hele sanseapparatet i bruk, lukt, hørsel, syn osv og minne meg selv på at jeg er til stede, og innimellom stoppe opp for å minne meg på at jeg ikke er til stede, for gjennom det å bryte et uheldig mønster og finne hjem til meg selv.
Aldri så galt … Dette blir en av de dagene i livet som dere sikkert vil huske, kanskje også den som dere i ettertid vil ha mye moro med og til evig tid dokumentert i bloggen. Bra uttelling for en kyllingmiddag 🙂
Du har nok rett, Per Lasse. Takk for gode ord.
Takk for nydelig (og poetisk;-) nyhetsbrev, Paal. Du skriver vakkert om hverdagens små trivialiteter som egentlig er små magiske øyeblikk som vi kanskje ikke tenker på når vi er der – men som etterpå kan være et ømt minne som vi plukker opp senere – for å minne oss selv på da barna var mindre, vi var yngre, leiligheten var nyoppusset. Jeg synes mindfullness er et fint ord, men ordet kan gi inntrykk av at det er en avansert teknikk man må kurs på for å lære. I min verden er det bare så enkelt som av og til stoppe opp, uansett hvor jeg er og titte rundt meg, på fargene i naturen, eller rommet jeg er i, menneskene jeg er sammen med og nyte akkurat det øyeblikket. Ikke sitte og tenke på alt jeg burde ha gjort eller alle steder jeg burde være, men tenke at her er jeg – nå – og akkurat dette øyeblikket er magisk, fordi jeg tenker ikke på et minne, men på en virkelighet – mens jeg er i den. Nå er jo jeg en stor drømmer, så hodet mitt virvler i alle kanter stort sett hele tiden, men jeg kjenner hvor godt (og nødvendig) det er å sette den knappen på pause for et øyeblikk og bare VÆRE. Her og nå. Og kjenne stor takknemlighet for akkurat det.
Angående gripemekanisme, så kan jeg fortelle at jeg lider av samme syndrom – jeg har vel ikke tall på alle ganger jeg har mistet ting, tallerkener, blåbærspann etc til alle rundt meg sin latter/oppgitthet/frustrasjon (reaksjonen avhenger stort sett av om det er deres mat/drikke/blåbær jeg mister). Jeg lever dog nå i fred og harmoni med denne lette defekt, da jeg en gang leste et utsagn om at mennesker som ofte mister ting er veldig kreative. Einstein var så smart at han nesten ble gal. Andre er så kreative at de glemmer gripemekanismen sin…;-) Så takk for nok en bekreftelse på at denne teorien stemmer, for ut av en kyllinggryte på gulvet vokser det et lite, vakkert & humoristisk dikt. Og selv om det krever sin mann og kvinne å utøve full “mindfullness” det øyeblikket kyllinggryta treffer gulvet, så vil i alle fall minnet og diktet leve videre og få dere til å smile og le i årene som kommer.
Så hurra for både her & nå og herlige minner. Og lenge leve kreativiteten og de fantastiske feiltastiske menneskene vi er!
Å så deilig at det finnes flere der ute! Sammen er vi sterke. (Og når vi får trent opp griperefleksen er tiden inne for å leve opp til det gamle ordtaket: Grip dagen.:)
Takk, Annicken
Veldig, veldig bra refleksjoner:)
Hei Paal, tusen takk igjen. Coachende nyhetsbrev, i den forstand at den trigger noe i meg som allerede er der, en påminnelse og en påfølgende rokkering i egne livsverdier.
Selv leser jeg Jiddu Krishnamurtis små budskap nesten hver dag, med samme effekt.
Det er nu du lever og ikke i fortiden eller fremtiden!
Ha et godt nu!
Dennis
Veldig bra! Selv bruker jeg et mantra en en gang sagt av Stig Johansson:
“Alla dessa dagar som kom och gick, inte visste jag att de var själva livet”.
Herlig lesning en tirsdag som får både lattermuskler(for vi ser det jo formelig for oss det du beskriver) og også tankene til å våkne. Sitatene som ble gjengitt er jo så “dype” at jeg virkelig måtte reflektere over dem når jeg satt med kaffekoppen i dag morges. Så hva gjør vi for å holde fast ved øyeblikket? et livsviktig spørsmål det der, og takk for at du minner oss om det! Tenkte faktisk på akkurat dette når jeg trente Yoga i går. Det blir et “perspektivskifte for sjelen” å bare “være” her og nå. I dag satt jeg og så på fuglene ute på brettet rett utenfor vinduet der de formelig sloss om maten, et morsomt skue, og det gir også fred i sjelen å sitte å se på dem. Fred i sjelen gav nok ikke akkurat kyllingsausen der den skvatt rundt i nyoppusset leilighet…ikke akkurat da i alle fall, men bra poesi og fantastisk lesing for oss ble det i alle fall. Ha en fantastisk tirsdag og “grip dagen”
TAKK for at du deler! Inspirerende og ikke minst ofte en god hjelp til bevisstgjøring på viktige hverdags saker. Som i dag; livet leves jo nå, vi vet jo lite om hva som kommer rundt neste sving..
