tilt | Signert | Tirsdag morgen | Det finnes ingen backup

Det finnes ingen backup

tirsdag 14. februar 2012 @ 05:55

Hvis du vil at verden skal se deg for hva du er, må du først tilpasse hva du ser i speilet. Og det sitter ikke i øynene. Det sitter i hodet.
Av Paal Leveraas

Fins det likhetstrekk mellom en «Ibas» og en «Miljøhuset Gnisten»?  Ja, og de er mer grunnleggende enn du tror.

I min tid som datajournalist ble jeg kjent med Ibas, et forbløffende og imponerende selskap på Kongsvinger. Ibas rekonstruerer data etter diskkræsj, og det gjør de veldig bra.

Ibas fant fotfeste i en del av verdikjeden i kunnskapsindustrien som handler om å redde stumpene når komponentene i maskineriet havarerer.

Jeg besøkte dem en gang, og husker at jeg følte sterkt den faglige stoltheten selskapet utstrålte.

De er dyktige i det de gjør, og de vet det og er stolte av det.

Ibas er en naturlig del av verdikjeden i kunnskapsindustrien.

Det er de du ringer når det ikke fins noen backup.

Nylig holdt jeg et foredrag på ASVLs fagkonferanse. ASVL er en arbeidsgiverforening for virksomheter som på mange måter gjør det samme som Ibas gjør.

De gjenvinner og rekonstruerer utbrente og havarerte komponenter fra kunnskapsindustrien.

Forskjellen er at ASVLs «komponenter» er av kjøtt og blod.

Likheten er at heller ikke her finnes det noen backup.

230 små og store bedrifter spredd over det ganske land tar inn mennesker som har falt ut av arbeidsmarkedet, eller som aldri er kommet inn i det.

Det er et viktig arbeid. I et samfunn hvor verdiskapningen gjøres i hjertene og hjernene, er hver eneste en av disse «komponentene» som ikke er med i verdikjeden et tap.

Men de ser det ikke selv.

Mens de ansatte i Ibas ser sin egenverdi og sin klare plass i verdikjeden, er følelsen av egen betydning mer uklar i ASVLs medlemsbedrifter. Jeg tror de 230 ASVL-bedriftene — pålegget i en sandwich med NAV over, under og på siden — ser seg selv som et sidespor i samfunnsmaskineriet.

I et sivilisert samfunn er det en selvfølge å reparere ting som går i stykker eller ikke fungerer.

Min påstand er at disse bedriftene hører til i hovedsporet, som en naturlig del av verdikjeden.

Vårt egenbilde danner utgangspunkt for hvordan omverdenen ser oss. Hvis vi ser på oss selv som trollmenn og magikere som henter gull av skrap, ser verden det samme. Hvis vi ser på oss selv som bakkemannskap på skraphaugen, er det hva verden ser også.

Den franske antropologen Claude Lévi-Strauss mente at identitet ikke hadde konkret eksistens i seg selv. Han sa «hva som betyr noe er ikke hvem vi er, men hva vi og andre tror at vi er».

Identitet er et valg. For ASVL-bedriftene, for Ibas, for deg og meg gjelder dette: Hvis du vil at verden skal se deg for hva du er, må du først tilpasse hva du ser i speilet.

Og det sitter ikke i øynene.

Det sitter i hodet.

Tirsdag morgen

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

6 Comments

  1. Rana

    Hei Paal,

    Enda en ny tirsdag, og ikke minst et nytt tirsdagsbrev.

    Det er mye fornuftig i det du skriver, men jeg er dog noe uenig med selve slutten. 🙂

    Stort sett har vi (dessverre) ikke selvinnsikt til å vurdere selv hva vi ser i speilet, derfor er det viktig med innspill fra andre (på det de ser). Gjerne fra kilder som på en ærlig og oppriktig måte kan beskrive hvordan de oppfatter nettopp deg.

