tilt | Signert | Tirsdag morgen | – Ikke for ei krone under 200 millioner!

– Ikke for ei krone under 200 millioner!

fredag 26. august 2011 @ 15:54

digi.no er en av verdens eldste nettaviser, etablert i 1996. Paal Leveraas var gründer og første redaktør i digi.no. Her er historien han delte om de første 15 årene i forbindelse med jubileet i 2011.
Av Paal Leveraas

«Du aner ikke hvilket mirakel det egentlig er at du nå sitter og leser digi.no», starter en artikkel jeg skrev for digi.no i forbindelse med at de ble 15 år i 2011. Her er historien om hvordan IT-nettavisen på mirakuløst vis kom seg gjennom de vanskelige oppstartsårene og i dag er en av verdens lengstlevende og tradisjonsrike nettaviser. 

Tidlig i august 1996 gikk digi.no i «beta». Et par uker senere, den 26. august, gikk «Europas første rendyrkede Internett-avis» live.

Jeg var der.

Det er en av de tingene jeg er ordentlig stolt av å ha vært med på.

Sammen med et team av dyktige folk hadde vi brukt sommeren til å designe det som fikk navnet digi:, med underseksjonene digi:data og digi:tele. Senere kom digi:media.

Min rolle? Jeg var gründeren, jeg var redaktøren, men mest av alt var jeg programmereren.

Julegaven

Da vi startet digi: var utvalget av publiseringssystemer på markedet heller magert. Skulle vi lage nettavis, måtte vi programmere den selv. Så vi tigget oss til noen Lotus Notes-lisenser og satte i gang.

Det ble begynnelsen på et hasardiøst eventyr.

«Julegaven til de ansatte det året var en beskjed om at selskapet ville bli sendt til Skifteretten på nyåret»

Du aner ikke hvilket mirakel det egentlig er at du nå sitter og leser digi.no.

Julen 1998, nesten tre år etter at selskapet ble stiftet, var det første virkelige bunnpunktet. Majoritetsaksjonærene, som den gang var Telenor Venture, Schibsted og Mosvold Farsund, bestemte i et eiermøte at nok var nok. Julegaven til de ansatte det året var en beskjed om at selskapet ville bli sendt til Skifteretten på nyåret.

Bølgen kommer

For daværende adm. dir., Jens Kanden, gikk luften skikkelig ut av ballongen, og det gjorde den for oss andre også.

Vi kjente jo at vinden var i ferd med å snu. Det var jo rett før nå, rett før det store løftet.

Men Jens K. tok seg inn, og kom til oss andre og foreslo at vi skulle kjøpe ut eierne. Og eierne var greie. De solgte det til oss for ei krone.

Vi kjøpte.

Så tok dot-com-bølgen av for alvor.

Plutselig tjente digi.no penger.

Vi ansatte og ekspanderte. Den gang purunge Sigvald Sveinbjørnsson, som digi.no nå har vært så smart å hyre inn igjen som ansvarlig redaktør, hjalp oss med å dra i gang digi.no/finans.

Oppturen varte og vi ble mer og mer verdensmestre, klare til å bli dot-com-millionærer.

Styremøtet

På et styremøte rett før nedturen startet, behandlet vi et tilbud fra et amerikansk mediehus som satte en prislapp på 80 millioner kroner på selskapet.

Men styreleder Jens Rugseth slo knyttneven i bordet, og ropte så ingen var i tvil:

«Vi selger ikke for ei krone under 200 millioner!»

Vi mumlet forsiktig og litt forskremt hurra.

Kort tid etter sprakk dot-com-bølgen med et kjempesmell. Vi så det komme, men nektet å tro våre egne øyne. Vi var 40 ansatte og på randen av å erobre verden. Slikt skjedde ikke.

Det måtte gå over.

Ekspansjon

«.. nå ramlet nettdrømmene rundt omkring i verden som korthus. Eventyrlige papirverdier fordunstet over natten»

Så sikre var vi at Jens Kanden sendte meg utenlands for å ekspandere. Et par måneder etter smellen, satte jeg meg på flyet til Helsinki og fikk to eventyrlystne finner til å starte vårt første datterselskap, digitoday.fi. De to gale finnene var Jukka Viitasaari og Kalevi Nikulainen.

Det var første og siste trekk i vår internasjonalisering av digi-konseptet.

For nå ramlet nettdrømmene rundt omkring i verden som korthus. Eventyrlige papirverdier fordunstet over natten. Papirmillionærer ble skattet for millionformuer de hadde i fjor, men som var borte i år.

Det var en skjebnetung tid.