En enkel struktur som hjelper meg når jeg kjenner at jeg ikke er tilstede, er å lukke øyene og ta 3 dype innpust og så når jeg åpner øyene bruker jeg noen øyeblikk til å SE, kjenne og være takknemlig for det som er rundt meg. Da har jeg nullstilt og kan være tilstede i det som er akkurat nå. Det tar ikke mer enn et halvt minutt!
♥
Hei Paal, samlingen av kloke ord, både dine egne og andres.
Mitt enkleste triks er å huske å puste. Puste riktig og dypt. Ofte gjør jeg det ikke og havner i fysisk og mentalt stress – igjen.
Men et kryss på hånden eller en annet fysisk påminnelse får jeg pustet dypt, senket skuldrene, og vips er jeg også helt tilstede her og nå.
… og i tillegg til å puste, skal jeg huske å lese det jeg skriver før jeg sender. I første setning i min kommentar mangler det viktigste ordet, nemlig TAKK!
Takk for samlingen av ord.. 🙂
Om å gripe dagen
Når min tanke spinner
min gripeevne svinner
Når jeg er på
er min gripeevne det og
Så jeg tenker at hånd og tanke
er litt som hånd i hanske
Da jeg mamma ble
fikk jeg gripeevne som virket som ren magi
Kalles visst mamma-refleks,
for deg blir kansje dette litt vanskelig
Svaret er muligens gitt: Mer tilstedeværelse…?
Takk for den, Mai-Britt
Takk for gode observasjoner og deling av historie:) I tillegg til alt det vettuge de andre her skriver, vil jeg tilføye to ting, den ene er: når det koker for mye i topplokket, altså når vi er for mye i fortid, fremtid elle i en indre dialog med oss selv, så koble over på et annet sanseapparat! Hvordan? Først må du bli bevisst AT det koker, AT du er i en annen tid enn denne eller at den indre støyen har tatt over fokus. Bare det krever trening for ofte er vi det ikke bevisst hvor mye vi går i slike “hverdagstranser”. Så bevisstgjøring er første steg. (eller egentlig pusten, men det er det noen andre som har skrevet om her…) Andre steg, gi deg selv et stoppsignal, si STOPP! Gjerne høyt, passer ikke det, så gjør det inni deg. Da forteller du hjernen din om å holde kjeft. Det er du som er sjefen. Tredje steg, gjør noe fysisk som f.eks danse til digg musikk, gå en tur i skogen og hør på fuglene, gjør hagearbeid med ipoden eller fuglene på øret, el.l. Da gjør du nemlig to ting: du flytter oppmerksomheten fra hodet, til kroppen og ørene, du kobler over på andre sanseapparat. Da stopper all bablingen og det bringer deg til her og nå situasjon. Dette funker veldig bra! På kontoret kan det holde om du bare reiser deg opp, rister litt løs og går et par runder rundt pulten mens du tar en trall…. Poenget er; flytt fokus! Da blir du bevisst hva det er du driver med, og plutselig er du tilstedeværende i dette nuet NÅ.
Det ande tipset lærte jeg av Øyvind Hammer, motivator for Ole Einar Bjørndalen. Dette er et akkuttriks som kan brukes overalt: ha en god gammeldags syltetøystrikk rundt håndleddet, til daglig….mens du trener i hvert fall…:) Nå du da blir påkjørt bakfra av en idiot og bølle av en sjåfør, FØR du går ut av bilen og gjør deg klar for å skjelle han ut etter noter, DRA I STRIKKEN så det skikkelig smeller til på håndleddet. Skal love deg at da flytter du fokus kjapt…du rekker også å dra inn pusten en gang, roe ned hjertefrekvensen og dermed også ditt røde fjes… og blir i stand til å gå ut og skrive en helt ordinær skademelding, som jo strengt tatt er det eneste du trenger å bruke energi på i en slik situasjon. Rydd opp liksom! Fiks det! Og dra videre, legg det bak deg, sett på musikk i bilen, ta en trall og ros deg sjøl for at du fiksa det så fantastisk bra UTEN å bruke energi på en bølle av en sjåfør som egentlig bare var en stakkars stressa pappa for sent til henting i barnehagen…
Du har en ekstra bulk i bilen men også en personlig seier i lomma 🙂
Vi anbefale syltetøystrikken til flyvende middagsrester. Funker kanskje ikke like bra for resten av familien om du akkurat da bestemmer deg for gå en tur i skogen og høre på fuglene…
Men kanskje hele familien rett og slett skulle danse salsa i sausen…?
God søndag!