    Sitatet til Levi-Strauss er veldig beskrivende: «…men hva vi og andre tror at vi er.» 😉

    Med utgangspunkt i sitatet som du bruker er min oppfatning at slutten på ukens brev burde ha vært:  

    Identitet er et valg. For ASVL-bedriftene, for Ibas, for deg og meg gjelder dette: Hvis du vil at verden skal se deg for hva du er, må du først vurdere hva andre ser i det samme speilet.

    My 2 cents 🙂

    Reply
    • Paal Leveraas

      Takk for dine 2 cents, Rana.
      Jeg forstår hva du mener, men tenker at før du har bestemt deg for hva du ønsker at andre skal se, er det vanskelig å avsjekke med dem om de ser det du ønsker.
      Hm, det ble komplisert. La oss ta det trinnvis:
      1. Hva ser du i speilet?2. Hva vil du se i speilet?3. Hva skal til for at du ser mer av det?4. Spør noen: Funker det?
      Det er visst fremdeles komplisert, som de skriver på Facebook.
      La oss ta kortversjonen: Fake it till you make it.

      Reply
  2. Rana

    I min «slåsskamp» med teksteditoren ved forrige innlegg så glemte jeg én linje.

    Sitatet til Lévi-Strauss er bra og dekkende, men du bruker ikke dets fulle potensialet.  😉

    Reply
  3. Rana

    Vi er snart i mål (tror jeg) 🙂

    0. Hva ser andre i speilet?
    1. Hva ser DU i speilet?
    2. Hva vil du se i speilet?
    3. Hva skal til for at du ser mer av det?
    4. Spør noen: Funker det?
    5. Goto 0

    Når det gjelder kortversjonen:
    Fake it, till you make it, and receive credit.

    Reply
      • Rana

        Eller kortversjonen burde kanskje ha vært:Fake it, till you make it, and receive credit.
        if {credit received} then refine else action:»call Paal» 😉

        Reply

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

kostbar ledelse

Kostbar ledelse

|
Den menneskelige kostanden er alltid for høy, men vet du hva det i kroner koster å miste en person?
Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

|
Vårt Litt klokere nettmøte den 18. april skal handle om hvordan kunstig intelligens påvirker arbeidslivet. AI-feberen har eksplodert, og teknologien har allerede stor innflytelse på hvordan vi jobber, noe denne artikkelen er et eksempel på.
Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

|
Hvordan kan HR bidra til bærekraftsstrategien og selv bli bærekraftig? Modeller er ikke nok. Men de kan være et startpunkt.
Ingen grunn til panikk?

Ingen grunn til panikk?

|
En konferanse i regi av Samfunnsbedriftene og et møte med en professor har gjort meg litt mer optimistisk for et samfunn hvor alle, også næringslivet, tar ansvar for en bærekraftig fremtid.
helsestrategi for dine ansatte

Har du husket helsestrategi for dine ansatte?

|
Målet med en helsestrategi er at alle ansatte har fysisk og - ikke minst - psykisk overskudd.
myteknusing

Når en «bløff» blir «sannhet» fordi den gjentas ofte nok

|
Det er meningsløst å bringe videre en generell påstand om at 70 prosent av alle endringsinitiativ mislykkes.
Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

|
Selskaper som i dag ikke har en bærekraftstrategi som de etterlever, har ikke livets rett.
Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

|
Det er kvinnedag i morgen. Og som alltid hører vi røster som hevder at i Norge er vi nå så likestilte at kvinnedagen ikke trengs mer. Men dagen går ikke ut på dato før den gamle normalen er byttet med en ny hvor «likestilling» er en selvfølgelighet.
Varför inte tvärtom

Kunsten å tenke motsatt: Hva om vi ansatte gründerne på fastlønn?

|
Gründervirksomhet er bygget på risiko, stor fallhøyde og mulighet for store gevinster.

tilt.møteplasser

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.