Fra NOK 1 til €1

Et år senere satte jeg meg betydelig mørkere til sinns på flyet til Helsinki igjen. Da jeg returnerte hadde jeg solgt digitoday.fi til Jukka og Kalevi.

De fikk det ikke like billig som oss da vi kjøpte det i 99.

De måtte ut med en hel euro.

Men askeladder får alltid prinsessa og kongeriket til slutt.

Nå, femten år etter starten, er digi.no still live and kicking. I Finland lever digitoday.fi videre i god hold. Begge mediene er i dag innlemmet i større mediekonglomerater.

Rød tråd

Selv følger jeg i dag diskret med «barna» fra utsiden, med tilværelsen plantet i en helt annen, men på mange måter ganske lik bransje.

Jeg leter etter en rød tråd i alt dette; de utrolige årene med digi.no, og min egen vei videre siden vi skilte lag senhøsten 2001.

Jeg ser at databransjen i dag er en helt annen verden enn på sent 90-tall. Internett er kommet for å bli, teknologien er blitt allemannseie, og brukervennlighet, design og opplevelse sitter i høysetet.

Bransjen snakker mindre om software og hardware og mer til våre hjerter og hjerner, våre lyster og våre følelser.

At teknologien virker og samspiller med andre systemer er en selvfølge.

Den erkjennelsen er et paradoks for en som forlot databransjen og gikk til menneskebransjen, hvor målet er å få mennesker til å virke bedre, og samspille på en optimal måte med andre.

I min verden er det fremdeles en lang vei å gå.

Lang vei å gå

Dataselgere på 90-tallet snakket i tre- og firebokstaversforkortelser. DOS, mbps, mips, CPU, kbit.

Det har de sluttet med.

Men vi som jobber med mennesker snakker om JTI, DISC, 360, CTI, ORSC, MBTI, TDI og CSR.

Vi har mye å lære av databransjen.

Men umodenheten gir også en følelse av at vi står på randen av noe stort. Slik digi.no startet rett før historiens skrue dreide om.

Det menneskebransjen i siste instans har felles med databransjen er at det begge steder handler om optimalisering av tre faktorer:

Software, hardware, og kommunikasjon.

Eller hjerte, hjerne og samspill, som vi kaller det i min nåværende bransje.

Takk for turen

«Bransjen snakker mindre om software og hardware og mer til våre hjerter og hjerner, våre lyster og våre følelser»

Så kjære digi.no, kjære dere utallige mennesker som har bidratt til å skape dagens dominerende nettavis for databransjen, kjære bransjen som sådan:

Gratulerer med dagen!

Og takk for turen.

Jeg ville ikke vært den foruten.

Ikke for ei krone under 200 millioner.


Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i digi.no den 26. august 2011, på dagen 15 år etter at digi.no ble lansert. 

Tirsdag morgen

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

tilt.møteplasser

Siste artikler

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

|
Hvordan kan HR bidra til bærekraftsstrategien og selv bli bærekraftig? Modeller er ikke nok. Men de kan være et startpunkt.
Ingen grunn til panikk?

Ingen grunn til panikk?

|
En konferanse i regi av Samfunnsbedriftene og et møte med en professor har gjort meg litt mer optimistisk for et samfunn hvor alle, også næringslivet, tar ansvar for en bærekraftig fremtid.
helsestrategi for dine ansatte

Har du husket helsestrategi for dine ansatte?

|
Målet med en helsestrategi er at alle ansatte har fysisk og - ikke minst - psykisk overskudd.
myteknusing

Når en «bløff» blir «sannhet» fordi den gjentas ofte nok

|
Det er meningsløst å bringe videre en generell påstand om at 70 prosent av alle endringsinitiativ mislykkes.
Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

|
Selskaper som i dag ikke har en bærekraftstrategi som de etterlever, har ikke livets rett.
Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

|
Det er kvinnedag i morgen. Og som alltid hører vi røster som hevder at i Norge er vi nå så likestilte at kvinnedagen ikke trengs mer. Men dagen går ikke ut på dato før den gamle normalen er byttet med en ny hvor «likestilling» er en selvfølgelighet.
Varför inte tvärtom

Kunsten å tenke motsatt: Hva om vi ansatte gründerne på fastlønn?

|
Gründervirksomhet er bygget på risiko, stor fallhøyde og mulighet for store gevinster.
Return on Involvement

Motiverende samspill øker din ROI – Return on Involvement

|
Det skal så lite til for at en medarbeider opplever å bli sett, mens effekten ofte er stor.
ytringseffektivitet

Ytringsklima + lytteklima = ytringseffektivitet

|
Det å kunne uttrykke seg musikalsk, enten via et piano eller med en stemme, handler om å uttrykke noe på en slik måte at de som lytter kan få noe ut av det.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.